FrP etter Carl Ivar

Carl Ivar har nok hatt større betydning for FrPs vekst enn vi helt innser – ennå. Akkurat nå er alle høye og mørke. På meningsmålingene veksler de mellom å være størst og neststørst. Det er tilsynelatende få skyer på FrP-himmelen.

Carl Ivars jobb med partiet fremtvinger respekt også fra en som ikke er så overvettes begeistret for partiet, spesielt ikke partiets program. Jeg mener at det ikke helt henger sammen og ikke er gjennomarbeidet. Partiprogram har imidlertid sjelden hindret Carl Ivar i å komme med andre utspill når det har passet.

Han har også sørget for at Geir Mo og hans mannskap har drevet en imponerende organisasjonsbygging og ikke minst trening av grasrota i FrP. Det er et arbeid som selv Haakon Lie vil nikke gjenkjennende til .

Han har hatt en lyttepost mot grasrota som ingen andre politikere. Denne evnen til å fange opp stemninger i folket med sin helt utrolige timing kombinert med spissformulering av budskapet, er det ingen som slår ham på. At det ikke alltid har vært i tråd med vedtak eller partiprogram har den suverene partieier kunnet se bort fra.

FrP har en stor utfordring. De er nå det eneste av partiene som ikke har vært i posisjon. Partiene på stortinget er nå hemmet av at de enten kommer fra regjering eller sitter der. Det begrenser handlefriheten vesentlig.

Hva vil skje nå? Siv Jensen har fått klarsignal fra partiet til å sørge for regjeringsposisjon i 2009. Dette er vanskelig å tenke seg uten en koalisjon med Høyre. Erna har tatt signalene og sier at under visse forutsetninger så vil hun være med på samtaler. Siv er definitivt en dyktig politiker og hun er nok ingen dårlig statsministerkandidat.

Men kan hun bli for streit og ansvarlig for den litt uodde velgerskaren til FrP? Siv kan fort få oppleve Kristin-effekten. Når man kommer i ansvarlig posisjon så forsvinner de misfornøyde og gallupen synker omvendt proporsjonalt med køen ved utgangsdøren.

Det er to hovedelementer hos FrP som i dag trekker de misfornøyde til partiet. Det er at de har så mye mer penger enn sine motstandere som kan deles ut i øst og vest. I tillegg har de utnyttet de fremmedfiendtlige holdningene som finnes hos mange nordmenn. Men i lengden kan ikke et partis velgere baseres på misnøye. På et eller annet tidspunkt blir disse velgerne også fornøyde.

Hva kan skje med FrP ? Når ansvarligheten skal dominere hverdagen og selv en karikatur som Per Sandberg ikke kan få opp temperaturen, fordi han sannsynligvis får en form for munnkurv for ikke å støte samarbeidspartnere. Dersom partiet legger mye vekt på å komme i regjerningsposisjon sammen med Høyre i 2009, tror jeg partiet vil bli redusert ganske vesentlig. Jeg er nemlig ikke sikker på om partiet er bygd for posisjon.

Det kan bli så redusert at det kanskje kommer et rop på ”den sterke mann”. Kanskje Carl Ivar må gjøre et comeback for å redde stumpene. I 2009 vil han være 65 år og det er ikke så ille.

Men det er vel et scenario som ikke er mulig?