Analfabeten i Klassekampen

Anders Horn i Klassekampen, forsøker så godt han kan å fjerne inntrykket av venstresidens skolepolitikk som "lek og trivsel" når han omtaler SVs nyfrelste forsøk på å øke kvaliteten i norsk skole. Hans dype analyse ender med å utmeisle forskjellen mellom ventre og høyre som:

Å reise en skolepolitikk som tar sikte på å løfte de svakeste elevene - det må være venstresidens oppgave. Slik høyresiden ser det som sin oppgave å løfte enerne, men gi blaffen i resten.

Forklaringen på hvordan han har kommet frem til dette resultatet, kan man finne i hans egen tekst.

"At mange elever går ut av skolen som funksjonelle analfabeter"

Det synes jeg var i overkant selvutleverende.

Dette er en like dypsindig analyse av Anders Horns leseferdigheter, som hans analyse av høyresidens skolepolitikk.

Som forelder til 2 barn har jeg kunnet følge høyresidens skolepolitikk på nært hold i flere år. I Høyrestyrte Bærum. Jeg har ennå ikke sett noe som bekrefter at deres politikk går ut på å gi blaffen i de som ikke er eslet til å bli preseterister.

Og jeg takker høyere makter for at det ikke er SVs og venstresidens tidligere forslag til skolepolitikk som har vært ført.

Habil - Labil

Såpeoperaen "Vi ansetter barneombud" når stadig nye høyder. Jeg lurer bare på en ting. Når en statsråd er erklært inhabil i en søknadsprosess fordi hun kjenner/har jobbet sammen med en meget aktuell, etteranmeldt kandidat, blir denne statsråden plutselig habil når vedkommende er ansatt?

Barneombudet skal som kjent være barnas vaktbikkje mot denne og andre statsråder. Jeg synes det lukter mer labilitet enn habilitet i denne saken.

Bloggere leder an i kampen mot FRA-loven

Temperaturen i den svenske bloggsfæren er over kokepunktet. Det er bloggere som har ledet an kampen mot den meget omstridte FRA-loven som det skal stemmes over i Riksdagen 18. juni. Det jobbes intensivt med å overbevise minst 4 avhoppere fra Alliansen. Det er det som skal til for å velte loven. Men partipisken er knallhard. 2860 blogginnlegg er allerede registrert på knuff.se

FRA-loven, Lex Orwell, signalspaningsforslaget. Kjært barn har mange navn. Forslaget går i korthet ut på at Försvarets Radioanstalt skal overvåke all kabeloverført kommunikasjon mellom Sverige og andre land. Det vil si all telefon, e-post og fax som passerer grensen. Du kan lese mer om hva det innebærer her. En grafisk fremstilling om hvorledes søkebegrepene brukes for å finne relevant informasjon, er illustrert her. Proposisjonen fra regjeringen kan du finne på denne linken. Og Dagens Nyheter har en samleside om elektronisk overvåkning som gir en god oversikt.

Det ble opprettet en egen nettside for å samle støtte mot loven. StoppaFRA-lagen.nu. Siden som ble opprettet 9. juni, hadde i går 350 000 unike besøkere. Det forteller mye om engasjementet.

Men spørsmålet som naturlig melder seg er om ikke dette skjer i Norge allerede? Når vi leser at FRA har drevet overvåkning i over 10 år allerede, er det vel i overkant naivt å tro at detikke har foregått i Norge? Eller er jeg i overkant paranoid nå? Det er over 8 år siden digi.no skrev om Etteretningstjenestens system for overvåkning av internett og epost. De hadde også en artikkel om den hemmelige overvåkningen som allerede var igangsatt.

Kanskje det bør graves litt mer om hva som skjer i ly av diskusjonen rundt Datalagringsdirektivet.

40 års feilgrep

Vi har et samfunnsproblem i Norge som er mer enn 40 år. Narkotika. Det mest "imponerende" med det dette problemet er at vi har hatt samme løsning i disse 40 årene. Nulltoleranse. Denne "løsningen" har ikke gitt oss noen nuller i narkotikapolitikken. Antall brukere har økt. Antall straffedømte har økt. Antall dødsfall har økt. Kostnadene har økt. Man kan kanskje noe uerbødig si at de eneste nullene i nulltoleransen befinner seg på stort....., men nei, den blir vel for billig?

Bakgrunnen for denne bloggposten var en kommentar hos Høyres programkomitè. Den provoserte meg til å hente frem et materiale som jeg har hatt liggende i påvente av at jeg fikk "ånden" over meg. Nå er det litt urettferdig å bare skyte på Høyre. Norsk narkotikapolitikk har i hovedsak vært et konsensusresultat frem til nå. Men Høyres fortsatte mantra om nulltoleranse har forundret meg lenge.

Hvilket annet samfunnsproblem ville vi møtt på samme måte i 40 år? Som når alle kan se at det ikke virker, så gyver vi løs med mer av samme sort. Lukker øynene eller stikker hodet ned i sanden igjen og later som om problemet er løst. Kan det ha en sammenheng med misbrukernes sosiale status?

Vår narkotikapolitiske historie går som sagt vel 40 år tilbake og ble initiert av Helseminister Karl Evang. Evangs tese var at alt vanlig samfunnsliv ville opphøre dersom narkotika ble like utbredt som alkohol. Det har selvsagt vært reformer og tilpasninger underveis, men de grunnleggende pillarer som narkopolitikken er basert på, er de samme: Straff, Frykt og Skam.

Det er denne tradisjonen Høyre fører videre. Dr. polit. Svanaug Fjær, en av de mer fremstående forskerne på norsk narkotikapolitikk, presenterte i 2005 sitt forskningsprosjekt "Kunnskapsbasert? Politikkutforming og kunnskapsleveranser i norsk narkotikapolitikk"

Mange forhold som ligger til grunn for politikken burde i det minste undersøkes nærmere. Politikken har basert seg på viktige forutsetninger, for eksempel at tilbudet øker etterspørselen, at legalisering vil føre til mye større problem enn det vi har, og at straff fungerer avskrekkende.

- En hovedbegrunnelse for å holde på kriminaliseringen av bruk, er å bidra til normdanning i samfunnet, men vi vet ikke om det faktisk gjør det. Politikken har vektlagt at ungdommen er i fare, men graden av fare er vitenskapelig omstridt.

- Vi har lite samlet kunnskap om bruk av straff og sanksjoner i forbindelse med mindre narkotikasaker i Norge i dag, og hvilken betydning det har i livene til ungdommene det angår, sier Svanaug Fjær.

Allerede i 2002 foreslo Strafferettskommisjonen å fjerne straffe-elementet når det gjaldt bruk og besittelse av narkotika. Det samme gjorde en annen høvding innen strafferett, prof. dr. juris Johs Andenæs. Hverken han eller medlemmene av strafferettskommisjonen kan betegnes som samfunnsstyrtende rabulister.

Straffelovkommisjonen mener straff bare bør brukes mot handlinger som kan ha skadevirkninger. Spørsmålet om strafflegging bør blant annet avhenge av hvor stor risiko handlingen normalt vil innebære, og hva slags skade det dreier seg om. På denne bakgrunn foreslås det blant annet å avkriminalisere blasfemi og tigging. Kommisjonen har også vurdert hvor langt man bør gå i å strafflegge handlinger som bare er skadelige for lovbryteren selv, eller for noen som har samtykket i handlingen. Et flertall foreslår å avkriminalisere bruk av narkotika. Et annet flertall vil beholde straffeansvaret for såkalt "aktiv dødshjelp".

Men deres anbefalinger ble ikke fulgt. Det skal fortsatt være Straff, Frykt og Skam.

I 2006 skulle Høyre endevende narkotikapolitikken. De opprettet et narkotika-utvalg.

Høyre ruster nå til kamp mot samfunnsondet narkotika. Erna Solberg har forespurt byrådslederen i Oslo, Erling Lae, om å lede et Høyre-utvalg som skal foreta et dypdykk i norsk narkotikapolitikk og komme ut med konkrete forslag til forbedringer.

- Det er ingen naturlov som tilsier at vi skal ligge på overdosetoppen og sprøytemisbruk i Europa, sier Erling Lae til Aftenposten.

Utvalget skal se alle sider ved narkotika i sammenheng, både forebygging, straffesiden, behandling og rehabilitering. Utvalget vil bli gitt frist til 1. september. Arbeidsutvalget oppnevner i AU-møte førstkommende lørdag 28. januar resten av medlemmene i narkotika-utvalget.

- Narkotikapolitikken har fulgt de samme hovedlinjer i 20 år og den har ikke vært helt vellykket. Vi treffer ikke godt nok med vårt forebyggende arbeid. Jeg vil ikke bestille noen konklusjon fra arbeidsgruppen vår. Den har et fritt mandat, sier Erna Solberg til Aftenposten.

Det eneste beviset på at noen av utvalgsmedlemmene hadde forsøkt å finne nye vinklinger, fant jeg hos Espen Saga fra Kristiansand Høyre:

- Dagens politikk har ført til stadig flere misbrukere og stadig flere overdosedødsfall, sier Saga.

Blant tiltakene han mener Høyre bør gå inn for, er følgende:

Offentlig utlevering av narkotiske stoffer til tunge narkomane

Ikke straff narkomane som er i besittelse av narkotika til eget forbruk

Pålegg kommunene å dele ut gratis sprøyter til narkomane

La det offentlige drive steder der narkomane kan teste at stoffet er rent.

Men Saga innrømmer at alle disse forslagene vil være svært kontroversielle i Høyre.

- Jeg ser det. Men samtidig tror jeg tiden vil jobbe for det jeg foreslår. Vi trenger en ny kurs for at det skal bli færre overdosedødsfall og mindre kriminalitet, sier han.

Jo da, de ble alt for kontroversielle for Høyre. Foran valgkampen i 2007 var det èn ting som gjaldt: Nulltoleranse. Nulltoleranse. Nulltoleranse. Det mistet de i alle falle èn stemme på. Det er heller ingen ting som tyder på at Høyre skal endre politikk. 40 års erfaring med feilgrep er ikke nok. La oss få mer av det samme medisin.

I bloggkommentaren gjør Høyres programsekreteriat et retorisk poeng av å sammenligne alkohol og narkotika. Det viktigste for Høyre er at alkohol er lovlig og narkotika er det ikke. Men kanskje kunnskap om nyere forskning ville hjulpet Høyre til en annen oppfatning. I Lancet ble det i fjor publisert en studie som viste at alkohol og tobakk var mer skadelige stoff enn cannabis og ecstasy.

- Meningen med denne studien er først og fremst å bringe inn en objektiv tilnærming til et ellers brennende tema, sier professor Colin Blakemore fra Medical Research Counsil i London, som også har arbeidet med studien.

Jørg Mørland, professor og divisjonsdirektør for Rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt:

Dessuten vil alle fagfolk si at alkohol er det rusmiddelet som gir mest skade. Alkohol er det store rusproblemet i Norge, sier Mørland.

- De andre rusmidlene skaper kanskje til sammen et like stort problem som alkohol, fordi det brukes så mye mer alkohol enn andre stoff, sier han.

Alkohol koster det norske samfunnet ca. 18 milliarder (2004-kroner) i følge en undersøkelse utført av Roar Gjelsvik ved Rokkansenteret/UIB. Men alkohol er lovlig. Det er sosialt akseptert og skaper kanskje ikke Frykt, Straff og Skam? Eller?

Kanskje Høyre bør se ut over våre snevre grenser. Til Danmark f. eks. Der har de konservative (ikke uten interne diskusjoner) vært med på å innføre fri heroin til de narkomane. Historien om "Linda" som ble dopet ned av en 71-årig nekrofil for at han skulle tilfredstille sine lyster, fikk samtlige partier med unntak av Enhetspartiet til å snu. De har hentet sine erfaringer fra Sveits, Tyskland og Nederland.

Man trenger ikke dra til København for å finne "Linda". En tur til Plata er mer enn langt nok. Jeg har min daglige vei forbi dette området og ser det uverdige. Hver dag.

Hver vår starter vi en prosess. Først feier vi Oslos gater for vinterens etterlatenskaper. Biler som er i veien flyttes eller taues inn. Litt senere feier vi området rundt Oslo S. Fordi de narkomane blir for synlige. Fordi de er vår "stein i skoen". Fordi de påminner oss om 40 års feilgrep. Noen dager senere er de på plass igjen. Til det samme uverdige livet.

Jeg har to sønner på 16 og 13 år. Selvsagt er jeg redd for at de skal bli avhengig av narkotika, eller alkohol for den saks skyld. Men den frykten er ikke blitt mindre med dagens narkotikapolitikk. En politikk som har spilt fallit.

Jeg har kanskje vært urettferdig mot Høyre i denne bloggposten. De har ikke vært alene. Men det har noe med at på de fleste politiske områder står partiet meg nær. Bare ikke når det gjelder narkotikapolitikk. Jeg har ingen ekspertise på området. Jeg har ikke alle svarene. Jeg bare forstår at når man har mislykkes i 40 år, så er det på tide å prøve en annen politikk. Jeg tror ikke på en full liberalisering av narkotika. Jeg tror bare ikke på å straffe syke mennesker for deres sykdom. Det blir de ikke friskere av.

Jeg vedlegger noen linker for de som vil fordype seg litt mer. Det er så mye mer som kunne vært skrevet, men det får bli en annen gang.

Federal Office of Public Health - Switzerland’s National Drugs Policy
http://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/393.html
forskning.no > Heroin på resept
- Narkopolitikk styrt av frykt - bt.no
Lovbrudd, anmeldte
forskning.no > Narkotika og straff
Lenkeliste hos narkoman.net

Må en journalist i Dagbladet kunne skrive?

Det er ok at Dagbladet fortsetter sin spikersuppekoking på Åslaug Hagas unnlatelsessynder. Noe må jo journalistene fylle dagene sine med. Det er verre at de ikke kan skrive.

Det er tydeligvis lenge siden korrekturleserne ble kastet på dør i den blekka. Det må man dessverre gjøre når skuta synker. Men er det en forutsetning for å få jobb der, at man ikke besitter basale kunnskaper i norsk rettskrivning? Var det statsrådblodtåka som rant ned i øynene? Eller kanskje var det planleggingsdag i barnehagen, så barna fikk leke med foreldrenes PC? Who knows?

Blant godbitene finner vi:

-Statsminister Stolteberg har snakket med Åslaug Haga om byggetabbene. (er nå rettet til Stoltenberg)

-På en pressekonferanse i går, sa en gråtkvalt minister at hun hadde vurderte å trekke seg fra sin stilling etter de mange negative medieoppslagene.

-Statsministeren ønsker tydeligvis ikke og blandes inn i Hagas problemer.

- Hva slags reglebrudd og lovbrudd er det greit at en statsråd gjør?

-Det skjedde etter at Dagbladet avslørte at hun hadde innredet en garasje til bolig på feriestedet nødvendig godkjenning

-Men dette har du konkret snakket med henne om dette?

Sitatene er løsrevet fra teksten og er et eksempel på hva journalistene har prestert i dag. Jeg regner med at Dagbladet retter opp i trykkleifene, så derfor kan du se den originale siden her.

Jeg har ikke orket å tenke på tegnsettingen. Det er ille nok som det er. Men jeg gir gjerne de stakkars journalistene et gratis råd. Bruk denne nettsiden, så går det kanskje bedre neste gang.

Var det kulturavis dere skulle være, Anne Aasheim?

Rock`n Roll

Trond Giske, Guds gave til festival-Norge, fikk seg en lei overraskelse. Mannen som er vant til at alle landets festivalarrangører står i stram givakt når han kaster glansen sin over festivalen deres, møtte sin overmann.

Jørgen Roll i Norwegian Wood, takket høflig nei til ministerens ønske om gratisbilletter. Billetter kunne Giske få, men betale måtta han. Slukøret måtte han (eller forværelsesbetjeningen) rusle innom nærmeste postkontor for å hente billettene.

Giske som fortsatt er sjokkskadet over å bli behandlet som en mann av folket, sier til Dagbladet:

- Det er jo veldig vanlig at kulturinstitusjoner sender invitasjoner til kulturdepartementet, og noen ganger ringer vi og spør om det er mulig å komme, sier Trond Giske.

Og så takket slasken, Jørgen Roll, nei til dette generøse tilbudet fra Giske. At det går an.

Nå er Norwegian Wood en av festivalene som ikke trenger å kysse føttene til Giske, fordi de ikke får milde gaver fra hans departement. Rock and Jørgen Roll, sier vi som har betalt billetter av egen lomme.

Peace in Our Time

Dessverre ble jeg først nå oppmerksom på denne kortfilmen. Den er glimrende. Med et satirisk håndgrep viser den oss sider ved overvåkning og personvern som gjør at vi når latteren har stilnet, kjenner kulden krype nedover ryggen. Klikk på linken over og se den.

Filmen er forøvrig i finalen til Filmpolitiets kortfilmpris, som deles ut under kortfilmfestivalen i Grimstad mandag 16. juni. Du kan gi den din stemme på filmens nettside. Den har fått min.

Kan vi slippe datalagringsdirektivet?

Dagbladet har i dag nyheten om at to av våre fremste jurister på europarett, prof. dr. juris Finn Arnesen og prof. dr. juris Fredrik Sejerstedt ved senter for europarett, UIO konkluderer med at Norge ikke trenger å innføre datalagringsdirektivet.

Dette fremkommer i en juridisk betenkning som de har laget for IKT-Norge. Hovedkonklusjonen er:

· Det er legitimt under EØS-avtalen å avvente resultatet av rettssaken Irland har anlagt mot direktivet før man tar stilling til om det skal inntas i avtalen.

· Det kan argumenteres materielt for at direktivet etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og dersom Norge ønsker å reservere seg er dette den mest naturlige og legitime begrunnelsen.

· Dersom EU ikke er enig i at direktivet faller utenfor EØS-avtalens naturlige virkeområde vil dette kunne medføre suspensjonsvirkninger, men materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.

· Utover dette er det et åpent spørsmål i hvilken grad bruk av reservasjonsretten vil kunne føre til mer indirekte politiske virkninger.

· Dersom direktivet inntas i EØS-avtalen vil norsk lovgiver være forpliktet til å gjennomføre det i norsk rett, men man vil ha betydelig valgfrihet med hensyn til hvordan dette nærmere skal gjøres, og hvilke garantier som oppstilles.

Hele betenkningen kan du lese her.

Stortinget diskuterte saken i går basert på et dok. 8 forslag fra Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik (FrP). Her er et foreløbig referat fra diskusjonen. Det fremgår tydelig at både samferdselsesministeren hadde fått overlevert den juridiske betenkningen og at rettsaksen Irland har anlagt mot EU, kanskje er halmstrået som redder oss unna innføring.

Dette er gode nyheter for oss som har kjempet mot innføringen av direktivet og det er å håpe at dette gir føringer for den den videre saksbehandlingen i regjeringen (og Stortinget).

Her kan du lese tidligere poster om datalagringsdirektivet.

Samt denne fra Dagbladet.

Att angöra en Haga

Husker dere Hasse & Tages elleville komedie, "Att angöra en brygga". Hvor vanskelig noe så enkelt som å legge til en brygge kan bli. Men det var også duoens harselas med det grå og kjedelige mønstersamfunnet og ikke minst paragrafer og retningslinjer.

Slik sett er ikke filmen så ulik Åslaug Hagas lettvinte omgang med lover og regler og retningslinjer. Enten det gjelder et OL, en brygge, ett stabbur eller en konsulentansettelser. Hagas forsøk på å "angöra en brygga" begynner å bli mange. Foreløbig mer tragisk enn komisk.

Statsministeren synes ikke Haga er særlig skadeskutt. Han mener hun må dømmes for den statsrådjobben hun gjør, ikke på om hun er flink på å følge lover og regler. Om jeg skal tolke Dagsrevyinnslaget riktig. Og folk flest nikker gjenkjennende. Hvem har ikke et lite påbygg som ikke byggemeldt. Men når en statsråd går vill i reglene hun er satt til å vokte over, da må jo folk flest kunne gjøre det?

Da Hasse & Tage lanserte filmen i utlandet, så ledsaget de den med paragrafer.

"What the world should know about Att angöra en brygga".

Paragraf 8: "We wanted to make a film about as little as possible. Four people in a boat try to reach three people on an island. This is what the film is about."

Paragraf 9: "If you want to, you can think of the film as an antique tragedy: just as pure in its outline - bound to unities of time, place and plot - and just as amusing. The most normal reaction is to see the film as an alternative to life, but funnier."

Kanskje noe å tenke på for Åslaug når hun bryter lover og regler. Kanskje hun trenger en enkel "bruksanvisning" hun også.

Glem det

Erna Solberg og Høyre er i ferd med å gå i APs felle. Jens Stoltenberg vet veldig godt hvilke knapper han skal trykke på. Så når han i en kronikk i lørdagens DN, lister opp alle sosiale reformer Høyre har motsatt seg, så kan han forutse reaksjonsmønsteret. Erna blir sur og forurettet og lister på sin side opp forslag som går helt tilbake til før AP ble etablert. Så er vi i gang. Det blir som å danse med feieren. Helt ren blir man ikke.

Høyres strategi er feil. I stedet for å liste opp alt man har vært for fra 1890-tallet og til i dag, så bør man konsentrere seg om fremtiden. I stedet for å diskutere hvem som skitner til valgkampen mest og være med på Stoltenbergs spill, bør vi få vite hva Høyre vil med velferdstaten. Det er bl. a. den valget i 2009 dreier seg om.

Velgerne kommer ikke til å tro på Jens. Høyre har vært i regjering en rekke ganger og det er ikke mange tegn på at de har vært nærheten av å rasere velferdsstaten. Men jeg forstår at det er irriterende når landets statsminister kommer med antydninger om det.

Men jeg tror det er flere enn meg som lurer på hvordan et evt. samarbeide med FrP skal arte seg. Ett parti som har penger til alle formål er ikke helt troverdig. Vi har riktignok erfaring med at posisjon gir mer ansvarlighet. Kristin Halvorsen og SV var også et parti som hadde penger til alle gode og dårlige formål, men som for mange av sine velgere fremstår som i overkant ansvarlige. Men det er mange uavklarte spørsmål i et samboerskap med FrP.

Dersom Høyre har tenkt seg min stemme må jeg vite hvilke visjoner partiet har for samfunnet jeg skal være en del av. Hvilke saker skal prioriteres og hvordan skal de løses. Om de tenker på et samarbeide med FrP, hvordan skal det fungere? Hvilke saker vil bli frontet?

Er det noe velgere er drittlei, er det partiledere som kaster skitt på hverandre. Eller som slår hverandre i hodet med hva de har gjort og hva den andre part ikke har gjort. Det er like interessant som å se gress vokse. Så ikke gå i den fellen. Ikke drep oss med den type valggraut.

Jeg vil begeistres. Jeg vil ha visjonene. Jeg vil vite hvordan Høyres samfunn ser ut. Uten å måtte grave meg ned i partiprogrammet (selv om jeg har gjort det også). Jeg vil ikke ha dueller om hvem som gjorde hva for 5o år siden. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Hvis det er slik valgkampstrategien er tenkt lagt opp, sier jeg takk, men nei takk. Glem det.

Hva skal Høyre med fiender?

Blant sin supporterskare har Høyre noen mennesker som ofte er mer besværlige enn deres verste fiender. Ola Mæle er en av disse. Først proklamerer han at han vil sørge for et spleiselag for Høyre og Frp som matcher LOs milde gaver til de rødgrønne. Det er forsåvidt greitt nok.

Men det virker som om deler av fiffen lider av et Jens Stoltenberg-kompleks. Litt sånn "hvem-kan-pisse-høyest-på-veggen". Først ute var Hagen, som ble et lett bytte for Stoltenberg.
Nå har Mæle, tydeligvis inspireret og tiljublet av 180 av sine nærmeste venner, som han har invitert til forsinket 50 års-feiring i St. Tropez, plukket opp hansken.

- Jeg vil gjerne provosere litt. Men Jens (Stoltenberg red. anm.) og Jonas (Gahr Støre red. anm.) tør vel ikke ta en debatt uten å spørre hva Kjetil Try, Ap´s reklameguru mener. Han har skapt hele partiprogrammet. Det er ikke mye Jens og Jonas tør å gjøre på egen hånd, sier Mæle til Dagbladet imellom sjampanjekorkene på den franske solkysten.

Sannsynligvis innser han at timingen ikke er perfekt:

Selv innrømmer millionæren at kulissene i St. Tropez ikke er de beste for et politisk utspill, skriver Dagbladet.

- Hvis man ønsker å vinkle dette negativt, er det sikkert mulig. Det ville nok Martin Kolberg og Jens gjort. Jeg er ikke redd for å møte dem, men de sklir unna debattene, og er mer opptatt av å skape seg et fiendebilde og bruke oss som hoggestabbe, sier Mæle som gjør et poeng av at han har hatt tilhold i St. Tropez siden lenge før han ble rik.

I dette tilfellet leder Jens 1-0 uten å ha sagt ett ord.

Både Hagen og Mæhle har bevist at det ingen korrelasjon mellom rikdom og klokskap. Sannsynligvis bidrar dyre og gode rådgivere til deler av rikdommen, mens de står for den politiske klokskapen på egen hånd. Innleid ekspertise burde vurderes på det området også.

Dersom enda en av Høyres "venner" melder seg på en duell med Jens, antar jeg at Høyres ledelse sender et rundskriv til sine sponsorer der de ber om bare penger, ikke ord. Om da ikke Mæle egentlig er AP-sympatisør og gjør dette på pur faenskap. Man kan jo aldri vite.

Vox leser fredagslyrikk - Nils Ferlin

I dag passer det med litt Nils Ferlin. Fra diktsamlingen "Ur dödsdansares skuggor" har jeg valgt:

KANSKE

När världen låg i blom och log
och vänslades i vårljus
en dåre for omkring och slog
på väggen i sitt dårhus
och pekade på solen: he,
vad står du där och prålar
- ifall jag låter bli att se
så slocknar dina strålar!

Ha en strålende sommeraften!

SVs privatskole

SV og privatskoler har normalt vært som ild og vann. Men det finnes minst ett unntak. Om vi ser bort fra Steinerskolene da. Ekteparet Arnfred Marthinsen og Sissel Eirin Øen som stod bak skandalen med Musikk Instrument Akademiet (ikke min orddeling) har i mange år hatt en skytsengel i SV; Rolf Reikvam. Han har i en årrekke talt deres sak på tross av at de har hatt sugerøret langt inn i statskassen og urettmessig tiltusket seg støtte. Til slutt mistet de statsstøtten. Og måtte betale tilbake mottatt støtte på 6,4 millioner. Noe de nektet.

Eierne av MIA må ha gjort et sterkt inntrykk på Reikvam. Selv etter at de var tatt med buksene på knærne, har han vanskelig for å tro at de har gjort noe galt. Ja, selv høyskolestatus kunne han tenke å gi skolen. Det er departementet som er vrange, sier han i et intervju i Sarpsborg Arbeiderblad. Tenke seg til. En SV-representant som anklager Kristin Clemet(H)for å være slem med men en privatskole.

Negativt departement

Han sier han opplever departementet som "negative" i forhold til skolen.

- Det er nesten forunderlig hvor vanskelig det er å få jobbet gjennom denne saken, sier han.

- Det er helt tydelig noen sterke motkrefter et sted i systemet.

Rolf Reikvam mener det viktigste nå er å sikre MIA.

- Så får vi heller se i hvilken form skolen fortsetter. Det er behov for å få mer struktur på saker og ting, og samtidig må det skje noe på ledelsesplan, sier han.

Likevel velger han å tro på ledelsen ved Musikk Instrument Akademiet.

- Jeg tror ikke det er trikset med elevtallet på MIA, sier han, men understreker at det dreier seg om tro. Han vet ikke.

Han er også overbevist om at ingen har skodd seg på skoledriften.

- Det er ikke snakk om at åpenbar fusking, men rot, sier han.

- Og mye av det er allerede ryddet opp i, sier han.

Hvis departementet trekker tilbake statstilskuddet til MIA for godt, ligger ballen ifølge Reikvam i Stortinget.

- Hvis det ikke har foregått noen ulovligheter der, føler jeg meg trygg på at skolen vil overleve, sier han.

Vel, Reikvam. Der tok du grundig feil. Det har imidlertid ikke stoppet den geskjeftige privatskoleforkjemperen. Han har hatt saken oppe i spørretimen og har i Stortinget forsøkt å få økt bevilgningene til skolen. I innstillingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomitèen, der Reikvam var medlem kan vi finne følgende:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går i sitt forslag også imot kompensasjon på 25,6 mill. kroner over post 70.

Disse medlemmer viser videre til at Musikk Instrument Akademiet ikke fikk justert sine satser ut over vanlig priskompensasjon, ved den omfattende justeringen som ble foretatt på grunnlag av nye Kostra-tall. Disse medlemmer foreslår å øke støtten over post 70 til Musikk Instrument Akademiet med 2,5 mill. kroner for 2003. Det vises for øvrig til B.innst.S.nr.12 (2003-2004).

Arnfred Marthinsen viser selv til sine gode kontakter:

- Ellers består mye av jobben min i å tale skolens sak på Stortinget og i departementene. Vi forholder oss kun til dette nivået, ikke til kommune eller fylke, når det gjelder støtte til skolen. Det er mye bedre for oss å gå rett til topps, mener Arnfred og utreder en smule om en fylkeskommune som han mener det ikke har vært spesielt lett å være konstruktiv sammen med.
- Etterhvert har vi opparbeidet oss et bredt kontaktnett inne i maktens korridorer, og vi får ofte til det vi ønsker, smiler han - og vet at den ekstraordinære skolen, blant annet med linjer som ingen andre tilsvarende skoler har, og hvis utdannede ekspertise er etterspurt i de mest kvalifiserte miljøer, samt gode eksamensresultater for sine studenter okke som, gjør myndighetspersoner medgjørlige. Med et budsjett på 15 millioner er det ikke av uvesentlig betydning.
- Staten, rettere sagt Utdannings- og forskningsdepartementet, yter 75 prosent. De siste 25 sørger akademiet for selv, opplyser Arnfred.

Marthinsen og Øien etterlot MIA i et salig rot og kaos og fikk sterk kritikk bobestyrer. I tillegg ble de etterlignet for 560 000.

I tillegg til statstøtte fra Kunnskapsdepartementet, fikk de også millionbeløp fra NORAD for å drive opplæring i Zimbabve. Der etterlyste man prosjektrapporter, så det ser ut til å være et mønster i ekteparets drift.

Skolen hadde også på et tidspunkt betalt 100 000 kr. av midlene til en kinesisk agent, som skulle skaffe elever. Og skolen kom også i fokus for 4 år siden da to av dens kinesiske elever ble brutalt myrdet.

Vel, dette var en lang innledning til en mer aktuell sak som involverer parhestene Marthinsen, Øien og deres skytsengel; Reikvam.

Klassekampen har avdekket at Reikvam som SVs medlem i Nordisk Kulturfond har bidratt til å støtte ekteparet med 430 000.

Til tross for (eller på grunn av) at Reikvam kjente meget godt til ekteparets bravader, satt han musestille under behandlingen av søknaden og bidro til at den gikk igjennom. Han holdt i følge Klassekampen et sterkt innlegg til støtte for søknaden. Mens han skjulte informasjonen for de øvrige medlemmene i styret.

Nå har skitten truffet vifta og Kunnskapsdepartementet er på krigsstien:

Men etter at Klassekampen og Sarpsborg Arbeiderblad har omtalt forbindelsen mellom MIA og Kulturfondets bevilgning har pipa fått en annen lyd.

Kunnskapsdepartementet (KD), som har et krav mot MIA-boet på 7,5 millioner kroner, har nå sendt brev til Kulturfondet der de utber seg en forklaring.

Siden KDs krav retter seg mot MIAs konkursbo, og ikke mot Kulturkvartalet eller Marthinsen/Øen personlig, er det liten grunn til å tro at KD kan slå kloa i Kulturfondets penger. Men KD undrer seg over at fondet bevilger penger til et prosjekt som er styrt av personer som har jukset med offentlige midler.

Men kunnskapsministeren sitter helt stille. Det gjorde han ikke i en tilsvarende sak da John Bauer var involvert.

Og Reikvam roper: Nei, nei, nei til Klassekampen. Dette intervjuet er så bra at jeg gjengir det i sin helhet (med egne uthevelser):

- Jeg har vært opptatt av denne skolen fordi jeg har engasjert meg i de små håndverk og kulturfagene som vi må ta vare på på en bra måte. Dette er et årelangt engasjement fra min side, sier Rolf Reikvam til Klassekampen.

- Husker du grunnen til at Kristin Clemet fratok MIA statsstøtten i 2004?

- Ja, jeg husker at statsstøtten ble dratt inn på grunn av noen penger hadde beveget seg på en måte som de ikke burde ha beveget seg på. Det var iallfall påstanden fra departementet den gangen.

- Kjenner du Arnfred Marthinsen, som drev MIA?

- Ja, jo, jeg kjenner han Marthinsen. Han har «lobbet» overfor meg flere ganger i Stortinget, blant annet i kantina.

- Har han «lobbet» overfor Nordisk Kulturfond?

- Nei, nei, nei, det er ikke noe lobbying der.

- Men likevel har han fått penger fra fondet, der du er styremedlem?

- Nei, nei, nei, vent nå. Det er ikke han som har fått penger. Nå må vi holde tunga rett i munnen. Det er et nordisk prosjekt dette her, der tydeligvis han Marthinsen er med. Det er den norske delen av dette. Så har han samarbeidet med folk i Sverige, Danmark og Finland.

- Ifølge prosjektbeskrivelsen på fondets hjemmesider er kona til Marthinsen oppgitt som kontaktperson?

- Det er jo et nordisk prosjekt!

- Var det du som tok initiativet til at fondet skulle godta søknaden?

- Nei, nå blir jeg nesten litt forb ... altså. Jeg visste ingenting om prosjektet før søknaden lå på bordet.

- Men visste du at Marthinsen sto bak da du gikk inn for å støtte søknaden?

- Eh, ja, det gjorde jeg nok. Jo, jeg gjorde helt sikkert det.

- Forholdt du deg passiv under behandlingen?

- Nei, det er et godt prosjekt dette her, og jeg hadde ordet i styret og sa fra om at det var et godt prosjekt. Kjære vene.

- Synes du det er det forsvarlig å gi disse folkene penger selv om MIA-prosjektet er såpass skandalisert?

- Eh, i utgangspunktet velger jeg å si at dette er et nordisk prosjekt. Men jeg utelukker ikke at det kan komme til å skje en nyvurdering hvis det kommer fram ting om rot og tvilsomme ting tidligere. Når det er sagt, så må det dokumenteres hva pengene fra fondet skal brukes til, så det er ikke mulig å misbruke de pengene der. Dette blir revidert skikkelig av fondet, sier Reikvam.

Og Lysbakken er mer opptatt av orddelingen til Musikk Instrument Akademiet enn saken. Han vet ingen ting. Som vanlig.

Dette er en sak som stinker. Hvorfor har Reikvam engasjert seg så sterkt for ekteparet Marthinsen/Øien. Hvorfor er det så viktig å gi penger til dette prosjektet og ikke andre privatskoler? SV og Reikvam har et forklaringsproblem.

Når datalagreren blir overvåker

I Tyskland har man fått sin overvåkningsskandale. Deutsche Telecom som har en historie og struktur som ligner på Telenors, har iverksatt en massiv overvåkning av styremedlemmer, ansatte og journalister. I en paranoid jakt på "muldvarper" i organisasjonen har man drevet en storstilt overvåkning, der hundretusenvis av telefonsamtaler er blitt avlyttet.

I følge Spiegel Online er dette en av de største skandalene i tysk næringsliv på lang tid og som overskygger korrupsjonssakene i Siemens og VW.

Handelsblatt skriver:

"The spying on members of its own board and supervisory board … should cause an outcry. But in Telekom's case it seems to also concern a massive attack on the freedom of the press, one that has no precedent in the history of the Federal Republic of Germany."

"If these accusations turn out to be true, and at the moment this seems to be the case, then one can only speak of a quagmire."

Andre snakker om å bryte tillitsforholdet mellom kunde og selskap på det groveste:

The center-left Süddeutsche Zeitung writes:

"Regardless of who was responsible, the damage to the company is immense. The affair shakes the very foundations of the principle of secrecy of telecommunications. The fundamental business of a telecommunications company is based on its customers' trust in the confidential handling of their telephone calls. This secrecy should only be broken by state investigators if there are serious suspicions that a crime has been committed."

"If Telekom has electronically compared hundreds of thousands of detailed call records then it will have not only seriously infringed upon this secrecy, but it will also have undermined customers' trust. Telekom must realize that this trust is essential to its business."

Saken viser med tydelighet at vi som har en betydlig skepsis til faren ved misbruk av trafikkdata i relevans til datalagringsdirektivet, kanskje ikke er så paranoide som våre meningsmotstandere vil ha det til. Denne saken bør være en alvorlig vekker for mange. Ikke minst hos våre myndigheter.

Når en av aktørene som er tiltrodd å lagre trafikkdata viser en slik forbrytersk holdning til bruken av data, er det all grunn til å stille spørsmålstegn ved hele ordningen. Om dette har skjedd i Tyskland og ikke i Norge, er ikke så sentralt i denne sammenheng.

Andre artikler som følger saken:
Deutsche Telekom Spy Scandal: Testimony by Ex-Security Chief Piles Pressure on Former Managers

Spy Scandal Grows: Telekom Accused of Tracking Journalists' Mobile Phone Signals

Hidden Cameras?: Spying Scandal Widens at Deutsche Telekom

PST får Torstein Dahle til å se rødt

Jeg ble overvåket. Det er Torstein Dahles bastante konklusjon ett år i ettertid. Og tillegger NATOs ministermøte en sentral rolle i dramaet om hvorfor drosjesentralen i Bergen var i villrede om hvor Dahle befant seg.

Drosjene i Bergen er knyttet til et bestillingssystem der en mekanisk stemme gir beskjed om hvor du ringer fra og hvor drosjen dermed sendes til. Stemmen ga beskjed om at «du ringer fra Bergen ingeniørhøyskole», hvor jeg jobber, mens jeg vitterlig befant meg hjemme i Torborg Nedraasgate, forteller Dahle.

Foranledningen var at han skulle bestille en taxi til Flesland Lufthavn.

Jeg har opplevd det samme som Dahle, men har funnet en mer jordnær forklaring. Siden min arbeidsgiver står oppført som "eier" av mobiltelefonen, så er det adressen som er registrert. Kanskje er forklaringen så enkel også i røde Torsteins tilfelle?. I motsatt fall så er jeg enig med Vampus i at overvåkningen er dårligere enn fryktet.

Men det som er vel så betenkelig, er at fordi Torstein Dahle følte en så overhendig trang til å demonstrere mot NATOs utenriksministermøte i fjor, så måtte han svi av 75 kg CO2 på en flytur til hovedstaden. Dobbelt så mye om turen tilbake også gikk med fly. Du er vel klar over at du kunne tatt toget 27 ganger for samme "kvoten".

Først drosje til Flesland og så fly derfra. Et tu Brutus? Selv jeg som ikke hyller det sosialistiske paradiset til hr. Dahle, benytter meg ofte av den utmerkede Flybussen når jeg befinner meg i Bergen. Sammen med allmuen.

Takk til en tipser som ønsker å være anonym.