Senterpartiet og kong Fredrik II

Når man ser på Sps 1. kandidat i Østfold. Per Kristian Skulbergs forslag om passkontroll ved Svinesund:

- Jeg foreslår at vi gjeninnfører den gamle grensekontrollen med pass. Nå er det fri flyt av rumenere og andre kriminelle EU-borgere. Slik kan vi ikke ha det, slår Skulberg fast.

og dette brevet fra Kong Fredrik 2. fra 1584, så har kanskje ikke verden beveget seg så veldig mye?

Frederik II Giør alle vitterligt, at efterdi vi komme udi Forfaring, at tatere tidt og ofte udi store Hobe over Hundredtal dennem forsamlet begive og indkomme udi vort Rige Norge og der overstrippe og overløbe alt Landet, hos hvilke findes stor Forargelse, baade med Trolddom, Spøgeri og anden Vildfarelse som de bruge, foruden stor Tyveri og Trygleri, de bedrive, hvilket er vore Undersaatter, menige Bønder og Almue udi fornefnte vort Rige Norge til alsomstørst Fordærv og Skade, da have vi vore Undersaatters Leilighed derudinden til det bedste betænkt og med dette vort Brev alvorligen og strengeligen ville forbudet have nogen Tatere efter denne Dag at tilstedes at være eller blive udi vort Rige Norge, enten udi smaae eller store Forsamlinger, hvormed vore Lensmænd, hver udi deres Len, skulle have flittig og grangivelig Opseende.

Saafremt herimod nogen Tater findes herefter at komme udi vort Rige Norge, da skulle vore Lensmæmd, hver udi deres Len, dennem lade eftertragte, fratage hvis de have med at fare og derfra uden al Respit ved Solens Undergang forjage og ikke nogensteds udi Landet tilstede at blive.

Og dersom de siden efter slig Paamindelse lader dennem igjen finde, skulle vore Lensmænd være forpligt og hver andre frit fore dennem at paatage, lade indsmede udi Jern og bruge udi Arbeid og Trældom et Aar omkring, eller til de dennem anderledes ville undervise, og derefter forvises af Landet og fare som udsleger.

Forbydendes alle vore Undersaatter, Bønder og menige Almue udi vort Rige Norge nogen Tatere efter denne Dag at huse eller herberge, saafremt I derfore ikke ville straffes, saa og bydendes og befalendes alle vore Fogder og Embedsmænd, at de vide dennem herefter imod saadanne Tatere og ledige Gauker at forholde og sig udi alle Maader herefter at rette.

Landskrone 17. Juli 1584.

Til Skulbergs forsvar, så skal det opprettes en "harryfil" for nordmenn som har gjort sin fornødne handletur til Nordby-senteret.

Egen fil for østfoldinger

Hvis Skulbergs forslag realiseres, må rundt 30.000 kjøretøy kontrolleres på svenskegrensen hver eneste dag.
Derfor vil han gi østfoldingene sin egen fil de kan kjøre i på vei over grensen.
– Passkontrollforslaget er dramatisk, og må tilpasses østfoldingenes behov, sier han.

Kanskje "harryfila" etterhvert vil åpnes for litauere, polakker, estlender og rumenere på vei til norske bønder for å plukke, jordbær. poteter eller hva de måtte plukke.

Mitt forslag til Sp er at de istedet for passkontroll og restriksjoner, gir rumenere hver sitt nedlagte gårdsbruk. 2 fluer i en smekk. Liv på landsbygda og potensielt kriminelle blir bønder.

Rough Guide for de aller rikeste

Jeg har litt vondt av Stein Erik Hagen. Det meste av det han gjør, går galt. Ikke bare blir han hengt ut for det han sier eller forsøker å si, men også for det han ikke kan rå med. Dårlige rådgivere har han også.

Derfor blir han et lett bytte for våre statsautoriserte meningsbærere. Som f. eks. Marie Simonsen, Anders Heger, Arne Strand, Stein Ørnhøi og mesteren i retorikk, Kjell Terje Ringdal.

For å unngå å lide samme skjebne for de som kan tenke seg å bli så rik som Stein Erik, så har jeg snekret sammen en "rough guide" for våre aller rikeste:

Du kan ikke hete Stein Erik Hagen.
Gjør du det, er du dømt. For ever. Skulle du allerede ha fått dette navnet, bytt det umiddelbart. Nå er det veldig enkelt.

Det spiller nesten ikke noen rolle hva du velger. Kjell Inge Røkke, Petter Stordalen, Anders Jahre, Hilmar Reksten, Rema-Reitan er fullt gangbare navn. Insisterer du fortsatt på å hete Stein Erik Hagen, kan du egentlig slutte å lese her. Du er uten redning og får ta det som kommer. Om du da ikke holder helt kjeft.

Du kan ikke lespe, snakke med nasal betoning eller gå rart.
Da kommer rikssynserne og tar deg. Da vralter du og de beskylder deg for å snobbe oppover. Og for guds skyld, bruk aldri ordet "man". Det er forbeholdt sportsstjerner, kongelige og surprise: Rikssynserne.

Lær av Petter Stordalen. Når han fremstår i full offentlighet kommer de tjukke l-ene. Eller Kjell Inge. En anelse romsdalsdialekt ispedd bullshit-engelsk. Da kommer du langt. Da kan du både være rik og uforskammet. Ja, du kan til og med drite ut en statsråd i full offentlighet og komme greitt unna. Og snakker du trøndersk som Rema-Reitan er du helgardert. Mer folkelig blir man ikke. Aldri så rik.

Klær skaper folk
Ærlig talt. Du kan ikke kle deg i tyrolerjakker og lederhosen om de er aldri så skreddersydde og komme unna med det. Hallo. Å fortelle at du har utskiftbare snipper på skjortene dine er bare så 1930. Glem det. Toga og fjortisklær derimot. Det er bare så kuult.

Du må være forsiktig med hvem du gifter deg med
Når du er veldig rik, så glem kjærligheten. Og bli for guds skyld ikke forelsket i ei dame med adels-aner og slott i Vestfold. For da påstår His Masters Voice i retorikk, Kjell Terje Ringdal at du ikke har giftet deg, men fusjonert. Stein Ørnhøi døper deg sporenstreks om til von Hagen og Marie Simonsen kommer med antydninger om at du egentlig vil bytte blodfarge.

Du må ikke gifte deg over din stand. Er du en kjøpmannssønn fra Grefsen så passer du ikke under krystallkronene på Fritzøe-hus. Uansett. Det er forbeholdt de som har riktig familiebakgrunn og "de store hagers selvtillit". Er det noe rikssynsere med god borgerlig familiebakgrunn (om enn aldri så radikale i gjerning) hater, så er det oppkomlinger. Bortsett fra oppkomlinger med 32 toaletter.

Ikke kritiser Jens Stoltenberg/regjeringen eller uttal deg om politikk og/eller skattenivå
Hvis du ikke har en cand polit-, cand oecon-grad eller gode taleskrivere. Ellers blir du et lett bytte. Og Jens blir personlig. I tillegg kan du risikere at Martin Kolberg vil flå deg og dine likesinnede.

Du skal skryte av regjeringen. Om hvor snille og gode de er. Da kommer du unna med det meste. Selv en korrupsjonsdom. Det hindrer ikke at du får staten til kjøpe aksjer hos deg eller at Jens kommer og skryter av deg . Ja, du kan til og med hudflette en av statsrådene til Jens. Men husk: Du må først skryte av dem. Og viktig: Å bli sammenlignet med Sovjetunionen er det verste Jens vet. Det glemmer han aldri. ALDRI.

Skattenivå er i utgangspunktet tabuemne. Med mindre du sier at det er helt ok, akkurat passe eller at de som synes det er for høyt, er noen idioter. Det elsker folket. Og rikssynserne.

Du må ikke skryte av veldedighet
Det hjelper ikke at du har gitt 100-vis av millioner til et gode formål. Det er den første gaven man husker. Anders Heger kommer ikke til å glemme det dersom du gir en hest til de kongelige. Det vil prege ham hele livet.

Du må ikke gjøre det stort i dagligvarebransjen.
Av en eller annen grunn hater rikssynsere folk fra dagligvare-bransjen. Om de insisterer på å hete Stein Erik Hagen. Anders Heger går så langt som til kalle dem godteripushere. Altså næringslivets pariakaste. I sterk kontrast til damebok-pushere. Eller jagerflypushere.

Grunnen til raseriet er at dere har ødelagt for kjøpmannen på hjørnet. Den koselige, lille mann/kone-butikken. Som stengte kl. 17, akkurat da folk sluttet på jobb. Og var litt dyrere. Nå er de glorete godteripusher-sjapper (eller bokhandlere) som har overtatt. Men alt dette blir tilgitt om du heter Rema-Reitan. Ikke bidrar dere til verdiskapning heller. Da må du jobbe i forlag, være rikssynser eller politiker. Gjerne i kombinasjon.

Du må aldri svare rikssynsere
Tar du igjen, kan du takke deg selv. Rikssynsere hater når noen kritiserer dem. Det er deres domene. Du skal ta i mot og holde kjeft. Det eneste rikssynsere synes er verre, er at ingen vil høre på dem.

Ikke meld fra hvor du drar og hvorfor
Dersom du synes at det noe som plager deg i hjemlandet og du gjerne vil prøve lykken andre steder. Ikke si det til noen. I alle fall ikke til noen med mikrofon og kamera. Det funker sjelden bra.

Vent heller til du vil komme hjem med noe. Noen båter f.eks gjerne og vil stikke sugerøret i felleskassa. Det går det fint. Det verste som skjer er at du blir upopulær på Sunnmøre. Det finnes verre ting.

Ikke forsøk å snakke om sak.
Ingen liker mennesker som vil snakke sak. Det er lite sexy. Da blir du helst oversett. Vær usaklig, provoserende, whate ever. Bortsett fra om du heter Stein Erik Hagen (som jeg har advart deg om før) Da kan du godt snakke om sak. Selv om det du sier er dumt. Fordi de meningsbærende rikssynserne bryr seg ikke uansett. De vil heller snakke om hvordan du ser ut, hvordan du kler deg, hvordan du snakker, hvem du er gift med, hvilken blodfarge du har og hvor du bor. Og uansett hva du har sagt, er det dumt. Men akkurat det kan de jo ha rett i. Noen ganger.

Listen kunne vært gjort lenger, men jeg føler vi har fått med det viktigste. Og som sagt: Navnevalget betyr alt. Lykke til.

Norge som skatteparadis

Norge er faktisk et skatteparadis. Ikke hvis du driver med godteripushing (A. Hegers vokabular). Det holder altså ikke med lakrisbåter. Du må drive et rederi med ordentlige båter. Da kan du nesten ikke finne et mer skatteparadisisk sted. Da står Kristin Halvorsen ytterst på den røde løperen og ønsker tonnasjen din hjertelig velkommen.

Da kan du altså nyte godt av alle verdens "skatteparadis". Du kan ha en trust på Cayman Island, være bosatt både i Sveits og England og ha båtene i Norge. Bedre skatteplanlegging kan du nesten ikke få til. Bare spør Kristian Siem.

Jeg skal ikke moralisere over grunnene til at han fortsatt velger å skatte til Sveits, men konstaterer at han finner det norske skattenivået behagelig lavt til å drive rederivirksomhet fra. Og at han ikke liker formuesskatten i Norge:

Verken denne virksomheten eller formuen flagges hjem - Siem er kritisk til den norske formueskatten.

– Formueskatt på driftsmidler i næringslivet er en bestraffelse av industrivirksomhet som ikke tjener samfunnet. Den bør i hvert fall fjernes, mener Siem.

I Norge betaler rederiene (ikke rederne) 0,6% i såkalt tonnasjeavgift. That's all. Derfor velger Kristian Siem å flytte båtene sine til Norge. Bare båtene. 0,6% til spleiselaget til Kristin er akkurat passe.

Så det er ingen tvil om at Kristin Halvorsen kan når hun virkelig vil.

Oppdatert 28. juli kl. 1540
Sylvia Brustad er ikke frustrert og sinna i dag. Bare glad for at Kristian Siem flagger båtene til Norge. Fra Cayman Island. (Ett av skatteparadisene som Kristin Halvorsen vil fjerne)

– Dette er en svært gledelig beslutning, sier Brustad. – Siem Offshore vil på denne måten bidra til å styrke verdiskapingen og sysselsettingen i det norske maritime miljøet. Beslutningen vil også ha positive effekter for det øvrige norske maritime næringslivet, og jeg håper flere vil følge Siems eksempel.

– Nyheten er nok en bekreftelse på at regjeringen har lykkes i å skape konkurransedyktige og stabile rammebetingelser for maritime bedrifter som ønsker å drive fra Norge, sier Brustad.

Jeg er helt sikker på at Brustad kunne skrive slike pressemeldinger hver dag, hvis andre bransjer i Norge også fikk 0,6% skatt.

Å avspore en debatt man ikke vil ha

Vi har hatt tilløp til debatt i det siste. Som ble kvalt i fødselen. Den forteller oss imidlertid en del om nivået for samfunnsdebatt i vårt lille, sære land.

Selvsagt handler det om Hagen. Hvem andre?

Jeg trodde vi skulle kunne få en debatt om innrettingen av skattesystemet i Norge. Ikke for å gjøre de rike rikere, ikke for at de rike skal slippe skatt, men for å få et system som i tillegg til å bevare velferdssystemet vårt, kan endre formuesskatten. Som er mer til skade enn nytte. Det gikk til helvete. På første klasse.

Selvsagt har Stein Erik Hagen den største del av skylda selv. Både i måten han fremla sitt ærende på og ikke minst ved å være ubevisst(?) uklar. Har han en medierådgiver, bør vedkommende sparkes. Hvis ikke, bør han ta seg råd til en.

Våre statsautoriserte kommentatorer og politikere fikk en gavepakke av dimensjoner. Og rev opp papiret. Jeg fant nesten ingen som klarte å diskutere sak. Det meste gikk på Hagens personasje. Ganglag, utseende, måte å snakke på, konfeksjon etc. Ingen ville diskutere sak. Forståelig nok.

At Hagen faktisk sa at han ikke var i mot å betale skatt, men at det var innretningen på beskatningen han var i mot, gikk de fleste hus forbi. Enten fordi man ville, eller fordi det jo ville ødelegge de verbale svingslagene som skulle utdeles.

Kristin Halvorsen sto som vanlig i første rekke. "Sutring" og "milliadærutpressing" og "flykte fra spleiselaget" var hennes valg. Ikke med ett ord ville hun diskutere alternativer. Og Hagen er en takknemlig skyteskive. Hvis ikke Hagen hadde funnes, ville kanskje de rødgrønne måtte ha funnet ham opp.

I Halvorsens haleheng kom alle de andre kommentatorene og politikere. De var ikke tunge å be. Til og med andre rike fant grunn til å være politisk korrekt rike. I den grad det synges Internasjonalen på togapartyene til Petter Stordalen, så er det kun 3. vers.

Aller verst var kanskje avisa som har aller størst glede av spleiselaget som Hagen og hans selskaper gjennom år har bidratt med noen skattemilliarder til: Dagsavisen. Pressestøttens ukronte konge. På lederplass, hos Arne Strand og ikke minst hos deres "intellektuelle" alibi: Anders Heger. Hans kommentar var av en slik kvalitet at om den hadde blitt fremført anonymt i en nettdebatt, hadde den sannsynligvis blitt betegnet som søppel, eller det som verre er. Hadde forlagsdirektør Heger mottatt en slik tekst, hadde den gått rett i det store arkivet.

Astrid Meland har en god kommentar til Hegers artikkel. Les den.

Og de av dere som vil lese en kommentar som diskuterte sak, kan lese Kåre Valebrokks i Aftenposten.

Som en aldri så liten parallell til Hagen, så var det få av de samme kommentatorene som dømte Gro da hun ble tatt med skjørtet nede. Og de som kommenterte saken, holdt seg til saken. Det var ingen som en gang tenkte tanken på diskutere Gros utseende, måten å gå på, måten å snakke på eller klærne hennes.

Gro hadde meldt flytting til Frankrike som visste seg å være et skatteparadis for statspensjonister. Og som kom hjem for å nyte spleiselaget ved å la velferdsstaten ta kostnaden med hoftene hennes. Og som først da trykket ble for stort, valgte å betale for operasjonen, samt flytte hjem. Jens Stoltenberg ville da ikke kommentere, men nøyde seg med:

– Som statsminister har jeg ansvar for skattereglene her i landet. Derfor vil jeg nå se på disse. Hvor Gro bor må hun bestemme selv, sier Stoltenberg.

Det var ikke det samme som han sa om Hagen.

Og til de av dere som oppfatter dette som et forsvar for Hagen, så tar dere grundig feil. Jeg er rimelig forbanna for at han sporet av en nødvendig skattedebatt. På en særdeles klønete måte. Men enda tristere at det ble et personangrep og ikke en debatt. De av oss som vil diskutere skatt får finne oss en annen arena, flytte til Cayman Island, eller vente til etter valget. Nå er det for sent.

Kristin Halvorsen og hennes rødgrønne venner kommer til å hamre inn budskapet om at de rike ikke vil være med på det hun kaller et "spleiselag". Men hun kommer aldri til å nevne at det ville heller ikke Gro.

For de av dere som lurer på jeg har et forslag til skattedebatt selv, så finner du det her

Datalagringsdirektivet og kriminalitet

Det har oppstått en debatt i etterkant av kampanjen mot datalagringsdirektivet. Det er Hablog (Halvor Sevatdal) som forklarer hvorfor han ikke er med på kampanjen. Siden jeg er omtalt eksplisitt i bloggposten hans, vil jeg gjerne gi mitt syn på påstandene til Halvor. Liberaleren omtaler også dette.

Halvor er i sin fulle rett til å skrive og mene det han vil om datalagringsdirektivet og oppropet som er etablert. Jeg har ikke noe mindre respekt for hans meninger selv om de ikke sammenfaller med mine. Men når hans hovedpoeng er at han ikke ser noen avveininger mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse, så mener jeg at han tar feil.

"Folk som Knut Johannessen og Heidi Nordby Lunde, som jeg vanligvis er ganske enig med, er blant dem som har protestert mot at politiet skal kunne få tilgang på eposter og sms fra de siste to år når de etterforsker kriminalitet."

Dette er å snu saken på hodet. Det er ikke det jeg protesterer mot. Jeg protesterer mot at alle nordmenns trafikkdata i verste fall skal lagres i 24 måneder. Uten at det er skjellig grunn til mistanke om at vi har gjort noe galt. At dette kan vanskeliggjøre etterforskning i noen tilfeller er altså avveiningen som jeg og mange andre har gjort. Det kalles et proporsjonalitetssyn på direktivet. Og jeg har ikke hoppet på et utspill sånn uten videre. Jeg har jobbet aktivt mot direktivet i over 1,5 år. Dess mer jeg har jobbet med det, dess sikrere er jeg på at jeg er motstander.

Og når Halvor forsøker å fremstille det som om politiet får stadig større problem med å etterforske kriminelle fordi de ikke får tilgang til viktige etterforskningsmetoder, så lurer jeg på hvor han har vært de siste årene. I 2005 fikk vi Lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven (romavlytting og bruk av tvangsmidler for å forhindre alvorlig kriminalitet)

Du kan jo også lese Odd Einar Dørums vurdering i denne pressemeldingen.

Halvor skriver også:

Det er heller ikke lenge siden politiet mistet muligheten til å telefonovervåke potensielle terrorister i Norge.

Det er slike utsagn som får meg til å tvile på hvor godt Halvor har satt seg inn i saken. Det PST mistet, var muligheten til romavlytting uten at det forelå skjellig grunn til mistanke. Det betyr selvsagt ikke at de har mistet muligheten dersom det er skjellig grunn til terrorisme planlegges. Fordi planlegging av terrorisme er straffbart.

Når to av landets mest skarpskodde juridiske eksperter konkluderer at denne lovanvendelsen strider mot Grunnlovens §102, må jeg nesten spørre Halvor om han virkelig mener at man skal overse Grunnloven? Finnes det andre tilfeller han kan tenke seg å overse den? Når det gjelder ytringsfrihet? Jeg anbefaler Halvor å lese Metodeutvalgets konklusjoner.

Jeg synes også at de som tror at datalagringsdirektivet skal være et så godt verktøy for politiet, har en noe naiv tilnærming til hvordan terrorister og tunge kriminelle opererer.

Siden jeg ikke er noen teknologiekspert, har jeg vært nødt til å lese meg opp på temaet. Det kan absolutt anbefales alle som har meninger om datalagringsdirektivet.

Når det gjelder e-post er det lett å omgå direktivet. Det er bare å opprette en hotmail (live.com) eller gmail-konto. Siden disse serverene står utenfor Europa vil man ikke kunne spore mail. Selv opprettet jeg kjeltring2009@live.com i dag. Det tok ca. 1 minutt.

Bruk av PET-nettverk (Privacy Enchanging Technology)

Bruker man IP-telefoni via Skype, vil man ikke kunne spores.

Internettoppkobling via biblioteket vil heller ikke kunne spores.

Andre muligheter for å unngå registrering av trafikkdata kan man lese om her. , her. eller her.

Disse mulighetene (+ en rekke andre som ikke er omtalt her) er selvsagt godt kjent blant kriminielle og terrorister på det nivået som datalagringsdirektivet er ment å gjelde for. EuroCop er da heller ikke overbevist om at å innføre direktivet vil gi noen særlig stor effekt.

I en pressemelding i 2005 uttalte presidenten i den europeiske politiorganisasjonen (EuroCop) at datalagringsdirektivet neppe vil hjelpe politiet i kampen mot organisert kriminalitet. Han viste til at kriminelle lett kan omgå overvåkingen, for eksempel ved å kjøpe SIM kort til mobiltelefonen fra andre land og bytte disse ofte. "The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them", sier han.

Via Svein Abrahamsens blogg.

Iver Frigaard, ikke ukjent tidligere NK hos PET og senere i Politidirektoratet sa til forfatterne av "Overvåket" i 2008:

Til slutt, hva er din oppfatning av den nye holdningen i politiarbeidet om at en nå skal vite "alt", gjennomføre store screeninger for om mulig å finne fram til suspekte personer?

Jeg har allerede markert en sterk skepsis til at politi, spesialtjenester og myndigheter skal samle, lagre og koble registre - og hvor det finnes bare en grense for hvor mye som kan samles av informasjon om oss alle, nemlig den tekniske. Jeg tror det mest effektive og meningsfulle er å arbeide ut fra konkret mistanke. Men samtidig er det klart at en må vite mye, ofte svært mye, og kunne arbeide i stort tempo for å løse vanskelige saker. Ikke minst alvorlige forbrytelser som er i emning, for eksempel terroranslag. For meg gjelder altså ikke en bastant enten eller-holdning.

Poenget er å ikke bli fanget av ideen om at bare du vet mest mulig om alle og sjekker alle, så vil du lettest løse slike saker. Så enkelt er ikke politiarbeid. Dessuten dukker spørsmålet på nytt opp:Effektive tiltak, ja - men til hvilken pris?

Jeg vokste opp på landet, hvor overvåkning var at nabokona tittet fram bak kjøkkengardinet og gardbikkja flekket tenner, bjeffet og slet i båndet.

Jeg vet ikke hvor vi går hen nå. Jeg er ikke sikker på at jeg liker det jeg ser.

Dette sier altså en av landets mest erfarne politimenn når det gjelder etteretning. Noe til ettertanke for de som ukritisk kjøper argumentet om at overvåkning av alle er det som skal til.

Man kan jo også gjøre seg noen tanker om hvilken effektivitet det vil gi politiet når noen hundretalls aktører skal lagre trafikkdata. Det vil ta relativt lang tid å finne frem den relevante informasjonen.

Det er også en sannhet med modifikasjoner når det hevdes at man ikke skal lagre hvilke nettsteder du har besøkt, bare ip-adresser. Gisle Hannemyr sier følgende:

Dette ser en best når en ser på hvordan direktivet er implementert i dansk lov, der operatørene er pålagt å lagre såkalte IP-adresser for både avsender og mottaker. En IP-adresse kan på trivielt vis gjøres om til en såkalt URL (nettstedadresse). Dermed vil man fra de lagrede data se om noen har besøkt f.eks. en tjeneste for fildeling (som The Pirate Bay), en tjeneste for ulovlig pornografi, ett islamittisk nettsted, eller andre nettsteder som representerer bestemte livssyn eller politiske oppfatninger.

Med mindre det skal investeres store beløp i ny teknologi og ny infrastruktur, så er det vanskelig å se for seg en praktisk implementasjon av direktivet som ikke er basert på lagring av IP-adresser - noe som heter min mening i visse tilfelle langt på vei hvisker ut skillet mellom «trafikkdata» og «innholdsdata».

Til alt overmål vet også at Kripos har en noe lemfeldig omgang med sletting av data, noe som ikke akkurat styrker tilliten til at data ikke misbrukes.

Politiet vil naturlig nok jobbe for på enklest mulig måte få tilgang til teknologi som gjør jobben lettere. Dette var også noe av argumentene for å få økt kameraovervåkning i Oslo sentrum på slutten av 90-tallet. Krimialiteten ville synke var ett av argumentene. En doktoravhandling som ettergikk dette, viste at det ikke stemte.

Vi også at når man først sitter på registre med informasjon så er det enkelt å utvide bruksområdet. Det er alltid gode argumenter. Det har vi sett når det gjelder bomstasjoner. Først kunne man passere anonymt med å betale kontant. Så forsvant den muligheten og myndighetene fant etterhvert ut at dette kunne jo brukes til annet enn å sjekke bompasseringer. Fjell-linjen leverte ut passeringsdata til en sjalu ektemann. Og det siste er at skattemyndighetene har fått tilgang til passeringsdata for å sjekke ut om håndtverkere bruker firmabilen med grønne skilter, til privat bruk. Det var nok ingen som tenkte på når bomstasjonene ble etablert.

Jeg har skrevet en egen bloggpost om det jeg kaller "de små skritts tyranni."

Dette ble et langt svar, men jeg følte at det var nødvendig for å vise at det for min del er har vært en prosess der jeg har veid for og mot datalagringsdirektivet. Ikke minst når det gjelder muligheten til å avsløre organisert kriminalitet og terrorisme. Men konklusjonen min er at EUs datalagringsdirektiv ikke i stor nok grad vil bidra til dette. Ikke nok til å være tilhenger av direktivet. Så når Halvor antyder at jeg ikke har tatt hensyn til dette i min vurdering, så håper jeg å ha dokumentert at han tar feil.

Avslutningsvis vil jeg sitere kardinal Richeliu: “If you give me six lines written by the hand of the most honest of men, I will find something in them which will hang him”.

Oppdatert tirsdag 28. juli: Andreas Wiese har en god artikkel om direktivet i Dagbladet i dag

Pomperipossan i Monismanien

De litterært udannede lesere av denne blogg vil ikke forstå et skvatt av overskriften. De dannede vil. Men jeg skal i godhet forklare hvorfor jeg har brukt denne overskriften. Men litt senere i posten.

Stein Erik Hagen er et takknemlig bytte. Både for kommentarer i sosiale media og rødgrønne politikere. Det kan selvsagt ha en sammenheng med hans lett pompøse stil, høyt hevede nesegrev og nasale overklassedialekt. Slikt kan bare en mor elske.

Det går ikke hjem i egalitære Norge. Så når han i beste sendetid forklarer hvorfor han vil flytte fra landet får han selvsagt ytterst lite sympati. Det hadde han sikkert regnet med.

Skal man være en godt likt kapitalist i Norge så hjelper det med en korrupsjonsdom og drive med utdriting av næringsministre i beste sendetid. Slike kapitalister vil gamle Norge ha. Da kommer Jens Stoltenberg og setter "godkjent"-stemplet på deg.

«Jeg er her for å hylle pioneren, både som symbol og det Røkke står for».

Sa han under Aker-dagene 2. april. Og staten hjelper gjerne til å gjøre dem rikere.

Men kapitalisten Hagen er personifisert som den "slemme" kapitalisten som man skal ta.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kom bare med ett konkret løfte på budsjettkonferansen på Thorbjørnrud: At han skal lete med lys og lykte etter muligheter for at Stein Erik Hagen skal betale mer i skatt.

Men i stedet for å gå til massiv fordømmelse av Stein Erik Hagen, kanskje man kan lytte til noe av det han sier. Han sier nemlig ikke at han flykter landet for å slippe å betale skatt:

"-Jeg har ingen uvilje mot å betale skatt, men det er måten det er sammensatt på. Formueskatten har for mange blitt tredoblet under denne regjeringen, og det sier seg selv av man kommer til et punkt hvor det ikke går lenger."

Formuesbeskatningen er en underlig skattereform. Jeg har skrevet om den før, men en god sak fortjener repetisjon:

For det første behandler den ikke formuesobjekter likt. Har du 100 mill i banken, så skatter du av 100 mill. Kjøper du bolig til 100 mill, så skatter du i verste fall av 20 mill kr. Og er du smart nok til å ta opp et lån på 20 mill, skatter du av 0 kr. Som selvsagt gir 0 i formuesskatt.

Dette har vært en solid bidragsyter til å hausse boligmarkedet, da også folk med mer "normale" formuer ser fordelen av å investere i boligeiendom og presser på den måten prisen opp.

Siden formuesskatten er skatt på beholdning og ikke inntekt, kan den for enkelte, skape likviditetsproblemer, spesielt for eiere med formue som ikke gir en løpende avkastning. F. eks. for gründerbedrifter. Et gründerselskap med potensiale vil gjerne på børs for å forbedre tilgang på risikokapital. Børsen priser aksjer på forventning mer enn dagens inntjening. Aksjekursen kan blir høy og for å betale formuesskatten må da gründere selge seg ned for å betale formuesskatt.

Trippelbeskatning:
Går en privateid bedrift med overskudd, blir bedriften beskattet med 28% av overskuddet. I tillegg må eier betale formuesskatt av formuesverdien av bedriften. Om ikke det skal gå ut over eierens likviditet, må bedriften betale utbytte slik at eieren får betalt skatten. Overstiger utbyttet skjermingsrenten, skjer det en trippelbeskatning. Sikkert flott for staten, men ikke så flott for distriktsbedriften som gir arbeid til lokalbefolkningen?

Formuesbeskatningen er uavhengig av lønnsomhet og likviditet.
Selv om bedriften går med underskudd må formuesskatt betales. I slike tilfeller kan det være at man beslutter investeringssprosjekter der aktiva og avkastning ikke blir så synlig. Ref mitt eks. med bolig/næringseiendom.

Det gir lite incitament til å fornye bedriften fordi beskatning på nedskrevet anlegg, driftsmidler og bygninger er lavere enn nyinvesteringer.

Det er viktig for samfunnet at det finnes private eiermiljøer som en motvekt til statlig eierskap. Vår oljeproduksjon er på vei nedover og vi skal i fremtiden lære oss til å leve av andre inntekter. Da er det viktig at vi oppmuntrer til verdiskapning også i privat sektor.

Formuesskatten er ikke egnet virkemiddel. Det er kanskje også grunnen til at bare Norge, Sveits og Frankrike har beholdt den. Frankrike har langt høyere innslagspunkt, mens Sveits har særdeles gunstige regler for utlendinger (Stein Erik Hagen slipper å betale).

Men så kommer vi til overskriften. "Pomperipossan i Monismanien."

Som sagt vil de litterært dannede vite at dette er et "eventyr", skrevet av folkekjære Astrid Lindgren. Som handlet om hvordan den svenske regjeringen skattet personlig næringsdrivende. Selv betalte hun 102% skatt. Selv om det selvsagt er ulikheter i forhold til Stein Erik Hagen, så bidro altså denne eventyrfortellingen til å felle den sosialdemokratiske regjeringen i 1971. Pomperipossan var selvsagt Astrid Lindgren selv og Monismanien var Sverige. Jeg anbefaler alle å lese eventyret. Det er like klokt i dag. Og tar med et lite utdrag:

VAD ÄR DET SOM har farit i dom, tänkte Pomperipossa i sin mörka vrå. Är detta verkligen de vise män som jag beundrade och värderade så högt? Vad är det de strävar efter att åstadkomma - ett samhälle så vrångt och omöjligt som möjligt?

O, du min ungdoms rena blossande socialdemokrati, vad har de gjort med dej, tänkte hon (för nu började hon bli lite patetisk), hur länge ska ditt rena namn missbrukas för att skydda ett maktfullkomligt byråkratiskt orättfärdigt förmyndarsamhälle? Hon hade trott att i ett demokratiskt land skulle a l l a s rätt värnas.

Människor skulle inte straffas och förföljas bara för att de på hederligt sätt - med eller mot sin vilja - råkade tjäna pengar. Men det var, såvitt Pomperipossa kunde förstå, vad som pågick nu. Med rena armodet grinande henne rakt upp i ansiktet var det svårt för henne att se det på något annat sätt. Vad är det, tänkte hon, för ett underligt surt avundsjukt os som har lagt sej över hela Monismanien, och varför säjer ingen ifrån så att det hörs: Så här kan det inte få vara, för då tar all företagsamhet slut i vårt land och där blir inga egna företagare kvar att beskatta.

Astrid Lindgrens eventyr endret svensk skattelov. Det gjør ikke Hagens flyttemelding.

I stedet for å løpe rundt for å gjøre det vanskeligere for de som vil skape noe, kan man heller bruke kreftene på å skape et nytt, enklere og mer rettferdig skattesystem. Et system med flat skatt ville gjøre det. Fjern formuesskatt og "dødsskatt". Sørg for en flat skattesats på både kapital- og arbeidsinntekt. De med lavest inntekt kan beholde mer av inntektene med store bunnfradrag. Smutthullene og skattetilpasningen vil forsvinne. Og staten vil få like mye i skatteinntekter med et skattenivå på ca. 25-30% flat skattesats.

Men hvem skal de rødgrønne mobbe nå? Kan det bli så få igjen at de må begynne å mobbe yndlingskapitalisten. Nei, så ille blir det nok ikke.

Og når Kristin Halvorsen sier at det ikke nytter å true seg til lavere skatter, så lider hun av sterk svekkelse av korttidsminnet. Det var det rederne gjorde. Med stort hell.

Idiotisk bruk av E24s kommentatorspalte

Paal Espen Hambre skriver kommentarer for E24. Nå har han tatt for seg twitter. Der han fremstår som det lille barnet som forsøker å rope til oss andre at keiseren har jo ingen klær på.

I keiserriket for øvrig tør ingen å si noe i frykt for å fremstå som dumme og uvitende, helt til et barn helt korrekt påpeker at mannen faktisk er naken.

Hambre irriterer vettet av seg fordi noen bruker Twitter på en måte som ikke passerer Hambres smaksdom:

Jeg nekter nemlig å tro at flere hundre tusen norske Facebook- og Twittermedlemmer innbiller seg at venner, bekjente, forretningsforbindelser og andre har interesse av å vite at vedkommende «satte seg nettopp i sofaen med en kaffe latte» eller «gleder seg til helgen».

Men likevel har det sikkert blitt foretatt en liten haug slike unyttige og uvesentlige oppdateringer i kontaktlisten din bare mens du har lest disse få linjene. Jeg lurer på om ikke avsenderne egentlig føler seg litt dumme etter å ha tastet «Enter». «Tente meg akkurat en røyk», fikk jeg på listen min over oppdateringer nå nettopp, skrevet av en med mobil tilgang på Twitter. Jaha?

Ut fra dette skulle man tro at hr. Hambre er en meget ivrig twitter. Som har en haug med venner (followers) eller som selv følger mange. Det er vel det som gir ham grunnlag for å uttale seg?

Paal Espen Hambre har mellom 6. april og 24. juni ( som er sist han kvitret) skrevet 10 meldinger. Han følger 5 personer og har selv 23 stk. som følger ham (sannsynligvis fått noen i dag). Så oppdatert er Hambre at han ikke har endret webadressen i profilen sin (bare linken)

Og når Hambre er drittlei av totalt meningsløse meldinger som han mener ødelegger bruken av Twitter, så har han selv begått åndfulle dypsindigheter på Twitter. Vi nevner i fleng (de er så få at de alle kan tas med):

"Viewing the Oslo skyline"

"Is at mrgreen.com for the moment...."

"is looking for some good sales and administration staff at www.kellyservices.no"

"is typing these letters on my brilliant and fancy new Toshiba M800 Notebook"

"just logged in to my new Tosh notebook using face recognition. Cool!!"

"just watched 25 people having a joint epileptic seizure in mid Oslo. See for yourself: http://bit.ly/18OLo6"

"Preparing for what will soon happen in the Norwegian PR sphere..".

"just launched ARCTIC PUBLIC RELATIONS, a merge between Hambre & Partners and Salt PR"

"will definitively be buying this nice gadget: http://bit.ly/er3Er"

"@phunkstar Hæ, du fikk jo med deg en herfra for ikke lenge siden??"

For å si det som Hambre: Jeg nekter å tro at venner, bekjente, forretningsforbindelser og andre har interesse av å vite at Hambre «just was viewing the Oslo Skyline».


Vel, alt er ikke like meningsløst kanskje? Og det er selvsagt mulig at Kelly Services og Toshiba står på kundelisten til firmaet som Hambre er medeier i, Arctic Public Relations. I følge hjemmesiden:

Vår kundeportefølje består av noen av Norges og verdens ledende bedrifter og organisasjoner i ulike segmenter – innen privat så vel som offentlig sektor.

Mitt råd til Hambre er at han kanskje skaffer seg en litt bedre oversikt og innsikt i temaet før han taster i vei. På sin Toshiba M800 Notebook. For noen er Twitter det han beskriver. Da foreslår jeg at han gjør som meg. Overser trivialitetene og finner de gode twitterene. I stedet for å forbanne mørket, kan han prise lyset.

Selv er jeg mer drittlei av selvutnevnte pr-guruer som tror de forvalter sannheten om hvordan sosiale medier skal brukes/misbrukes. Noe sier meg at Hambre ikke har allverdens innsikt i temaet. I dette tilfellet er det Hambre som står uten klær.

Oppdatert fredag 24 kl. 0030:

Ja visst befinner Mr. Green, Kelly Services og Toshiba seg på kundelisten. Det forklarer jo hyllesten av "the brilliant and fancy new Toshiba M800 Notebook". Greitt å vite at det er en betalt twittring og ikke en forbruker som er veldig fornøyd med et produkt han har kjøpt.

En departemental skandale

Trond Giske har nedsatt et utvalg som skal utrede reguleringen av ansvarssystemet på medieområdet. I dette ligger også ansvar for ytringer i sosiale medier og på internett.

Dette er et tiltak som jeg tror mange ønsker velkommen. Om det ikke er lovløse tilstander på nettet, så tror jeg avklaring av ansvarsområdet er nødvendig.

For oss som ikke er en del av de etablerte mediene er punkt 10 i utvalgets mandat, av spesiell interesse:

10. Behovet for særskilte lovregler eller tjenester (offentlige eller i regi av mediene selv) som kan sikre enkeltpersoners personvern i møte med media. Utvalget bør særlig vurdere behovet for tiltak overfor nettmedier som ikke har en sentral redaktørfunksjon eller der en privatperson står bak, og der bransjens etablerte etiske tilsyns- og klagesystem ikke kommer til anvendelse.

Og vi som blogger, bør merke oss hva statssekretær Hallvard Ingebrigtsen sier til NRK

Blogger

Statssekretær i Kulturdepartementet, Hallvard Ingebrigtsen, påpeker at de aller fleste aviser og mediehus har et avklart syn på hvem som er ansvarlig for nettavisene.

- Men hva med de sidene som har linker til annet stoff som for eksempel blogger og debattsider? Dette er ting utvalget må vurdere, og se om det går an å finne et tydeligere ansvarssystem for, sier Ingebrigtsen.

Han mener det må være en ambisjon å klare å plassere ansvaret for ytringer som legges ut på nett.

Sett i lys av mandatets utvalg er det nærmest en skandale at ikke departementet klarer å få med en eneste representant for sosiale medier i utvalget. Det finnes mange oppegående mennesker som er kvalifisert for en slik rolle. Utvalgets medlemmer er forøvrig:

Leder: Janne Kristiansen, advokat, leder Gjenopptagelseskommisjonen
Gunnar Flikke, tidligere sjefredaktør, Adresseavisen
Lars Arve Røssland, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Ragna Aarli, stipendiat, Universitetet i Bergen
Svein Harald Brurås, førsteamanuensis, Høgskolen i Volda
Guri Hjeltnes, professor Handelshøyskolen BI
Magne Lerø, redaktør Mentor Medier
Eli Skogerbø, professor Universitetet i Oslo
Christine Lie Ulrichsen, seniorrådgiver, Kredittilsynet
Rune Fløisbonn, medlem i personvernkommisjonen, avdelingsdirektør Kripos
Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær, Røde Kors, tidligere leder, Norsk Journalistlag

Siden utvalget også kan komme til å legge premissene for hvordan blogger og andre sosiale medier skal "ansvarliggjøres", er ikke dette godt nok. Kultur- og kirkedepartementet bør snarest vurdere å supplere utvalget for å bidra til utvalgets legitimitet overfor de medier de skal vurdere.

AS Flertallsregjeringens regnskap

Innimellom regnbygene har jeg "moret" meg med å kikke i årsberetningen til regjeringen. Det er en pervers øvelse som bare passer for spesielt interesserte i politikk. Jeg tviler på om det er så veldig mange velgere som har brydd seg. 419 sider selvskryt kan bli i overkant for mange. Også for meg.

Nå skal rett være rett. Regjeringen har selv kalt det "Flertallsregjeringens statusrapport" Men sosialøkonom og statsminister Jens Stoltenberg bruker betegnelsen "regnskap" om rapporten. Det har utledet noen tanker og sammenligninger. Om regjeringen som et børsnotert selskap. Likheter og ulikheter. Og om hvorfor AS Flertallsregjeringen ikke får noen voldsom kursoppgang (økt oppslutning) på børsen (meningsmålingene)

Min første tanke er at det må ha gått med mange årsverk i administrasjonen på å sette sammen dette regnskapet. Svette byråkrater har natt og dag lett med lys og lupe etter alt de positive regjeringen har gjort. Fordi regjeringen ikke er så opptatt av hva de ikke har gjort, så har jo det forenklet arbeidet noe. Men jeg vil anta at de har brukt noen barnehageplasser eller sykehjemsplasser på å fortelle hvor flinke de har vært. Sikkert fornuftig pengebruk i egne øyne.

Når regnskapet skal dekke 4 år, så kanskje ikke 419 sider så ille? StatoilHydro brukte 247 sider på sin 2007-rapport, men så rapporterte StatoilHydro både inntekter og utgifter, eiendeler og gjeld. Det gjør ikke regjeringen. De er kun opptatt av inntektssiden og eiendelene. Et slikt regnskap hadde kommet i retur fra revisor som fullstendig ubrukelig til å vurdere et selskaps/lands status.

Når regjeringen avleverer et i egne øyne så bunnsolid regnskap, så skulle man tro at kursen(oppslutningen) gikk rett til himmels. Det gjorde den ikke. Aksjonærene (velgerne) var tydeligvis ikke like imponert som ledelsen i selskapet. Utakk er verdens lønn. Selv vi som er i mot de rødgrønne må jo innrømme at vi har det materielt bra i landet. På tross av finanskrisens trusselbilde. Ja de av oss som har jobb og mye gjeld, har vel knapt hatt det bedre. Materielt. Ja, noen mener at det har vært 4 års fråtsing. Men det er tydeligvis ikke nok.

At ikke kursen/oppslutningen stiger er ikke så ulikt det som skjer i børsnoterte selskaper. Et selskap kan levere knallsterke tall for å oppleve at kursen til og med synker. Det kan skyldes at markedet har forventet dette i en stund og priset inn dette for lengst. I vårt tilfelle så synes velgerne/aksjonærene at dette er det minste man kan forlange av en flertallsregjering i et selskap/land som flyter over av penger.

Det kan også være at aksjonærene/velgerne ser at selskapet ikke presenterer noen troverdig løsning på utfordringene som kommer. Og ikke minst at visjonene mangler. Visjoner og forventninger er en langt større kursdriver enn regnskap. Noen som husker dot.com-bølgen eller Opticom?

Fremskrittspartiet er et annet godt eksempel på god kursutvikling. Kun på forventning. Partiet har ikke vært i posisjon til å levere et regnskap ennå. Høyre er det motsatte eksemplet. De er ordentlige, har god etikk, er forsiktig med pengene, men i følge velgerne mangler de visjonene om hvordan samfunnet skal se ut. Det straffes man for.

Nå har det rødgrønne selskapet levert regnskapet litt før tiden. Noe som også er uvanlig. Det kan ennå skje mye frem til generalforsamlingen 14. september. Ikke minst fordi de konkurrerende selskapene ikke ser ut til å kunne sammen mot det rødgrønne. For at de skal være aktuelle konkurrenter, kreves det fusjoner. Og det krever en stor fusjon. Det ser ikke ut til at konkurrentene forstår det eller makter å finne fellesnevnerene. Synergiene som skal gi en samlet større effekt enn partiene/selskapene hver for seg kan makte. Og som får aksjonærene til å løpe til generalforsamlingen for å kaste den etablerte ledelsen.

Dette viser vel bare at regnskap er en dårlig måte på beskrive politikk på. Aksjonærene/velgerne forventer noe langt mer.

Forøvrig er det utrolig hvilke snurrige bloggposter litt dårlig vær kan avstedkomme. Ha en fortsatt god sommer.

Stjeler private sykehus pasienter fra det offentlige?

Overskriften er akkurat så tabloid som saken ble fremstilt i media i går. Overlege Rolf Busund, leder av hjerteavdelingen ved UNN i Tromsø, fikk fremføre budskapet sitt i beste sendetid i går. Godt fulgt opp av lojale lokalaviser. Uten kritiske spørsmål.

– Det er ganske oppsiktsvekkende, og ikke så rent lite paradoksalt, at universitetssykehusene skal pålegges å sende pasienter til Feiring, som i sin tid ble opprettet for å dekke en underkapasitet i det offentlige, sier Rolf Busund, leder for hjerteavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

For Tromsø universitetssykehus, som selv har kapasitet til å behandle egne hjertepasienter, betyr vedtaket at pasienter vil bli fraktet 1400 kilometer for å få behandling. Det blir også en betydelig merutgift for sykehuset, som kunne gjort jobben selv.

Men når Busund hevder at UNN eller Tromsø universitetssykehus har kapasitet, så glemmer han en liten, men ikke helt uvesentlig detalj. Ventelistene. I tillegg har styret for UNN (og eieren, Staten) pålagt sykehuset å effektivisere driften. Et arbeid de ligger etter skjemaet med.

Ventelister UNN:
Hjerteutredning coronar angiografi: 12 uker
Hjerteoperasjon bypass: 3 uker
Utblokking trange blodårer PCI: 12 uker

Ventelister Feiring:
Hjerteutredning coronar angiografi: 6 uker
Hjerteoperasjon bypass: 2 uker
Utblokking trange blodårer, PCI: I praksis ikke ventetid da PCI utføres samtidig med hjerteutredning.

Så hvordan UNN og Busund kan operere med ledig kapasitet er en gåte. Men for lytteren/leseren som bare hører den ene siden av saken, kan man få et inntrykk av at det er private som blir rike på det offentliges bekostning. Det er en sannhet med store modifikasjoner.

Feiring-klinikken eies av LHL. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Altså pasienter som har etablert en medlemsorganisasjon. Ikke profittjagende privatpersoner. Og den ble etablert fordi det offentlige ikke maktet å ta unna den store køen av hjertepasienter på 80- og 90-tallet. Som vi dengang sendte til England. Alternativet var å dø i køen.

Feiringklinikken behandler pasienter som har forsnevringer eller tette blodårer i hjertet, samt pasienter med hjerteklaffefeil. Og pasientene er meget godt fornøyd. Så fornøyd at klinikken scorer høyest når det gjelder opplevd pasientkvalitet. Også over tid. Og langt bedre enn UNN.
Kvalitetsindikatorene for UNN finner du her. Og kan sammenlignes med Feiring.

UNN alene behandler/opererer 640 hjertepasienter i året. Feiringklinikken alene ca. 1100. Så kanskje Busund skulle være glad på pasientenes vegne for at de kan sendes til Feiringklinikken, i stedet for å stå på venteliste. Jeg har en mistanke om at han i dette tilfellet tenker mer på sin "syke mor" enn sine syke pasienter.

Bakgrunnen for historien er at Feiringklinikken var i Finnmark og presenterte tilbudet sitt. Siden Feiringklinikken inngår i Fritt sykehusutvalg kan pasientene velge det uten å betale selv. Og denne markedsføringen falt tydeligvis ikke i god jord i Tromsø.

Se oppslag i lokalaviser her:

Hjertelig frieri uten ventelister

Stjeler pasienter
(Dette forteller ganske mye om offentlige legers holdning. De tror de eier pasienten.)

Også høy risiko

Jeg synes Feiringklinikken er et ypperlig eksempel på samhandling mellom det private og offentlig helsevesenet. Feiring er uhyre effektive på sitt område og kan avlaste det offentlige for å bygge opp større behandlingskapasitet enn nødvendig. Et syn som støttes langt inn i Arbeiderpartiet. Feiringklinikken - det ideelle sykehuset kaller stortingskandidat Are Helseth.

Vi har ett slikt sykehus i Norge: Feiringklinikken, som eies av pasientene gjennom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Feiringklinikken oppstod for å erstatte den såkalte "hjertebroen" til England. Klinikken har vokst fram som et korrektiv til helsetjenesten: Pasienter og pårørende mottas som hovedpersoner, kvaliteten på utredning og behandling er topp og driften er effektiv.

Likevel opplever Feiringklinikken tvetydige signaler på rammebetingelser for driften og stor usikkerhet for fremtiden. Bakgrunnen for dette er sammensatt. Det blir færre hjertesyke som trenger operasjon. Flott! Men det er langt fram til ingen blir hjertesyke. Derfor må vi fortsette å bruke og understøtte den hjerteklinikken som har de beste resultatene, de mest fornøyde pasientene og som driver mest effektivt. Samtidig kan vi frigjøre rom og personell på store sykehus som sliter med korridorpasienter. To gode resultater på en gang. Vanskeligere er det ikke.

I Norge trenger vi en politisk styrt og profesjonelt drevet helsetjeneste. Hvis vårt system hindrer drift av et ideelt og pasienteiet sykehus som er best på kvalitet, må vi utøve politisk systemkritikk og endre kursen. Vanskeligere er det ikke.

Jeg kunne nesten ikke sagt det bedre selv.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

En rekke bloggere og andre som er opptatt av personsvern sender i dag en klar melding til regjeringen om at de må ta stilling og si nei til EUs Datalagringsdirektiv.

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat - Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker - valgprognose
Vampus, Blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger
Bjørge Solli, blogger
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett
Ungdom mot EU
Jan Bojer Vindheim, Miljøpartiet De Grønne
Stian Andreassen, Blogger, IT-mann, Student
Øyvind Strømmen, journalist, skribent, webdesigner
Rune Gulbrandsøy, Student, webutvikler
Børge, Blogger mm på nett
Partiet Rødt
Gunnar R Tjomlid, Blogger og Daglig leder i eget IT-selskap
Abre, Blogger Arne Brendmo
Unge Venstre
Erling Folkvord, 1.kandidat Rødt Oslo, stortingsvalget
Verden fra et liberalt konservativt synspunkt, blogger Liberalisten
Levra, blogger Kjell Thomas Fagerud
Mads Opheim, Blogger og Leder Sør Trønderlag SU
Simon Hansen, Blogger
Tore Hoel, Blogger og Seniorrådgiver Høgskolen i Oslo
Fata, Blogger
Jarle på norsk, Blogger
Hilde-Gunn, Blogger
Morten Myksvoll, 2. Nestformann FpU
Liberalisten, Blogger & student
Konrads tankesmie
Indregard, blogger Sigve Indregard
Utopisk realisme/Utopian realism, blogger/filosof Morten Tønnessen
Code of silence, Tommy Kjølberg, Ap (Oslo)
Eidsvoll Venstre
Ung, liberal og frittenkende, Anne Solsvik, leder Unge Venstre
Aina Stenersen, formann Fremskrittspartiets Ungdom Oslo, stortingskandidat
Snorre Valen, 1.kandidat stortingsvalget Sør-Trøndelag SV
Gull og frihet, Jørn Kyle Finnesands liberalistiske blogg (trainee FrPs stortingsgruppe)
Grønn i Bergen, Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne
Sigruns blogg, Sigrun Tømmerås
Haugabloggen
Smile like you mean it, Birgithe Cecilies blogg
Ronny Kjelsberg, leder av Rødt Sør-Trøndelag, fylkestingsrepresentant og 3.kandidat stortingsvalget
Sistnevnte også på Indymedia
Eirik Faret Sakariassen, leder Stavanger Sosialistisk Ungdom
Vinterverket sier: Lunken mottagelse av Datalagringsdirektivet i Midtimellombygda
Pragmatisk utopist, Hanna E. Marcussens blogg, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne og 1.kandidat for partiet i Oslo
Tiramteateret, Rødt Oslo
Arve Solli
Fløyelspiken Hege J. Tunstad

Omtale:

Hordaland Venstre

Nona

VG


Du kan bli med ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafe og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS



"Regjeringa må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!" er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til denne siden.

Dannet Høyrefrøken søker partner med mye penger og dårlige manerer

Dagens Næringsliv kjører Høyredebatt om dagen. I dag er det Jan Arild Snoen som skriver om valget mellom et blått eller blågrått Høyre. Som vanlig leverer Jan Arild en god analyse, men jeg stusser over hvordan han har tenkt utforme ektepakten som skal føre Høyre til alters.

Høyres sliter med to store problemer. Det første er synlig for alle: Norges oljerikdom har gitt grobunn for et høyrepopulistisk parti som kan love alt til alle, med unntak av utlendinger innaskjærs og utaskjærs. Jeg forlot Frp til fordel for Høyre på 90-tallet fordi Høyre ikke kan eller vil fylle dette rommet.

Men velgerappellen i petroleumspopulismen er åpenbar. Høyre må derfor forsone seg med å være lillebror på høyresiden en stund fremover. Pengestrømmen fra Sokkelen ser ikke ut til å avta med det første. Det eneste som kan vippe Frp av pinnen er å gi partiet makt, slik at overbudene blir avslørt. Se på Oslo.

Problemet er også definert som at ledelsen i Høyre (les Erna) ikke har forstått hva utfordringene består i. Eller er villig til å ta partiet i riktig retning. Men at de er fornøyd med å lene seg til Aps velferds og statsvennlige politikk. Noe som Snoen definerer som:

Det finnes en mer radikal del av Høyre, et blått Høyre. Det er oss som vil ta partiet ytterligere noen hakk i moderne retning. For dette er Høyres mulighet. Høyre er faktisk på parti med tunge trender. Vi blir mer individualistiske. Det peker mot større valgfrihet og en stat som ikke overstyrer enkeltmenneskets mulighet til å skape det gode liv i sitt eget bilde. Vi blir mer velutdannede, urbane (selv utenfor storbyene) og befolkningen sentraliseres - også Høyres hjemmebane.

Snoen og Blå-Høyres problem er at det ikke er slik partiet fremstår. Og oppslutningen synker. Derfor trenger Snoen og Blå-Høyre, Frp. For å kunne gjennomføre store skattelettelser som ikke nødvendigvis skal føre til økt vekst, men gi enkeltmennesket større makt, frihet og innflytelse på sin egen hverdag. Sitt eget liv. Og skal man reformere det offentlige, omforme uhjelpsbudsjettet, kutte i landbruksstøtten etc., så klarer man ikke det uten Frp og deres velgere.

Og Snoen svarer da også på det uungåelige spørsmålet. Hvorfor da gå omveien om Høyre og ikke stemme Frp?

Men hvorfor skal velgere som ønsker den politikken jeg har beskrevet ovenfor stemme Høyre, og ikke Fremskrittspartiet? Fordi Høyre kombinerer frihet med ansvar - både et personlig ansvar for egen velferd og et politisk ansvar for nøktern husholdering med fellesskapets midler. Selv et blått Høyre vil moderere Fremskrittspartiets forslag, og sørge for at det finnes penger og arbeidskraft til å gjennomføre dem.

Mange velgere som støtter slike reformer vil også synes Fremskrittspartiet er uspiselige i stilen, eller er uenige med dem på områder som innvandrings-, miljø- og kulturpolitikk. Et tydelig Høyre blir trolig ikke større enn Fremskrittspartiet, men det blir stort nok til å være med på å endre Norges kurs. Mange velgere er ute etter en regjering som står for en «change we can believe in», der det i stor grad er Fremskrittspartiet som representerer «change». Men partiet mangler fremdeles troverdighet på gjennomføringsbiten. Det er Høyres oppgave å bidra med troverdigheten.

(Alle uthevelser er gjort av meg)

Dette er det underligste frieriet jeg har sett. Mer nedlatende holdning til sin fremtidige ekteskapspartner er vel vanskelig å frembringe. Kunne vært rykket inn som ekteskapsannonse:

"Soignert skilt frøken i sin beste alder, av god familie, dannet, litt loslitt og kjedelig, med bopæl på beste Frogner, søker livsledsager. Da jeg er vant til en viss livsstil, må De være godt bemidlet. Gode manerer fordres ikke."

Jan Arild Snoen har sannsynligvis helt rett i mye av det han skriver, men han beskriver også Høyres store problem. Og gjør det ikke mindre ved å vise til at et parti som sliter med oppslutningen er helt avhengig av en partner med store midler og dårlige manerer. Og at de gifter seg fordi de er nødt, ikke av kjærlighet.

Det er ikke noe pent syn når bruden holder seg for nesa i bryllupet. Fordi brudgommen ikke er helt stueren. Så skal bruden loppe partneren for pengene og dumpe ham. Ikke noen pen strategi. Dessuten trodde jeg at Blå-Høyre var i mot arrangerte ekteskap?

Og når Dagsrevyen 21 i skrivende stund intervjuer Olemic Thommessen og Per Kristian Foss som sier at de heller foretrekker Jens fremfor Jensen i kultur og asylpolitikken, så er komedien fullbragt. Per Kristian var heller ikke Høyre-galant nok til å la Ulf Leirstein få dele paraply. Et talende bilde.

Papirkule ved debattens slutt

Erik Fosnes Hansen er ikke bare veldig, veldig skuffet. Han er sint. Veldig sint.

Visstnok fordi Siv Jensen har antydet at det er hans vennskap med Trond Giske som har skaffet ham plass i Kulturrådet. Det er forståelig at han blir sint. Og at han svarer tilbake med å sette Siv Jensen/Frp i bås med kommunistjegeren Joseph McCarthy. Sannsynligvis det verste han kunne komme på.

Så da han møtte Per Arne Olsen til debatt i Søndagsavisen i dag , så var det forståelig at forfatteren tiltet aldri så lite.

At han ikke ville hilse på Olsen, var fordi Olsen i går gjentok Bjarne Håkon Hanssens berømte devise: "Sosialklienter må stå opp om morran". Kan Frp være så gemene mot sosialklienter, hva kan han da ikke være i stand til å gjøre mot forfattere.

Det er selvsagt stygt gjort av Siv å antyde at det er fordi Fosnes Hansen og Giske er venner, at han fikk vervet. Det har da aldri vært tradisjon i Arbeiderpartiet å utnevne noen av sine egne eller noen man kjenner godt, til sentrale verv. Det har jo alltid vært fordi de er bedre kvalifisert. Å tro noe annet, er så latterlig at jeg er enig med Fosnes Hansen:

Det ligger en sjofel tankegang bak Jensens retorikk. Den antyder nemlig at det eksisterer en venstreorientert, konspirasjonsaktig eliteklikk som hjelper hverandres sugerør ned i statskassen.

Frp har nok ikke helt forstått at å være kamerat og kameraderi ikke er helt det samme. I følge Store norske er:

kameraderi, utilbørlig, ikke saklig begrunnet hjelp eller fordel som personer av samme krets yter hverandre (f.eks. ved ansettelse, bedømmelse); klikkevesen.

At man i arbeiderbevegelsen bruker "kamerat" som en hedersbetegnelse og titulerer hverandre kamerater i godt lag, har ingen ting med kameraderi å gjøre. Som f. eks. at kameratene i LO sitter i sentralstyret hos kameratene i Ap. Nei, nei, det er noe helt annet.

- Ikke trekk mitt faglige litterære skjønn i tvil, svarer Fosnes Hansen, før det hele ender med at han kaster en papirball på nestlederen i Frp, Per Arne Olsen.

Men det har du jo gjort selv, Erik. Til de grader. I 2005 en eller annen gang:

- Det tok meg femten år å innse at jeg ikke har talent for å skrive. Og da var det for sent å gi det opp, ettersom jeg allerede var blitt berømt.

Det finnes også bevis for at Erik Fosnes Hansen på ingen måte har vært opptatt av å skaffe seg goodwill hos etablishementet i Arbeiderpartiet. Det viser følgende kraftsalve mot Gros mann Arne Olav i 1997. Da Gros mann hadde fått noen skattefordeler av å skrive fort.

...en skapertrang uten sidestykke i norsk litteratur; prosaen flyter ut av ham som musikken av en Mozart, og han stanser ikke mange minuttene mens han undrer seg på hvordan han nå skal beskrive sitt livs omskiftelser og vanskeligheter, eller i noen slag ettertanke over det merkelige og interessante liv han har fått føre. Han kjører på som en bulldozer gjennom sin egen biografi.Det kan jo hende at han har tenkt seg om allikevel. Men da kan han ikke ha regnet tankearbeid som arbeidstid; straks en ettertanke har meldt seg, har han stanset stoppeklokken - en litt pussig holdning av en mann som i sitt hovedyrke er forsker med akademiske distinksjoner.

I et nettmøte hos Dagbladet var det en langsint mann som refset den godeste Erik for dette stuntet:

Norsk smålighet
Hei, jeg husker spesielt godt et avisinnlegg du hadde i forbindelse med en bokutgivelse av Arne Brundtland. A.B ble beskyldt for skattefusk ved å oppgi alt for få arbeidstimer. Du regnet veldig på dette og konkluderte med, som resten av alle smålige, misunnelige krek i dette landet, at A.B. umulig kunne ha skrevet en bok i løpet av den tiden han hadde oppgitt. Jeg spør derfor, er ikke slik misunnelse og hakking på andre mennesker en forfatter uverdig ? Skal ikke dere se de store linjene ? Vel, jeg nedverdiger meg ikke en gang til å benytte dine bøker som toalettpapir etter denne episoden.
Arild Hansen

Eller kanskje vi må ennå lenger tilbake for å finne grunnen til hans noe pøbelaktige opptreden i dag. Til 1987 og bokmessa i Frankfurt. Da han var den utstøtte. Da Fossnes Hansen oppdaget at noen hadde revet i stykker boka hans "Falketårnet".

Hvorfor? Fordi, forklarte vedkommende, fordi Dag Solstad, «Norges største forfatter», ennå ikke var oversatt verken til tysk eller noe annet verdensspråk, og nå kom denne skjønnånden og jyplingen Fosnes Hansen og erobret Tyskland med en roman mange oppfattet som gammelmodig og tradisjonell. Det var i hvert fall ikke modernistisk. Ikke engang postmodernistisk!

Og de hjemlige litteratsnobbene i et forlag kalte suksessboken hans "Kvalme ved reisens slutt".

Slikt kan sette spor i et sart forfattersinn. Og komme til overflaten mye senere. Som i dag og kan forklare hvorfor han ble så sint.

Men hvis Fosnes Hansen vil unngå at hans verste mareritt inntreffer og at Frp får regjeringsmakt, da må han ta et lynkurs i skikk og bruk. I dag gjorde han jobben lett for Frp.

Tanzania - ditt nærmeste asylland

Det kommer en strøm med fantasifulle forslag fra Frp om dagen. Tenketanken har tydeligvis mye på lager. Ikke før har man fått opp sosialklientene om morran, så skal man starte charterturer for asylsøkere til Tanzania eller andre passende destinasjoner. Slagordet "Norge, ditt nærmeste ferieland" vil få selskap av "Tanzania, ditt nærmeste asyl-land"

Akkurat når det gjelder det å stå opp om "morran" så er det noe Frp har rappa. Det var sjarmtrollet fra Namsos, Bjarne Håkon Hanssen som kom med dette utspillet etter valget i 2005. Men ingen hørte på Bjarne Håkon. Køene av sosialklienter bak ham vokste. Slik køene av asylsøkere, NAV-klienter og pasienter i helsekø har vokst. Han har et eget tak på køer, den mannen.

Men nå var det ikke Bjarne Håkon dette handlet om, men Frps forslag om å opprette asylleire i Tanzania. Det høres umiddelbart ut som et godt forslag. Ikke bare kan man redusere antall asylsøkere, men det vil jo kunne redde økonomien til SAS. Der regjeringen har investert mye penger. Men når jeg ser på begrunnelsen til chartersjef og innvandringspolitisk (omdøpes til utvandringspolitisk) talsmann Per-Willy Amundsen, så lurer jeg litt:

- Vi mener Utenriksdepartementet bør ta kontakt med myndigheter i afrikanske land som i dag mottar norsk bistand, med tanke på å komme fram til en avtale om å opprette asylmottak i disse landene, sier Amundsen.

Han nevner land som mottar direkte budsjettstøtte fra Norge, blant annet Uganda og Tanzania.

- Tanzania egner spesielt godt fordi det mottar mye i direkte støtte, rett inn i statsbudsjettet. Samtidig er det et relativt stabilt land, mener Amundsen.

Men problemet er vel at etter at Amundsen har blitt utviklingsminister, så vil støtten til Tanzania bli dramatisk redusert. Og da vil kanskje motivasjonen til å ta i mot asylsøkere fraNorge reduseres tilsvarende? Per-Willy har sikkert en løsning. Men jeg lurer mest på hva de sosialliberale (hvis det er noen igjen) i Høyre tenker om dette?

Oppdatert kl. 1105: Rettelse

Jeg har begått en stor feil mot Bjarn Håkon Hanssen. Som anonym kommentator under her helt korrekt påpeker, så har antall sosialhjelpsklienter sunket. Shame on me. På den annen side, så er det kommunene og ikke AID som har ansvaret for disse, Det kan jo forklare hvorfor.

Oppdatert kl. 1530:

Heldigvis gir Høyre klar beskjed om at dette ikke blir aktuelt dersom de kommer i regjering.

Vox leser fredagslyrikk - Harald Sverdrup

Gårsdagens lille disputt mellom Bjørn Jarle Røberg-Larsen og Morten Drægni blir bare en liten krusing i vannglasset mot en som virkelig kan utskjelling. Derfor har jeg hentet frem igjen fra arkivet; Harald Sverdrup og hans "Øvelser i hjemlig diskriminering" som noen dessverre tror heter "jævla nordlendinger". Dette er ikke noe for sarte sjeler:

JÆVLA KONTORISTER

frimerkeslikkere, silkefine lanker, feite jobber, gjør ingenting,
går på restaurant, spiser røkelaks med eggerøre og ryper i saus,
tyller i seg rødvin og whisky, forbannade Oslo-sniker, pyser,
bader hver dag, finprater med jentene, lurer i dem portvin,
trikser med dem, setter unger på dem, stikker av, fy faen
kutt hue av dem sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!»
__________________

Amen, og her kommer resten ...

JÆVLA KOMMUNEARBEIDERE,
latsekker, må stø seg til spa´en og spettet for å greie
å holde seg oppreist, gjør ingenting, drekker øl og
himkok, speller kort og tipper i arbeidstida, men
egen bil og eget hus har´em, det kan du skrive opp,
selv om de fikk atombomba i hue ville de ikke rikke
på seg, ikke lee på øyelokka engang, fy faen, de er
ikke verdt et tupp i ræva engang, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA DROSJESJÅFØRER,
snørrhovne drittsekker, fins ikke høflighet i dem,
svarer frekt, soper inn penger, lurer stakkars fylliker,
tar dobbelt pris hvis det passer´em, og det passer
sikkert, sitter på ræva som feite konger, gidder så
vidt snu seg for å ta imot betalinga. Jævla kelnere,
skrider om kring som dronningen av Saba med nesa
i været, er aldri tilstede når du trenger´em, smører
et par-tre ekstra pjoltere på regninga som ser ut som
en utedass for at du ikke skal skjønne en dritt,
fy faen, gjør ingenting, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt
mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en
bande tatere med klesbylter og et haugetall unger,
bråkte og lo og var sure og prata skit, gi´rem en
spa´e og og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett
dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville
bli sabotasje, kan´ke jobbe noen av dem, fy faen for
et folkeferd, den midnattssola kan du få billig av
meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk,
sprett dem opp i buken, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA NATTURIDDIOTER,
dyrebeskyttelseskaniner, mosegrodde turistnisser,
friluftskaniner, blomster-oler med rabarbra-bla´er i
knapphølet, kvidrende luksusluddere med pipp-pip-
er på handa, zoologiske tørrpinner som passer til
å stø opp potteplanter med, hele røklet babler om å
verne, snart får vi en lov som forbyr oss å slå ihjæl
spyfluer og klegg, ingen av dem har tatt i en spa´e
engang og en sikring tør de ikke å komme nær engang,
det kan du banne på, følger ikke med tida, ta
lyset fra dem som skjønner de nok at vi trenger fossekraft,
det bobler hysterisk i huet på dem, en eneste
graut av kvikksølv, DDT og biocider, men kom
ikke og si at de ikke eter seg stappmette på jordbær,
finpoteter og hvetekake, hæ! snakke om å frede rovfugl
og rovdyr og hele faenskapet, de kan ikke
være riktig navla, tenk om en eneste av dissa nattur-
tomsingene hadde eid ei eneste høne, da kunne du
banne på at pipa ville fått en annen låt, nei det er
vi som trenger å bli freda mot disse tusseladdene,
send dem til Svalbard, kjøl dem ned, dypfrys dem,
la dem få dyrebeskytte hverandre deroppe, sett dem
ut til isbjørnfor, gi dem en polarnatt i hue så de får
tenkt seg om, nei frede, fred skal bli,
kutt hue av dem, sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!


JÆVLA HIPPIETYPER,
kan faen ikke se forskjell på gutt og jente lenger,
må lette på skjorteflaka for å se om det henger noe
på dem eller ikke, kler seg glorete som niggere, ser
ut som de har hue inni e høysåte, prater som en
djukboks, frekke som bare faen, røyker hasj og
prater bare dritt om foreldre, polti, skole og samfunn,
jaggu sa jeg revvolusjon´, gi dem en på blanke
revvolusjonen, det er det eneste som nytter, slå inn
tanngarden på dem, kutt av dem dingsen så får de
det som de vil ha det, fy faen og sånt skal være
ungdom, kan´ke bli mannfolk av sånt noe, og
jentene, vil jeg ikke snakke om, tyggegummiluddere,
bakseteklinere, vrikkesklier, send dem til Afrika, de
gjør jo ikke annet enn å jogge og trimme seg til
hvit slavehandel allikavæl, kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

Bloggere setter dagsorden

Til de særdeles tungnemme der ute som ennå ikke har innsett at det er bloggere, twittrere eller andre sosiale-medie-aktører som nå setter dagsorden, så følger dere uhyre dårlig med.

I går ettermiddag/kveld utspant det seg en særdeles underholdende ordkamp mellom blogger/twittrer Bjørn Jarle Røberg-Larsen (som jeg dessverre på en dårlig dag har kalt Aps Komiske Ali) og lovens lange arm, Morten Drægni. Også han en blogger og nå twittrer.

Det hele startet med at Røberg-Larsen gjorde sitt beste til å drite ut mer enn 12000 fagorganiserte politifolk på bloggen sin. En relativt selsom opplevelse på en blogg med det tradisjonstunge navn"Sosialdemokraten". Aner jeg en smule tenners gnissel hos hans partifelle Fredrik Mellem som har bloggen "Sosialdemokratiet"? Stilen er litt forskjellig, om man kan si det slik.

Tastaturene gikk varme i takt med nivået på ordvekslingen. Jeg tror Drægni tok noen sekunders stående telling da Røberg Larsen kalte ham "Uredelige SV-faen". Visstnok det styggeste Røberg Larsen kan tenke seg å kalle en SVer. Og Røberg-Larsen utdypet også sitt generelle syn på SV og deres posisjon i regjeringen. Vi kan vel si det slik: Røberg-Larsen ble ikke spurt da SV ble invitert til Soria Moria-drøftelser.

Selv hadde jeg planlagt andre aktiviteter i går kveld, men satt fjetret eller heller twittret til PCen i påvente av kampens gang. Dessverre avbrutt av at Røberg-Larsen måtte ut og ta en øl eller to. Med noen x-SVere. Men kjenner jeg ham rett, er han sterkere tilbake i dag. Har du ikke fått deg en twitterkonto ennå, så ikke nøl. Stor underholdning garanteres. Gratis billetter.

Og som vanlig kom de tradisjonelle medier etter. Det begynner å bli en vane.


Oppdatert kl. 1045:

Jeg innser nå at dette var et særdeles mislykket forsøk på å ironisere over bloggeres evne til å sette dagsorden. Denne twittermeldingen fra nyhetsredaktør Ole K. Bjellanes i NTB (@bjellanes) fikk meg til å innse det:

"RT @jonwesselaas: RT @voxpopulinor: Et fryktelig dårlig eksempel. Det var ikke dagsordensettende i det hele tatt. Hvem snakker om dette?

Beklager folkens, ironi er vanskelig. 'Både å formidle og forstå. Jeg er enig med Bjellanes. Et fryktelig dårlig eksempel. 10 piskeslag er innvilget.