Godt nytt år

Jeg benytter anledningen til å takke alle lesere for at dere har brukt tid på bloggen. Spesielt dere som har brydd dere med å kommentere. Dere er med på å gjøre bloggen bedre. Enten med ris eller ros, uenige eller enige.

I min hjemby, Florø (bedre kjent som Høljebyen hos Hjorthen) har vi en spesiell feiring av det nye året: Kjippen. Dessverre er det noen år siden jeg hadde mulighet til å delta sist.

Kjippen er et opptog gjennom byen der man med plakater og installasjoner kommenterer året som har gått i byen. Det er en stor ære å bli uthengt i prosjesjonen. Når opptoget er kommet til sluttpunktet kl. 2400, brennes alt materiellet som en avslutning på året. Historien om Kjippen kan du lese her.

En liten videosnutt kan kanskje gi et lite innblikk, men det må oppleves live:




Godt nytt år til dere alle

Om det bare hadde vært litt mer svart/hvitt

Noen ganger blir jeg litt oppgitt over meg selv. At jeg ikke klarer å tenke mer sort/hvitt. Velge side. Good guys vs bad guys. At jeg ikke kan ta et klart standpunkt som Vampus, Fredrik Mellem ,Virrvarr eller Sondre Olsen. Det hadde vært så mye enklere.

Men uansett hvor mye jeg prøver så funker det bare ikke.

For ordens skyld, så er ikke dette ment som kritikk mot noen av de ovennevnte. Jeg respekterer deres rett til sine meninger. Det betyr ikke at jeg aksepterer meningene.

Kristin Halvorsen har klok av skade sendt sin nestleder, Audun Lysbakken, i krigen. Symbolhandlinger er SVs varemerke. Støre er like forutsigbar i sin avvisning av SV.

Jeg synes Israels bombing av Gaza er uproporsjonal og selv om intensjonen er å ramme Hamas, så dør uskyldige. Som i alle kriger. Som også den Norge er deltager i nå. Det er en tragedie. Intet mindre.

Samtidig har Hamas planlagt for dette. De sørget for å trappe opp rakettbombingen etter at våpenhvilen var avsluttet. Dessverre var Israels gjengjeldelse forutsigbar, men det er en win-win for Hamas. Mye tyder på at Israels reaksjon var akkurat det de håpet på. Har Israel tenkt på hva som kan komme etter Hamas? Kan fjerning av Hamas gi Al-Qaida fotfeste på Gaza?

Nå er vi noen dager eller uker unna selvmordsbombene til Hamas. Da kommer tv-ruten til å fylles med blod og kroppsdeler igjen. Men denne gangen israelske kroppsdeler. Som fører til nye israelske bomber. Som Hamas gjengjelder med nye raketter. Mønsteret er kjent.

Når vi fremstiller israelere som okkupanter, så glemmer vi at at det er også Hamas. Mange har glemt at Hamas okkupterte Gaza etter kamp mot Fatah fra januar 2006 til juni 2007. Man har også glemt at i den kampen falt nær 600 palestinere. Mange sivile. Som ofre for egne kuler.

Dessverre er Israels strategi for å svekke Hamas feilslått. Slik den var det mot Hizbollah i Libanon i 2006. Selv om Israel rasler med landbaserte styrker, så er det lite sannsynlig at de går inn i Gaza. For å føre en effektiv bakkekamp trengs 3-4 divisjoner. Med et uvisst utfall.

Og til de som tror Barak Obama betyr change i forhold til Israel, så kan dette være en påminnelse:

"If somebody was sending rockets into my house where my two daughters sleep at night, I would do everything to stop that, and would expect Israel to do the same thing."

Sagt under hans besøk i Israel i juli i år.

USA sitter med nøkkelen til de låste dører. Uten deres medvirkning vil blodet fortsatt flyte i Midt-Østen. Jeg er dessverre ikke optimistisk når det gjelder deres ønske om å bruke den.

USA kan sammen med Egypt, Jordan og Saudi-Arabia være de som legger press på Israel respektive palestinerne. Det må etableres en to-statsløsning. Israel må sikres rett til å eksistere innen anerkjente grenser. Det samme må Palestina. Men da kan ikke palestinerne domineres av en gruppering som har som formål å utslette Israel. Det kan ikke tolereres. Like lite som vi tålererer Talibans regime i Aghanistan.

Forfatteren David Grossman har i dagens Haaretz et forslag som man bør overveie

After its severe strike on Gaza, Israel would do well to stop, turn to Hamas' leaders and say: Until Saturday Israel held its fire in the face of thousands of Qassams from the Gaza Strip. Now you know how harsh its response can be. So as not to add to the death and destruction we will now hold our fire unilaterally and completely for the next 48 hours. Even if you fire at Israel, we will not respond with renewed fighting. We will grit our teeth, as we did all through the recent period, and we will not be dragged into replying with force.

Moreover, we invite interested countries, neighbors near and far, to mediate between us and you to bring back the cease-fire. If you hold your fire, we will not renew ours. If you continue firing while we are practicing restraint, we will respond at the end of this 48 hours, but even then we will keep the door open to negotiations to renew the cease-fire, and even on a general and expanded agreement.

That is what Israel should do now. Is it possible, or are we too imprisoned in the familiar ceremony of war?

Men det hadde jo vært så mye enklere om alt var svart/hvitt og ingen gråtoner.

God jul

Det nærmer seg. Gølvet er børi og veden er vaska. Jula kan strømme på. Jeg synes det er koselig med jul. Ikke minst fordi det blir noen dagers avbrekk fra det vanlige livet. Og fordi familien kan samles til god mat og dertil drikke. Kanskje det blir tid til å lese noen av bøkene som har blitt liggende ulest. Jeg har en sterk mistanke om at det ligger noen under juletreet i år også.

Det er jul når Laban og jeg har tatt vår faste juletur. En lang runde på Tanum-platået i kulturhistoriske omgivelser. Turen går forbi min sognekirke: Tanum. En vakker liten kirke fra 1100-tallet. Mens Laban og jeg går forbi, så fylles kirken denne dagen av de julekristne. Ja, ikke mindre enn 6 ganger i dag. Det er tydelig at her skal julestemningen fanges. Presten kunne nok tenkt seg en jevnere fordeling ut over året.

Første gudstjeneste starter kl. 11 og resten av dagen ser ut som en rutetabell fra NSB med timesavganger frem til kl. 16. Så dekker i alle fall kirken ett behov i dag, men det forteller kanskje mer om Ola og Kari Nordmann enn om kirken.

Men det er når vi kommer hjem at julestemningen først blir påtrengende. Fra kjøkkenet finner duften av pinnekjøttet veien helt frem til neseborene og aktiverer hippocampus. Det er jul!

Da er jeg klar til å lage min spesielle kålrotstappe. Som jeg nesten fikk i vrangsrupen etter å ha lest gårsdagens VG. Der en eller annen gledesdreper av en kostholdsekspert advarte mot kaloribomber og foreslo å droppe pinnekjøttsky og fløte i kålrotstappen. Til VG: DET KAN DERE BARE GLEMME!!! Det er ikke i perioden mellom jul og nyttår man blir feit. Det er mellom nyttår og jul!

Jeg ønsker alle lesere og alle som har avlagt kommentarfeltet en riktig god jul og siden jeg har lesere fra alle verdenshjørner er det naturlig at julehilsen også dekker disse:

God jul - Glædelig jul - Gledileg jol - Hyvaa joulua - Merry Christmas - Fröhliche Weinachten - Joyeux nöel - Feliz navidad - Buone feste natalizie - Kala christouyenna - Pozdervlyayu s prazdnikom rozhdestva is novim godom - I'd miilad said oua sana saida - Gun tso sun tan'gung haw sun - Shinnen omedeto. Kurisumasu Omedeto - Chung mung giang sinh - Sung tan chuk ha

Og med den store svenske tenoren, Jussi Bjørling blir "idyllen" nesten komplett:

Mot lysere tider

Det går mot lysere tider. Vintersolverv var kl. 1304 i dag. Jorda var altså i det punktet av sin bane rundt sola der den nordlige halvkule var lengst borte fra sola. Den korteste dagen i året.

Så nå blir alt så mye bedre. Og vi feirer med danske Safri Duo og Twilight:

Djupedal med tean i tanga

Jeg må skuffe mine faste lesere. Om du hadde ventet et innlegg der jeg maltrakterte tastaturet i vrede over politiske ansettelser, så kommer ikke det. Det er snart jul og det er grenser for hvor slem man kan være mot SV.

Øystein Djupedal er på vei til å putte tean i tanga. Snart kan han observeres på rutebilstasjonen i Arendal mens han fortærer en solid porsjon rifla påmmfri. Godt hjulpet av sine venner i SV. Slikt blir det bråk av.

Det er mulig at man er blitt kynisk etter hvert. Det er kanskje forklaringen på at jeg ikke orker å hisse meg opp over skuespillet i vår politiske andedam. Endelig fikk også SV mulighet til å gjøre det de i alle år har kritisert sine motstandere for. Utnevne en av sine egne. Så er man skuls. Men det betyr ikke at jeg liker det. Langt i fra. Jeg klarer bare ikke å mobilisere den voldsomme moralismen.

For det blir riktig morsomt når selv folk i AP begynner å klage på prosessen. Det er jo AP som har funnet opp politiske utnevnelser. Og når de borgerlige fikk sjansen, gjorde de det samme, så jeg oppfatter at det Per Kristian Foss driver med, som et rent pliktløp.

Professor dr. juris Eivind Smith sier at regjeringen ikke har gjort noe galt. Men de har gjort noe dumt. Som enkelt kunne vært unngått. Det er sjelden man ser så dårlig politisk håndtverk.

SV/regjeringen har visst lenge at både Inge Ryan og Øystein Djupedal ville søke Nord-Trøndelag. Og bare en kunne få jobben. Siden Kristin Halvorsen har fryktelig dårlig samvittighet for måten hun tuppa sin trofaste våpendrager i r... på, så ville man gjerne hjelpe Øystein. Men dette burde man ordnet på kammerset.

Man kunne fortalt Øystein Djupedal for ett år siden at Inge Ryan får Nord-Trøndelag, så det er dumt å søke. Men om du søker Aust-Agder så skal du få den. Men Djupedal har tydeligvis vært overbevist om at han var den foretrukne.

Det er selvsagt ikke slik det skal foregå, men ikke glem Bismarck: "Den som vet hvordan lover (politikk) og pølser blir til, skal aldri få en god natts søvn". Det er slik det foregår. Uansett farge eller ideologi.

Så kan vi ta en debatt om hva slag fylkesmannstype man vil ha og hvem som fyller den rollen best. Men tradisjonen med at det er et kjøttfyllt bein til avskiltede politikere, blir man ikke kvitt på en god stund.

Jeg tror faktisk Øystein Djupedal kommer til å bli en god fylkesmann. Han er kvalifisert til jobben. I forhold til to andre søkere: Vidar Kleppe og Einar Gelius, er han etter min mening overkvalifisert.

Vox leser fredagslyrikk og gratulerer Kolbein Falkeid

Kolbein Falkeid fyller 75 år i dag og jeg stiller meg i den lange rekken av gratulanter. Denne flotte dikteren fortjener all heder. Les bare hvordan han beskriver vennskap. Bedre kan det knapt sies.

VENNER

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Joker SV

Audun Lysbakken har en interessant post på bloggen sin i dag. Joker Nor. Det er resirkulert stoff fra baksidenspalten hans i Morgenbladet og handler om prisregulering av bolig. Den bør leses. Ikke minst for la seg skremme av tankegangen.

Jeg har tidligere skrevet om Lysbakkens "historieforfalskninger". Og gjør et nytt forsøk. Man er nødt til å ta en nestleder i SV seriøst. Noen av idèene hans kan jo få gehør hos de rødgrønne.

Lysbakken går en omvei med noen spark til de som ikke forutså krisen like godt som ham og SV. Han starter med Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret:

At den samme Øye, som tituleres eiendomsekspert på sin kommentarplass på den rosa nettavisen E24, i september i fjor slo fast at ”det er ingen boble i boligmarkedet” kan vi la ligge i denne omgang.

Det er kanskje like greitt at det blir liggende. Men det synd å la Lysbakken "dø i synden". For vår finansminister hadde like store problemer å se boligbobla. Ikke i september i fjor, men i oktober i år. For i Stortinget 24. oktober i år hadde hun følgende beroligende ord til nervøse nordmenn:

Så til boligmarkedet. Nei, jeg vil ikke spå en boligboble eller et kraftig fall i boligmarkedet. Men det vi har sett, er jo en forholdsvis forsiktig nedgang, mer forsiktig enn det mange overskrifter har gitt inntrykk av. Boligmarkedet er selvfølgelig veldig utsatt i tider som denne, med først en periode med forholdsvis lavt rentenivå og så en periode med betydelig høyere rentenivå.

Så Øye er i dårlig selskap.

Lysbakken er en tur innom renteutviklingen som et viktig element i finanskrisen og boligboblen:

Men regjeringen Bondevik satset ikke på å få hjulene i gang gjennom motkonjunkturpolitikk drevet av offentlige investeringer. I stedet var svaret lånefinansiert privat forbruk. En kunstig lav rente drev gjeldsveksten og boligprisene i været. Prisen for denne politikken må vi betale i dag.

Selv syntes ikke Lysbakken at den var lav nok i 2004. Kunstig eller ei. I Stortinget 23. mars 2004 sa han:

Og konsekvensen av det høye rentenivået vi hadde før de ti rentesenkningene fra Norges Bank, var tap av tusenvis av arbeidsplasser. Det er selvsagt at det var riktig og viktig å få renten ned, men nå ser vi tydelig at dette ikke har vært nok.

Styringsrenta 23. mars var 1,75%.

Men det var regulering av boligmarkedet som var hovedtemaet. Så jeg ville forsøke å finne ut hvor Lysbakken hadde det faglige grunnlaget for forslaget sitt. Kanskje det var noen av venstresidens økonomer som hadde tenkt dype tanker om regulering av boligmarkedet. Og det er det faktisk.

Gunnar Myrdal f. eks:

“Rent control has in certain Western countries constituted, maybe, the worst example of poor planning by governments lacking courage and vision.”

Ikke det nei, men kanskje hos Assar Lindbeck da:

Assar Lindbeck asserted, “In many cases rent control appears to be the most efficient technique presently known to destroy a city—except for bombing.”

Kan det bli verre? Jeg har med vilje utelatt Milton Friedman.

En person som burde stå Lysbakkens idealer nær, tidligere utenriksminister Nguyen Co Thach i Vietnam sa følgende om reguleringer:

Rent Control: It’s Worse Than Bombing

new delhi—A “romantic conception of socialism” ... destroyed Vietnam’s economy in the years after the Vietnam war, Foreign Minister Nguyen Co Thach said Friday.

Addressing a crowded news conference in the Indian capital, Mr. Thach admitted that controls ... had artificially encouraged demand and discouraged supply.... House rents had ... been kept low ... so all the houses in Hanoi had fallen into disrepair, said Mr. Thach.

“The Americans couldn’t destroy Hanoi, but we have destroyed our city by very low rents. We realized it was stupid and that we must change policy,” he said.

—From a news report in Journal of Commerce, quoted in Dan Seligman, “Keeping Up,” Fortune, February 27, 1989.

Du kan lese enda mer hos The Concise Encyclopedia of Economics

Prisregulering er et dårlig forslag. Selv om Lysbakken avskyr markedet og dets evne til å regulere boligmarkedet, så er jeg enig i at det har sine svakheter. Men i hovedsak er det fordi at politikere forsøker å regulere. Grunnen til høye boligpriser er at det bygges for lite i sentrale strøk. Og SV har ofte vært en bremsekloss i reguleringssaker. Bygges det for lite, blir prisen høy.

På samme måte som kunstig lave priser forslummer boliger og skaper svart marked. Dersom prisen holdes kunstig lav, så forsvinner investorene fra markedet og det skapes liten interesse for å øke antall boliger.

Dette forstod Gunnar Myrdal og Assar Lindbeck, men ikke Audun Lysbakken.

Høyres beskjedenhet

Dette med prosent og prosentpoeng er ikke så enkelt. Det kan gå i ball for selv de flinkeste noen ganger.

Sogn og Fjordane Høyre slår stort opp at:

Sogn og Fjordane Høyre øker med nesten 3% på stortingsgallup

Da er de i høyeste grad beskjedne. De har nemlig økt oppslutningen med 34,5%, ikke 3%. Dersom du øker oppslutningen fra 8,4% til 11,3%, så er det 2,9 prosentpoeng, men 34,5%.

Så nå kan de lage en litt mer slagkraftig overskrift.

Rentekuttet er dårlig nytt

Når en forsiktig mann som Svein Gjedrem kliner til og senker renten med 1,75 prosentpoeng, er det alvor. Det gjør det ikke lett å juble over at det blir mindre rentepenger å betale til banken.

Det Gjedrem forsøker å si oss, er at situasjonen for norsk økonomi er betydelig verre enn han forventet for bare kort tid siden. Fra vondt til verre. For han signaliserer at styringsrenta skal lenger ned.

Nå har Norges Bank gjort sitt, det neste som må på plass, er at bankvesenet fungerer slik at i første rekke bedriftene får finansieringsmuligheter. Hvis ikke, kan dette bli skikkelig ille. Og da blir de store rentekuttene nesten like nyttig som å pisse i buksa for å holde varmen.

Så kan vi jo håpe at tilstrekkelig mange har lært og at ikke det lave rentenivået skaper nye "bobler". De er jo ikke alltid like lette å forutse.

Et lite tips helt til slutt, for de med store boliglån: Når du får skattekortet nå, så bør du justere for vesentlig lavere rentefradrag i 2009.

Norges mest populære blogger

Twingly har rangert de 100 mest populære bloggene. En naturlig beskjedenhet hindrer meg i å nevne at denne bloggen havnet på en hederlig 12. plass. :-)

Det er viktig å merke seg at popularitet og kvalitet ikke nødvendigvis henger sammen. Det forstår man når man scroller gjennom de 100 bloggene det er snakk om. Digi.no har en artikkel om hvordan Twingly bruker sin BlogRank.

Å stemme mot noe man er for

Sent torsdag kveld viste Arbeiderpartiet seg fra sin aller "beste" taktikk-side. Saken gjaldt forslag fra Frp, Høyre og KrF om fjerning av passasjertak og endret åpningstid på Moss Lufthavn Rygge. Siden Østfold AP har et vedtak om å støtte dette, så signaliserte AP at deres to representanter fra fylket: Svein Roald Hansen og Irene Johansen at de ville støtte forslaget:

Fra behandlingen i Stortinget kan vi lese:

Irene Johansen (A) [14:54:55]

Når det gjelder hvordan vi fra Østfold Arbeiderparti vil stemme, kan jeg berolige dem som er opptatt av det, med at vi vil stemme for, men saken vil få sin avklaring i Samferdselsdepartementet.

Arbeiderpartiet var nok sikre på at Venstre ville stemme mot, siden det var Venstres statsråd Torhild Skogsholm som gikk inn for passasjertaket på 774 000 passasjerer. AP hadde stilt sine Østfoldrepresentanter fritt og som vi ser i sitatet over, så ville de stemme for.

Men så gikk det opp for AP at Venstre ville stemme for. Da var det plutselig flertall for fjerning og de borgerlige ville få all kreditt for forslaget sitt. Da smalt partipisken høyt hos Arbeiderpartiet. Noe som kan leses under. 7 timer etter at de var for, var de nå i mot.

Presidenten: Irene Johansen har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Irene Johansen (A) [22:12:02]: I debatten tidligere i dag signaliserte jeg at Østfold Arbeiderpartis representanter ville støtte forslag nr. 21. I løpet av kvelden har dette utviklet seg til et politisk spill som vi ikke vil delta i. Saken er til behandling i Samferdselsdepartementet og avgjøres i Regjeringen. Statsråden har i debatten i dag sagt at hun er i konstruktiv dialog med flyplassen og ser viktigheten av å opprettholde den. Vi vil derfor ikke støtte det framlagte forslaget.

Presidenten: Det er registrert.

Hvilket resulterte i følgende votering:

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 21, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen endre konsesjonsvilkårene for Moss Lufthavn Rygge slik at tak på antall passasjerer fjernes og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00. Ved forsinket ankomst tillates landing etter kl. 24.00.»

Venstre har varsla støtte.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 52 mot 49 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.16.43)

Grunnen til at de borgerlige ikke kunne få denne seieren er nok rett og slett at Liv Signe Navarsete allerede har bestemt seg for å fjerne taket. Men siden det er de rødgrønne og ikke den borgerlige siden som skal fremstå som de som redder Rygge, var det viktig at det ikke ble flertall for forslaget.

Leser man AP-representantenes pressemelding, så kan man lese mye mellom linjene om at saken nok allerede er avgjort andre steder enn i Stortinget.

Alle vet jo at partipisken brukes, men sjelden har vi fått demonstrert spillet så godt som i denne saken. Så neste gang politikere klager på politikerforakt, så kan denne saken kanskje forklare hvorfor?

Folket i Østfold er ikke spesielt imponert over sine AP-reresentanter, så denne gangen kan det hende hukommelsen varer helt til september. Hvis ikke vil nok de borgerlige bistå med å minne om hva som skjedde.

Kommentarene i lokalavisene er ikke hyggelig lesning for Hansen og Johansen:

Jeg er ingen sviker
Det er en trist dag for Østfold
Presset til å si nei
Skuespillet avslørt

Oppdatert 21.12.08:

Navarsete åpen for utvidelse fjerning av passasjertaket på Rygge

For å si det sånn, jeg er ikke direkte overrasket!

Klart jeg har mest makt

"Klart jeg har mest makt", sier vår statsminister. "Det skulle bare mangle", sier han til VG. Anledningen er at avisen har kåret de 10 med mest makt i Norge. Men for 2 år siden var situasjonen annerledes.

Kåringen i 2006 sendte en kvinne helt til topps: Gerd Liv Valla. Om noen skulle ha glemt det. Det var godt å bli kvitt henne. Ikke sant, Jens?

Vox leser fredagslyrikk - Halldis Moren Vesaas

Selv om dette diktet er skrevet i 1945 og har sin bakgrunn i en annen livssituasjon enn i dag, så er det nok mange som sliter nå. Uten at det er så synlig for oss. I mitt nærområde har politimesteren gått ut offentlig og påpekt at flere ikke har orket å leve med skammen av å falle ned fra streberstigen vår. Det kan gi mange av oss, grunn til ettertanke.

Tung tids tale
av Halldis Moren Vesaas.

"Det heiter ikkje: eg - no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys.
Ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!"

En tapt sak

Trond Giske vurderer å anke saken om reklame-tv. Glem det. Saken er tapt og en menneskerettsdomstol i plenum vil ikke endre på det.

Det paradoksale er at det er et mikroparti som har sørget for at saken havnet der. Mens Giske "frykter" at det er de store som vil overkjøre de små, så er det altså denne reklamesnutten fra det lille Rogaland pensjonistparti som banet vei for reklame på tv. Det er ikke et parti med store ressurser, men de slapp ikke til i media, så derfor benyttet de denne anledningen.

Det bør være et aldri så lite tankekors for Giske når han frykter at tykkelsen på lommeboka skal avgjøre. Den frykten mangler i alle andre sammenhenger når det gjelder politisk reklame.

- Åpner vi for fri politisk reklame vil sterke pengeinteresser vinne fram. Vi ønsker ikke et pengestyrt demokrati, sa Giske på en pressekonferanse i Stortingets vandrehall i formiddag.

i følge Dagbladet.

Hvilken planet befinner Giske seg på. Det er altså fritt frem for pengesterke interesser både på venstre og høyre side å kjøpe seg gedigne lobbypakker, der man i dølgsmål forsøker å gehør for sine interesser. Og har vi ikke langt på vei et pengestyrt demokrati når LO pøser inn millioner på millioner til et parti der de både stiller krav til innflytelse på politikk og får direkte påvirkning gjennom posisjoner i partiet. Spar oss for krokodilletårene dine, Giske.

Og selvsagt er det USA som må brukes som eksempel på hvordan det ikke skal være. Uten at jeg tror det skremmer så veldig mange. Men Giske er langsynt. Hvorfor ikke se til Finland. De har hatt politisk tv-reklame siden 1991. Er Finland mindre demokratisk enn Norge? Neppe.

Poenget som ser ut til å ha unngått de fleste, både politikere og journalister, er at man kan styre denne reklamen ganske sterkt. Våre folkevalgte kan selv sette grenser for store beløp hver aktør kan bruke, hvor mye total sendetid man kan benytte, hvor ofte etc. etc.

Dessuten så har vi hatt politisk reklame-tv lenge. På nett-tv. Giske & co har hatt sitt Ark, må ikke forveksles med det andre Ark, Nrk. Og youtube.com kommer sannsynlig vis til å bli en vel så viktig distribusjonskanal som betalte sendinger.

Så bruk tiden på noe mer fornuftig enn å anke. Saken er tapt uansett. Vi gleder oss til å se mer god "politisk reklame" som dette:

Hjemløse vil ikke hjem

Under VM i fotball for hjemløse som akkurat nå foregår i Melbourne, er det til nå 15 deltagere som ikke vil hjem.

Er det så rart når man er hjemløs?

Høyres Stockholmsyndrom

Justispolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker må ha blitt offer for det såkalte Stockholmsyndromet. Noen annen forklaring på at hun omfavner Arne Johannessens "generøse" tilbud til det norske folk, finner jeg ikke.

I lang tid har Politiets Fellesforbund via deres leder tatt det norske folk til gisler for deres gode sak. Det er en rå maktkamp der man forsøker å vinne folkets gunst mot arbeidsgiveren. Så fremsetter han et tilbud man ikke kan avslå, i følge Aspaker. Hun uttaler:

Høyre ser ikke på utspillet som et ledd i lønnsforhandlinger:

- Det handler om å forhandle seg frem til en større politistyrke i en tid de har for mange oppgaver. Nå er det viktig at vi får et slagkraftig politi, sier Aspaker.

- Uansvarlig
- Det er uansvarlig og uforståelig av Storberget slår hånden av et slikt tilbud.

Da har enten Stockholmssyndromet slått til, eller så har utdeling av julegaver kommet litt i tidligste laget. Hvordan Høyre til de grader kan gå på Arne Johannessens finte, er ikke lett å forklare. Men de bør tenke seg om to ganger. Minst. Det kan bli en lang kø av gisseltakere dersom Johannessen lykkes.

Integrering - best til fest?

Heller ikke i dagens nominasjon i Oslo SV klarte SV å omgjøre sine festtaler til praktisk politikk. Heikki Holmås vant kampen om 2. plassen. Foran Aktar Chaudry. Men marginene var ganske små, 406 mot 365. Det var noe amerikansk over det hele, men det er langt fra Oslo til Chicago.

Det var ingen tvil om at Holmås var Kristins favoritt. Han har vært ledelsens våpendrager i Stortinget og gjort en god jobb der. Jeg vil tro at det er en seier med en smule bismak for Kristin Halvorsen. Hva med SVs troverdighet blant minoritetene. Blir det ikke vel mye festtaler og litt lite realitet?

Alle skal ha samme mulighet til å delta i samfunnslivet. SV vil at personer med etnisk minoritetsbakgrunn skal likestilles med majoriteten når det gjelder levekår, rettigheter og makt.

Men ikke stortingsplass. SV kan bare håpe på fortsatt regjeringsdeltagelse for å unngå det ubehagelige og pinlige søkelyset.

Jeg ser her bort fra de som mener at også bergensere er minoriteter. Eller burde være det.

SV skal ha kredit for nominasjonsprosessen. Her har flere partier mye å lære. Det gir en helt annen legitimitet når prosessen foregår slik at alle medlemmene kan delta. Det er noe annet enn oppgjør i "de lukkede rom".

Tok han livsløgnen fra sine kolleger?

En statsråd har tenkt nye tanker. Det gjør man ikke ustraffet i Norge. I alle fall ikke på et område som er så omfattet av moral, synd og skam, som vår narkotikapolitikk. 40 års fiasko. Og reaksjonene uteble ikke. Mange trengte ikke tenke seg om en gang. Refleksjon ødelegger mange politiske debatter.

Jeg har tenkt en del på hvorfor utfallene har vært så sterke og fordømmende. Og kommet til at Bjarne Håkon Hanssen gjorde noe som er uhørt. Han innrømmet politikeres utilstrekkelighet. At det kanskje fantes noen mennesker som ikke kunne hjelpes. Det er verre enn å banne i kirka.

For hvis politikere innrømmer at det er områder de ikke behersker, at de ikke kan styre våre liv i alle sammenhenger, da undergraver man jo selve grunnlaget for mange politikere. I alle fall rødgrønne. Selv om narkomane ikke har førsteprioritet når bevilgninger og tiltak skal gjennomføres, men kommer høyt opp i fest-talene, så kan man aldri, aldri si at man gir opp.

Det var Bjarne Håkons tabbe. Han tenkte høyt at det kanskje er noen av våre medmennesker det ikke finnes behandling for. Kanskje fordi de ikke vil, eller kan. Disse må vi kanskje gi opp, i alle fall for en periode. Og etter å trukket den konklusjonen, viste han en smule medmenneskelighet. Kanskje vi skulle gjøre livet litt lettere for denne gruppen.

Det han i realiteten gjorde, var å ta livsløgnen fra noen politikere. Selv om han bare inviterte til debatt. Han hadde ikke besluttet noe, ingen vedtak, bare kom med et forslag til å tenke høyt. Og for dette forslaget var det faktisk noen som mente at han burde gå av!!

Kanskje Morgenbladet har rett i at det er ordet heroin som er problemet. Dersom han hadde foreslått å gi de narkomane diacetylmorfin, så hadde det kanskje ikke skapt så sterke reaksjoner.

Og dette innslaget på TV2 er ganske avslørende for hvordan politikere egentlig tenker. Når kameraet er slått av. Så neste gang du hører og ser en politiker som tar de narkomane på alvor og sier at vi må lytte til deres erfaringer, så husk dette opptaket:

Vox leser fredagslyrikk - Anne Grete Preus

Poster fredagslyrikken litt tidligere enn vanlig, igjen. Nye julebord står formelig i kø. Leveren skriker, men i dag klarer vi å presse inn 2. Dvs. først et meget tradisjonsrikt lutefisklag. Vi er en gjeng som møtes første fredag i desember på Stortorvets Gjestgiveri. De som har vært med lengst, har 40 års fartstid! Selv er jeg som junior å regne, bare ca. 25 års medlemskap.

Så går det direkte derfra til julebord med jobben. I motsetning til hos Vampus, kommer det ikke til å være noen bonger igjen. Garantert! Og siden vinteren er i ferd med å gjøre sitt inntog, så har jeg valgt meg Anne Grete Preus og:

Når hele himmelen faller ned

Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss

Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Hele himmelen
Når hele himmelen faller
Når hele himmelen faller ned

Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

Når pressemelding møter desken i Dagbladet

Pressemeldinger er ofte nøktern og kjedelig informasjon. Sjelden noe å basere løssalget på for tabloidene. Da må det mer saftige virkemidler til. Som desken i Dagbladet behersker til fingerspissene.

En av tre kan miste jobben i Posten

Er overskriften på Dagbladet.no i dag. Noe som innebærer at nesten 9000 mennesker i Posten Norge risikerer jobben. Men allerede i ingressen skjønner vi at overskriften ikke holder det den lover. "Vurderer å kutte 450 stillinger i administrasjonen" står det der. Det er under 2% av antall ansatte og gir et litt annet inntrykk.

Pressemeldingen til Posten var ørlite mindre dramatisk:

Posten kutter i administrasjonen

Posten skal kutte kostnader i administrasjonen og vurderer konsekvensene av å redusere bemanningen med inntil 450 årsverk fra dagens nivå på 1500 stillinger i stabs- og støttefunksjoner.

– Utfordringene innenfor den tradisjonelle postvirksomheten er hovedforklaringen til at Posten må kutte kostnader og effektivisere virksomheten, sier konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge AS.

Det er foreløpig ikke klart hvor store nedskjæringene kommer til å bli. Posten drøfter nå med fagforeningene omfanget av nedbemanningene, fremtidige løsninger og hvordan reduksjonen i antall ansatte skal foregå. Drøftingene vil pågå til over nyttår og nedbemanningene vil starte fra første kvartal 2009.

Nå mener ikke jeg at media skal være avkrivingsbyråer for bedriftenes pressemeldinger. Tvert i mot. Men en ørliten sammenheng mellom overskrift og virkelighet hadde ikke skadet. Det er nok elendighet og svartmaling av arbeidsmarkedet akkurat nå.

Sosialisme i hverdagen

Stian Sægrov bør få en statue av de rødgrønne. Ett eller annet sted, bare ikke i Florø. Han har på en effektiv måte vist oss hva sosialisme innebærer i praksis. Rettferdighet og likhet for alle, er bærebjelker i det sosialistiske samfunnet. Dette er verdier som ambulansesjef Sægrov vil ta godt vare på.

Bakgrunnen for denne historien utspiller seg i min fødeby, Florø. Den er på vei til å bli en vandrehistorie. En sann og dårlig sådan.

En kjent og avholdt mann i lokalsamfunnet, journalist Rolf Orheim, ønsket etter sin død å bidra til at pasienter kunne få det noe bedre når de skulle transporteres over lange avstander. På grunn av sin alvorlige sykdom, måtte han ofte transporteres mellom Florø og sykehuset i Førde, ca. 6 mil unna.

Etter hans død, ble det istedet for blomster, gitt en gave til ambulansetjenesten. Gaven innebar innkjøp av 2 stk Tempur-madrasser for å bedre komforten til de syke. Dette har fungert veldig bra. Til nå.

Ambulansesjef Sægrov ved Helse Førde har hatt en kritisk gjennomgang av ambulansetjenesten. Og de 2 Tempur-madrassene i Florø-ambulansen, utgjør et så grovt avvik likhetsprinsippet at de må ut. Og bare brukes i helt nødvendige tilfeller.

– Standardmadrassane vi har i dag er definert som gode nok. Det skal ikkje vere slik at pasientar frå Årdal skal ha mindre komfortable madrassar enn dei i Flora, seier Sægrov.

Det er da jeg får igjen troen på at helsevesenet fungerer som det skal. Sægrov setter en standard som man bør følge opp. Alternativt representerer han idioti i høy potens. Mine lesere får velge selv.

Redningen kan komme fra sjefen for Helse Førde, Jon Bolstad. Har har tidligere vist seg som en kvalitetsbevisst herremann. For 2 år siden utrustet han kontoret sitt med designmøbler for 600 000 kr. Selv om sykehuset hadde 65 mill i minus. Han av alle må forstå at alle ambulansene i fylket (30 stk) må få Tempurmadrasser. 2 madrasser til hver bil som i Florø, koster bare 400 000,-. Mindre enn kontormøblene hans, altså.

- Jeg er en kvalitetsbevisst person, og jeg liker ikke bruk og
kast. Det er for lite kvalitetsbevissthet i offentlig sektor, mener jeg.

Sa han til Dagbladet, da det stormet som verst. Nå kan du bevise det.


Andre som omtaler den i blogg-Norge: Hjorthen.

Ellers å lese i Aftenposten , Bergens Tidende og VG
Takk til Are i Bergen for tipset.

Kommune i bakrus

Det ligger en liten kommune helt vest i havet. Vågsøy kommune. Vågsøy er en kommune med driftige gründere innen fiskeri: Skaar-Fish, Domstein og Global er noen av mer kjente. Men det spørs om ikke de blir mer kjent for å ha pådratt seg tidenes skallebank etter en fest. Regningen kom på minst 13 millioner, noe som tilsvarer kr 2167, 40 pr. innbygger.

Om vi hadde overført dette til min nåværende kommune: Bærum, så skulle vi brent av ca. 216 millioner. Eller ca en milliard for Oslos vedkommende. Litt av et party.

Intensjonene var nok de aller beste. De ville bare lage en skikkelig fest for Tall Ships Race. At utgiftene ble noe større enn inntektene, var en smule uventet. Kostnadskontrollen var totalt fraværende.

I budsjettet for 2008 hadde kommunen lagt inn eit økonomisk bidrag på 500.000 kroner til arrangementet, pluss 500.000 kroner i tekniske tenester. I februar i år sa rådmannen til Fjordenes Tidende at han håpte at det ikkje skulle bli nødvendig å bruke dei 500.000 kronene i pengestøtte.

Før arrangementet understreka rådmannen, ordføraren og prosjektleiaren at dei hadde full kontroll på økonomien.

En smule feilbudsjettering, med andre ord. Og ordføreren er lei seg.
Debatten på lokalavisens nettsider ble så kraftig kost at man måtte stenge for anonyme ytringer. Noe som kan ha sammenheng med en fra før anstrengt økonomi som ikke trengte 13 millioner til i minus. Og nå kommer kuttene.

Det er en mager trøst for innbyggerne i Vågsøy at nærmeste nabo er Terra-kommunen Bremanger. Så det nytter ikke å flykte dit, heller.

Kanskje dette kan være en lærepenge til andre kommuner som ønsker å flotte seg litt med tom lommebok. Ikke gjør det.

Helse-Hanssen overrasker positivt

Endelig tenkes det nye tanker om narkotikaproblemet også i regjeringskretser. Nå er Bjarne Håkon Hanssen villig til å vurdere utdeling av heroin til tunge misbrukere. Det er et positivt tiltak som krever en seriøs debatt. Programkomiteen i Venstre har også foreslått dette.

Utspillet til Hanssen kommer like i kjølvannet av at Sveits i en folkeavstemming i går, gikk inn å fortsette heroinutdeling til tungt avhengige. 69% stemte for dette, basert på de positive erfaringer man har. Samtidig var det bare 38% som stemte for legalisering av cannabis.

I Danmark har man også gått inn for forsøk med heroinutdeling. Ikke minst gjorde en artikkel i Berlingske Tidende sterkt inntrykk på de folkevalgte. Historien om Linda, er sterk lesning.

Det er på tide å revurdere en narkotikapolitikk som etter 40 år, ikke fungerer.

Andre som skriver om dette: Liberaleren: Hanssens brannfakkel