Hurra! Vi er på verdenstoppen

Nei, hvis du ikke er bonde, så er det ingen grunn til å være stolt over denne overskriften. WTO har nemlig offentliggjort tollsatsene.

Vi har vi en snitt-toll på landbruksprodukter på 137,6%. Hadde det ikke vært for at de fæle proteksjonistene i BanglaDesh, Nigeria og Zimbabwe sneik seg så vidt foran, så hadde vi "toppa heile driden". Snittet for land vi kan sammenligne oss med er 30%. Det er ingen land som har så mange matvarer som har over 100% toll. Vi har 43%, Sveits har 7%, Japan har 18%.

Det skal bli interessant å se om den selvutnevnte miljødronninga fra SP bidrar til å endre tollsatsene for å bidra for å få ned klimagassene.

Skal man ha tollsatser bør man i det minste skjele til hva som er bærekraftig produksjon. Kortreist mat er ikke alltid like miljøvennlig.

Å importere tomat og agurk, er en versting i så måte. For å produsere 1 kg tomat i norske drivhus, går det med 1 l fyringsolje. For 1 kg tomat går det med 5169 gr CO2 dersom vi produserer den i Norge. Snittverdien ved import er 1375 gr., mens frilandsdyrking i Spania og transport til Norge gir 797 gr CO2 pr. produsert kilo. Kilder: FIVH og Forskning.no

Tolltariffene på tomater er forøvrig en finurlig sak. Slik beregnes tollen:
1. november - 9. mai: kr. 0,- pr. kg
10. mai - 10. juli: kr. 12,21 pr kg
11. juli - 14. oktober: kr. 8,86 pr kg
15. oktober - 31. okt.: kr. 1,60 pr kg.

Jeg går ut fra at det er mye jobb å tenke ut dette. I tillegg smaker norske tomater absolutt ingen ting.

Et eksempel på hvor stivbeint og galt beskyttelsen av norske bønder er, er følgende historie:

10 000 skole-elever har valgt økologisk frukt. Geir Ole Sætremyr i ØkoDirekt har jobbet målbevisst for å få innpass med økologisk frukt. Men nå må han gi seg med dette for i år. Pga sykdomsangrep har norsk økologisk fruktavling blitt redusert med 40% i år. Da må man importere, men pga tollsatsene taper ØkoDirekt penger. Og de har selvsagt fått avslag på fritak.

Og byråkraten i Statens Landbruksforvaltning fornekter seg ikke:

Statens Landbruksforvaltning begrunner avslaget på søknaden om tollnedsettelse med at det ikke er ”klare smaks- og bruksforskjeller” på konvensjonell og økologisk frukt.

- Et eple er et eple, og ei pølse er ei pølse uansett hvordan den er krydra, sier Jon Arne Kjenn ved SLF. – Det vi kan si ja til er tollnedsettelse for produkter som smaker helt annerledes, for eksempel agurker på glass som ikke ligger i eddiklake.

Kjenn vektlegger at dette er en prinsippsak som må avgjøres politisk.

- Det er politisk bestemt at økologiske produsenter skal ha det samme tollvernet som konvensjonelle produsenter.

- Men hvorfor må det være tollvern når det ikke finnes økologiske epler å få kjøpt?

- Tenk deg hvordan det ville bli hvis vi på generelt grunnlag åpna for reduserte tollsatser for økologiske varer. Hvordan ville norske produsenter føle det da? svarer Kjenn.

Ja si det Kjenn. Hvordan norske skolebarn og andre forbrukere føler det, hadde kanskje vært en annen vinkling.

Vox leser dikt - Andrè Bjerke

I kveld er det Andrè Bjerke som får æren av å dele ett dikt med oss. Amor fati - elsk din skjebne.

Amor Fati

Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæpne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati - elsk din skjebne

Denne formel skal du fatte
som din sterkese befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener-
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg, skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes:
Intet ønsker jeg forandret.

Gi din støtte til folket i Burma

Fordi vi sitter godt og trygt i vår lille andedam kan vi i det minste gi folket i Burma en håndsrekning i form av å skrive under på dette oppropet.

Dette er en oppfordring formidlet av Vampus og Øyvind Strømmen og jeg gir oppfordringen videre til de som leser dette. Post på egen blogg eller send videre til venner og kjente.

Med lov skal landet bygges

Trond Giske fornekter seg ikke. I sin streben på den totale styring av spillmarkedet foreslår han å forby overføring fra din eller min bank-konto til utenlandske spillselskap. Jeg skal altså selv ikke være i stand til å styre over mine egne penger. Uten å spørre griske Trond først.

Jeg forstår forbudet mot spill vha kredittkort. Rett og slett fordi det var en mulighet for at spillere kunne snike seg unna regningen. Det har jeg liten sans for og forstår at banker og kredittkortselskap vil sikre seg. At bankene applauderer dette tiltaket også, forundrer meg.

Hvordan jeg disponerer innholdet på min bankkonto er opp til meg. Det har ikke gått mange kronene til pokerspill, men det vil jeg bestemme selv. Jeg trenger ingen barnevakt. Spesielt ikke når den barnevakten heter Trond Giske.

Tronds bekymring for spillegalskap stikker ikke dypt. Ikke dypere enn at kommuner selv ikke får bestemme om de vil ha automater eller ikke. Statsautorisert spillegalskap er tydeligvis bedre enn privat. Men fordelen for Trond er at da får han reist rundt i landet og strødd enda flere kulturmidler med raus hånd som en annen big spender. Aldri så galt….

Hva blir det neste?

Pål Veidens kronikk i Aftenposten om den totale stat, har definitivt sin relevans.

Kong Fredric av Bellona

Er det ingen som kan stikke en nål i det oppblåste selvbildet til Fredric Hauge? Ikke det at det bekymrer meg så mye at han ikke vil snakke med Kristin Halvorsen, men noen bør kanskje hviske ham noen ord i øret?

I dagens VG har han følgende melding:

- Jeg har ikke noe behov for å snakke med en SV-leder som oppfører seg slik. Inntil hun ber meg om unnskyldning, har vi ingenting å snakke om, sier Hauge.

Litt av en trussel. Det kan drøye litt før den unnskyldningen kommer.

Anbefales: Vil dere den totale stat

Pål Veiden i Civita har en glimrende og tankevekkende kronikk i Aftenposten i dag. Har vi latt staten overtatt alle deler av samfunnslivet eller finnes det noen statsfrie områder. Anbefalt lesning.

Frem fra glemselen

Tormod Hermansen har avsagt dom over Eivind Reitens grådighet og utvikling av Hydro i siste nummer av Samtiden. I artikkelen ”Hydroopsjonene striden som alle tapte”. Det er en interessant artikkel. Interessant fordi jeg er litt usikker på Hermansens motiver.

Men en ting er sikkert. Når det gjelder grådighet har Hermansen en viss kompetanse, så det skal man lytte til. (Artikkelen er ikke tilgjengelig på nettet, en et konsentrat finnes som kronikk i Dagbladet).

Siden vår kollektive hukommelse er av kort varighet og i ”manns minne” sjelden varer mer enn 14 dager, har jeg hatt glede av å friske på egen hukommelse når det gjelder Hermansen og hans forhold til grådighet, opsjoner og statlig eierskap. Kanskje det kan glede noen flere.

Hermansen er på mange måter arkitekten bak den liberalisering og nedsalg i statlige bedrifter som har skjedd siden slutten av 90-årene. Gjennom Hermansenutvalget, la han premissene for hvordan liberaliseringen er gjennomført og skal ha sin rettmessige del av æren for at staten solgte seg ned i bedrifter som Telenor og Statoil.

Han gjorde også en god jobb med å ta Telenor fra en beskyttet tilværelse til å bli en global markedsaktør innen telekom. Æres den som æres bør.

Jeg finner artikkelen i Samtiden merkelig. Spesielt fordi Hermansen på noen områder har snudd 180 grader i forhold til tidligere standpunkt.

Statlig eierstyring
Hermansen kritiserer Hydros styre og ledelse for at de ikke er tilstrekkelig bevisst hva det innebærer å være et stort norsk konsern med staten som hovedaksjonær. Det er en merkelig påstand gitt Hydros historie og ikke minst "Hydromodellen" som jeg tror både Reiten og hans styre er vel kjent med.

Og når Hermansen viser til den styringsretten regjeringen har, så har han ved flere anledninger gitt uttrykk for et annet syn enn han gjør i Samtiden. Han tar et oppgjør med Kristin Halvorsen i et innlegg i Dagsavisen i februar 2006 og er det er ikke lenger siden enn 2. januar at han gikk sterkt i et intervju i samme avis mot detaljstyring i bedrifter der staten er eier. Men nå mener han tydeligvis noe annet.

Men når Hermansen anklager Reiten og Hydros styre for ikke å lytte til staten v/ næringsminister Andersen, må jeg trekke litt på smilebåndet og minne Hermansen på at han selv ikke var den mest ydmyke tjener for statlig eierskap. I forbindelse med fusjonsplanene med Telia kan vi lese Dagbladet 28/1-1998:

”Flere statsråder viste tidligere i går at regjeringen er svært skeptisk til Telenor-sjef Tormod Hermansen. De mener han har opptrådt klart illojalt mot regjeringen, og at dette må få konsekvenser. Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland uttrykker regjeringens opplevelse av Hermansens hemmelige spill slik:
- Dette er absolutt illojalt. Det er innlysende at dette er alvorlig. Det som har skjedd er vel mye regissert, sier Haugland.

Det ble også en voldsom debatt i Stortinget om hvorvidt Hermansen uten å informere styret og statsråden hadde gått direkte til næringskomitèen for å diskutere kapitaltilførsel til Telenor. Øystein Hedstrøm, FrP sa bl. a.:

Det som er noe spesielt i denne saken, er at Tormod Hermansen i høringen i næringskomiteen gav uttrykk for ønskeligheten av statlig deltakelse ved en kapitalutvidelse i selskapet med inntil 15 milliarder kr. Selskapet skulle jo være et profesjonelt selskap etter børsnoteringen.

Likevel hadde ikke Hermansen varslet verken den dominerende eier, styret eller de ansatte på forhånd. Det er oppsiktsvekkende at en så rutinert konsernsjef velger ikke å følge de vanlige spillereglene.

Så når det gjelder å lytte til signaler fra eiere, så har kanskje Reiten noe å lære av Hermansen?

Grådighet
Når det gjelder grådighet, så er vel Hermansen en av få sjefer i statseide bedrifter som har fått tatt opp lønna i spørretimen i Stortinget, noe som ble gjort av SVs Øystein Djupedal da Hermansen fikk lønn på 7 mill ved fusjonen av Telenor/Telia. En lønn han aldri fikk utbetalt av grunner alle kjenner.

Hermansen fikk også kritikk fra næringsminister Knudsen for lønnspålegg i 2000. En lønn som ble fastsatt av, ja nettopp, styreformann Reiten. Reiten forsvarte hver krone som Hermansen hadde fått.

Dette lønnstillegget var en av grunnene til at FrP fremsatte et dok 8-forslag om retningslinjer for lederlønn.

Hermansens ballespark til Reiten for hans grådighet, ser jeg på som et skikkelig ”takk for sist.” Reiten var som nevnt styreformann i Telenor da Hermansen var sjef. Uttrykket ”this town ain`t big enough for the both of us” passet godt på de to. Det var to sterke personligheter som hadde sine konfrontasjoner. Spesielt da Reiten beskyldte Hermansen for å gå bak ryggen på ham og styret. At Reiten på et tidspunkt forsøkte å fjerne Hermansen er helt sikkert ikke glemt.

Hermansen har i flere sammenhenger forsvart de lønnsavtaler, bonusordninger og opsjonsavtaler som Telenor har hatt. Ett av de groveste eksemplene på udugelig leder kombinert med høy lønn finner vi i den herostratisk berømte Jan Kåre Pedersen.

Pedersen var montøren fra Stord som ble tatt inn i varmen til Hermansen fordi han våget å snakke Hermansen i mot på et almannamøte. Noe Hermansen skulle få angre på senere.

Pedersen var med sin fagforeningsbakgrunn sannsynligvis det perfekte valget til å lede Telenor Nye Muligheter. Selskapet der Hermansen plasserte alle han ikke ville ha med videre. Her gjorde Pedersen en god jobb.

Men han avanserte fort til sitt inkompetansenivå. Da Telenor Installasjon ble til Bravida som så ble utskilt som eget selskap, ble Pedersen en meget godt betalt sjef. På 3 år klarte han å ødelegge selskapet fullstendig med en strategi som Hermansen hadde vært med på utvikle. Fra PC til WC var slagordet. Bravida skulle installere alt fra telekom, elektrisk til VVS-løsninger. En katastrofe. Men ikke for Pedersen På 3 år fikk han ut 42,5 millioner. Og Hermansen forsvarte hver krone!!!.

Svein Berntsen i Umoe IKT som overtok deler av Bravida la ikke fingrene i mellom da ha karakteriserte ledelsen av Bravida i Økonomisk Rapport 13.06.2005:

”Ledelsen har vært totalt fraværende. Selskapet har vært vanstyrt siden midten av 1990-tallet. Ledersvikten er blodig urettferdig, og de ansatte får betale regningen, sier han til Finansavisen. Da Jan Kåre Pedersen måtte gå som Bravida-sjef i 2003, fikk han med seg en
sluttpakke på 16,5 millioner kroner, og til sammen i de tre og et halvt årene han regjerte i Bravida fikk han med seg 42,5 millioner kroner. Det var ikke på grunn av hans gode resultater.

En annen som har vært i hardt vær når det gjelder opsjoner og grådighet er Jon Fredrik Baksaas. Han har hatt opsjonsavtaler i Telenor som er bedre enn det Reiten har hatt i Hydro. Men også disse forsvarer Hermansen, med et finurlig argument:

"Tidligere konsernsjef i Telenor, Tormod Hermansen, er overrasket over at styret i Telenor ikke har sett hvor gunstig Baksaas' avtaler er. Da kunne de ha reforhandlet avtalen. Fordi dette ikke er blitt gjort, mener han styret burde ha tatt avtalen og konsernsjefen i forsvar."

Men i Hydro har styret og Reiten tabbet seg ut fordi de ikke så at dette var i mot majoritetseiers interesser. Ikke lett å bli klok på.

Utviklingen av Hydro
Når Hermansen kritiserer Reiten for å ha utviklet Hydro i tråd med de forventninger kapitalmarkedet har til avkastning i stedet for en teknoligisk og industriell utvikling, så minner det velding om kritikken Hermansen og Telenor ble utsatt for i sin tid.

Begge har skilt ut bedrifter og på den måten optimalisert verdien for eierne. Under Reiten har det vært en meget god verdiutvikling. Det gjør Hydro i stand til å satse på nye områder. Derfor faller kritikken til jorden. At ikke Hermansen kjenner igjen selskapet betyr ikke at det er dårlig drevet eller under utvikling. Tvert i mot.

Oppsummert:
Jeg mistenker Hermansens omvandling og artikkel i Samtiden for å være en søknad om å få bli styreformann i Hydro (eller aller helst Statoil/Hydro). Han har lenge vandret i skyggenes dal blant småbedrifter. Nå er tiden kommet til større oppgaver. Hans støttespiller og gode venn Ingjald Ørbech-Sørheim jobber i kulissene. Og Arne Strand i Arbeiderbladet/Dagsavisen lanserer de samme tankene.

Noen har snakket sammen og vil gjerne bli kvitt Reiten. Mister han jobben i Hydro er han også utsatt som styreformann i Statoil/Hydro, fordi da faller mye av begrunnelsen bort. Hermansen er i stand til å gjøre det. Skal det være så enkelt?

Den lange veien hjem

Av en eller annen grunn som jeg ikke kan gjøre rede for, har jeg en soft spot for orgelmusikk. Og da snakker vi kirkeorgel. Klassiske verk spilt på et gedigent orgel med over 50 stemmer må det være.

I dag fikk jeg et skikkelig kick. Jeg måtte høre Bachs: Toccata og fuge i d-moll. Yndlingsstykket. Jeg skulle egentlig bare en kort tur på biblioteket. I bilen har jeg ved en tilfeldighet fått et enormt bra anlegg som yter et slikt stykke full rettferdighet. Bedre enn hjemme faktisk.

På hjemveien kom plutselig kom ånden over meg. Jeg måtte bare ha det. Bach og Toccata. Som sagt så gjort. Noen sekunder senere befant jeg meg midt i inne i det gedigne orgelet. Med et enormt lydtrykk.

Når de dypeste bassene fra Dynaudiohøyttalerne slo inn, krøllet tærne seg i ren velvære slik at ryggskinnet skrek. Og lyden slo noen kraftige slag i solar plexus. Det var en meget fysisk opplevelse.

Problemet var at veien hjem var for kort til hele stykket. Dermed ble det en liten omvei rundt i Bærum for å få med hele som tar vel 9 minutter. For en gangs skyld var ikke veien lang, men for kort. Ren mentalhygiene på CD. Anbefales på det varmeste.

Det er vanskelig å yte Bach og Karl Richter rettferdighet med denne vidoen, men dog:

Fredagsdiktet

I anledning 100 års-jubileet for Haldis Moren Vesaas og den nye biografien, ført i pennen av sønnen Olav, så har jeg funnet et av de diktene jeg setter mest pris på. Her får hun frem avstand og nærhet på en flott måte.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus

Dagens politikergåte

Hvilken av dagens statsråder har det mest vondt? Ikke bruk tid på dypsindige analyser. Det er en relativt bløt variant. For de som vil gjette, vennligst begrunn svaret.

Bondeleder: La oss kutte i subsidiene

Noen ganger tror du bare ikke det du leser. Men dette er faktisk sant. Utsagnet kommer selvsagt ikke fra en norsk bondeleder. Det kommer fra formannen i Dansk Landbrug, Peter Gæmelke. I den danske nettavisen 180Grader kan man lese:

"Jo højere markedsprisen er på vores varer, jo vanskeligere er det at forklare og forsvare landbrugsstøtten. Vores vurdering er, at vi permanent vil få et lidt højere prisniveau. Derfor er behovet for de store støtteordninger ikke så udtalt, som det tidligere har været," siger Gæmelke.

Nå er jeg selvsagt klar over at forutsetningen for å drive landbruk i Danmark er forskjellig fra Norge. I tillegg har EU løsrevet subsidier fra produksjon og priser. Danske bønder mottar årlig 7,5 milliarder kroner i EU-tilskudd.

Uansett er dette et utspill som overrasker og som nok ville vært helt utenkelig å høre i Norge. What so ever.

"Vi er nødt til at se i øjnene, at den direkte landbrugsstøtte skal drosles ned. Vi er mange landmænd, der efterhånder er trætte af at høre på, at vi er afhængige af tilskud. De høje markedspriser er en god anledning til at indgå en langsigtet aftale om gradvis aftrapning af støtten. En del af pengene kan eventuelt overføres til forskning, uddannelse, miljø og natur," siger Peter Gæmelke.

Kan det bli bedre?

En stemme til salgs

Å kjøpe èn stemme for en 50-lapp og en kebab virker litt stusslig. Da er det mer stil over å kjøpe en hel regjering for 13, 5 million.

En krypende svenske

Det er ikke alle som gleder seg like mye over at Rosenborg tok ett poeng mot Chelsea i dag. Jeg vil tro at det er en svenske som angrer fryktelig på at han var så stor i kjeften. Glenn Hysèn, ikke ukjent spiller fra IFK, PSV Eindhoven, Fiorentina og Liverpool, var rimelig sikker på at Rosenborg ville bli slaktet av Chelsea. Så sikker at han ville krype 12 mil på sine knær om ikke Chelsea vant.

Til Sportbladet (Aftonbladet) sa Hysèn:

”Om inte Chelsea slår Rosenborg ska jag krypa tolv mil. Rosenborg får vara glada om de tar en poäng på de sex matcherna i Champions League”

12 mil er langt nok å gå. 12 mil på knærne er fryktelig mye lengre. God tur, Glenn!

Politiker saksøker Gud

Nei, det er ikke Dagfinn Høybråten som saksøker Gud fordi han fikk så få stemmer. Det er den fargerike amerikanske senatoren Ernie Chambers som har gått til det noe uvanlige skrittet. Ett av poengene hans er å vise at i USA kan alle saksøke hvem som helst.

Chambers says in his lawsuit that God has made terroristic threats against the senator and his constituents, inspired fear and caused “widespread death, destruction and terrorization of millions upon millions of the Earth’s inhabitants.”

Chambers also says God has caused “fearsome floods ... horrendous hurricanes, terrifying tornadoes.”

Personlig er jeg mer for å saksøke en politiker.

Bæsj i hvit ghetto

For at ingen skal misforstå noe som helst. Å legge rasistiske meldinger som inneholder avføring på trappa til naboen, er en ytringsform som jeg tar sterk avstand fra. Det finnes andre måter å uttrykke sin misnøye på.

Det var det som skjedde hos det ikke helt ukjente paret Cathrine Sandnes og Aslak Sira Myhre da de kom hjem fra helgetur, ifølge Dagbladet

Men jeg undres aldri så lite. I Aftenposten Aften i forkant av denne episoden sier Sira Myhre:

Det er én ting som er negativt her, og det er at det er en hvit ghetto. Det er dumt i forhold til ungene. Men det er så mange andre ting som trekker opp, sier Myhre,

Hvorfor provosere nabolaget så kraftig som å kalle det en hvit ghetto? Kanskje en annen del av Oslo hadde vært bedre. For ungene. Det er tydeligvis ikke ikke så lett å foreta en klassereise.

Hva er et menneske verdt?

Kalle Dejemyr har stått i fokus i svenske medier de siste ukene. Grunnen er at hans liv har fått en prislapp. Og samfunnet har våknet til en debatt om prioriteringer i helsevesenet. Fordi Karolinska ikke hadde råd til å betale prisen, 10 millioner i året.

Det er en brutal beskjed å få for en 20-åring. Kalle har Hunters sykdom og har deltatt i et forsøk med en ny medisin. I denne forsøksperioden er det legemiddelfirmaet som har dekket alle kostnadene, men nå er forsøket over og da var det brått slutt. Men Landstinget har inntil videre bevilget pengene som skal til for at Kalle får behandling. Inntil man har utredet hvordan man skal takle slike tilfeller.

Vi har tilfeller i Norge også. Stian Pettersen fra Moelv er 13 år og har også Hunters. Hans behandling koster "bare" 3 millioner i året, men nok til at han omtales som Norges dyreste pasient.

Både Kalle og Stians historier er hjerteskjærende og vi berøres. Så lenge vi kan knytte en person til kostnadene, så vil de færreste ta stilling til dillemaet. Men før eller senere må vi kanskje?

I Norge bruker vi snart 100 milliarder kroner på helse og omsorg. Bare til helseforetakene går det 80 milliarder i tillegg til overforbruket som blir til budsjettoverskridelser. Hvert år stiger kostnadene fordi teknologien og forskningen setter oss i stand til å behandle stadig flere.

Bak står pressgrupper som pasienter og legemiddelprodusenter og presser på. Stilt overfor et døende menneske som kan få livet forlenget er det få politikere som kan si nei. De fleste vil sikkert forstå at det finnes en eller annen grense for mye ett menneske kan koste. Selv om Norge er rikt så er selv ikke helsebudsjettene uten bunn.

Da kommer problemet. Hvordan skal vi prioritere. Er det riktig at et menneskes behandling skal koste 10 millioner i året, fordi det utelukker behandling av andre som kanskje dør i køen?

I opinionen finnes det manglende aksept for at prioritering er nødvendig. Og bak står pressgruppene i helsevesen og legemiddelselskapene og skyver pasienten foran seg. Politikerne står overfor en nesten håpløs oppgave og overlater ansvaret til helsepersonellet.

Det finnes flere alternativer. De to mest nærliggende er at vi aksepterer at vi kan løse alle problemene i helsevesenet med å pøse mer penger inn. Det kan bety høyere skattenivå, eller at vi bruker oljepenger og dermed får økte kostnader gjennom en økt inflasjon/rentenivå.

Eller vi kan vi kan si at det finnes faktisk en grense for hvor mye ett menneskes liv skal koste. Det er ikke mulig å løse alle problemer med pengebruk, vi må prioritere og rasjonere de pengene vi har.

Utfordringen for politikerne er at det er ingen vinnersak å foreslå høyere skatter, private helseforsikringer eller rasjonering av helsetilbudet. Men har vi noe valg?

Med påholden penn

FISKERIDEPARTEMENTET gir 300.000 kroner i støtte til etableringen av en russisk-språlig fiskeriavis. Hammerfest-selskapet Inter Arctic Media skal stå bak utgivelsene. Begrunnelsen fra departementet synes å være at norsk fiskeripolitikk blir misforstått og forvrengt i russiske medier.

Ekspedisjonssjef Johan Williams sier til DN at de ønsker en mer balansert og riktig dekning av norsk fiskeripolitikk.

- Hvis vi leser russiske medier, kjenner vi oss ikke igjen, sier han til DN.

Departementet førte først samtaler med Fiskaren og Fiskeribladet om etableringen av en slik publikasjon, men de to organer takket klokelig nei til forslaget. Rak rygg har også sin pris.

Det er greitt nok at frustrasjonen i regjeringskretser over at norsk fiskeripolitikk blir forvrengt i russiske medier, men derfra til å bevilge penger til en publikasjon som skal forvalte den statsautoriserte ”sannhet” er et drøyt stykke. Det ligner på regimer vi ikke vil sammenligne oss med.

Den statsautoriserte sannhet er fra tid til annen en helt annen enn den objektive. Derfor blir dette prosjektet helt feil. En slik form for pressestøtte lukter ikke godt.

Vi kan kanskje se for oss en ny form for pressestøtte til medier som formidler statsapparatets sannhetsverdier. Vi har mange områder der regjeringen mener media misforstår og forvrenger. Helse og omsorg, skoler, næringsliv for å nevne noen. Slikt kan det bli mye Pravda av.

Stoltenberg stjal SVs klær mens de badet

Jan P. Syse ble berømt for sitatet:”De stjeler våre klær mens vi bader.” Som et hjertesukk til Aps moderniseringsprosess på 80-tallet. Der de rappet deler av Høyres ideologiske klær. Gros lakoniske: ”Bade? Så, det er det de har gjort”, var i følge Syse, en av de få gangene Gro viste antydning til å ha humoristisk sans. Nok om det.

Når SV har fått juling i lokalvalget, så skyldes det blant annet at Jens rappet klærne deres mens de badet. SVs viktigste bunad er miljø og skole.

"Jeg kan garantere at Regjeringen vil foreslå et CO2-mål som er minst like strengt som det EU-kommisjonen har foreslått. Vi skal ikke være dårligere enn EU".

Dette sa Bjørnøy til Aftenposten i januar i år. Noe som fikk Jens til å bli rødere i toppen enn han blir etter en dag med ozonfri solbading. Og Kristin Halvorsen måtte rykke ut og helle olje på bølgene. Slikt blir det ikke mye miljøvern av.

Helen Bjørnøy fikk en ørefik som siden har runget i hodet hennes. Og hun har blitt redd for nye. Klok av skade. Jens var kanskje enig med Bjørnøy. Problemet var at han skulle si det selv. Han skulle selv være klimaets lysfontene.

Derfor ble det en skikkelig månelanding på partiets landsmøte. Der Norge skulle bli mer katolsk enn paven når det gjaldt CO2-håndtering.

Så kom miljømeldingen og alle kunne se at Bjørnøy hadde rett. Men da var det for seint. Slik er politikk.

Noe av det samme gjelder skole. Man kan si mye om Øystein Djupedal. Jeg vet, fordi jeg har gjort det. Men han gjennomfører ikke sin eller SVs politikk, men regjeringens. Derfor har han også kommet på kant med akademika og forskningsmiljøene.

Han gjør så godt han kan, noe som i hans tilfelle ikke er et kompliment. Men mens Djupedal har mer enn nok med å takle illsinte professorer, universitetsrektorer, forskere og andre som føler seg lurt, så stjeler Jens buksene hans.

”Vi vil ha verdens beste skole”, sa landets statsminister på Bøler Skole 21. august. Men det var ikke de rødgrønnes skole han snakket om. Ellers SVs skole. Det var Arbeiderpartiets skole.

På denne måten fikk Jens stjålet oppmerksomheten på to av SVs kjerneområder. Han klarte også å tenne en brann i SVs leir og presumtivt sindige personer som Ballo og Reikvam ropte korsfest, korsfest og luktet statsråders blod. Sine egne statsråder.

Denne stjelingen av de fineste festklærne til SV var selvsagt ikke hele årsaken til tilbakegangen for SV. Så enkel er ikke den politiske verden. Men den bidro sterkt. En annen er også at SV i regjering har bidratt til å radikalisere AP. Statsminister Stoltenberg av 2000 og i dag, er ikke samme person. Forvandlingen er enorm og har fått de AP-velgerne som søkte nødhavn hos SV til å komme hjem igjen.

Etterpå flørtet Jens hemningsløst med Venstre og KrF på selveste valgnatten. De måtte gjerne komme til AP dersom de ikke følte seg komfortable som sengekamerater med FrP. At han satt sammen med sine politiske ektefeller Kristin og Åslaug sjenerte ikke maktpolitikeren ett sekund.

Om noe skulle klare å punktere den oppblåste Sponheimen, så måtte det være at han utfører utenomekteskaplige eksesser med AP. Et AP av i dag som står lengre til venstre enn på mange år, må være oppskriften på å radere ut Venstre og KrF fra det politiske kartet. Noen taburetter i Bergen og Oslo kan ikke være verdt det. Eller vil han stjele deres klær også?

Fredagsdiktet

I en tidligere bloggkarriere på VGB hadde jeg en fast spalte kalt Lyrikkhjørnet. I nesten ett år postet jeg daglig fra vår store skattkiste med lyrikere. En daglig dose blir litt tidkrevende, men kanskje ett ukentlig kan glede noen lesere.

En av mine yndlingslyrikere er Jan Magnus Bruheim. Bruheim født og oppvokst i Skjåk, bodde i 7 år i Botnane, like ved Høljebyen.

I diktet den annsame gir han oss noen tanker om det livet vi lever. Kanskje til litt refleksjon på inngangen til helgen. Velbekomme.

DEN ANNSAME

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes på dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Nytt verktøy for late bloggere

Jeg fikk en hyggelig mail fra en av gründerne av Imooty som anbefalte en titt på hjemmesiden deres. Imooty.eu. Det har jeg gjort og liker det jeg ser. Imooty er en nyhetsportal som passer perfekt for late bloggere. Og for nyhetsnerder som meg. Her har du oversikt over nyhetsbildet med noe få klikk. Spesielt om du vil holde deg oppdatert på nyheter i Europa.

Imooty gir deg på en enkel og rask måte et overblikk og du kan velge hvilket land du vil fokusere på. Det som tiltaler meg er at blogger for hvert land er med. Det gjør at vi nå likestilles med andre medier og er liten, men viktig milepæl.

En annen fiffig ting med Imooty er at du kan søke og finne artikler som omtaler spesifikke personer eller hendelser, land for land, publikasjon for publikasjon.

Jeg anbefaler et besøk.

Huttetu for en ulykke

John Olav Egeland i Dagbladet kommenterer valget. Og avslører samtidig hva det er som skremmer ham mest. Det er alltid sjarmerende med kommentatorer som skjuler sine sympatier så dårlig:

"Hvis de to jevnstore høyrepartiene finner hverandre, kan Venstre og KrF raskt komme i klem. Et borgerlig flertall ved neste valg, kan gi oss Høyre og FrP som regjerende partier med nervøs støtte fra de to mellompartiene. Da blir Norge malt med dyp blåfarge. Huttetu."

Sannsynligvis verre enn opplagsfallet i Dagbladet. Forresten, er det ikke Dagbladet som er "uavhengig og riksdekkende organ for frisinnet og framskrittsvennlig politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende."

Winners and loosers - valg 2007

Valget er kommet på en armlengdes avstand. Kommentarer flyter inn fra alle retninger. De politiske journalister og kommentatorer skal forsøke å forsvare hvorfor de bommet så pass som de gjorde. Taperne skal finne noe eller noen å skylde på og seierherrene skal sole seg litt i seiersglansen. Vox populi gjør sine forsøk på en liten, kjapp analyse:

Høyre oppfatter seg som en av seierherrene. Det er kanskje riktig sett i lys av 2003 og de siste måneders meningsmålinger. Det føles litt dårlig gjort å helle malurt i Høyrebegeret, men vi må ikke glemme at 2003-valget var et katastrofevalg for Høyre. En oppslutning i år på 19,2% er det nest dårligste resultatet siden 1959 (bortsett fra ett dårlig valg i 1971 med 17,9%). Bryter vi ned tallene, så viser Oslo kun 0,6% fremgang. Bergen går tilbake 1,1%, Trondheim tilbake 5,3%, mens Stavanger er lyspunktet med + 7,8%.

Høyre kan også sende en meget vennlig tanke til Diffens sykeseng. Hadde ikke skattesaken hans kommet opp, hadde de vandret i skyggene av Jens og Siv resten av valgkampen. Og resultatet kunne blitt et annet. I tillegg får de dillemmaet med å løse den isoleringen av FrP som sentrumskameratene Høybråten og Sponheim forsøker seg på. Det blir spennende dager både i Oslo og Bergen. 2 år er en meget lang periode i politikken og jeg er ikke overbevist om at Høyres statsministerkandidat i 2009 heter Erna Solberg.

Martin Kolbergs ønske om å gjøre valget til en folkeavtemming over det rødgrønne regjereriet, ble ikke særlig vellykket og han angrer nok dypt i dag. Et stortingsvalg med samme resultat hadde kastet Stoltenberg ut av regjeringskontorene. Men velgerne lot seg ikke lure. De tenkte lokalt og brød seg lite om Kolberg. I dag var Kolberg villig til å hjelpe SV med det han kalte konsesjoner. Det høres dyrt ut. Et overfylt oljefond som støttekontakt for å øke SVs oppslutning kan bli kostbart for landet. Selv om AP ble største parti, så ble heller ikke dette noe kjempevalg. Noen som husker 36,9? Han får glede seg over Årdal med 77,5%. Eller Trondheim.

At museumsbestyrerne i SV nå jakter på syndebukker er ikke rart. Ballo og Reikvam er allerede i gang med utskiftningen av statsråder. Men ingen peker på Kristin. Jeg kjenner en del som stemte SV i 2003 pga barnehageløftet. Og som fortsatt står i kø. De synes Kristin er lite troverdig. Kristin har gjort en formidalbel jobb med å dempe kritikerne, hva har det gjort med sjela til SV?

Når så AP har beveget seg et godt stykke til venstre, har mange av de frafalne AP-velgerne som hadde nødhavn hos SV funnet tilbake. Makt betyr alt i politikken. SVs forvandling fra de misfornøydes parti til å bli ansvarlige i posisjon var nødt til å gi et dårlig resultat. Det kommer til å bli mye bråk om SVs sjel fremover. Hans Ebbing og Per Østvold har ikke kommet skikkelig i gang ennå. SV må bestemme seg for om de vil ha høy oppslutning eller makt. Jeg tror jeg vet svaret.

At ikke SP fikk smake misnøyens frukter, skyldes deres enorme pragmatisme. De har alltid vært så tilpasningsdyktige at de har fått både makt og innflytelse. Og har ikke så mye sjel igjen å miste. Når så Åslaug Haga har fått mange til å tro at det er SPs penger hun har strødd med velvillig hånd over landet, vel så gikk ikke det så aller verst. SPs hestehandleri er i særklasse, og bare til å nyte.

Sjelden har Sponheimen vært høyere og mørkere enn i går kveld. Han klarte i alle fall å irritere Kristin Halvorsen mer enn godt var. Venstre har gjort sitt beste valg siden splittelsen på Røros og selv om noen påstår at Lars holdt seg i bakgrunnen i valgkampen, så gjorde han en god jobb i partilederdebatten. I tillegg jobber tiden for mange av Venstres standpunkter, noe de etterhvert får kreditt for. De blir en joker i Oslo og Bergen og kommer til å selge seg ekstremt dyrt.

Siv Jensen ledet FrP til deres beste kommunevalg ever. Jeg tror ikke det er så mange som savner Carl Ivar. Det er ikke snakk om å fylle skoa hans. Siv klarer seg utmerket godt i sine egne. 2 års ytterligere modning vil slipe bort noen "ideologiske" hjørner og gjøre partiet stuerent nok til at det åpner seg for et borgerlig flertall. På tross av at Kåre Willoch nok aldri aksepterer at FrP er borgerlig. De rødgrønne lever et farlig liv. I de kommunene der FrP har hatt ordførere, har de stort sett gjort et brakvalg. Det tyder på at makt ikke bare korrumperer, men også pragmatiserer. Det er nok Martin Kolbergs verste scenario.

Krf tror jeg ikke jeg gidder å kommentere noe særlig. Sekteriske politikere er ikke min sterke side. Og når FrP blir regnet som mer "kristelig" på det mørkeste vestland, så finnes det egentlig ikke håp. Den smule lederjakt som ble innledet i valgkampen kommer til å fortsette. 6,4 % er det samme resultatet som i 2003 og det dårligste siden 1937. Bye-bye Høybråten?

Men valget ble først og fremst et lokalvalg. Det var de fornuftige valgene i hver enkelt kommune. Som bidro til at Høyre og AP stilte fellesliste i Bø i Vesterålen og fikk 43,1% av stemmene. En drøm for Frances Sejerstedt og et mareritt for Martin Kolberg. Folk i mindre kommuner stemmer ikke på parti, men på mennesker. Det spiller liten rolle hvilket parti han eller hun representerer. Derfor er Knut Henning Thygesen fra RV blitt ordfører i Risør gjennom direktevalg. Og i min fødeby, fikk "taperne" inn sin representant.

Det beste med at valget er over: You tube og bloggosfæren blir en politikerfri sone. -:)
(Med noen få hederelige unntak)

En klok mann( eller kvinne) sa en gang at man skulle være forsiktig med politiske vitser. Det farlige med politiske vitser er at noen av dem blir valgt. Det har sikkert skjedd denne gangen også. Vi kjenner vel alle en eller fler?

Dagbladets debattspalter når nye høyder

Etter en famlende åpning, så manifesterer Dagbladets debattspalter seg på et meget høyt nivå. Dette er hva som ramlet inn i RSS-feeden i dag.

"Bare piss!!

Frank WLESERKOMMENTAR
Mandag 10.09.2007, 14:51
oppdatert 14:52

Politikerne gjør ingenting uansett, så det er ikke vits å stemme...

De lover å lover ting de aldri klarer å holde, og finner jeg et parti jeg er enig i mange av sakene de kjemper for så er jeg helt uenig i noe annet dem står for så har ikke noen parti jeg kan stemme på."

En klar kandidat for SofaDemokratene, med andre ord.

Hvem f.... er folk flest?

Folk flest. Dette begrepet har kvernet gjennom hjernen de siste dagene. Gjentatt og gjentatt til det absurde i et hvert medie, har det sneket seg opp gjennom ryggraden og svømt omkring i Wernickes område. Hvem er det som har funnet på dette idiotiske uttrykket? Er det Einar Gerhardsen?

FrP har jo annektert begrepet. Gjort det til kvintessensen i partiets politikk. De har stjålet det fra Martin Kolberg og hans drabanter. Folk flest må jo i utgangspunktet bety et flertall av folket. Men et parti som bare har 25-26% av stemmene kan vel knapt kalle seg partiet for folk flest. Eller er folk flest eller vanlige folk en spesiell folkerase? Ulike deg og meg?

Jeg lurer ofte på hvor jeg selv befinner meg. Jeg er ikke folk flest når jeg hører på arier med Bryn Terfel, leser Jon Fosse eller tekster av Platon. Jeg er heller ikke folk flest når jeg lar en årgangs Chablis svive sakte rundt i krystallet for at min vinøse nese skal fange bouqueten. Før jeg slurper i meg en østers eller 6. Men når jeg hører på Johnny Cash, leser Anne B. Ragde, drikker øl fra rett fra boksen og spiser flesk og duppe, da er jeg veldig folk flest.

Når jeg drar på chartertur til Mallorca eller harrytur til Sverige er jeg folk flest, men når jeg skreddersyr en ovalweekendtur til Barcelona, er jeg det ikke.

Jobben min, bolig i Bærum, bikkje og stasjonsvogn sier at jeg ikke folk flest. Men lønnslippen min sier at jeg definitivt er det.

Siden jeg hører mest på P2 er jeg ikke folk flest, men jeg blir det når jeg hører P4 tidlig om morran. Jeg ser gjerne Viskningar och rop, men også Die Hard.

Folk flest har ikke egen blogg. Det har jeg. Folk flest diskuterer politikk i lunsjpausen. Det gjør jeg også.

Jeg gir opp før spaltingen blir for voldsom. Jeg vil ikke være folk flest. Jeg vil være meg selv. Bare det.

Forresten, er det ikke kineserne som egentlig er folk flest?

Ny stor skandale under oppseiling i Høyre

Denne bloggen har fått et tips om at ytterligere en stor skandale i Høyre er under oppseiling. Denne gangen rammer det byrådsleder Erling Lae. Dersom ryktene er korrekte.

NRKs politiske kriseteam er i arbeid. Lars Sigurd Sunnanå ringer rundt og sjekker "fakta"og er på vei for å intervjue de involverte. Kyrre Nakkim pusser analysebrillene sammen med Magnus Takvam. Hvilke konsekvenser kan dette få, like før valglokalene åpner? Må han trekke seg? Hvem skal overta?

Hva galt har Lae gjort? Jo, en av kontrollørene i Sporveien mener å huske at han tok Lae i å snike på Briskebytrikken i august 1974. En særdeles alvorlig sak. Lae kan ikke erindre at han har sneket på trikken. De politiske konkurrentene i hovedstaden ønsker ikke å kommentere saken. Det gjør heller ikke ledelsen i Oslo Høyre. Følg med, vi kommer med mer etter som saken utvikler seg.

Om jeg kødder? Jo da, men det kunne vært sant. Kjære Dagbladet, VG og NRK, det holder nå, gjør det ikke?

Ufyselig fargelegging

Bård Solhjell er nestleder i SV og statssekretær ved Statsministerens kontor. Da forventer man at han forstår betydningen av de ordene han bruker. Men panikken fra dårlige meningsmålinger gjør at han tydeligvis mister alle hemninger. Derfor blir jeg ganske oppgitt og forbanna når han sier at:

-En grønn stemme til Venstre, er en stemme for et blåbrunt byråd i Oslo, sier Bård Vegard Solhjell, nestleder i SV.

Blåbrunt? Det er tydeligvis et ord som ikke er helt tilfeldig i SV. Jeg og flere andre som har kommentert på bloggen til Audun Lysbakken, fikk forleden dag dette stempelet fra en av Lysbakkens klakkører. Jeg liker det dårlig fordi det er så langt unna mine synspunkter, men det er grenser over hvor mye en kommentar kan hisse en opp.

Det Solhjell gjør er meget stygt. Alle vet at ordet "brun" i denne sammenheng er synonymt med fascistiske- og nazistiske ideologier. At man får slike ideologier inn i byrådet ved å stemme på Venstre er regelrett vrøvl.

Solhjell stigmatiserer også alle som stemmer FrP og tildeler de en karakteristikk som er hinsides. At han samtidig kleber brunfargen til Venstre er med overlegg. Dette er et meget skittent tricks som bør være en statssekretær fremmed. Selv når han blir panisk.

Er hun alene?

Toril Fiskerstrand var litt for ærlig i en samtale med det hun trodde var en potensiell høyrevelger. En reporter fra Osenbanden med liten sans for negre ville vite hva politikerne i valgbodene på Karl Johan delte hans syn. Han fant to. Pensjonistpartiet og Høyre.

Høyres Toril Fiskerstrand er meget klar i sitt syn på enkelte innvandrergrupper. Som de fleste andre som blir tatt med buksene (skjørtet) nede, så selvsagt uttalelsene tatt ut av sin sammenheng. Du kan jo høre innslaget her og vurdere om det er så mye å misforstå?

Det Osenbanden har gjort her, ble gjort med mye større systematikk av den kontroversielle Janne Josefsson og Lars-Göran Svensson i Uppdrag Granskning på SVT. Foran valget 2002 gjorde de en utspørring blant 50 tilfeldige valgboder i 30 kommuner. Ett intervju med åpent kamera og mikrofon og ett med skjult opptak. Det ble en selsom opplevelse. Det var svært ofte stor avstand mellom åpent og skjult kamera.

Ett parti skiljer ut sig markant. Samtliga 17 tillfrågade moderata politiker som Uppdrag granskning har talat med har starka åsikter om en mer restriktiv flyktingpolitik, flera av dem har tydliga främlingsfientliga åsikter. Om de 17 kan anses vara representativa för Moderaterna framtonar en bild av ett parti som döljer sin uppfattning i en av valets känsligaste fråga.

Er Toril Fiskerstrand er alene i Høyre med sine synspunkter? Hvordan står det til i andre parti? Hva ville en undersøkelse som Uppdrag granskning gjorde, fortalt oss. Jeg tror mange hadde blitt overrasket.

I rute?

Dagens store nyhet har vært: NSB er i rute! Tenk deg hvor absurd det er blitt når det er en nyhet. Etter at mer enn 3000 tog har vært innstilt hittil i år, så klarte ledelsen i NSB i løpet av 4 dager å få NSB på skinner igjen. I hvert fall for en dag.

Det hele vitner om en total forakt for kundene. Som dag etter dag står og venter og venter. Når toget først kommer, så tilbys man kanskje en ståplass. I verdens rikeste land.

I tillegg til at man mistet mange lokførere klarte ledelsen i tillegg å fucke opp de som var igjen ved å gi innleide svenske lokførere bedre betingelser. Det er et smart trekk når man har underskudd på lokførere. Personalpolitikk i særklasse.

Kanskje har Einar Enger tatt med seg tankegangen han er oppflasket på fra stillingen som adm. dir. i Tine og Fellesmeieriet. Særlig kundevennlig har ikke ledelsen fremstått som. Det er mulig at bakgrunn fra monopolbedrifter innen landbrukssamvirket er riktig for en NSB-sjef. Passasjerene føler seg sikkert som sauer av og til.

Det som er tragisk er at folk finner det mer attraktivt å stå i bilkø på Drammensveien fremfor å stå i kø på et forsinket tog. Det kunne vært så veldig annerledes.

Tror du dette varer? Ikke jeg. Og snart kommer snøen.

Bæ rum kommune deler ord

Du skal never, ever skjære noe som helst i Bæ rum. Eller hva mener egentlig kommunen med dette skiltet, observert på dagens tur?

FrPs hjerterå tukling med norske verdier

Det må gå galt når man forsøker å undergrave noen av de aller mest rotekte norske verdier. Da straffes man hardt og ubønnhørlig. Dette har FrP fått merke til gangs. Et forsøk på å endre formen på noe av det mest norske som finnes, endte i total fiasko.

Vafler. Vafler skal være slik de alltid har vært. De er hjertet i våre mattradisjoner. Hvem har ikke stått med vaffelpressa enten det er dugnad, loppemarked, fotballturneringer eller bare man skal kose seg litt. Det er vafler man søker til når en av våre uttallige sjømannskirker oppsøkes. Fordi det er bindeleddet til gamlelandet. Summen av alle lengsler.

Hva har det med FrP å gjøre. Jo da, FrP ville ha egne vafler formet som et eple og bestilte 500 spesialdesignede vaffeljern fra Kina. Det gikk til helvete. Det finnes vel ingen vaffeljern med respekt for seg selv som lager epleformede vafler. Topplokket falt av. Heldigvis.

Det medførte følgende i Dagbladet:

En produksjonsfeil fører til at topplokket på jernene faller av, og hele partiet må nå sendes tilbake til Kina.

Fordi av dere som ønsket å misforstå dette og så for seg Carl Ivar som kuli i Shanghai, det var partiet med vaffeljern. Dessverre.

Rotekte norske verdier slo knallhardt tilbake. Slikt tukler man ikke ustraffet med. Hjerterått!