Rett i lomma til matbaronene

Om du ikke vet hva en matbaron er, så det folk som Reitan-familien, Rimi-Hagen (som ikke har vært Rimi på mange år) og Johanson-familien. Dette er skumle personer som i tillegg til å ha lurt pengene av dumme nordmenn i årevis, også putter den reduserte matmomsen rett i egen lomme.

Det må jo være sant, fordi Heikki Holmås sier det. Han er jo stortingsrepresentant og da må man jo vite hva man snakker om, ikke sant. Og derfor er han for full matmoms. Dvs. han er for full matmoms men vil fjerne den på frukt og grønt. Men da blir det vel "fruktbaronene" som stikker momsen i lomma da, Heikki?

Kanskje er det riktig at en stor del av matmomsen ikke har kommet forbrukerne til gode, men har de gått direkte i lomma til "matbaronene"?

De har vel vært innom firmaet disse eier først? Og bidratt til at de ansatte har fått et skikkelig lønnstillegg. Og siden de fleste matbaronselskap går med overskudd, så blir det litt skatt også. Før de havner i lomma til matbaronen. Som utbytte. At matbaronene ikke betaler særlig skatt av dette, har SV sørget for.

Men dette er kanskje for komplisert for en stortingsrepresentant. Det enkleste er ofte det beste.

Jeg er harry og stolt av det

Trendforskere er ofte ufrivillig morsomme. I sin krampaktige jakt på å være kuuule og trendy må de stadig finne på noe dumt å si. Gunn-Helen Øye er en av disse. I Aftenposten (ikke på nett, dessverre) sier dama:

"Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker."

Jeg må egentlig smile litt av denne representanten for "forfengelighetens marked". Problemet til trendforskere er som regel at de møter seg selv i sine spesialdesignede dører. Så også Øye. For hva bringer ikke et sølle Google-søk om dama:

Følgende sa Øye til Aftenposten 21. juni 2007:

- Bokhyller er det hotteste av det hotte! Tenk på IKEAs Billy-hyller, slike som du ser tvers gjennom.

Dette sier trendforsker Gunn-Helen Øye fra Prognosesenteret, som følger møbeltrendene tett og blant annet har vært på på vårens møbelmesse i Milano.

- Og de kan gjerne stå midt i rommet og være av plastikk, fortsetter hun.

Men de må ikke inneholde bøker. Tydeligvis.

For 4 års siden var det viktig for Øye å late som hun ikke bare var trendy, men også lesende. For hvordan så det ut hjemme hos henne da:

"- Hjemmet er avslørende, og viser hvem vi er, mener sosialantropolog og trendanalytiker Gunn-Helen Øye. Selv har familien Øye nylig flyttet fra en dobbelt så stor enebolig til et nytt "townhouse" i Marienlyst Park i Oslo. Og hva mener hun denne boligen sier om dem som bor der? - De vil ha lys og luft, er opptatt av dansk og italiensk design, har en interiørsmak på grensen mellom det moderne og det innovative, de leser mye - også fagbøker, har mange kokebøker og er trolig glad i mat. Treningsbager i gangen tyder på at de trener mye."

Takk for tipset, nå er gangen fyllt opp med Nike-bager i håp om at noen vil tro at jeg trener.

Men Øye boltrer seg gjerne mer i avisspaltene fortrinnvis for å markedsføre seg selv som en mellomting mellom moderne og innovativ.

"- Jo lenger opp du befinner deg på listen, jo mindre toleranse har du sannsynligvis for rot, sier Øye, som selv plasserer seg et sted midt i mellom det innovative og minimalistiske. Og rot er det lite av i den flunkende nye leiligheten på Marienlyst.- Men en arena skiller seg ut, sier trendanalytikeren og skuer mot bokhyllene.- Her tåler selv minimalistene et visst rot. Bokhyller skal se ut som de brukes, og at bøkene blir lest, sier Øye."

Hva er galt med å være bare dum?

Og i tillegg må jeg sannsynligvis flytte. For hva sier ikke oraklet om hvor vi tenkende mennesker bør bo:

- Grünerløkka har "satt seg" som en ung, urban og singel bydel.

Derfor er det morsomt å se hvilke mennesker som tiltrekkes av steder som Torshov.

- Og hvem er det?
- Mennesker med en ideologi. Tenkende mennesker, som leser bøker. De søker seg til et autentisk arbeiderklassemiljø, som ikke er tilgriset av hipfaktor. Grünerløkka har et sus av atmosfæren bohemene omga seg med. Det er stedet for de som liker å feste og ha det gøy. Partypeople. Selv om bydelene ikke ligger langt fra hverandre, har de ulikt strøksuttrykk. De signaliserer ulike kulturer."

Og nå er folket på Torshov ikke bare tenkende, de er i tillegg harry. Velbekomme.

Jeg innrømmer alt. Jeg kommer gjerne ut av bokhylla. Eller rettere sagt hyllene. For jeg har nesten bokhyller over alt. Med bøker i. I stua, i bloggerhula, i entrèen, på do. For å nevne noen utvalgte steder. Altså en superharry!!

Jeg tror jeg avslutter med Cicero: A room without books is like a body without soul. (or a trendscientist without brain)


Oppdatert: Dementi fra cand. polit Gunn-Helen Øye

Rett skal være rett, og denne blogger legger vekt på å være faktaorientert. Selv når jeg er slem.
Derfor bringer jeg in extensio dette svaret fra Gunn-Helen Øye i dagens Aftenposten:

"Bokhyller er ikke harry

For å si det i klartekst. Bokhyller er ikke harry - ei heller i furu!

Jeg ble intervjuet i forbindelse med en artikkel i Aftenposten om pocketbøkenes plass i dagens moderne samfunn. Satt på buss på vei ned til Napoli i Italia. Forklaringen min ble nok for lang og kronglete - og for akademisk. Det jeg prøvde å si var: Å kjøpe bøker metervis ved hjelp av en interiørkonsulent for å fylle opp bokhyllen i stuen din - i et forsøk på klasseklatring, kan oppfattes som ikke helt "stuerent". Jeg brukte ordet harry: -i mangel av et mer passende akademisk ord.

Og hos meg selv; bokhyllen min fylles opp kontinuerlig med bøker - og den står i stuen.

Gunn-Helen Øye
Cand. polit."

Puh! Det var nære på.

Asbjørnsen og Moe - eller Stoltenberg og Pedersen

Det Norske Arbeiderparti har hatt eventyrstund, eller landsstyremøte som det også kalles. Mens Stoltenbergs tale var en blanding av eventyr og skremselspropaganda, fortalte nestleder Helga Pedersen et eventyr som ingen av de fremmøtte forsto. Selv ikke sjefstolker og regjeringens pressetalsmann, Arne Strand forsto noe som helst. Da må det ha vært ille.

Jeg har stor forståelse for at Stoltenberg har behov for å fokusere på andre i disse dager. Han står til halsen i dritt (les lønnsoppgjøret). Og på meningsmålingene sier velgerne at de ikke liker regjeringens politikk. Da gjelder det å finne en ytre fiende. Også kalt borgerlig kaos. Det skal i sannhetens navn sies at de borgerlige politikere har gjort jobben i overkant enkel for ham.

At en statsminister også har et ansvar for partiet han leder er noe vi må akseptere. Jeg har imidlertid større forventninger til den personen som leder landet. Uavhengig av hvilken partifarge han eller hun måtte tilhøre. Jeg forventer at statsministeren viser vei, forteller hvilke visjoner han har for landet, ikke for de neste ukene, men for fremtiden. Hvordan skal samfunnet utvikles, ikke i en valgkamp-periode, men på 10, 20 eller 30 års sikt. Så får jeg gjøre meg opp en formening om det er et slikt samfunn jeg ønsker meg eller ikke.

I stedet får vi en statsminister som desperat forsøker å skremme velgerne inn i folden. Noe han gjentar i Dagens Næringsliv i dag. En ting er at han forsøker seg på egne kadre. Å bruke samme taktikken på DNs lesere er definitivt å fornærme presumptivt intelligente mennesker. Jeg liker dårlig å bli skremt til å velge.

"Det er oss eller kaos." Så lettlurte er ikke norske velgere. De fleste vet at det ordner seg. En ting er alle sikre på. Vi får en regjering som kan styre landet selv etter valget i 2009. Slik vi har fått tidligere. Men Stoltenberg går ikke av veien for en løgn eller tre.

"I 2009 går vi til valg på å forsette dette prosjektet. Vi går til valg på ett – og bare ett – regjeringsalternativ. Det er å kjempe for fortsatt flertall til dagens regjeringspartier. Det er vår eneste plan. Det finnes ingen annen. Det er ingen vits i å diskutere og spekulere i noe annet. Fordi denne planen er fullt mulig å gjennomføre.

Og det er en god plan. Den beste for Arbeiderpartiet. Og den beste for Norge."

Alle vet at DNA har minst en plan B, kanskje og C. De klare invitasjonene til både Venstre og KrF beviser dette. Og alle vet at det ville være politisk amatørskap å ikke ha flere nødutganger.

Fortsatt bløffer Stoltenberg også om skatter relaltert til velferd. Å fjerne formueskatten vil utgjøre 11 milliarder kroner. Alle forstår at når staten går med 300 milliarder i overskudd, så er ikke 11 av dem, det som raserer velferdssamfunnet. Ingen går på den, aller minst Stoltenberg selv. Han later dessuten som om dersom man fjerner formueskatten, så går de pengene direkte til privat forbruk. Sannsynligvis vil mange av de milliardene bli reinvestert i næringsutvikling som igjen sørger for økt skatteinngang.

Helga Pedersen har brått oppdaget det jeg har gjentatt til kjedsommelige, at det ikke er nok rike i Norge til at skatteskruen vil gi penger til velferd uten å ta folk flest. Det fremkommer i skattenotatet hun har lagt frem. Når 2% av befolkningen tjener over 1 mill og 90% tjener under 700 000, så blir kanskje bildet klarere.

Hvis dette landsstyret skulle krone Helga Pedersen til partiets krystallklare dronningalternativ, så tror jeg mange er skuffet i dag. Det som skulle stake ut kursen for programarbeidet til landets største parti og inspirere partifeller til ny giv, falt tydeligvis flatt til jorden. Hennes eventyrfortelling fra 2020 blir regelrett slaktet av f. eks. Arne Strand. Når mange har fremhevet henne som "den nye Gro", har jeg forgjeves forsøkt å finne ut om det er noe jeg ikke har forstått. Nå forsøker jeg ikke lenger.

Jeg vil tro at det var noen av veteranene på gårdagens landsstyremøte som tenkte tilbake på en annen nestleders evne til å begeistre partiet.

Hvis det er dette DNA har å by sine velgere er det forståelig at stadig flere sier nei takk. For oss andre er det største problemet at disse to nå leder landet vårt også.

Vox leser fredagslyrikk - "Under bergfallet" - Olav H. Hauge

I diktet "Under bergfallet" skildrer Olav H. Hauge vårt forhold til å bo i områder som er utsatt for naturens krefter. Ikke minst klarer han på noen linjer å skildre vestlendingens flegma. Mesterlig, men dessverre mer aktuelt enn man skulle ønske i disse dager.

UNDER BERGFALLET

Du bur under bergfall.

Og du veit det.

Men sår din åker

og trør trygt ditt tun

og lèt dine born leika

og legg deg

som inkje var.

Det hender,

når du stør deg til ljåen

ein sumarkveld,

at augo sviv som snarast

yver bergsida

der dei segjer

sprekken

skal vera,

og det hender

du vert liggjande vaken

og lyda etter

steinsprang

ei natt.

Og kjem raset,

kjem det ikkje uventa.

Men du tek til å rydja

den grøne boti

under berget

- um du då har livet.

Wake up,Heikki Holmås, wake up

SVs finanspolitiske talsmann, Heikki Holmås har en litt merkelig debattartikkel i Dagbladet med tittel: Nullskatt til de rikeste. Det er forsåvidt en ganske god beskrivelse av dagens skattesystem.

Det jeg er litt usikker på, er om Holmås har fått med seg at SV i over 2 år har hatt finansministeren. I tillegg har de rødgrønne rent flertall. Dersom SV og de rødgrønne er så misfornøyd med skattepolitikken, så hadde det kanskje vært en idè å endre den. I stedet for å skrive debattartikkel i Dagbladet?

Noen gullkorn fra artikkelen:

De rikeste har aldri betalt særlig mye skatt i Norge. Gjennom hull i skattesystemet klarer de rikeste i det alt vesentlige å komme unna skatt som svir.

Det er helt riktig, men hullene er ikke engang forsøkt tettet av de rødgrønne. De har til og med åpnet ett til. For rederne. Slik at utenlandsbaserte redere nå kommer hjem til skatteparadiset.

De rikeste lever av kapitalinntekt, ikke lønnsinntekt. Høy skatt på lønnsinntekt tar derfor ikke de rikeste, samtidig som skjermingsfradraget sikrer at de slipper å betale utbytteskatt, og vi har allerede vist svakhetene i arveavgiften.

Helt riktig. Det er etterhvert folk med midlere inntekter som betaler det meste av inntektsskatten. Mange av disse er faktisk LO-medlemmer også. Men SVs løsning så langt har vært å øke skatten på lønnsninntekter, ikke kapital. Selv om de innser at dette ikke rammer de rikeste.

Dette er relativt enkelt å løse. Innfør stort minstefradrag for å skjerme de med lavest inntekt, innfør flat skatt med samme skattesats for kapital- og lønnsinntekt. Skatteprovenyet blir omtrent det samme som før.

Reitanbrødrene ble nylig dømt til å betale 250 millioner kroner i en arveavgiftsstrid etter at de hadde fått overført vesentlige deler av pappa Odds REMA 1000-imperium. Denne summen er tilstrekkelig til å øke sosialhjelpa til alle mottakere med 5 prosent.

Ja vel, siden dere nå får de 250 mill. på konto, når får sosialhjelpklientene økningen på 5%?

I tillegg forsøker Holmås å forlede oss til å tro at de rødgrønne skal tette skattehullene. Det tror jeg den dagen jeg ser det. Etter snart 30 måneder i regjering burde man kanskje fått til noe mer.

Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at innlegget var skrevet av en opposisjonspolitiker. Ikke av en partifelle av finansministeren.

Å style en dronning

Knut Olav Åmås har skapt en dronning. I Aftenposten. Han har tatt for seg klassereisen til Mette Marit og satt godkjent-stempel i panna hennes. Hun er nå et modent dronningemne og selve formidleren av norsk mainstream-kristelighet. Stadig ifølge Åmås.

Da begynner jeg å lure om han bare kødder med oss, eller om han mener det han sier. Jeg får satse på det siste.

Fra å være en "frafallen" og den som kunne bidra til at monarkiet dager var talte, har hun raskt avansert til å være monarkiets redningskvinne. Og republikanere er ikke lenger prinsipielle, bare situasjonsbestemte. Ifølge Åmås.

Det gjelder ikke meg. Jeg er, og kommer til å forbli en prinsipiell republikaner. Noe som ikke kommer til å forandre seg, selv om Mette Marit skulle utgi aldri så mange salmer, eller konvertere til Åsa-tro for den saks skyld.

Å argumentere for at posisjoner som dette ikke skal være arvelige, ser jeg på som så selvsagt i et opplyst demokrati, at det gir seg nesten selv. Hele argumentasjonen for å opprettholde og videreføre monarkiket er basert på at vi har hatt flaks. nesten som i Lotto, altså. Og vi skal bare avskaffe det om vi havner i uløkka. Det skal bli en spennende øvelse.

Åmås blir en smule forvirret av Mette-Marits religionsutøvelse. I det ene øyeblikket er det mainstream og salgbart. I det neste er det problematisk fordi pietismen strider mot de fleste av monarkiets symboler. Det forvirrer tydeligvis Åmås så mye at han ikke orker å problematisere det noe særlig, men registrerer kun.

Men jeg tror vi er ved noe av kjernen her. Jeg tror dronningstylistene har gått seg vill i de religiøse termer. Dersom Mette-Marit skal stille med noen form for troverdighet i sin søken, så vil pietismen være så fjernt fra det livet hun lever at det må en total forvandling til. I tillegg er det overhodet ikke noe mainstream-kristelighet. Pietisme er ikke noe overfladisk, nytelse eller forbruksorientert der designergarderober i 100 000 klassen blir dagligdags. Det krever mer enn ord. Det krever også en handling.

"Kronprinsesse Mette-Marit har valgt ut elleve salmer til cd-en «Sorgen og gleden», som lanseres denne uken. Blant dem er «Ingen vinner frem til den evige ro», sunget av Susanne Sundfør.

«Den uttrykker klart en pietistisk livsholdning, men i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir faktisk pietismen ganske relevant» skriver kronprinsessen i sin tekst om av hva salmen betyr for henne."

Men er det noe mer overfladisk enn et monarki uten innhold? Så innholdsløst at det må fylles med religiøst svermeri.

Jeg er i motsetning til Åmås ikke like imponert. For meg virker det mer som at hun har fått leid inn noen samfunns-stylister til å gi henne det rette anstrøk av dronningverdighet. Fjerne det som ikke passer og dandere noen riktige meninger og holdninger.

Det minner mye om hvordan man leier inn stylister for boligsalg. Den gamle slitte sofaen kastes ut til fordel for noen hippe designmøbler. Det overfladiske er viktig nok, det holder for Se og Hør og VG. Monarkistenes "bibler".

For meg har denne klassereisen bare bekreftet og forsterket mitt standpunkt som republikaner. En dronning er ikke skapt, bare i beste fall stylet. Men la oss for all del ikke skrape for mye i fernissen. Vi trenger alle en livsløgn.

Monarkiet er dødt - monarkiet lever lenge.

5 år i Irak - et lite tilbakeblikk

Det sies at man blir forstandig etter hvert som aldererens erfaringsgrunnlag bidrar til innsikt og kunnskap. Det gjelder ikke alle, noe dette videoklippet med all tydelighet viser. Tenk om.....



Jeg har også hentet frem en 2 år gammel bloggpost jeg skrev om temaet. Mest for å minne meg om hvorfor jeg så sterkt var motstander av USAs invasjon i Irak. Man kan lære noe av historien. Om man vil.

Global oppvarming - avlyst!

Hit, men ikke lenger. 35 cm nysnø var nok.

Jeg har aldri helt forstått den sterke fascinasjonen for å mase seg til fjells når vårsola sprer sine livgivende stråler. Banning i timelange køer, klister alle andre steder enn under skia, for til slutt å bruke 3-4 timer på å spa frem hytta med innetemperatur på -5, er for selvpinere. Ikke meg.

Nå er det ikke noe stort problem, fordi jeg ikke har noen hytte på fjellet. Av forståelige grunner.

Nei, når våren har meldt sin komme, da er det sjøen som trekker. I opptil flere dager tydet været på at vi kunne få en tidlig vår. Derfor ble påsketuren lagt til Tjøme. For å kunne sitte i vannkanten, høre bølgene klukke sine lokkende toner mot stranden. La solen skinne sine D-vitaminer rett på kroppen og prise våren.

Langfredag morgen ante jeg at dette kunne bli noe annerledes enn ventet. Turen ned E-18 ble tilbragt i kolonnekjøring. Problemet var at brøytebilen var bakerst. 100 km/t-skiltene virket noe overdimensjonert der vi sneglet oss avgårde i 40.

Siden det ikker er vanlig med å tilbringe vinterferier på Tjøme, så er det heller ikke vanlig å brøyte hytteveien. Så plutselig var det bråstopp. Uten børstraktor med trekk på alle hjul, var det ikke mulig å komme videre. Bilen ble hensatt på nærmeste parkeringsplass og det ble noen kilometers gange med bagasje. Som til hvilken som helst annen fjellhytte.

Og det snødde og blåste hele langfredag. Ikke noe kos i vannkanten med en duggfrisk en. Istedet ble det peiskos og snømåking.

Det var snøfnugget som fikk begeret til å renne over. Jeg går i kompaniskap med Vampus og avlyser hele klimakrisen. Her maser man med global oppvarming og verdens snarlige undergang og så får vi vinterens kaldeste natt og 35 cm nysnø på Tjøme. Midt i påskeferien. Glem det! Neste år tar jeg med skiene og reiser til Bali.

Amerikansk valgkamp - komprimert

Dette er en liten hilsen til den norske journalist-stand. Baserer man seg bare på norske media, kan man få det inntrykket at det er kun to deltagere i den amerikanske presidentvalgkampen. Og de er begge demokrater.

Etter å ha lest svenske Dagens Nyheter på flyet i dag, kan denne irske limericken gi en forenklet og komprimert oversikt over valgkampen.

There once were two cats of Kilkenny'

Each thought there was one cat too many

So they fought and they fit

And they scratched And they bit

Till excepting their nails

And the tips of their tails

Instead of two cats

There weren't any!

It`s payback time

Dagsavisen er en kilde til mye rart. Ofte tennerskjærende ergrelser over regjeringens pressetalsmann, Arne Strand. Men ingen kan ta fra ham at han har gode kontakter i regjeringen. Derfor finner man også noe når man ikke leter spesielt godt. Som dette avsnittet i hans analyse av regjeringens overlevelsesevne:

"Fagbevegelsen bidro i 2005 på en avgjørende måte til at de rødgrønne vant flertallet. Det vil ikke skje ved neste valg hvis vårens lønnsoppgjør ender med konflikt. Regjeringen vil derfor strekke seg langt for å få på plass en AFP-avtale som LO kan akseptere, uansett hva opposisjonen på Stortinget måtte mene om det.

Når en regjerings politiske liv står på spill, er det makta som rår. Derfor kommer man i mål med en ny avtale om tidligpensjon."

Les gjerne sitatet flere ganger. La det synke godt inn. Slik kan også politikk være.

Arne Strand har rett. På flere punkter. Regjeringen vil ikke ha bråk med LO ett år før stortingsvalget. Da setter de heller hele pensjonsforliket på spill.

Foran stortingsvalget i 2005 bevilget fagbevegelsen vel 15 millioner til det rødgrønne alternativet. De kommer til å få god avkastning på investeringen. Den siste gevinsten kommer med AFP-ordningen nå i lønnsoppgjøret.

Regjeringen kommer til å sørge for en god AFP-avtale. En avtale som betales av alle skattebetalere. Men som ikke alle skattebetalere nyter godt av. 1,2 millioner eller 60% av arbeidsstokken kan få AFP. 40% eller vel 800 000 får det ikke. Men må allikevel være med på spleiselaget. Regningen som legges på regjeringens bord har milliardtall.

Hvordan ville det blitt oppfattet om det hadde vært en borgerlig regjering og en bidragsyter ga 15 millioner i valgkampstøtte? Og fikk goder tilbake for flere milliarder? Jeg tror kanskje ordet korrupsjon hadde dukket opp. I alle fall hadde Eva Joly gjort det. Men ikke nå. Det er mulig at det er så innarbeidet i den norske folkesjela at vi har innsett at slik er det bare. Og slik blir det.

Da hadde ikke Arne Strand konkludert med at makta rår. Han hadde gått berserk. I alle kanaler. Slik han gjorde det i opsjonssaken til Eivind Reiten. Mens han går på sokkelesten når ledelsen i A-pressen beriker seg.

Vox leser fredagslyrikk - Kolbjørn Falkeid

Mange kjenner Kolbjørn Falkeids tekster via Vamp. Jeg liker ham også uten musikk, som i dette diktet.

Men hvem sa at dagene våre

skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt

på lykkehjulet i hjertet vårt

og hver kveld

stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?


Hvem sa at livet vårt

skulle være lett å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger

som føk på plass av seg selv?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?


Der var piller for alt: nerver,

vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare? At fjellovergangene

aldri snødde til? Og at nettopp vi

skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Illusjonisten Jens Stoltenberg

Illusjonisme betyr ganske enkelt synsbedrag. Det er akkurat det Jens Stoltenberg forsøker seg på nå. Han peker på Stein Erik Hagen og sier at nå skal vi ta de rike, som Hagen. Nå skal de virkelig rike betale skatt.

Og som den gode illusjonist han er, får han store deler av publikum til å se på Hagen, fordi han vil ha fokuset bort fra tomme svømmebasseng, økende fattigdom, dårligere kommuneøkonomi som bidrar til at lærere må sparkes. Og mange tror ham. At nå skal de rike blø.

Hagen klarer seg godt uten min hjelp. Og jeg synes at han overdriver en smule når han føler seg forfulgt. Såpass får han tåle. Går man på talerstolen i Vålerenga Kirke og tordner mot grådighet og spillet på børsen, får man tåle en støyt.

Men når Stoltenberg vil illudere at han skal få mer skatt av de rike, bør han avsløres. Det er nemlig ikke sant.

For det første er det ikke nok rike i landet til at det slår særlig ut på skatteprovenyet. Dessuten bor de aller rikeste i et skatteparadis. Et skatteparadis tilrettelagt av Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. De har gitt klar beskjed om at skjermingsfradraget skal beholdes. Det gjør at de rike kan ta ut utbytte og aksjegevinster - helt skattefritt.

Professor i skatterett ved BI, Ole Gjems-Onstad har bl. a. sagt om skjermingsfradraget:

"De er så gunstige at de for de virkelig rike bare er en pussig gavepakke man takker ja til"

og har også følgende kraftsalve til Stoltenberg-regjeringens skattepolitikk:

"Kombinasjonen av skjermingsfradraget sammen med fritaksmetode for børsspekulasjon blir så dumt at selv president Bush ikke hadde kunnet finne på det."

Når Jens Stoltenberg sier at han skal ta de rike, så bør folk med vanlige og midlere inntekter følge nøye med. Det er dere/oss han egentlig er ute etter. Det er eneste mulighet for å øke skatteprovenyet. De rike finner bare et nytt smutthull. Uten at det er grunn til å moralisere over det. Ingen ønsker å betale mer skatt enn de behøver.

Enten det gjelder skatt eller arv, så finnes mulighetene bare man har gode nok advokater. Det er heller ikke noe nytt. Professor Terje Hansen fortalte politikere dette i 2002 og har gjentatt det senere.

Derfor ønsker Jens Stoltenberg at vi skal se på noe annet, fordi han ikke ønsker at vi ser virkeligheten. Slike gode illusjonister alltid ønsker. Men noen blir avslørt.

Online Free Expression Day

Reports without Borders lanserer i dag The International Online Free Expression Day. Ved å gå inn på nettsiden deres, kan du markere din motstand mot sensur på nettet og støtte internettdissidenter som er fengslet for å ha gitt uttrykk for sin mening.

Fra kl. 1100 i dag kan du ved å lage deg en avatar, en virtuell person, være med på en cyberdemontrasjon i ett av de landene der meningene er sensurert og undertrykket.

For oss som lever i et land der ytringsfriheten er en selvfølge og noe vi ikke tenker på til daglig, bør det være en selvfølge å støtte bloggere og andre internettdissidenter som ikke nyter godt av den samme friheten.

Men nå holder de kjeft

Jeg går ut fra at de fleste husker venstresidens hardkjør mot opsjonordninger i fjor. Det var ikke måte på hvilken ulykke landet ville vederfares om Reiten & Co fikk utløst sine avtaler. I alle fall ville lønnsforhandlingene bli ødelagt.

Men også venstresidens folk er glad i penger. Men når deres egne får utbetalt risikofrie millionbeløp, så lister man seg rundt på sokkelesten og alle holder kjeft. Men taushet kan også tale.

Gerd-Liv Valla signerte avtalen og Roar Flåthen sørger for utbetalingen. Dermed kan Alf Hildrum (nå TV2-sjef) og hans ledergruppe fra A-pressen sope inn 57 millioner blanke kroner. Av disse går 25 millioner i Hildrums lomme.

Selv om dette ikke er helt likt en opsjon, så har det vært en risikofri investering som ligner sterkt. Så da kan vi bare vente på Per Østvold, Jan Bøhler og Arne Strand, for å nevne noen få. Ja, for de mener vel noe om denne saken også?

Mitt yndlingssitat fra Tikkanen: ”Dobbeltmoral er bra. Mister man den ene, så har man den andre igjen”, ser fortsatt ut til å ha gyldighet.

Vox populi er ikke Vox populi

Forvirret av headingen? Vel, det var meningen. Det har ikke rablet helt for den gamle mann, men jeg fant i dag ut at jeg hadde en dobbeltgjenger i bloggsfæren .

Derfor behovet for denne presiseringen. Dersom du leser denne artikkelen i Dagbladet i dag, så ser man at det er linket til et blogginnlegg skrevet av Vox populi. Men klikker du på linken, kommer du ikke hit. Du kommer til en SV-politiker i Stavanger som heter Hedgard Hugaas og som i beskriver seg selv slik:

"Hedgard Hugaas er en frihetselskende SV-politiker med sterk rettferdighetssans. Som sosialister flest er han er sta og egenrådig, og vil kjempe til siste slutt for å stoppe nyliberalismens hensynsløse menneskeforakt."

Så det kan jo bli noen morsomme forvekslinger i tiden fremover. Spesielt i forhold til synet på utviklingen i Afghanistan, vil jeg tro.

Siden hans blogg bare har vært i drift siden desember, så har jeg oppfordret til navnebytte. Jeg har jo ingen andre muligheter. Han har gitt meg en tilbakemelding om at han ikke akter å endre navnet. Det får jeg vel leve med. Mine faste lesere er i alle fall advart.

Oppdatert:
Så er Vox populi igjen Vox populi. Hugaas har endret navnet. Nå heter bloggen hans Vox Hedgard og freden har igjen senket seg i heimen. Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger. En spesiell takk til Virrvarr som med sin overbevisende argumentasjon i kommentarfeltet til Hugaas nok var den som fikk ham til å endre oppfatning.

Nei til datalagringsdirektivet med 10 000 underskrifter

En milepæl er passert. Fredag kl. 20.02 signerte person nr. 10 000, oppropet mot datalagringsdirektivet.

Jan Krosby fra Bærum er personen som med sin elektroniske underskrift markerte at milepælen ble passert og nå er det bare å gå for neste mål, som er 20 000.

10 000 er langt flere enn jeg våget å håpe på, men det viser også at selv om det har vært lite offentlig diskusjon om direktivet, så har folk fleste begynt å engasjere seg. Det er et sunnhetstegn i kampen mot direktivet at det ikke bare er offentlige meningsbærere og politikere som engasjerer seg.

Jeg håper at alle gode krefter står løpet ut. Det er langt frem, og regjeringen konkluderer nok ikke før ved årsskiftet 2008/2009. Om du støtter kampen mot datalagringsdirektivet og ennå ikke har skrevet under, er det ikke for sent.

I tillegg kan du også støtte Liberalerens e-postkampanje.

FrP-logikk

FrP vil gjerne legge ned NRK (ARK), eller selge det til høystbydende, eller noe sånt. Men Norsktoppen vil de beholde. Det har vi jo ikke problemer med å forstå. Det virker som en logisk tankerekke.

Under mottoet ingen sak for liten, ingen sak for stor i denne sal, har partiets mediepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen anmeldt spørsmål til minister Giske i spørretimen på torsdag:

Jeg vil be kulturminister Trond Giske se på saken en gang til og gjøre sitt for at NRK omgjør vedtaket, sier Fremskrittspartiets mediepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, til VG.

Det blir altså duell ved morgengry. Mellom Morgan Kane og Trond Giske.

Vårt syke helsevesen

Sylvia Brustad har slått i bordet. Sannsynligvis var hun selv den eneste som ble skremt. Nå skal budsjettene holdes eller så… Hørt det før?

Det fremstilles nærmest som verdens undergang, eller i beste fall en katastrofe for Kongeriket Norge at våre helseforetak går med 1,5 milliarder i underskudd. Det er det selvsagt ikke.

La oss se på fakta:

Totalbudsjettet for helseforetakene er på 85 milliarder kroner. Overskridelsen er på enorme 1,5% av totalen. Helse Størst (også kalt Sør-Øst) står for 1 milliard eller nesten 2% av sitt budsjett. I en hvilken som helst annen bedrift ville et avvik på 1,5% være innenfor akseptabelt avvik. 1,5 milliarder er sånn ca. 1,5 dags inntekt fra oljeproduksjonen vår bare for å sette det litt i perspektiv.

Her er en av årsakene til overskridelsene: Økte pensjonskostnader. Dette er hva Sylvia Brustad sa i forbindelse med høringen om økonomien i helseforetakene, 15. november i fjor:

Jeg vil avslutningsvis informere Helse- og omsorgskomiteen om en vesentlig økning av helseforetakenes pensjonskostnader i 2007 og 2008. Helseforetakene er pålagt å følge regnskapsloven. Norsk regnskapsstiftelse har vedtatt en veileder for fastsettelse av økonomiske forutsetninger ved fastsettelse av ytelsesbaserte pensjonsordninger som innebærer at helseforetakenes pensjonskostnader vil øke med om lag 3,2 mrd. kroner i 2007 og med om lag 2,2 mrd. kroner i 2008 i forhold til det kostnadsnivået som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to årene.

Dette er forhold som verken departementet eller helseforetakene direkte rår over. Departementet er også gjort kjent med at også private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes ”sørge for” – ansvar vil få økte pensjonskostnader.

Et annet eksempel som viser hvort sykt det egentlig er, er historien om lokalsykehuset i Florø. Helse Førde (som inngår i Helse Vest) foreslo å legge ned dette lokalsykehuset. Siden det har vært en årelang seigpining av dette lokalsykehuset, så ville faktisk vært en human avslutning å legge det ned. Det kan man ikke gjøre fordi man har lovt i Soria Moria-erklæringen sier at ingen lokalsykehus skal legges ned i perioden 2005-2009

Det Sylvia Brustad i sin overmåte klokhet da gjør, er å fjerne alle sengepostene. Har noen hørt om et sykehus uten sengeposter? Eller med åpningstid mellom 08-16? Tenkte meg det. Men i følge Brustads tankeverden har hun ikke lagt ned sykehuset, bare sengene.

Og mangel på nedlegging av lokalsykehus er et symptom på et sykt helsevesen. Jeg har selv i sin tid stått på barrikadene for lokalsykehuset i Florø, men med dagens infrastruktur, så må de fleste innse at man kan ikke opprettholde gårdagens løsning.

Selvsagt finnes det potensiale for innsparing på sykehusene, og selvsagt skal det stilles krav til hvordan man bruker pengene, men vi må slutte å betrakte sykehus med samme briller som en hvilken som helst annen bedrift. Det blir helt feil. Og her er man ved sakens kjerne. Hvorfor sykehus går med underskudd.

Jeg har lenge vært meget skeptisk til at man kan betrakte sykehus på samme måte som en hvilken som helst forretningsmessig styrt bedrift. Det er forskjell på å drifte Orkla, Rimi eller Hydro enn en ”trøste og bære”-bedrift som et sykehus er.

En forretningsmessig drift går ut på å maksimere overskudd. Det er jeg sterk tilhenger av når det gjelder vanlig forretningsdrift. Det høres bare litt feil ut når det gjelder et sykehus.

Noe av denne skepsisen er ikke blitt mindre etter at professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark la frem en rapport om det samme. Her konkluderer han med at dersom helseforetakene hadde rapportert på samme måte som kommunene, så hadde det ikke vært et akkumulert underskudd, men overskudd. Hovedårsaken ligger hovedsakelig i avskrivninger.

For en ”vanlig” bedrift er det å foreta omstillinger vanlig. Det medfører kanskje at noen produktgrupper og avdelinger legges ned. I verste fall mister noen arbeidsplassen sin. I helsevesenet medfører kanskje det samme at noen mister livet sitt. En smule mer dramatisk, kanskje

Og som dette ikke er nok, kommer pinadø Erna Solberg og roper på en reform av helseforetakene. Som om det ikke har vært reformer nok. Det er ikke en partileder i Høyre verdig. For et avvik på 1,5 % skal man altså starte nye reformer. Det måtte i så fall være å fjerne forretningselementet.

For å vise handlekraft bytter man nå ut styrer. Det løser selvsagt alle problemer. Tror man. Min påstand er at om ett år kommer vi til å debattere hvorfor sykehusene gikk med underskudd i 2008 også.

Min utfordring til Sylvia Brustad og Erna Solberg m. flere er: Kan dere være så snille å fortelle sykehusene hva de ikke skal prioritere. Hvilke pasienter skal vente lengre, hvilke pasienter skal man slutte å behandle. Hvilke nye behandlingsformer skal man vente med? Hvilke dyre medisiner skal man kutte ut. Hvor mange flere dødsfall aksepterer dere for å gå i balanse.

Om dere ikke kan, eller vil svare, så er det et større problem enn om sykehusene har 1,5% høyere kostnader enn budsjettert.