Jeg trodde striden i NSSR eller Redningsselskapet var over. Med det nytt styre på plass, ansettelse av ny generalsekretær, Kong Harald tilbake som beskytter og med Petter Sundts åpne lommebok, så alt lyst ut.
Men de som tilsynelatende tapte maktkampen, ville ikke gi opp. De er tilbake på arenaen, ikke fullt så synlige, men de drypper sitt budskap utover media. De ønsker å kaste interims-styreformannen, Lars Hellandsjø på det kommende landsmøtet i mai. I tillegg gjør de alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for granskningen som pågår. Dette spillet er for jævlig.
Jeg er opptatt av Redningsselskapet. Født og oppvokst i fjæresteinene vest mot havet fikk jeg respekten for NSSR inn med morsmelka. Det var to organisasjoner som ble omtalt med samme ærefrykt og respekti min barndom: Redningsselskapet og Frelsesarmeen. Det er ikke så rart når man ser at i perioden 1946 til 2004 så har NSSR reddet livet til 2822 personer og berget 1991 skip i tillegg til tusenvis av slep og assistanser.
Når jeg i tillegg har fått oppleve hva disse havets adelsmenn er i stand til å utrette, så har ikke respekten blitt mindre. Grunnen til at deler av selskapet fortsatt har respekt langs vår tøffe kyst er ganske enkel. Fiskere og sjøfarende vet at mannskapet på redningsskøyta er villig til å ofre både liv og båt i kampen for å redde dem. Dette er folk de kjenner og som de stoler 100% på. Nå har operasjonene i smulere farvann på Østlandet også blitt flere og flere. Dette fordi folk med mer penger enn vett og sjømannskap har kjøpt seg båt.
Det styret og deler av organisasjonen har glemt er at grunnfjellet i NSSR er i ferd med å forvitre. Når jeg leser i min kjære lokalavis, Firdaposten at barn som selger kalendere for Redningsselskapet blir regelrett mobba, da er det noe som er fryktelig galt. Jeg husker selv salg av jakkemerker for samme sak på 70-tallet. Det var ikke noe som var enklere i lokalsamfunnet. Alle kjøpte.
Når ex-president Magnus Stangeland må bo på suite på Bristol og kan spandere rødvin til over 800 kr. flaska på forbindelser, da har han mistet kontakten med grasrota. Ingen organisasjon skal bruke pengene sine på sånt tull, det bør en president med bakgrunn fra Vestlandet forstå.
Grasrota eller kanskje vi skal kalle det tang- og tarerota i selskapet er de som ofrer kveld etter kveld på å lage håndarbeid til basarene. Som testamenterer sine minstepensjoner til selskapet.
Som har vært stolte av selskapet sitt. De er ferd med å snu selskapet ryggen. Det er livsfarlig for en organisasjon som er avhengig av folks goodwill. Selv for en republikaner som meg, så skjønner jeg godt symboleffekten da Kong Harald ville komme tilbake som beskytter. Det betød mye for grunnfjellet i NSSR.
Om nå opprørerene skulle lykkes med å rive selskapet i filler, så er nok kongehusets beskyttelse over for godt. I tillegg tror jeg Petter Sundt lukker lommeboka godt igjen i likhet med andre donorer. Når da folk langs kysten opplever at en liten håndfull idioter ønsker å sko seg på deres giverglede, da er all sympati for NSSR borte. Kanskje for godt. Jeg håper derfor at vettet seirer på neste landsmøtet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar