Hvorfor?

En 17-åring mister livet på en lekeplass. Ett sted der barn i alle aldre skal få utløp for sin livsglede og virketrang. Ett sted der man ikke skal frykte noe annet enn ett skrubbsår eller to. I løpet av sekunder forvandles en lekeplass til en mordplass. Hvorfor?

Det er søndag ettermiddag. Laban og jeg har gjort unna en lang og god tur i nærområdet. Vi inntar terrassen for å koble av. Herfra har vi en utrolig utsikt. Foran oss ligger store deler av Vestre Bærum. Kolsås, Bærums Værk, Bærumsmarka, Rykkinn, Vestmarka. Jeg blir sittende og nyte synet og lar tankene vandre. Ingen høytrykkspylere, ingen plenklippere å høre. Bare lutter idyll. Tilsynelatende.

Så høres en sirene langt unna. Tankeflukten brytes. Etter en kort tid høres flere og jeg ser politibiler og ambulanse på vei mot Rykkinn. Som bare ligger noen få kilometere unna. Noen minutter senere høres klapringen av et helikopter. Luftambulansen er på vei og lander midt i bebyggelsen. Da forstår man at noe alvorlig har skjedd. Laptopen er ikke langt unna. Ett blogginnlegg er under planlegging. Etter kort tid kommer en fryktelig melding hos nettavisene. "17-åring drept på lekeplass". Det er så uvirkelig. I solskinnet. I idyllen. Et ungt hjerte har stoppet å slå. Et knivstikk rev over livsløpet.

Kort tid etter kommer eldste sønn og sier: "Det er Watan; en jeg kjenner." De var ikke nære venner, men hadde møttes noen ganger. Ungdommen har sin kommunikasjonsform som er nyhetsmedier overlegen. De første minnemeldinger ble utvekslet.

Nå er ikke offer og gjerningsmann bare siffer i statistikken. De kommer oss nærmere, men tragedien er like uforståelig.

Noen skjeve ord utarter. Det blir munnhuggeri som ender med at de skal møtes for å gjøre opp. Den ene skal aldri reise seg fra dette siste møtet.

Jeg blir sittende lenge og tenke over dette. Det meningsløse i at en 17 åring som står på terskelen til livet. Med drømmer og håp. Som nå aldri skal bli virkelige. Og en drapsmann som bare er 18. En av den dreptes beste venner. Som har vokst opp i samme nabolag. Også hans liv blir forandret.

Samtidig som et knivstikk forandrer livet for familie og venner på begge sider. Jeg har vanskelig for å finne ord til tankene. Men ett ord kommer igjen og igjen. Hvorfor? Hva er det som kan utløse en slik handling. Kultur? Oppvekst? Psyke? Dessverre blir det bare spekulering. Svarene får vi kanskje ikke.

Hjemme fra jobb i ettermiddag kommer også eldstemann hjem. Han har vært på minnestund for Watan Faramarzi. Sammen med over 200 andre. Venner, kjente og familie. Watan var populær. Han jobbet som trener for cricket og innebandy i nærmiljøet og var opptatt av alle skulle få være med. Også de yngre. Hans drapsmann var også aktiv idrettsmiljøet.

Watans pappa deltok i minnestunden og holdt en sterk appell:

- Jeg håper dette er siste gang vi opplever vold i vårt lokalsamfunn. Vi må ta lærdom av dette.

- Vi har politi i Norge. De bør benyttes når det skjer konflikter. Vi kan bruke hjelpeapparatet, vi har mange muligheter i Norge. Nå må vi fremme forståelse og toleranse, sa han.

En far knust av sorg er opptatt av å fremme forståelse og toleranse. Tenk over det.

Og vi må ikke gi opp håpet om at noen tar lærdom. Men fortsatt kverner det et hvorfor hos meg. Hvorfor måtte dette skje?

Ugress

Selv i de vakreste hager finner man ugress. Men det må lukes før det anledning til å spre seg. Og skal man bekjempe ugress må det opp med roten. Derfor må man også fjerne det "ugresset" som slår rot i vårt økonomiske system.

Jeg er tilhenger av kapitalisme, basert på at det etter min oppfatning, er det økonomiske systemet som på tross av at det også har sine svakheter, er det som fungerer best. Her har jeg samme oppfatning av kapitalismen som Winston Churchill hadde av demokratiet:

"It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried."

Vi har dessverre sett at "ugress" har sneket seg inn i den kapitalistiske hagen. Det siste halvåret har det vært sterkt fokus på hvordan finansinstitusjoner tilbyr sine produkter til privatmarkedet. Det har toppet seg i det siste med Kredittilsynets inngripen mot Glitnir, Caveo og Totalvekst og varslet gjennomgang av Acta.

Selgerne i disse selskapene blir konsekvent omtalt som rådgivere. Det er misbruk av begrepet. De er selgere av selskapets produkter og det bærer også rådene preg av. Min oppfatning av en rådgiver er noe helt annet. Derfor bør i alle fall pressen slutte å bruke begrepet. Selv om det i manges oppfatning har en mer odiøs klang i tittelen selger, så er det akkurat det de er. Deres avlønning er basert på hvor mye de selger, ikke på hvor gode råd de gir.

Av en eller annen merkelig grunn har flere av disse selskapene fått det for seg at jeg har penger i madrassen som bare lengter etter å bli investert av disse superflinke "rådgiverne". Det er tydeligvis ikke bare rådene deres som er dårlige. Researchen stinker også. Det har vært flere morsomme samtaler.

Fra en meget varm start der det nesten ikke grenser for hvilken fantastisk investering du kan gjøre, Knut om vi bare får kloa i pengene dine, synker entusiasmen i takt med omfanget av mine dumme spørsmål. Og det er til slutt ikke så nøye at jeg kommer på presentasjonsmøtet deres. Jeg er et håpløst tilfelle som ikke forstår mitt eget beste. Takk for samtalen. De legger på akkurat i tide til at jeg unngår å høre: "asshole".

Acta er ett av de største selskapene med over 400 "rådgivere". Det er derfor ikke noe å si på at panikken brer seg når det plutselig ikke lenger var lov å selge strukturerte produkter Et forbud som aktørene nærmest ba om selv, etter en rekke skrekkhistorier der småsparere var grundig lurt. Selv store store, tunge aktører som statseide DnB Nor ble tatt med hånda i honningskrukken.

Acta tilpasset seg de nye markedsbegrensningene og gikk løs på warrants og innsalg på eldresentre. Kanskje ikke den beste kombinasjonen. Ikke for det, eldre mennesker skal selvsagt ikke utelukkes fordi de er eldre, men forsiktighetsreglene bør kanskje være til stede. Aftenposten kjørte en reportasjeserie mot Acta. Acta fant ingen feil i måten de hadde presentert prospektene. Konsernsjef Simen Mørdre gikk hardt ut.

Selv om gebyrer og kostnader gjorde det umulig å få en positiv avkastning, solgte "rådgiverne" i bøtter og spann. Ja, i noen tilfeller var det ikke mulig for Acta å beregne kostnader. Men etter at Kredittilsynet slo til mot Caveo og Totalvekst, fikk Acta-pipen en annen lyd. Nå var det ikke måte på ydmykhet og selvkritikk. Jo da, kanskje man hadde gjort noen feil. Og det var plutselig ikke vanskelig å beregne kostnader.

Acta skulle bli de snilleste guttene (og jentene) i klassen. Ikke noe mer eldresenterakkvisisjon. Man kunne nesten se englevingene spire på konsernsjefen. En konsesjon i en tynn tråd gjør underverker.

Dette forteller med all tydelighet at vi trenger reguleringer og et velfungerende tilsyn. Selv om mange vil hevde at i et kapitalistisk system så skal man ha frihet til å inngå de avtaler man vil og at det skal være minst mulig reguleringer, så har det bare gyldighet til en viss grad. Det fordrer likevekt mellom kjøper og selger. At informasjon er tilgjengelig og kan utnyttes av den som kjøper.

I salg av kompliserte finansprodukter til privatmarkedet så er ikke denne balansen til stede. Da må vi ha et Kredittilsyn som fungerer som en gartner og luker ugresset. Bare slik kan vi beholde et fungerende markedssystem.

Vox P. leser fredagslyrikk - Hans Børli

Vi er snart ferdig med juni. Selv om sola har "snudd", er det nok mange flotte sommerdager igjen. En som har skrevet om en junikveld er "skogens dikter"; Hans Børli.

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

EU vil registrere og kontrollere blogger

I fremtiden kan du riskere å måtte registrere deg hos myndighetene dersom du blogger. Det kan bli resultatet av et forslag som skal opp til avstemning i EU-parlamentet i september. Blir det et EU-direktiv, så vil det også gjelde i Norge. Og bakgrunnen for forslaget gir en aldri så liten "bad feeling".

Det er allerede sterk debatt i gang i Sverige. Etter at bloggeren Henrik Alexandersson skrev om dette for 2 dager siden, har debatten blitt løftet opp i MSM i Sverige. Og på lederplass tar Svenska Dagbladet skarpt avstand til forslaget samtidig som de gir kred til bloggerne som tok opp saken. "Tacka nej til EU:s städhjälp i cyberrymden" er headingen.

Det er ikke fritt for at man kan bli skremt av de tankene som ligger bak forslaget fra Estlands Marianne Mikko (Sosialdemokrat) og som kan illustreres av ett av forslagene som senere ble strøket:

I den ursprungliga texten fanns också en formulering om att bloggare frivilligt ska uppge vilka intressen som ligger bakom bloggen – en formulering som nu strukits.

Marianne Mikkos betenkning ble vedtatt i Kulturkomitèen 2. juni og skal opp i plenum i EU-parlamentet 22. september. Det kan altså bli et nytt EU-direktiv som således kan bli gjeldende i Norge også.

I rapporten, som skrivits av den estländska Europaparlamentarikern Marianne Mikko (s), föreslås det att bloggares legala status ska klargöras. Det finns ett "behov av att upprätta ett legalt skydd" som visar vem som är ansvarig "vid en eventuell stämning", skriver utskottet i den formulering som efter diskussioner antogs.

Fra Europaparlamentets hjemmesider finner vi følgende utsagn fra Mikko:

– Vi har redan alldeles för mycket spam, felinformation och ont uppsåt i cyberrymden. Jag tror att allmänheten fortfarande väldigt mycket litar på bloggar, de ses fortfarande som ärliga. Och de ska fortsätta att vara ärliga. För det behöver vi en kvalitetsstämpel, upplysning och vem som verkligen skriver och varför.

Det er jo hyggelig å bli slått i hartkorn med spam og annen dritt fra cyberworld. Andre parlamentarikere har også kommet med innspill:

Inte heller Jorgo Chatzimarkakis (Gruppen Alliansen liberaler och demokrater för Europa, Tyskland) ser bloggarna som ett direkt hot, men "föreställ er påtryckningsgrupper, yrkesmässiga intressen eller andra grupper som använder bloggar för att få fram sina budskap", säger han. Och tillägger att bloggar är starka verktyg, som kan vara en utvecklad form av lobbyism, som i sin tur kan ses som ett hot. Han ansåg att betänkandet bör gälla "alla bloggare som representerar eller ger uttryck för mer en sin personliga åsikt.

Blir det gjennomført, så er det over og ut for anonym blogging, noe som er et tankekors i forhold til varslingsproblemet og ytringsfrihet. Men forslaget gjelder ikke bare blogger, det omtaler også øvrige media, så det kan få ganske vidtrekkende konsekvenser.

Jeg anbefaler alle som er opptatt av blogging som ytringsform å se nærmere på dette, så jeg poster aktuelle linker her:

Bloggar en ny utmaning
Betenkning om medienes konsentrasjon og mangfold i EU
Pressemelding
EUWiki

Martin Kolberg knekker Mæle-koden

For vel 2 år siden kunne Martin Kolberg gledesstrålende meddele det norske folk at han hadde knekket FrP-koden. Som en Enigma hadde FrP utviklet et komplisert kodesett som det måtte en Kolberg til for å knekke. Siden han begikk det kunststykket, så har FrP bare vært en skygge av seg selv. Eller?

Beruset av sin suksess gyver han nå løs på neste prosjekt. De vulgære noveau riche. Folket uten dannelse og demokratiske rettigheter. De betaler jo ikke skatt, må vite. Og bidrar du ikke til felleskapet, så kan du holde kjeft. Ikke nok med det. Kolberg skal flå dem!

Men de rike trenger ikke miste munn og Mæle. Martin har det bare i kjeften.

Grunnen til at Ola Mæle og hans likesinnede kan slippe unna med personlig beskatning på 200 kr., heter "Stoltenbergfradraget." Klassekampen har en god beskrivelse i hvordan de rike slipper unna skatt.

Og de har heller ingen intensjoner om å endre det. For hvis de rike begynner å betale skatt, så mister jo Ap en folkefiende.

Arbeiderpartiet vil ikke fjerne skattefritak for de superrike. - Det er ingen hemmelig at Ap og SV er uenige her, sier Marianne Aasen Agdestein (Ap).

Den samme Aasen Agdestein har samme virkelighetsoppfatning av hva skatteinntektene til de rike betyr for velferdsstaten:

Øker heller momsen

Agdestein er på linje med Høyre-leder Erna Solbergs argumentasjon om at det ikke er de store inntektene å hente på skatteskjerpelser for de rike.

- Det er ikke nok milliardærer i Norge til at skatten fra dem kan monne noe særlig. Hvis vi virkelig vil hente inn pengene vi trenger til fellesoppgavene, burde vi heller øke momsen på vanlige forbruksvarer. Dette er en avgift alle må betale og som virkelig monner i Statsbudsjettet.

Så nå vet vi hva vi har i vente.

Så når Kolberg har knekket Mæle-koden så venter nye jaktobjekter. Kanskje noen andre som heller ikke "bidrar" noe særlig til felleskapet. Uføretrygdede og alenemødre bør se opp. Snart kommer det en kodeknekker nær deg.

Og i mellomtiden høster Ap fruktene av Kolbergs arbeid.

Embetsmannsstaten

Ansettelsesfarsen i forbindelse med nytt barneombud har gitt oss innsiket i en prosess som var utenfor politikernes, de folkevalgtes, rekkevidde. Helt til Knut Storberget forsto alvoret og satte ned foten.

En artikkel av politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle gav oss innsikt i en maktkamp mellom demokrati og embetsverk. Den sterke og egenrådige embetsmannen, ekspedisjonssjef Haktor Helland hadde meget dårlig personkjemi med barneombud Reidar Hjermann. Så dårlig at det kostet en statsråd jobben og var i ferd med å gjøre arvtageren handlingslammet. Stanghelle hadde en annen artikkel: Skandalenes vandrepokal, der han hadde en sterk melding til det de fleste oppfattet som embetsverkets meget utidige innblanding i en politisk beslutning:

Alle husker vi Manuela Ramin-Osmundsens intense arbeid hvis eneste målsetting var at ikke Reidar Hjermann skulle få en ny periode. Likevel skamroste hun ham og etterlot slik et underlig inntrykk av at det fantes en sannhet vi andre ikke kjente.

Forklaringsproblem
Nå er det Anniken Huitfeldt som er barneminister, og kampen mot Hjermann er like offensiv som før. All ryddig ansettelsespraksis brytes for at vi skal slippe å leve med Reidar Hjermann noen år til.Derfor er det på høy tid at noen forteller oss hvorfor Reidar Hjermann er så ubrukelig. Er det sant som det hviskes i korridorene at han er et administrativt rotehue? Er det riktig at han er en løs kanon på dekk? En som truer med å gå til mediene når han sitter i høytidelige byråkratmøter og ikke får viljen sin? Kort sagt: Hva er det med ham?

Det er mulig det var noe med Hjermann, men det er liten tvil om at han tråkket en meget egenrådig ekspedisjonssjef ettertrykkelig på tærne.

- Vi snakker om en ekspedisjonssjef som alltid er vant til å få det som han ønsker, sier kilder til Aftenposten.

Det er det mye som tyder på. For Helland har vist sin innflytelse tidligere også. Som da han sørget for at dengang avgåtte Barne og familieminister, Karita Bekkemellem, ble vraket som debattant på en landsomfattende barnevernkonferanse i 2004. Det skal ha vært dårlig kjemi mellom Bekkemellem og Helland, blant annet pga hennes høye profil i homodebatten.

Men Haktor Helland har ikke alltid vært embetsmann. Han har en meget kort men kontroversiell periode som statssekretær. For superminister Terje Røed-Larsen. Mannen som skulle være byggmesteren til Jaglands "Norske hus", men måtte gå etter 35 dager på grunn av skattefiffel. Så lang var også Hellands statssekretærkarriere.

Men det var flere som reiste debatt om det prinsipielt betenkelige i at man kunne gå fra embetsverk til politisk ledelse og tilbake til embetsverk på 35 dager. Spesielt Venstre og Lars Sponheim. Dagbladets skarpe kommentator, Gudleiv Forr, hadde en meget kritisk kommentar til det prinsipielle i samme saken: Nøytral tjener?

I tillegg har Haktor Helland gode kontakter inn i Arbeiderpartiets øverste ledelse. Hans kone er søster til Jonas Gahr Støres kone.

Sannsynligvis er det hyppige kontroverser mellom embetsverk og politisk ledelse. Noe som er sunt dersom det ikke undergraver den politiske vilje. Ja, noen ganger så redder det sikkert politikere fra å begå store tabber. Så at embetsverk skal ha innflytelse også i politiske prosesser bør ikke være kontroversielt.

En embetsmann har ofte en stor fordel i forhold til politisk ledelse, Den politiske ledelsen i departementet kan som vi har sett, byttes på kort varsel. En embetsmann kan i prinsippet sitte på "livstid". Det gir en innsikt i departementets arbeid og irrganger som mange statsråder mangler. Er man da i tillegg en svak statsråd, blir man fort embetsverkets gissel.

Det er når man ser så grove overtramp som er så tydelige i Barneombudssaken at det blir et problem. Da er vi tilbake til Embetsmannsstatens verste sider. Der eliten stod over folket og var uten demokratisk kontroll.

Vox leser fredagslyrikk - for Åslaug Haga

Jeg skal komme med en aldri så liten innrømmelse. Jeg har vært litt svak for Åslaug Haga.

Slett ikke for hennes politiske ståsted eller for hennes valg av politisk omgangskrets. Men for at hun har visjoner for partiet og for hennes gjennomføringsevne. Om man da ser bort fra hennes private uorden. Jeg har sans for politikere som vil noe og gjennomfører.

Som en avskjedshilsen til henne har jeg valgt Andre Bjerké og hans dikt; Kjerringa mot strømmen. Kjerringa mot Strømmen er litt av en individualist, heltinne og amazone i norsk kultur, ikke helt ulik Åslaug.

KJERRINGA MOT STRØMMEN

Av André Bjerke.

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.

Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig plass i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften.

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

Nettavisen og regneferdigheter

Da Bård Vegard Solhjell la frem stortingsmeldingenom kvalitet i skolen, var en av visjonene at ingen skulle forlate grunnskolen uten å kunne de grunnleggende ferdigheter. Det var imidlertid for sent til å redde Nettavisen.

De spekulerer også i statsrådsemner i SP og har problemer med å telle til 4:

"Fredag får Olje- og energidepartementet ny sjef - som også kommer fra Senterpartiet, i tråd med Soria Moria-erklæringen.

Nettavisen har sett på fire kandidater:

Lars Peder Brekk (52) : Fungerende Sp-leder. Utdannelse: Sosialøkonom.

Liv Signe Navarsete (49): Samferdselsminister. Senterpartiets 2. nestleder og mange regnet som Hagas arvtaker. Utdannelse: cand.mag.

Marit Arnstad (46): Tidligere olje- og energiminister, advokat hos Schjødt og fungerende styreleder i StatoiHydro. Utdannelse: jurist."

Og det var det. Vi venter i åndeløs spenning på den 4.

Statsrådspekulasjoner

Det er alltid like morsomt for en med stor interesse for politikk, å gjette på statsrådsutnevninger. Denne gang er intet unntak. Jeg tror valget i hovedsak står mellom to: Marit Arnstad eller Ola Borten Moe.

Marit Arnstad har erfaringen og nyter stor tillit i partiet, men det er mulig hun ikke vil flytte tilbake til Oslo. Med tvillingsøsteren ute av Enova er det ingen familiære hindringer i veien.

Ola Borten Moe er en coming star i Senterpartiet og leder i dag den prestisjetunge næringskomitèen og har taklet de oppgavene han har fått, på en god måte. Han er 32 år, 2 år yngre enn Jens Stoltenberg var da han ble Nærings og energiminister.

Eller kanskje blir det en omrokkering først, der Liv Signe Navarsete overtar Olje og Energi og f. eks. Ola B. Moe samferdsel. Spennende blir det lell.

Spekulasjoner er alltid morsomt med store muligheter for feil.

Bloggere skaper medierevolusjon i Sverige

Martin Jönsson, ansvarlig for næringslivseksjonen i Svenska Dagbladet, fastslår i sin blogg i dag at om det er noen som skal ha æren for å ha bremset innføringen av den nye FRA-loven, så er det den svenske bloggosfæren. Og han konstaterer at vi er vitne til en liten medierevolusjon. Det er bloggere som har kjørt denne saken. Ikke MSM. Ingen dårlig attest fra en som er på innsiden av MSM.

Jeg har fulgt saken tett en stund. Fordi temaet er interessant med relevans til Datalagringsdirektivet, men ikke minst for å få et innblikk i hvordan vi kan lære av det som skjer i Sverige. Det har i alle fall manifestert at bloggere kan utgjøre en sterk maktfaktor og direkte påvirke politiske prosesser. Så kan det igjen selvsagt utløse en debatt om dette er i tråd med demokratiske prosesser. På samme måte som man diskutere det om en hvilken som helst lobbyorganisasjon. Et viktig element i den svenske suksessen er utvilsomt bloggportalen Knuff.se

Nå kan selvsagt med kritiske øyne si at loven blir jo innført allikevel, selv om man må noen ekstrarunder, så hva har bloggerene egentlig bidratt med. Relevant nok, men det liten tvil om at loven hadde glidd rett gjennom Riksdagen uten innsigelser om ikke bloggerne hadde intervenert. Og politikere fikk for første gang føle et direkte og sterkt press. Online, hele tiden.

Vi har lenge sett med store våte øyne til USA og den innflytelse bloggere har hatt der, og man har spekulert i når vi får noe tilsvarende i Norge. Nå er det mange grunner til at det ikke er mulig å sammenligne. Ikke minst fordi mediaverden og ikke minst folks lesevaner er så diamentralt forskjellige. Samtidig har et manglende "gjennombrudd" for bloggere fått journalister til å harsellere over bloggosfæren. Senest ute var Reidar Spigseth i Dagsavisen på fredag i "Hulk knuser blogg"

Kampen mot FRA-loven har i alle fall vist oss at det er mulig at bloggere uansett hvor uensartet vi måtte fremstå, kan utgjøre en forskjell. Og vi kan påvirke.

Som Jönsson skriver:

Det bloggosfären bidragit med är att göra frågan personlig och påtaglig. Den har fått politikerna att inse att den nya politiska verkligheten är dubbelriktad, inte enkelriktad som tidigare. De politiker som använt sig av nätet för att föra ut sina budskap och profilera sig har märkt att den kommunikationen också innebär förpliktelser. Man blir, vilket medierna tvingats lära sig de senaste åren, omedelbart granskad, ifrågasatt och avkrävd konsekvens och ansvar.

Slik sett er det som skjer i Sverige en inspirasjonskilde for oss som blogger, fordi vi har et budskap og som gjerne vil påvirke. Gjennombruddet kommer den dagen MSM forstår hvordan en symbiose med bloggere kan utvikle deres eget produkt. Ikke bare for å være linkefyll og tilføre klikk, men for å utvide mediesfæren. Det er ikke lenger nok med "content is king". Kommunikasjon er i ferd med å overta tronen.

Analfabeten i Klassekampen

Anders Horn i Klassekampen, forsøker så godt han kan å fjerne inntrykket av venstresidens skolepolitikk som "lek og trivsel" når han omtaler SVs nyfrelste forsøk på å øke kvaliteten i norsk skole. Hans dype analyse ender med å utmeisle forskjellen mellom ventre og høyre som:

Å reise en skolepolitikk som tar sikte på å løfte de svakeste elevene - det må være venstresidens oppgave. Slik høyresiden ser det som sin oppgave å løfte enerne, men gi blaffen i resten.

Forklaringen på hvordan han har kommet frem til dette resultatet, kan man finne i hans egen tekst.

"At mange elever går ut av skolen som funksjonelle analfabeter"

Det synes jeg var i overkant selvutleverende.

Dette er en like dypsindig analyse av Anders Horns leseferdigheter, som hans analyse av høyresidens skolepolitikk.

Som forelder til 2 barn har jeg kunnet følge høyresidens skolepolitikk på nært hold i flere år. I Høyrestyrte Bærum. Jeg har ennå ikke sett noe som bekrefter at deres politikk går ut på å gi blaffen i de som ikke er eslet til å bli preseterister.

Og jeg takker høyere makter for at det ikke er SVs og venstresidens tidligere forslag til skolepolitikk som har vært ført.

Habil - Labil

Såpeoperaen "Vi ansetter barneombud" når stadig nye høyder. Jeg lurer bare på en ting. Når en statsråd er erklært inhabil i en søknadsprosess fordi hun kjenner/har jobbet sammen med en meget aktuell, etteranmeldt kandidat, blir denne statsråden plutselig habil når vedkommende er ansatt?

Barneombudet skal som kjent være barnas vaktbikkje mot denne og andre statsråder. Jeg synes det lukter mer labilitet enn habilitet i denne saken.

Bloggere leder an i kampen mot FRA-loven

Temperaturen i den svenske bloggsfæren er over kokepunktet. Det er bloggere som har ledet an kampen mot den meget omstridte FRA-loven som det skal stemmes over i Riksdagen 18. juni. Det jobbes intensivt med å overbevise minst 4 avhoppere fra Alliansen. Det er det som skal til for å velte loven. Men partipisken er knallhard. 2860 blogginnlegg er allerede registrert på knuff.se

FRA-loven, Lex Orwell, signalspaningsforslaget. Kjært barn har mange navn. Forslaget går i korthet ut på at Försvarets Radioanstalt skal overvåke all kabeloverført kommunikasjon mellom Sverige og andre land. Det vil si all telefon, e-post og fax som passerer grensen. Du kan lese mer om hva det innebærer her. En grafisk fremstilling om hvorledes søkebegrepene brukes for å finne relevant informasjon, er illustrert her. Proposisjonen fra regjeringen kan du finne på denne linken. Og Dagens Nyheter har en samleside om elektronisk overvåkning som gir en god oversikt.

Det ble opprettet en egen nettside for å samle støtte mot loven. StoppaFRA-lagen.nu. Siden som ble opprettet 9. juni, hadde i går 350 000 unike besøkere. Det forteller mye om engasjementet.

Men spørsmålet som naturlig melder seg er om ikke dette skjer i Norge allerede? Når vi leser at FRA har drevet overvåkning i over 10 år allerede, er det vel i overkant naivt å tro at detikke har foregått i Norge? Eller er jeg i overkant paranoid nå? Det er over 8 år siden digi.no skrev om Etteretningstjenestens system for overvåkning av internett og epost. De hadde også en artikkel om den hemmelige overvåkningen som allerede var igangsatt.

Kanskje det bør graves litt mer om hva som skjer i ly av diskusjonen rundt Datalagringsdirektivet.

40 års feilgrep

Vi har et samfunnsproblem i Norge som er mer enn 40 år. Narkotika. Det mest "imponerende" med det dette problemet er at vi har hatt samme løsning i disse 40 årene. Nulltoleranse. Denne "løsningen" har ikke gitt oss noen nuller i narkotikapolitikken. Antall brukere har økt. Antall straffedømte har økt. Antall dødsfall har økt. Kostnadene har økt. Man kan kanskje noe uerbødig si at de eneste nullene i nulltoleransen befinner seg på stort....., men nei, den blir vel for billig?

Bakgrunnen for denne bloggposten var en kommentar hos Høyres programkomitè. Den provoserte meg til å hente frem et materiale som jeg har hatt liggende i påvente av at jeg fikk "ånden" over meg. Nå er det litt urettferdig å bare skyte på Høyre. Norsk narkotikapolitikk har i hovedsak vært et konsensusresultat frem til nå. Men Høyres fortsatte mantra om nulltoleranse har forundret meg lenge.

Hvilket annet samfunnsproblem ville vi møtt på samme måte i 40 år? Som når alle kan se at det ikke virker, så gyver vi løs med mer av samme sort. Lukker øynene eller stikker hodet ned i sanden igjen og later som om problemet er løst. Kan det ha en sammenheng med misbrukernes sosiale status?

Vår narkotikapolitiske historie går som sagt vel 40 år tilbake og ble initiert av Helseminister Karl Evang. Evangs tese var at alt vanlig samfunnsliv ville opphøre dersom narkotika ble like utbredt som alkohol. Det har selvsagt vært reformer og tilpasninger underveis, men de grunnleggende pillarer som narkopolitikken er basert på, er de samme: Straff, Frykt og Skam.

Det er denne tradisjonen Høyre fører videre. Dr. polit. Svanaug Fjær, en av de mer fremstående forskerne på norsk narkotikapolitikk, presenterte i 2005 sitt forskningsprosjekt "Kunnskapsbasert? Politikkutforming og kunnskapsleveranser i norsk narkotikapolitikk"

Mange forhold som ligger til grunn for politikken burde i det minste undersøkes nærmere. Politikken har basert seg på viktige forutsetninger, for eksempel at tilbudet øker etterspørselen, at legalisering vil føre til mye større problem enn det vi har, og at straff fungerer avskrekkende.

- En hovedbegrunnelse for å holde på kriminaliseringen av bruk, er å bidra til normdanning i samfunnet, men vi vet ikke om det faktisk gjør det. Politikken har vektlagt at ungdommen er i fare, men graden av fare er vitenskapelig omstridt.

- Vi har lite samlet kunnskap om bruk av straff og sanksjoner i forbindelse med mindre narkotikasaker i Norge i dag, og hvilken betydning det har i livene til ungdommene det angår, sier Svanaug Fjær.

Allerede i 2002 foreslo Strafferettskommisjonen å fjerne straffe-elementet når det gjaldt bruk og besittelse av narkotika. Det samme gjorde en annen høvding innen strafferett, prof. dr. juris Johs Andenæs. Hverken han eller medlemmene av strafferettskommisjonen kan betegnes som samfunnsstyrtende rabulister.

Straffelovkommisjonen mener straff bare bør brukes mot handlinger som kan ha skadevirkninger. Spørsmålet om strafflegging bør blant annet avhenge av hvor stor risiko handlingen normalt vil innebære, og hva slags skade det dreier seg om. På denne bakgrunn foreslås det blant annet å avkriminalisere blasfemi og tigging. Kommisjonen har også vurdert hvor langt man bør gå i å strafflegge handlinger som bare er skadelige for lovbryteren selv, eller for noen som har samtykket i handlingen. Et flertall foreslår å avkriminalisere bruk av narkotika. Et annet flertall vil beholde straffeansvaret for såkalt "aktiv dødshjelp".

Men deres anbefalinger ble ikke fulgt. Det skal fortsatt være Straff, Frykt og Skam.

I 2006 skulle Høyre endevende narkotikapolitikken. De opprettet et narkotika-utvalg.

Høyre ruster nå til kamp mot samfunnsondet narkotika. Erna Solberg har forespurt byrådslederen i Oslo, Erling Lae, om å lede et Høyre-utvalg som skal foreta et dypdykk i norsk narkotikapolitikk og komme ut med konkrete forslag til forbedringer.

- Det er ingen naturlov som tilsier at vi skal ligge på overdosetoppen og sprøytemisbruk i Europa, sier Erling Lae til Aftenposten.

Utvalget skal se alle sider ved narkotika i sammenheng, både forebygging, straffesiden, behandling og rehabilitering. Utvalget vil bli gitt frist til 1. september. Arbeidsutvalget oppnevner i AU-møte førstkommende lørdag 28. januar resten av medlemmene i narkotika-utvalget.

- Narkotikapolitikken har fulgt de samme hovedlinjer i 20 år og den har ikke vært helt vellykket. Vi treffer ikke godt nok med vårt forebyggende arbeid. Jeg vil ikke bestille noen konklusjon fra arbeidsgruppen vår. Den har et fritt mandat, sier Erna Solberg til Aftenposten.

Det eneste beviset på at noen av utvalgsmedlemmene hadde forsøkt å finne nye vinklinger, fant jeg hos Espen Saga fra Kristiansand Høyre:

- Dagens politikk har ført til stadig flere misbrukere og stadig flere overdosedødsfall, sier Saga.

Blant tiltakene han mener Høyre bør gå inn for, er følgende:

Offentlig utlevering av narkotiske stoffer til tunge narkomane

Ikke straff narkomane som er i besittelse av narkotika til eget forbruk

Pålegg kommunene å dele ut gratis sprøyter til narkomane

La det offentlige drive steder der narkomane kan teste at stoffet er rent.

Men Saga innrømmer at alle disse forslagene vil være svært kontroversielle i Høyre.

- Jeg ser det. Men samtidig tror jeg tiden vil jobbe for det jeg foreslår. Vi trenger en ny kurs for at det skal bli færre overdosedødsfall og mindre kriminalitet, sier han.

Jo da, de ble alt for kontroversielle for Høyre. Foran valgkampen i 2007 var det èn ting som gjaldt: Nulltoleranse. Nulltoleranse. Nulltoleranse. Det mistet de i alle falle èn stemme på. Det er heller ingen ting som tyder på at Høyre skal endre politikk. 40 års erfaring med feilgrep er ikke nok. La oss få mer av det samme medisin.

I bloggkommentaren gjør Høyres programsekreteriat et retorisk poeng av å sammenligne alkohol og narkotika. Det viktigste for Høyre er at alkohol er lovlig og narkotika er det ikke. Men kanskje kunnskap om nyere forskning ville hjulpet Høyre til en annen oppfatning. I Lancet ble det i fjor publisert en studie som viste at alkohol og tobakk var mer skadelige stoff enn cannabis og ecstasy.

- Meningen med denne studien er først og fremst å bringe inn en objektiv tilnærming til et ellers brennende tema, sier professor Colin Blakemore fra Medical Research Counsil i London, som også har arbeidet med studien.

Jørg Mørland, professor og divisjonsdirektør for Rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt:

Dessuten vil alle fagfolk si at alkohol er det rusmiddelet som gir mest skade. Alkohol er det store rusproblemet i Norge, sier Mørland.

- De andre rusmidlene skaper kanskje til sammen et like stort problem som alkohol, fordi det brukes så mye mer alkohol enn andre stoff, sier han.

Alkohol koster det norske samfunnet ca. 18 milliarder (2004-kroner) i følge en undersøkelse utført av Roar Gjelsvik ved Rokkansenteret/UIB. Men alkohol er lovlig. Det er sosialt akseptert og skaper kanskje ikke Frykt, Straff og Skam? Eller?

Kanskje Høyre bør se ut over våre snevre grenser. Til Danmark f. eks. Der har de konservative (ikke uten interne diskusjoner) vært med på å innføre fri heroin til de narkomane. Historien om "Linda" som ble dopet ned av en 71-årig nekrofil for at han skulle tilfredstille sine lyster, fikk samtlige partier med unntak av Enhetspartiet til å snu. De har hentet sine erfaringer fra Sveits, Tyskland og Nederland.

Man trenger ikke dra til København for å finne "Linda". En tur til Plata er mer enn langt nok. Jeg har min daglige vei forbi dette området og ser det uverdige. Hver dag.

Hver vår starter vi en prosess. Først feier vi Oslos gater for vinterens etterlatenskaper. Biler som er i veien flyttes eller taues inn. Litt senere feier vi området rundt Oslo S. Fordi de narkomane blir for synlige. Fordi de er vår "stein i skoen". Fordi de påminner oss om 40 års feilgrep. Noen dager senere er de på plass igjen. Til det samme uverdige livet.

Jeg har to sønner på 16 og 13 år. Selvsagt er jeg redd for at de skal bli avhengig av narkotika, eller alkohol for den saks skyld. Men den frykten er ikke blitt mindre med dagens narkotikapolitikk. En politikk som har spilt fallit.

Jeg har kanskje vært urettferdig mot Høyre i denne bloggposten. De har ikke vært alene. Men det har noe med at på de fleste politiske områder står partiet meg nær. Bare ikke når det gjelder narkotikapolitikk. Jeg har ingen ekspertise på området. Jeg har ikke alle svarene. Jeg bare forstår at når man har mislykkes i 40 år, så er det på tide å prøve en annen politikk. Jeg tror ikke på en full liberalisering av narkotika. Jeg tror bare ikke på å straffe syke mennesker for deres sykdom. Det blir de ikke friskere av.

Jeg vedlegger noen linker for de som vil fordype seg litt mer. Det er så mye mer som kunne vært skrevet, men det får bli en annen gang.

Federal Office of Public Health - Switzerland’s National Drugs Policy
http://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/393.html
forskning.no > Heroin på resept
- Narkopolitikk styrt av frykt - bt.no
Lovbrudd, anmeldte
forskning.no > Narkotika og straff
Lenkeliste hos narkoman.net

Må en journalist i Dagbladet kunne skrive?

Det er ok at Dagbladet fortsetter sin spikersuppekoking på Åslaug Hagas unnlatelsessynder. Noe må jo journalistene fylle dagene sine med. Det er verre at de ikke kan skrive.

Det er tydeligvis lenge siden korrekturleserne ble kastet på dør i den blekka. Det må man dessverre gjøre når skuta synker. Men er det en forutsetning for å få jobb der, at man ikke besitter basale kunnskaper i norsk rettskrivning? Var det statsrådblodtåka som rant ned i øynene? Eller kanskje var det planleggingsdag i barnehagen, så barna fikk leke med foreldrenes PC? Who knows?

Blant godbitene finner vi:

-Statsminister Stolteberg har snakket med Åslaug Haga om byggetabbene. (er nå rettet til Stoltenberg)

-På en pressekonferanse i går, sa en gråtkvalt minister at hun hadde vurderte å trekke seg fra sin stilling etter de mange negative medieoppslagene.

-Statsministeren ønsker tydeligvis ikke og blandes inn i Hagas problemer.

- Hva slags reglebrudd og lovbrudd er det greit at en statsråd gjør?

-Det skjedde etter at Dagbladet avslørte at hun hadde innredet en garasje til bolig på feriestedet nødvendig godkjenning

-Men dette har du konkret snakket med henne om dette?

Sitatene er løsrevet fra teksten og er et eksempel på hva journalistene har prestert i dag. Jeg regner med at Dagbladet retter opp i trykkleifene, så derfor kan du se den originale siden her.

Jeg har ikke orket å tenke på tegnsettingen. Det er ille nok som det er. Men jeg gir gjerne de stakkars journalistene et gratis råd. Bruk denne nettsiden, så går det kanskje bedre neste gang.

Var det kulturavis dere skulle være, Anne Aasheim?

Rock`n Roll

Trond Giske, Guds gave til festival-Norge, fikk seg en lei overraskelse. Mannen som er vant til at alle landets festivalarrangører står i stram givakt når han kaster glansen sin over festivalen deres, møtte sin overmann.

Jørgen Roll i Norwegian Wood, takket høflig nei til ministerens ønske om gratisbilletter. Billetter kunne Giske få, men betale måtta han. Slukøret måtte han (eller forværelsesbetjeningen) rusle innom nærmeste postkontor for å hente billettene.

Giske som fortsatt er sjokkskadet over å bli behandlet som en mann av folket, sier til Dagbladet:

- Det er jo veldig vanlig at kulturinstitusjoner sender invitasjoner til kulturdepartementet, og noen ganger ringer vi og spør om det er mulig å komme, sier Trond Giske.

Og så takket slasken, Jørgen Roll, nei til dette generøse tilbudet fra Giske. At det går an.

Nå er Norwegian Wood en av festivalene som ikke trenger å kysse føttene til Giske, fordi de ikke får milde gaver fra hans departement. Rock and Jørgen Roll, sier vi som har betalt billetter av egen lomme.

Peace in Our Time

Dessverre ble jeg først nå oppmerksom på denne kortfilmen. Den er glimrende. Med et satirisk håndgrep viser den oss sider ved overvåkning og personvern som gjør at vi når latteren har stilnet, kjenner kulden krype nedover ryggen. Klikk på linken over og se den.

Filmen er forøvrig i finalen til Filmpolitiets kortfilmpris, som deles ut under kortfilmfestivalen i Grimstad mandag 16. juni. Du kan gi den din stemme på filmens nettside. Den har fått min.

Kan vi slippe datalagringsdirektivet?

Dagbladet har i dag nyheten om at to av våre fremste jurister på europarett, prof. dr. juris Finn Arnesen og prof. dr. juris Fredrik Sejerstedt ved senter for europarett, UIO konkluderer med at Norge ikke trenger å innføre datalagringsdirektivet.

Dette fremkommer i en juridisk betenkning som de har laget for IKT-Norge. Hovedkonklusjonen er:

· Det er legitimt under EØS-avtalen å avvente resultatet av rettssaken Irland har anlagt mot direktivet før man tar stilling til om det skal inntas i avtalen.

· Det kan argumenteres materielt for at direktivet etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og dersom Norge ønsker å reservere seg er dette den mest naturlige og legitime begrunnelsen.

· Dersom EU ikke er enig i at direktivet faller utenfor EØS-avtalens naturlige virkeområde vil dette kunne medføre suspensjonsvirkninger, men materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.

· Utover dette er det et åpent spørsmål i hvilken grad bruk av reservasjonsretten vil kunne føre til mer indirekte politiske virkninger.

· Dersom direktivet inntas i EØS-avtalen vil norsk lovgiver være forpliktet til å gjennomføre det i norsk rett, men man vil ha betydelig valgfrihet med hensyn til hvordan dette nærmere skal gjøres, og hvilke garantier som oppstilles.

Hele betenkningen kan du lese her.

Stortinget diskuterte saken i går basert på et dok. 8 forslag fra Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik (FrP). Her er et foreløbig referat fra diskusjonen. Det fremgår tydelig at både samferdselsesministeren hadde fått overlevert den juridiske betenkningen og at rettsaksen Irland har anlagt mot EU, kanskje er halmstrået som redder oss unna innføring.

Dette er gode nyheter for oss som har kjempet mot innføringen av direktivet og det er å håpe at dette gir føringer for den den videre saksbehandlingen i regjeringen (og Stortinget).

Her kan du lese tidligere poster om datalagringsdirektivet.

Samt denne fra Dagbladet.

Att angöra en Haga

Husker dere Hasse & Tages elleville komedie, "Att angöra en brygga". Hvor vanskelig noe så enkelt som å legge til en brygge kan bli. Men det var også duoens harselas med det grå og kjedelige mønstersamfunnet og ikke minst paragrafer og retningslinjer.

Slik sett er ikke filmen så ulik Åslaug Hagas lettvinte omgang med lover og regler og retningslinjer. Enten det gjelder et OL, en brygge, ett stabbur eller en konsulentansettelser. Hagas forsøk på å "angöra en brygga" begynner å bli mange. Foreløbig mer tragisk enn komisk.

Statsministeren synes ikke Haga er særlig skadeskutt. Han mener hun må dømmes for den statsrådjobben hun gjør, ikke på om hun er flink på å følge lover og regler. Om jeg skal tolke Dagsrevyinnslaget riktig. Og folk flest nikker gjenkjennende. Hvem har ikke et lite påbygg som ikke byggemeldt. Men når en statsråd går vill i reglene hun er satt til å vokte over, da må jo folk flest kunne gjøre det?

Da Hasse & Tage lanserte filmen i utlandet, så ledsaget de den med paragrafer.

"What the world should know about Att angöra en brygga".

Paragraf 8: "We wanted to make a film about as little as possible. Four people in a boat try to reach three people on an island. This is what the film is about."

Paragraf 9: "If you want to, you can think of the film as an antique tragedy: just as pure in its outline - bound to unities of time, place and plot - and just as amusing. The most normal reaction is to see the film as an alternative to life, but funnier."

Kanskje noe å tenke på for Åslaug når hun bryter lover og regler. Kanskje hun trenger en enkel "bruksanvisning" hun også.

Glem det

Erna Solberg og Høyre er i ferd med å gå i APs felle. Jens Stoltenberg vet veldig godt hvilke knapper han skal trykke på. Så når han i en kronikk i lørdagens DN, lister opp alle sosiale reformer Høyre har motsatt seg, så kan han forutse reaksjonsmønsteret. Erna blir sur og forurettet og lister på sin side opp forslag som går helt tilbake til før AP ble etablert. Så er vi i gang. Det blir som å danse med feieren. Helt ren blir man ikke.

Høyres strategi er feil. I stedet for å liste opp alt man har vært for fra 1890-tallet og til i dag, så bør man konsentrere seg om fremtiden. I stedet for å diskutere hvem som skitner til valgkampen mest og være med på Stoltenbergs spill, bør vi få vite hva Høyre vil med velferdstaten. Det er bl. a. den valget i 2009 dreier seg om.

Velgerne kommer ikke til å tro på Jens. Høyre har vært i regjering en rekke ganger og det er ikke mange tegn på at de har vært nærheten av å rasere velferdsstaten. Men jeg forstår at det er irriterende når landets statsminister kommer med antydninger om det.

Men jeg tror det er flere enn meg som lurer på hvordan et evt. samarbeide med FrP skal arte seg. Ett parti som har penger til alle formål er ikke helt troverdig. Vi har riktignok erfaring med at posisjon gir mer ansvarlighet. Kristin Halvorsen og SV var også et parti som hadde penger til alle gode og dårlige formål, men som for mange av sine velgere fremstår som i overkant ansvarlige. Men det er mange uavklarte spørsmål i et samboerskap med FrP.

Dersom Høyre har tenkt seg min stemme må jeg vite hvilke visjoner partiet har for samfunnet jeg skal være en del av. Hvilke saker skal prioriteres og hvordan skal de løses. Om de tenker på et samarbeide med FrP, hvordan skal det fungere? Hvilke saker vil bli frontet?

Er det noe velgere er drittlei, er det partiledere som kaster skitt på hverandre. Eller som slår hverandre i hodet med hva de har gjort og hva den andre part ikke har gjort. Det er like interessant som å se gress vokse. Så ikke gå i den fellen. Ikke drep oss med den type valggraut.

Jeg vil begeistres. Jeg vil ha visjonene. Jeg vil vite hvordan Høyres samfunn ser ut. Uten å måtte grave meg ned i partiprogrammet (selv om jeg har gjort det også). Jeg vil ikke ha dueller om hvem som gjorde hva for 5o år siden. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Hvis det er slik valgkampstrategien er tenkt lagt opp, sier jeg takk, men nei takk. Glem det.

Hva skal Høyre med fiender?

Blant sin supporterskare har Høyre noen mennesker som ofte er mer besværlige enn deres verste fiender. Ola Mæle er en av disse. Først proklamerer han at han vil sørge for et spleiselag for Høyre og Frp som matcher LOs milde gaver til de rødgrønne. Det er forsåvidt greitt nok.

Men det virker som om deler av fiffen lider av et Jens Stoltenberg-kompleks. Litt sånn "hvem-kan-pisse-høyest-på-veggen". Først ute var Hagen, som ble et lett bytte for Stoltenberg.
Nå har Mæle, tydeligvis inspireret og tiljublet av 180 av sine nærmeste venner, som han har invitert til forsinket 50 års-feiring i St. Tropez, plukket opp hansken.

- Jeg vil gjerne provosere litt. Men Jens (Stoltenberg red. anm.) og Jonas (Gahr Støre red. anm.) tør vel ikke ta en debatt uten å spørre hva Kjetil Try, Ap´s reklameguru mener. Han har skapt hele partiprogrammet. Det er ikke mye Jens og Jonas tør å gjøre på egen hånd, sier Mæle til Dagbladet imellom sjampanjekorkene på den franske solkysten.

Sannsynligvis innser han at timingen ikke er perfekt:

Selv innrømmer millionæren at kulissene i St. Tropez ikke er de beste for et politisk utspill, skriver Dagbladet.

- Hvis man ønsker å vinkle dette negativt, er det sikkert mulig. Det ville nok Martin Kolberg og Jens gjort. Jeg er ikke redd for å møte dem, men de sklir unna debattene, og er mer opptatt av å skape seg et fiendebilde og bruke oss som hoggestabbe, sier Mæle som gjør et poeng av at han har hatt tilhold i St. Tropez siden lenge før han ble rik.

I dette tilfellet leder Jens 1-0 uten å ha sagt ett ord.

Både Hagen og Mæhle har bevist at det ingen korrelasjon mellom rikdom og klokskap. Sannsynligvis bidrar dyre og gode rådgivere til deler av rikdommen, mens de står for den politiske klokskapen på egen hånd. Innleid ekspertise burde vurderes på det området også.

Dersom enda en av Høyres "venner" melder seg på en duell med Jens, antar jeg at Høyres ledelse sender et rundskriv til sine sponsorer der de ber om bare penger, ikke ord. Om da ikke Mæle egentlig er AP-sympatisør og gjør dette på pur faenskap. Man kan jo aldri vite.

Vox leser fredagslyrikk - Nils Ferlin

I dag passer det med litt Nils Ferlin. Fra diktsamlingen "Ur dödsdansares skuggor" har jeg valgt:

KANSKE

När världen låg i blom och log
och vänslades i vårljus
en dåre for omkring och slog
på väggen i sitt dårhus
och pekade på solen: he,
vad står du där och prålar
- ifall jag låter bli att se
så slocknar dina strålar!

Ha en strålende sommeraften!

SVs privatskole

SV og privatskoler har normalt vært som ild og vann. Men det finnes minst ett unntak. Om vi ser bort fra Steinerskolene da. Ekteparet Arnfred Marthinsen og Sissel Eirin Øen som stod bak skandalen med Musikk Instrument Akademiet (ikke min orddeling) har i mange år hatt en skytsengel i SV; Rolf Reikvam. Han har i en årrekke talt deres sak på tross av at de har hatt sugerøret langt inn i statskassen og urettmessig tiltusket seg støtte. Til slutt mistet de statsstøtten. Og måtte betale tilbake mottatt støtte på 6,4 millioner. Noe de nektet.

Eierne av MIA må ha gjort et sterkt inntrykk på Reikvam. Selv etter at de var tatt med buksene på knærne, har han vanskelig for å tro at de har gjort noe galt. Ja, selv høyskolestatus kunne han tenke å gi skolen. Det er departementet som er vrange, sier han i et intervju i Sarpsborg Arbeiderblad. Tenke seg til. En SV-representant som anklager Kristin Clemet(H)for å være slem med men en privatskole.

Negativt departement

Han sier han opplever departementet som "negative" i forhold til skolen.

- Det er nesten forunderlig hvor vanskelig det er å få jobbet gjennom denne saken, sier han.

- Det er helt tydelig noen sterke motkrefter et sted i systemet.

Rolf Reikvam mener det viktigste nå er å sikre MIA.

- Så får vi heller se i hvilken form skolen fortsetter. Det er behov for å få mer struktur på saker og ting, og samtidig må det skje noe på ledelsesplan, sier han.

Likevel velger han å tro på ledelsen ved Musikk Instrument Akademiet.

- Jeg tror ikke det er trikset med elevtallet på MIA, sier han, men understreker at det dreier seg om tro. Han vet ikke.

Han er også overbevist om at ingen har skodd seg på skoledriften.

- Det er ikke snakk om at åpenbar fusking, men rot, sier han.

- Og mye av det er allerede ryddet opp i, sier han.

Hvis departementet trekker tilbake statstilskuddet til MIA for godt, ligger ballen ifølge Reikvam i Stortinget.

- Hvis det ikke har foregått noen ulovligheter der, føler jeg meg trygg på at skolen vil overleve, sier han.

Vel, Reikvam. Der tok du grundig feil. Det har imidlertid ikke stoppet den geskjeftige privatskoleforkjemperen. Han har hatt saken oppe i spørretimen og har i Stortinget forsøkt å få økt bevilgningene til skolen. I innstillingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomitèen, der Reikvam var medlem kan vi finne følgende:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går i sitt forslag også imot kompensasjon på 25,6 mill. kroner over post 70.

Disse medlemmer viser videre til at Musikk Instrument Akademiet ikke fikk justert sine satser ut over vanlig priskompensasjon, ved den omfattende justeringen som ble foretatt på grunnlag av nye Kostra-tall. Disse medlemmer foreslår å øke støtten over post 70 til Musikk Instrument Akademiet med 2,5 mill. kroner for 2003. Det vises for øvrig til B.innst.S.nr.12 (2003-2004).

Arnfred Marthinsen viser selv til sine gode kontakter:

- Ellers består mye av jobben min i å tale skolens sak på Stortinget og i departementene. Vi forholder oss kun til dette nivået, ikke til kommune eller fylke, når det gjelder støtte til skolen. Det er mye bedre for oss å gå rett til topps, mener Arnfred og utreder en smule om en fylkeskommune som han mener det ikke har vært spesielt lett å være konstruktiv sammen med.
- Etterhvert har vi opparbeidet oss et bredt kontaktnett inne i maktens korridorer, og vi får ofte til det vi ønsker, smiler han - og vet at den ekstraordinære skolen, blant annet med linjer som ingen andre tilsvarende skoler har, og hvis utdannede ekspertise er etterspurt i de mest kvalifiserte miljøer, samt gode eksamensresultater for sine studenter okke som, gjør myndighetspersoner medgjørlige. Med et budsjett på 15 millioner er det ikke av uvesentlig betydning.
- Staten, rettere sagt Utdannings- og forskningsdepartementet, yter 75 prosent. De siste 25 sørger akademiet for selv, opplyser Arnfred.

Marthinsen og Øien etterlot MIA i et salig rot og kaos og fikk sterk kritikk bobestyrer. I tillegg ble de etterlignet for 560 000.

I tillegg til statstøtte fra Kunnskapsdepartementet, fikk de også millionbeløp fra NORAD for å drive opplæring i Zimbabve. Der etterlyste man prosjektrapporter, så det ser ut til å være et mønster i ekteparets drift.

Skolen hadde også på et tidspunkt betalt 100 000 kr. av midlene til en kinesisk agent, som skulle skaffe elever. Og skolen kom også i fokus for 4 år siden da to av dens kinesiske elever ble brutalt myrdet.

Vel, dette var en lang innledning til en mer aktuell sak som involverer parhestene Marthinsen, Øien og deres skytsengel; Reikvam.

Klassekampen har avdekket at Reikvam som SVs medlem i Nordisk Kulturfond har bidratt til å støtte ekteparet med 430 000.

Til tross for (eller på grunn av) at Reikvam kjente meget godt til ekteparets bravader, satt han musestille under behandlingen av søknaden og bidro til at den gikk igjennom. Han holdt i følge Klassekampen et sterkt innlegg til støtte for søknaden. Mens han skjulte informasjonen for de øvrige medlemmene i styret.

Nå har skitten truffet vifta og Kunnskapsdepartementet er på krigsstien:

Men etter at Klassekampen og Sarpsborg Arbeiderblad har omtalt forbindelsen mellom MIA og Kulturfondets bevilgning har pipa fått en annen lyd.

Kunnskapsdepartementet (KD), som har et krav mot MIA-boet på 7,5 millioner kroner, har nå sendt brev til Kulturfondet der de utber seg en forklaring.

Siden KDs krav retter seg mot MIAs konkursbo, og ikke mot Kulturkvartalet eller Marthinsen/Øen personlig, er det liten grunn til å tro at KD kan slå kloa i Kulturfondets penger. Men KD undrer seg over at fondet bevilger penger til et prosjekt som er styrt av personer som har jukset med offentlige midler.

Men kunnskapsministeren sitter helt stille. Det gjorde han ikke i en tilsvarende sak da John Bauer var involvert.

Og Reikvam roper: Nei, nei, nei til Klassekampen. Dette intervjuet er så bra at jeg gjengir det i sin helhet (med egne uthevelser):

- Jeg har vært opptatt av denne skolen fordi jeg har engasjert meg i de små håndverk og kulturfagene som vi må ta vare på på en bra måte. Dette er et årelangt engasjement fra min side, sier Rolf Reikvam til Klassekampen.

- Husker du grunnen til at Kristin Clemet fratok MIA statsstøtten i 2004?

- Ja, jeg husker at statsstøtten ble dratt inn på grunn av noen penger hadde beveget seg på en måte som de ikke burde ha beveget seg på. Det var iallfall påstanden fra departementet den gangen.

- Kjenner du Arnfred Marthinsen, som drev MIA?

- Ja, jo, jeg kjenner han Marthinsen. Han har «lobbet» overfor meg flere ganger i Stortinget, blant annet i kantina.

- Har han «lobbet» overfor Nordisk Kulturfond?

- Nei, nei, nei, det er ikke noe lobbying der.

- Men likevel har han fått penger fra fondet, der du er styremedlem?

- Nei, nei, nei, vent nå. Det er ikke han som har fått penger. Nå må vi holde tunga rett i munnen. Det er et nordisk prosjekt dette her, der tydeligvis han Marthinsen er med. Det er den norske delen av dette. Så har han samarbeidet med folk i Sverige, Danmark og Finland.

- Ifølge prosjektbeskrivelsen på fondets hjemmesider er kona til Marthinsen oppgitt som kontaktperson?

- Det er jo et nordisk prosjekt!

- Var det du som tok initiativet til at fondet skulle godta søknaden?

- Nei, nå blir jeg nesten litt forb ... altså. Jeg visste ingenting om prosjektet før søknaden lå på bordet.

- Men visste du at Marthinsen sto bak da du gikk inn for å støtte søknaden?

- Eh, ja, det gjorde jeg nok. Jo, jeg gjorde helt sikkert det.

- Forholdt du deg passiv under behandlingen?

- Nei, det er et godt prosjekt dette her, og jeg hadde ordet i styret og sa fra om at det var et godt prosjekt. Kjære vene.

- Synes du det er det forsvarlig å gi disse folkene penger selv om MIA-prosjektet er såpass skandalisert?

- Eh, i utgangspunktet velger jeg å si at dette er et nordisk prosjekt. Men jeg utelukker ikke at det kan komme til å skje en nyvurdering hvis det kommer fram ting om rot og tvilsomme ting tidligere. Når det er sagt, så må det dokumenteres hva pengene fra fondet skal brukes til, så det er ikke mulig å misbruke de pengene der. Dette blir revidert skikkelig av fondet, sier Reikvam.

Og Lysbakken er mer opptatt av orddelingen til Musikk Instrument Akademiet enn saken. Han vet ingen ting. Som vanlig.

Dette er en sak som stinker. Hvorfor har Reikvam engasjert seg så sterkt for ekteparet Marthinsen/Øien. Hvorfor er det så viktig å gi penger til dette prosjektet og ikke andre privatskoler? SV og Reikvam har et forklaringsproblem.

Når datalagreren blir overvåker

I Tyskland har man fått sin overvåkningsskandale. Deutsche Telecom som har en historie og struktur som ligner på Telenors, har iverksatt en massiv overvåkning av styremedlemmer, ansatte og journalister. I en paranoid jakt på "muldvarper" i organisasjonen har man drevet en storstilt overvåkning, der hundretusenvis av telefonsamtaler er blitt avlyttet.

I følge Spiegel Online er dette en av de største skandalene i tysk næringsliv på lang tid og som overskygger korrupsjonssakene i Siemens og VW.

Handelsblatt skriver:

"The spying on members of its own board and supervisory board … should cause an outcry. But in Telekom's case it seems to also concern a massive attack on the freedom of the press, one that has no precedent in the history of the Federal Republic of Germany."

"If these accusations turn out to be true, and at the moment this seems to be the case, then one can only speak of a quagmire."

Andre snakker om å bryte tillitsforholdet mellom kunde og selskap på det groveste:

The center-left Süddeutsche Zeitung writes:

"Regardless of who was responsible, the damage to the company is immense. The affair shakes the very foundations of the principle of secrecy of telecommunications. The fundamental business of a telecommunications company is based on its customers' trust in the confidential handling of their telephone calls. This secrecy should only be broken by state investigators if there are serious suspicions that a crime has been committed."

"If Telekom has electronically compared hundreds of thousands of detailed call records then it will have not only seriously infringed upon this secrecy, but it will also have undermined customers' trust. Telekom must realize that this trust is essential to its business."

Saken viser med tydelighet at vi som har en betydlig skepsis til faren ved misbruk av trafikkdata i relevans til datalagringsdirektivet, kanskje ikke er så paranoide som våre meningsmotstandere vil ha det til. Denne saken bør være en alvorlig vekker for mange. Ikke minst hos våre myndigheter.

Når en av aktørene som er tiltrodd å lagre trafikkdata viser en slik forbrytersk holdning til bruken av data, er det all grunn til å stille spørsmålstegn ved hele ordningen. Om dette har skjedd i Tyskland og ikke i Norge, er ikke så sentralt i denne sammenheng.

Andre artikler som følger saken:
Deutsche Telekom Spy Scandal: Testimony by Ex-Security Chief Piles Pressure on Former Managers

Spy Scandal Grows: Telekom Accused of Tracking Journalists' Mobile Phone Signals

Hidden Cameras?: Spying Scandal Widens at Deutsche Telekom

PST får Torstein Dahle til å se rødt

Jeg ble overvåket. Det er Torstein Dahles bastante konklusjon ett år i ettertid. Og tillegger NATOs ministermøte en sentral rolle i dramaet om hvorfor drosjesentralen i Bergen var i villrede om hvor Dahle befant seg.

Drosjene i Bergen er knyttet til et bestillingssystem der en mekanisk stemme gir beskjed om hvor du ringer fra og hvor drosjen dermed sendes til. Stemmen ga beskjed om at «du ringer fra Bergen ingeniørhøyskole», hvor jeg jobber, mens jeg vitterlig befant meg hjemme i Torborg Nedraasgate, forteller Dahle.

Foranledningen var at han skulle bestille en taxi til Flesland Lufthavn.

Jeg har opplevd det samme som Dahle, men har funnet en mer jordnær forklaring. Siden min arbeidsgiver står oppført som "eier" av mobiltelefonen, så er det adressen som er registrert. Kanskje er forklaringen så enkel også i røde Torsteins tilfelle?. I motsatt fall så er jeg enig med Vampus i at overvåkningen er dårligere enn fryktet.

Men det som er vel så betenkelig, er at fordi Torstein Dahle følte en så overhendig trang til å demonstrere mot NATOs utenriksministermøte i fjor, så måtte han svi av 75 kg CO2 på en flytur til hovedstaden. Dobbelt så mye om turen tilbake også gikk med fly. Du er vel klar over at du kunne tatt toget 27 ganger for samme "kvoten".

Først drosje til Flesland og så fly derfra. Et tu Brutus? Selv jeg som ikke hyller det sosialistiske paradiset til hr. Dahle, benytter meg ofte av den utmerkede Flybussen når jeg befinner meg i Bergen. Sammen med allmuen.

Takk til en tipser som ønsker å være anonym.

Demoner i blant oss

Klimaskeptikerne settes nå i samme bås som Josef Fritzl. Den ene "demonen" er like god som den andre. Det er biskopen i Stafford, UK, Gordon Mursell som foretar denne noe aparte sammenligningen.

Fra hans tale kan man lese:

It’s easy to demonize Josef Fritzl. And it’s certainly hard to imagine a more monstrous or revolting crime. The publication of photographs showing him sunbathing in Thailand while his helpless daughter and several young children were locked in his basement is bound to make us ask: how could anyone do such a thing?

And yet Josef Fritzl represents merely the most extreme form of a very common philosophy of life: I will do what makes me happy, and if that causes others to suffer, hard luck. In fact you could argue that, by our refusal to face the truth about climate change, we are as guilty as he is – we are in effect locking our children and grandchildren into a world with no future and throwing away the key. We are right to be disgusted at these crimes. But mere disgust is too convenient. There are lessons for all of us to learn.

At dette har vakt sterke reaksjoner blant annet fra de som er blitt utsatt for overgrep i Guds navn, er mildt sagt.

Margaret Kennedy, chair of Minister and Clergy Sex Abuse Survivors, an organisation that helps survivors of sex abuse by clergy, said: "It is with horror and shock that survivors sexually abused as children or as adults within Christian churches and by Christian clergy and ministers should hear their own bishop declare that perhaps buying oranges from South Africa is the equivalent to being locked into a dungeon and being raped repeatedly for 20 years by an evil father.

Gordon Mursell er et levende bevis på at det er ikke alle som får et embete fra Gud som samtidig får fornuft på kjøpet.