Det kommer nærmere

Personvern og ytringsfrihet ser ut til å være noe vi tar som selvfølgeligheter. Politikerne er med få unntak interesserte i å diskutere det. Og siden "folk flest" heller ikke synes dette er en stor sak, blir det heller ikke det.

Men om det er relativt stille i landet, er det langtfra det samme i andre land. The Guardian skriver i dag at den engelske regjeringen legger frem forslag i dag om at internettoppkoblingen til fildelere kan kuttes.

The measures also include taking the power to target illegal downloaders away from regulator Ofcom and giving it to ministers to speed up the process.

The decision to cut off peer-to-peer filesharers is unexpected since it was ruled out by the government's own Digital Britain report in June as going too far.

Det spekuleres i om det er den mektige film og musikkbransjen som har gjort en deal med regjeringen:

The surprise move will intensify speculation that Lord Mandelson reached a secret deal to protect the film and music industries with Hollywood mogul David Geffen earlier this month.

The business secretary met Geffen, founder of Asylum Records and the man who set up DreamWorks with Steven Spielberg, at a private dinner with members of the Rothschild banking dynasty at the family's holiday villa on Corfu.

Following that meeting with Geffen, a long-term and outspoken opponent of online piracy, Mandelson instructed officials at his Department of Business Innovation and Skills (BIS), charged with tackling online piracy by June's report, to clampdown even harder on the pirates.

I Sverige er også debatten i gang. I etterkant av Black Internet-saken går diskusjonen høyt om hva det betyr for ytrings- og pressefriheten om internettsider kan stenges ned av operatørene.

– Om internetoperatörer blir ansvariga för sina kunders innehåll, då tvingas operatörerna att kontrollera allt som skickas i deras nät, säger en oroad Patrik Fältström, IT-expert och ledamot i regeringens IT-råd.

Det skremmende er kontrollregimet som kan bli innført for å sjekke ut at man er på riktig side av loven. Fältström er opptatt av at det skal være åpen internettaksess:

Han jämför internetoperatören med Vägverket, som knappast är ansvarigt för vad folk har i sina bilar, eller Posten som går fri från ansvar för vad brev och paket innehåller.

–Vad tingsrätten nu gjort är att man förbjudit folk att köra in på en gata beroende på att det på den gatan finns någon som potentiellt begått ett brott.

I Norge lurer Simonsen Law som gjedda i sivet. Og vi har en dom i Stavanger som vi ikke vet innholdet av. Vi vet at det er noen som ønsker både svenske og engelske tilstander her til lands også. Er vi ikke våkne kan vi fort ende opp med restriksjoner og kontrollregime som får Datalagringsdirektivet til å fremstå som et lite onde i denne sammenhengen. Som Jon Wessel-Aas sier i en twitterkommentar:

Et åpenbart problem. Innebærer forhåndssensur en masse av ikke-publiserte (presumtivt lovlige) ytringer.

Så mens politikerne våre diskuterer alle de viktige sakene i valgkampen, forblir personvern og personlig integritet en tilnærmet ikke-sak. Men som må holdes i live av noen få. Dessverre.

Vox leser fredagslyrikk - Tarjei Vesaas

Det litt gåtefulle i dag. Tarjei Vesaas og "Det ror og ror".

DET ROR OG ROR

Dagen er faren
– og det ror og ror.

Det mørke berget,
mørkare enn kvelden,
luter over vatnet
med svarte folder:
Eit samanstupt andlet
med munnen i sjøen.
Ingen veit alt.

Det ror og ror,
i ring,
for berget syg.
Forvilla plask på djupet.
Forkoment knirk i tre.
Forvilla trufast sjel som ror
og snart kan sugast ned.

Han står der òg
den andre,
han i bergfoldene,
i svartare enn svart,
og lyer utover.
Lam av synd.
Stivt lyande.
Stiv av støkk
fordi her ror –

Då må det gå blaff og blå-skin
fram og attende
som heite vindar
og som frost.

Det ror og ror i natt.
Det ser og ser ingen.
Ingen veit
kven som slikkar på berget
når det er mørkt.
Ingen veit botnane
i Angest sjø.
Ingen veit
kven som ikkje kan ro.

Farlig, farlig

Det er viktig for Jens Stoltenberg å polarisere valgkampen. Ap mot Frp holder trykket oppe og de andre partiene ute av søkelyset. Derfor gikk han til frontalangrep på Frps eldreomsorg i Oslo i går.

Han brukte Håkon Lies notat om sine opplevelser på Midtstuen sykehjem som sannhetsvitne på hvor elendig det står til. Og selvsagt vil Frp rasere eldreomsorgen om de får regjeringsmakt.

Nå er eldreomsorgen et kommunalt ansvar og handler vel så mye om kommunenes prioriteringer enn regjeringens. Men det er en sannhet i Gros ord om at "alt henger sammen med alt".

Men Jens tar en stor sjanse ved å bruke Håkon Lies notat til diskreditering av Frp, selv om det inneholder avsnitt som passer Ap som hånd i hanske:

Ofte opplever personalet at mange må vente lenge på å få hjelp. Særlig om natta. Brukere kan ligge og vente i urin og avføring uten at noen kan komme med en gang», skrev Lie i notatet som ble publisert i VG 3. august.

Håkon Lie var klok nok til å innse at når han beskrev sine opplevelser ved Midtstuen, så var ikke de enestående. Og de kunne like gjerne skje i en Ap-styrt kommune. Derfor gav han mottageren; Jan Bøhler klar melding.

Bøhler understreker at Lies notat ikke er en politisk kritikk av dem som styrer i Oslo og at forholdene ved Midtåsen ikke skiller seg fra det som er vanlig ved andre sykehjem.

-Ingen har grunn til å slå seg på brystet over norsk eldreomsorg. Dette er en beskjed til alle oss politikere om å ta kvaliteten ved sykehjemmene mer på alvor, sier Bøhler”

Derfor er det en farlig vei Jens Stoltenberg har begitt seg inn på når han bruker enkelteksempler fra Oslo til å frakjenne Frp evner. Det tar ikke lang tid å finne tilsvarende fra rødgrønnne kommuner.

Det hører med til historien at Håkon Lie helst ville få plass på Bekkelagshjemmet. Et av sykehjemmene som er privatisert. Men der var dessverre ventelistene for lange.

Og til de som tror at Aps eldreplan inneholder konkrete løfter om 12 000 årsverk i tillegg til andre gode løfter, bør lese forbeholdene like godt som Aslak Bonde i Morgenbladet har gjort (tilgj. bare for abb.)

"På slutten av Arbeiderpartiets tre sider lange «eldreplan 2015» står følgende avsnitt: «Denne planen inneholder våre målsettinger (…). Hvor langt vi kommer i å gjennomføre … dem … avhenger både av den økonomiske situasjonen og av hvordan Stortinget blir sammensatt i perioden.»

Løftet om 12 000 flere årsverk i pleie- og omsorgstjenesten innen 2015 er altså ikke et løfte, det er bare en ambisjon. Velgerne får bare vite at statsminister Jens Stoltenberg vil forsøke å skaffe så mange nye årsverk. Dersom den økonomiske situasjonen gjør det umulig, så vil han gi opp.

Så når Jens slår fast at:

- Alle som trenger det skal få sykehjemsplass, lovet en offensiv Jens Stoltenberg.

Så mangler den lille skriften.

Eldreomsorg - alle valgkampers stemor

Hvordan har vi det i dag da?

Syke-og omsorgshjem drukner i politikere som skal vise sin nyvunne valgkampomsorg. De gjør det i år som for 4 år siden, 8 år siden, 12 år siden. Same procedure as last election.

Kappløpet om å bli valgkampmester i "varme hender" har startet.

Først stjal Arbeiderpartiet showet ved å presentere Eldreplan 2015. Som inneholdt "Verdighetsgarantien" som noe de hadde funnet på. De glemte at dette var et samarbeid med Krf og Venstre. Skitt la gå, det er jo valgkamp.

De viktigste løftene var 12 000 årsverk og en 12 000 sykehjemsplasser og en forskrift som skal sørge for at du får den hjelpen du har behov for. Behovet er det helsevesenet som skal bestemmer.

Hva er så en verdig eldreomsorg:

Dette innebærer blant annet en riktig og forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider, og et mest mulig normalt liv med normal døgnrytme og mulighet til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.

Les dette og tenk over det en gang til. Dette er 2009. Og dette må vi ha en lovfesting for å få til. Jeg tror dyrevernloven har noen lignende passuser.

Men i dag kom plutselig Sp på at 12 000 årsverk ikke var nok. Nei, 15 000 innen 2015. må vi ha. Og skrotet samtidig forslaget om å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Hvordan Trygve Slagvold Vedum har kommet frem til 15 000, sa han mindre om. Det er mulig han har tenkt på ett tall.

Årstallet 2015 er ikke tilfeldig. Det betyr at til neste valg i 2013, så kan man vise til 2015 og slipper maset om å ha brutt løfter.

Til info så hadde man også i 1997 en Handlingsplan for eldreomsorg. Den ligner til forveksling på dagens: 12 000 årsverk og 24 000 omsorgsplasser. Du kan lese evalueringen av handlingsplanen her.

Og i 1991 hadde vi Per Hovda som med klar og tung røst forkynte i beste sendetid: "Tilgje dei ikkje, for dei veit kva dei gjer." For det fikk han en milliard til eldreomsorgen.

Leser man bare aviser, så har vi en eldreomsorg i ruiner. Det er selvsagt ikke sant. Men vi har en omsorgsområde med store utfordringer. Og med store forskjeller fra kommune til kommune. Sintef har undersøkt dette for KF.

Og i valgkampen skylder politikerne på hverandre. De fleste rødgrønne viser til Oslo og de de mener er elendig eldreomsorg. Andre viser til "utstillingsvinduet" Trondheim. Og slik går no dagan.

Noen forsøkte å utnytte notatet som Håkon Lie skrev om sine opplevelser på Midtstuen sykehjem, til sin (og partiets) fordel. Men Håkon Lie var smartere enn som så. Han visste hva som ville komme og lot ikke noen få dø i synden. Derfor ga han klar beskjed til mottageren, Jan Bøhler, ifølge VG:

Bøhler understreker at Lies notat ikke er en politisk kritikk av dem som styrer i Oslo og at forholdene ved Midtåsen ikke skiller seg fra det som er vanlig ved andre sykehjem.
-Ingen har grunn til å slå seg på brystet over norsk eldreomsorg. Dette er en beskjed til alle oss politikere om å ta kvaliteten ved sykehjemmene mer på alvor, sier Bøhler”

Beleilig nok dukket det opp en rapport fra Econ Pöyry utført for Sykepleierforeningen som viste at det var stor underbemanning av faglærte. Slike bestillingsverk kommer aldri tilfeldig. Det trenger ikke å være feil, men de bør definitivt leses med skepsis. Econ Pöyryhar ikke alltid være like kvalitetsorienterte i sitt "forskningsarbeid". Ingen stilte imidlertid spørsmål med hvorfor det var underbemanning.

Det ville de ufaglærte fortelle, og slo tilbake mot Sykepleierforeningen. Ansvarsfraskrivelse er en øvelse vi er gode i.

Det store problemet når det gjelder bemanning er yrkesstatus. I legekretser fremkaller et sånt valg, de hevede øyebryns mobbing.

Yrkesstatus kom veldig tydelig frem i Søndagsavisa på P2 i dag. (Du kan laste ned programmet som podcast her) Som overlege Pia Bruusgård ved Smestad sykehjem påpekte, så er det å være sykehjemslege, en karrieremessig blindvei. Vil man videre f. eks. på et sykehus, begynner rykker man tilbake til start. Og sykepleierne er ikke særlig glade i politikerenes "varme hender". Dette er høyt utdannede spesialister i sitt fag. Da blir "varme-hender"-metaforen litt for mye Florence Nigthingale.

Men samfunnet er heller ikke videre eldreinnstilt. Det er ikke særlig coolt å bli gammel. Vi vil jo alle drikke av ungdomsskilden. Krampaktig holder vi oss fast. Nekter å godta rynkene og bruker formuer på å se strykefrie og freshe ut. Skjønnhet og ungdom-idealet dyrkes for alt det er verdt.

Når vi bekymrer oss for å få et blendafritt Storting; har vi ikke samme bekymring for et eldrefritt Storting. Høyre presterte det kunststykket å stemme ut en av de mest erfarne, intelligente og kloke (den kombinasjonen er nesten som å vinne i Lotto): Inge Lønning. FrP hadde John Alvheim. Vi glemmer aldri hans malmtunge opprørte stemme og knyttnevens smell i bordet. Da var det alvor. Og han fikk sakene igjennom.

Men vi vil kanskje ikke gå rundt blant eldre, hjelpeløse mennesker. Mennesker som kanskje mangler viktig kroppsfunksjonskontroll. Som sikler og som må vaskes både her og der. Å bli gammel og hjelpesløs er i ferd med å bli ett av våre største tabuer.

Før var det døden, men nå dør vi ikke lenger bare i Aftenposten. Vi dør også på nettet. På minnesider og Facebook. Spesielt ungdom har vist en vei ut av tabuet.

Så har vi snart bare alderdommen igjen. Kanskje er det "memento mori" som plager oss i vår omgang med de gamle. Å bli minnet på at vi kan bli sånn vi også. Og vår dødelighet. Så det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å rekruttere til å ta vare på våre gamle og hjelpetrengende. Så kanskje vi trenger en opprydding i vår egen fordomsskuff. Ikke bare skyte på løpende politiker i valgkamp.

Og vi har noe i vente. Om ikke lenge kommer egoistgenerasjonens stormtropper: 68-erne til et sykehjem nær deg. Politikerne vil aldri forstå hva som traff dem.

Jeg tror faktisk Lars Bakkens forslag om å starte helse-trafficking er et meget godt forslag.

Men eldresomsorg kommer til å stå til valg om 4 år, 8 år, 12 år etc. Etter valgkampene blir det nok en noe mer stemorderlig omsorg, enn i valgkampens hete. Så hvordan har vi det egentlig, i dag.

Misbruk av ministermakt

Er det noe du ikke liker i helse-Norge, kan du ta en telefon til Bjarne Håkon. Men skal du oppnå noe, bør du enten være en god venn. Eller statsrådskollega.

Heidi Grande Røys har suverent hoppet over minst to ledd i beslutningskjeden og fått Bjarne Håkon Hanssen til å omgjøre et vedtak gjort av styret i Helse Førde. Det lukter ikke godt.

Helse Førde sliter i likhet med andre foretak med å nå budsjetterte mål. Derfor er de pålagt en innsparingsramme på 100 mill. Styret vedtok å selge en bygning i Florø som tidligere hadde huset sykehuset der. Bygget som nå ikke er i bruk, belaster regnskapet med 7,5 mill pr. år. Det har en bokført verdi på 75 mill, mens teknisk verdi er anslått til 25 mill.

Kommunen ville kjøpe bygningen, men ikke i en åpen anbudsrunde. Det sa styret i Helse Førde, nei til. Da det ble besluttet å selge bygningen, kom dette fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys for øret. Som i sin tur ringte Bjarne Håkon Hanssen. Og fikk stoppet salget.

At hun og Hanssen dermed overprøvde et demokratisk valgt styre i et helseforetak, later ikke til å bekymre statsråden:

Ministeren stadfestar at ho stansa Helse Førde-salet.

– Ja, det legg eg ikkje skjul på: Mellom anna ringde eg Bjarne Håkon Hanssen frå Island då eg las på NRK Sogn og Fjordane på mobilen min om at det var snakk om sal av sjukehusbygningen. Det salet vart stansa av helseministeren etter at eg tok den telefonen.

Helse Førde som er i ein desperat økonomisk situasjon ville i vår selje sjukehusbygningen i statsråden sin heimkommune Flora for å spare sju millionar i året.

Grande Røys meiner vedtaket var så uakseptabelt at styrevedtaket måtte overprøvast.

- Bort i natta

– Den gongen refererte eg berre det som stod på nettsidene til NRK Sogn og Fjordane, og at eg var kjend med at Flora kommune var inne i biletet i forhold til vidare bruk av huset, og eg meinte det var ville vere rett og slett bort i natta. Det var han samd i, og difor vart salet stoppa

Legg merke til: "eg var kjend med at Flora kommune var inne i bildet...." Heidi Grande Røys deler nemlig seng med kommuneoverlegen i Florø: Jan Helge Dale. En markant politiker for Ap i kommunen. Nå leder for Flora Ap. Som også har en rekke jern i ilden når det gjelder helse i Kommunen. Ikke minst som daglig leder av legegruppa ved Sunnfjord Medisinske Senter

Så det er kanskje ikke så rart at hun "vart kjend med".

I går var det valgkampåpning for SV i Florø. Og nyheten om at Grande Røys hadde fått trumfa gjennom stans av salget, kan være en meget god stemmesanker på kysten av Sogn og Fjordane. Det har alltid vært en strid om de tidligere lokalsykehusene. Ikke minst for Florø/Flora som mistet sitt.

Og Heidi Grande Røys har ingen problem med å skryte av maktmisbruket sitt i valgkampen. I dagens utgave av Firdaposten (ikke på nett ennå) kan vi lese:

SV har aldri hatt så stor gjennomslagskraft her i fylket som dei har hatt med Heidi Grande Røys i regjering. Og ho fortel at ho ikke er redd for å bruke makta.

- Dette handler om å tore å ver politikar. Eg går til val på saker som opptek folk i Sogn og Fjordane, og dei sakene kjemper eg for i den posisjonen eg er i, seier ho.

Og konkluderer med at sykehuset skal i drift igjen. At denne beslutning også til slutt involverer hennes samboer, ser ikke ut til å plage ministeren i nevneverdig grad.

Begrunnelsen som Bjarne Håkon Hanssen bruker, er hensynet til samhandlingsreformen. Men det er en reform som vi bare har sett konturene av. Vi har ikke sett noen detaljer som tilsier at Florø vil få ett nærsykehus. Og om de får det, så er det heller ikke sikkert at det gamle bygget passer. Som ordfører i Flora, Bente Steindal Frøyen, sier som et argument for at kommunen skal få kjøpe det billig:

Ordføraren fortel at om nokon skal overta bygget er kostnadene med rehabilitering store, noko som vil luke ut mange interessentar.

Da passer det jo fint for en kommune som nettopp har kommet ut av Robeks klør.

Denne saken lukter vondt av flere grunner. En ting er at Grande Røys og kommuneoverlegen er samboere. En minst like viktig sak er at man overkjører et demokratisk valgt styre som har fått pålegg om å spare penger. Nå må styret i Helse Førde finne andre poster å kutte på.

Men det er flere statsråder som leker helseminister i Sogn og Fjordane. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har tydeligvis ikke fulle dager i departementet sitt, så hun engasjerer seg for sitt sykehus i Lærdal. Hun har gått enda litt dypere ned i materien og blander seg bort i en midnre omorganisering av ledelsen ved det lokale sykehuset.

Navarsete nøyer seg ikke med en telefon. Hun tar opp saken med Hanssen. Øye til øye.

Jeg skjønner frustrasjonen til styreleder i Helse Førde, Clara Øberg. Hun lurer nå på hvor mange helseministre som egentlig styrer i Sogn og Fjordane.

Styreleiar i Helse Førde Clara Øberg meiner det byrjar å bli vel mange helsestatsrådar i Sogn og Fjordane.

– Det blir veldig vanskeleg for styret å gjere eit arbeid dersom det spreier seg ute blant folk at det ikkje er så nøye kva styret vedtek. Vi berre går til vår minister, så blir det nok ordna. Den haldninga har spreidd seg i Sogn og Fjordane, og det gjer at integriteten til styret blir svekt, og det blir veldig vanskeleg å drive styrearbeid i Helse Førde.

Som en liten etterskrift så kan jeg nevne at jeg kanskje er følelsesmessig inhabil i saken. Jeg er født i Florø og var faktisk med i protesttoget som ble holdt i 1971 da regjeringen Bratteli besluttet å bygge et sentralsykehus i Førde. Noe som var begynnelsen på slutten for sykehuset i Florø. En beslutning som i dagens lys, var riktig. Historien om sykehusstriden i fylket, kan du lese her.

Men det forhindrer ikke at jeg reagerer mot det overtrampet som både Heidi Grande Røys og Bjarne Håkon Hanssen har gjort. Man kan ikke bare overprøve styret i et helseforetak fordi Heidi Grande Røys synes at det er så godt å sitte på stortinget/i regjering. En statsråd må ha mer helhetlig syn enn hensynet til seg selv og sine.

Vox leser fredagslyrikk - Karin Boye

Karin Boye har vært her før, men det får stå sin prøve når hun skriver så god lyrikk som dette:

Vi som inte vågar se

De få som vågade vara
-- välsignade de! --
stympas och dödas om igen
av oss som inte vågar se.

Mörknade ikoner
av lika och samma mått
hänger de levandes, de brinnandes bilder
trångt bland mycket smått.

Århundraden har slätat
deras sällsamma drag,
som vi nu flitigt slätar
dag efter dag.

Vi filar och förskönar
så gott vi kan och vet,
tills inget skiljer ande mer
från välanständighet.

De unga går och söker
elden som brann.
De går med tomma ögon,
som ingenting fann.

Allt måste de lida om igen.
Stackare de!
Vi spillde de heligas vinning -- vi,
som inte vågade se.

Som LO roper i skogen

Jens Stoltenberg liker dårlig at de rike gir penger til Frp. Han drar det moralske kortet opp av lommen.

Statsminister Jens Stoltenberg mener finanstoppene som gir millioner til Frp burde vist større ydmykhet og takknemlighet for den norske velferdsstaten,

skriver Dagens Næringsliv.

Nå trodde jeg velferdsstaten var et spleiselag der også rike mennesker har bidratt. Både med skattekroner og bygging av arbeidsplasser. Den er i alle fall ikke en fortjeneste som bare skal krediteres Arbeiderpartiet.

Forsvinner formueskatten, slik flere av Frp-giverne ønsker seg, mener Stoltenberg det vil gavne dem, men ikke samfunnet.

- De 100 rikeste menneskene i Norge vil få opp mot fem millioner kroner hver i skattelette hvis man fjerner formuesskatten. Fellesskapet vil få 12 milliarder mindre til sykehus, veier og skole. Det er et uttrykk for at Frp står for politikk der de som har mest fra før, skal få mye mer.

Det gjøres stadige forsøk på å fremstille frafall av formuesskatt som om det vil rasere velferdsstaten. Den utgjør 1,4% av totalt skatteproveny. I tillegg gikk den norske stat med 400 mrd. kr i overskudd i 2008. Men det er mulig Jens tror på dette selv. Jeg tviler.

Jens fremstiller det som om å gi pengestøtte til Frp fordi det gavner giverens interesser, er mer suspekt enn når LO gir støtte til Ap og de andre rødgrønne. Dagsavisen har et merkelig forsøk på å forsvare det samme.

Penger lukter ikke. Men pengegaver fra rikfolk stinker. Pengefolkets motiv for å gi til partier er kjøpe seg politisk innflytelse. Det er forkastelig i et demokrati at privat rikdom skal gi politiske fordeler. Støtten fra fagbevegelsen til de rødgrønne partiene, og til Ap spesielt, er ikke sammenlignbart med dette. Fagbevegelsen gir bidrag etter en åpen og demokratisk prosess i organisasjonene.

Altså, det er ok å kjøpe seg politisk innflytelse dersom det skjer etter en åpen og demokratisk prosess i LO, mens det er forkastelig når andre gjør det. Av allerede beskattede penger. Åpent.

Men selv om LO har 800 000 medlemmer, så det fortsatt ikke flertallet av landets velgere. Kanskje de rike bør etablere en fagforening. Og bevilge penger etter samme retningslinjer. Da kan de kjøpe så mye innflytelse de vil. Om man skal følge Dagsavisens logikk.

En som har skjønt hvordan LO/Ap tenker er Kjell Inge Røkke. Derfor slipper han unna der Stein Erik Hagen korsfestes. For å få et glimt bak kulissene, anbefaler jeg denne artikkelen i Dagens Næringsliv: Klubbkameratene.

Jon Michelet hadde også en skarp kommentar i Klassekampen i 2003. På Røkkes fang

For det er dette Hågensen gjør i Dagbladets intervju når han blir spurt om han er i lomma på Røkke siden han aldri uttaler seg kritisk om ham: «Jeg skal være kritisk når det er behov for det, men da går det i så fall på den jobben han gjør som industrileder, og ikke hva folk mener om hytta, bilene, båtene og kvinnfolka han omgir seg med. Hvis det er det det dreier seg om sitter jeg gjerne på fanget hans, jeg. Ok?»

Symbolfigur

Nei, svarer jeg, dette er for faen i hælvete (for å bruke Hågensen-sjargong) ikke ok. At det ikke er ok, burde også tillitsvalgte og organiserte i LO signalisere.

Det er når slik konstellasjoner oppstår at det er viktig å være på vakt. Når LOs betalte innflytelse i Aps indre gemakker kombineres med kapitalistens. Og i år gir LO de rødgrønne mer penger enn noensinne. Og om 4 år skal kanskje regnskapet gjøres opp. Igjen.

Det er også helt utrolig og udemokratisk at fagbevegelsen kan få gjennomført en AFP-ordning der alle skal betale, men som bare de fagorganiserte skal motta.

Oppdatert 10.08.0929: NRK har laget en oversikt over hvor lønnsom LOs investering i de rødgrønne er for organisasjonen.

Jeg mener av prinsipp at det skal være begrensninger i hvor mye enkeltpersoner og organisasjoner/forbund skal kunne gi i støtte.

Meningsmåling
Men LO-systemet nøyer seg ikke bare med penger. De lager også meningsmålinger. Og jeg har en liten "avsløring" i dag.

I motsetning til de månedlige partimålingene, har oppdragsmålinger to skjebner. Dersom de viser et resultat som tjener oppdragsgiver så blir de publisert. Hvis ikke blir de makulert. Og med en meningsmålingsbransje i nedgang, er det utrolig hva man kan akseptere av spørsmålsstillinger.

Så enten kommer LO til å presentere en meningsmåling om noen dager/uker. Eller dette er målingen som ikke ga det ønskede resultat Og dere vil ikke få vite resultatet. Men her er det LO spør sine medlemmer om:

-Bør midlertidige ansettelser være tillatt.

-Bør utenlandske arbeidstakere ha samme lønn som norske.

-Bør butikker i hovedsak være stengt på søndager.

-Bør alle som jobber deltid ha lovfestet rett til
heltidsstilling.

-Hvilket regjeringsalternativ ønsker du?
En rødgrønn regjeringen med AP, SV og SP
En borgerlig regjering der FrP ikke er med (for eksempel Høyre, Venstre og Krf)
En borgerlig regjering der FrP er med (For eksempel Høyre og
Frp)
Ingen av disse
Vet ikke

-Hvilket regjeringsalternativ vil best sikre arbeidsplasser
til sjøs.

-Bør skip som går mellom norske havner ha norske lønns- og
arbeidsvilkår.

-Hvilken betydning har det for fagbevegelsen hvem som sitter
i regjering.

-Hvor viktig er jobbsikkerhet og sysselsetting for ditt
partivalg.

Stortingsvalgets betydning ift fattigdom.

Er sosiale tjenester som barnevern, sosialhjelp etc viktig
for ditt partivalg.

Bør stat og kommune kunne bruke private til å utføre
tjenester (eks sykehjem og rusbehandling).

Bør private selskaper kunne kjøpe opp naturressurser som
vannkraft.

Hvor viktig er det at Arbeidstilsynet kontrollerer lønns- og
arbeidsvilkår for utenlandsk arbeidskraft.

Og rosinen i pølsa:
Hvor positiv eller negativ vil du være til å betale noe høyere skatt hvis det var nødvendig for å sikre at dagens velferdsordninger kan opprettholdes i framtiden?

Hvilke offentlige tjenester bør kunne konkurranseutsettes
(liste med alle aktuelle som skole, fengel, sykehus, omsorg).

Syn på likelønnspott.

Bare for ordens skyld. Det er overhodet ikke noe suspekt i at LO utfører en meningsmåling. Men jeg undres på hvilket profesjonelt meningsmålingsinstitutt som aksepterer et spørsmål som det om skatt?

Som sagt: Nå vet du at de gjennomfører en meningsmåling. Og om den ikke publiseres så gav den feil svar. Om den publiseres, så er det dette det er spurt om. Kan jo være greitt å vite.

Som LO roper i skogen får de, og gir de svar.

Vox leser fredagslyrikk - Knut Hamsun

Fredagslyrikken er tilbake fra feriemodus. I dag er det naturlig at Knut Hamsun blir viet noe oppmerksomhet i anledning 150 års-jubileet. Jeg har valgt "Om hundrede år er alting glemt." Ah hvor feil han tok.

OM HUNDREDE ÅR ER ALTING GLEMT

Jeg driver i aften og tænker og strider,
jeg synes jeg er som en kantret båt,
og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
det ender vel gjerne med gråt.
Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt?
Om hundrede år er alting glemt.

Da hopper jeg heller og synger en vise
og holder mit liv for en skjøn roman.
Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen rise
og drikker som bare fan.
Men hvi skal jeg fare med al den skjæmt?
Om hundrede år er alting glemt.

Så stanser jeg virkelig heller striden
og ganger til sjøs med min pinte sjæl.
Der finder nok verden mig engang siden
så bitterlig druknet ihjæl.
Men hvi skal jeg ende så altfor slemt?
Om hundrede år er alting glemt.

Å nei, det er bedre at rusle og leve
og skrive en bok til hver kommende jul
og stige tilslut til en versets greve
og dø som en romanens mogul.
Da er det nu dette som gjør mig forstemt:
Om hundrede år er alting glemt.

Det vilde kor (1904)

Blame it on twitter

Nettsamfunn fordummer politikken. Det er valgforsker Anders Todahl Jenssens påstand. Gjør de det? Neppe.

Bakgrunnen for Todahl Jenssens utspill er noen utspill på Twitter mellom Liv Signe Navarsete og Frps generalsekretær Geir Almåsvold Moe.

Eit «sjølvmordsprosjekt», kalla samferdsleminister Liv Signe Navarsete det, å stemme på FrP, då dei raudgrøne la fram sin seiersoppskrift før stortingsvalet.

Generalsekretær Geir Almåsvold Mo i FrP reagerte raskt på si side på nettforumet Twitter. «Skulle jeg lagt meg på samme nivå burde jeg vel titulert henne som morder som ikke sørger for bedre veier i hjembygda en gang...», skreiv han.

Nå skal det sies av begge to er sogninger og om vi skal høre på en vel så kjent mann fra de trakter, Einar Førde, så er dette helt normalt sogninger imellom. Han sa bl. a.:

«Du veit eg kjem frå den delen av landet kor det ikkje er noko som heiter høvisk tale. Det dreiar seg om grader av sjikane.»

som sunnfjording, kan jeg underskrive på det.

Men tilbake til Todahl Jenssens kommentar. Problemet mener han, at det på nettsamfunn er fort gjort å legge ut noe uten å tenke seg om.

Altså når en politiker snakker rett fra levra, så er det ikke politikeren som er problemet, men det medium h*n bruker?

Todal Jenssen tar feil. Twitter og andre nettsamfunn som Facebook har åpnet opp for at politikere kan ha en direkte dialog med sine lesere/velgere. Det er ikke fordummende, men en utvikling av demokratiet. Hvis budskapet blir dumt, er det ikke nettsamfunnet det er noe galt med. Men avsenderen. Politikeren.

Problemet i dag er heller de lag med filtere som politikerenes budskap går igjennom.

Først har man en masse medierådgivere til disposisjon. Disse skal veie hvert ord på gullvekt. Hvordan vil budskapet oppfattes. I hvilket lys vil politikeren fremstå nå? Hvem er det rettet mot? Hva kan vi oppnå? Det er ikke uten grunn antall politiske rådgivere og medierådgivere har formert seg med en kanins fart i regjeringsapparatet. Det er mulig at det har hindret politikere i å si dumme ting. Men det har også fjernet dem fra det folket de representerer.

I tillegg kommer også det redaksjonelle filteret som massemediene står for. Der velger og vinkles det også.

Derfor blir det helt feil å angripe nettsamfunnet for at en politiker eller to blåser ut i full offentlighet. Det viser et mer ekte bilde av personen. Ikke en rådgiverretusjert perfekt image. Det betyr ikke at man ikke skal engasjere hjernen før munnen eller tastaturet aktiveres.

Vi vil gjerne krype litt under huden på mennesket bak masken. Det betyr ikke at de må være private, men gjerne personlige. Det er den nye hverdagen.

Vi avslører fort hvem som er ekte på nettmedier. Hvem som har en personlig stil og hvem som fortsatt filtrerer budskapet gjennom rådgivermafiaan. Derfor får en person som Bård Vegard Solhjell kreditt. Ikke bare blant sine egne. Men også fra meg. Som neppe kommer til å stemme SV.

Fra Soria Moria Slott til Saras Telt

Er det noe regjeringen forsøker å si oss. Er valget av Saras Telt som utgangspunkt for de 4 kommende år, utslag av departemental humor, eller ligger det noen symbolske budskap i det?

For 4 år siden skulle regjeringen fortelle oss om det forjettede sted bak de 7 blåner, Soria Moria Slott. Når vi nå skal høre om de neste 4 år, har de valgt et øltelt i Oslo sentrum. Er det Frps "folk flest"-image man vil etterape? Eller vil man fortelle at vi forsøker 4 år til, men så er det slutt.

Regjeringen har nemlig vedtatt å stenge Saras Telt når kontrakten går ut. I 2013. Ja, statssekretær Wenche Lyngstad i FAD, har til og med kalt serveringsstedet "en skamplett i Oslo sentrum".

Mye tyder på at mange av gjestene er enig. I den offisielle pressemeldingen fra dept. står det at Saras Telt står for fall.

- De aller fleste har ønsket å fjerne denne uteserveringen som skjemmer området, nå gjør vi det, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

Men det er altså midt i blinken til å presentere hva regjeringen skal gjøre de neste 4 år. Dette lover ikke godt.

Jeg skal innrømme at jeg i mine yngre dager på 70-tallet, som innflytter til Oslo, hadde noen våte og heftige kvelder på stedet. Det er ikke alt som huskes, men jeg tror ikke det er mye av det jeg sa og gjorde den gang som jeg vil bli minnet på i dag. Ikke minst har jeg hatt noen skikkelige bakrusopplevelser etter å frekventert stedet.

Kanskje det er noen av de assosiasjonene regjeringen legger opp til i dag. Noe Soria Moria er det definitivt ikke.

Merkelig forøvrig, at ikke Liv Signe har gått for et mer perifert lanseringssted. I Senterpartiets desentraliseringsånd. Som f. eks. Potters Cafe og Pub i hjembygda, på Lærdalsøyri. Ett sted med en helt annen atmosfære og beliggenhet. Men akk så usentralt for de styrende i regjering og presse?

Oppdatert: Dumme meg. Nå skjønner jeg hvorfor de har valgt Saras Telt. Det er jo fordi SV skal slippe å gå så langt når de skal demonstrere mot de punktene de er uenig om.