Gråtoner

Jeg vil slå et slag for gråtonene. Dess flere dess bedre. Noen vil mene at det er uttrykk for vingling, mangel på besluttsomhet eller feighet å ikke velge en side og stå på det. Jeg mener det er en styrke.

Mange kan ikke ta noen andre valg, enn å velge mellom svart og hvitt. Klare fronter. Klare standpunkt. Alltid. De tviler aldri og endrer sjelden oppfatning. Uansett hvor gode argumenter motparten har.

Skråsikre mennesker er litt skremmende. Å ikke la tvisynet få slå en kile i betongen av ett ståsted. Derfor vil jeg promotere gråtonene som finnes mellom det sort og hvite. Det som gjør at når du hører et godt resonnement, så evner du å reflektere og eventuelt endre standpunkt hvis du oppfatter fornuften i det. Ved å velge det sorte eller det hvite tråkker man i det samme bedet. Hele tiden.

Vi ser det i mange debatter. Der ideologi eller dogme styrer standpunktene. Der man enten er venn eller fiende. Og der det ene synet alltid er riktig og det andre galt, eller vice verca. Tenk hva gråtoner ville gjort for både oppfattelsen og kvaliteten på debatten.

Konsensus er jeg også redd. Konsensus er et uttrykk for for mange tenker det samme. Skremmende. Det samme gjelder forlikspolitikk. Enten det gjelder klimaforlik eller pensjonsforlik. Blir det for mye forlik, mister demokratiet noe av sin kraft og dynamikk.

Jeg er partiløs. Kun og blott fordi jeg ikke klarer å binde meg til ett partis program eller ett partis ideologi. Jeg ville vært en katastrofe som politiker med de partisystem vi har i dag. Sannsynligvis ville jeg hatt klippekort til avisenes spalter og fjernsynets nyhetsavdelinger. Og da ikke i positiv forstand. Jeg ville rett og slett vært en løs kanon på dekk.

Selvsagt kunne jeg valgt et minste felles multiplum. Og det er jo det jeg gjør ved valg. For jeg stemmer, mer fordi jeg synes det er viktig demokratisk gode som jeg synes er viktig å ta vare på enn fordi jeg finner ett parti å være glad i.

Jeg tror på gråtonene i politikken. Jeg tror på gråtonene i hverdagsdiskusjonene.

Det er kanskje mange som leser bloggen min som er uenig i det jeg sier. Som opplever meg som sta og med klare standpunkt. Men prøv å se litt mellom linjene og se nyanser. Og jeg lar meg overbevise av gode argument. Derfor kan jeg snu. Fordi jeg synes tvil er en kvalitet og ikke en svakhet.

I bloggsfæren vil jeg trekke frem to kommentarer jeg har fått som har gledet meg veldig. Den ene kom Virrvarr med i nominasjonsrunden til Tordenbloggen:

”Vox Populi: Jeg er ALLTID uenig med denne mannen. Men jeg heier på ham for det. Det er velskrevne poster, han er alltid oppdatert og har sin vri på alle saker han skriver om. Dessuten- jeg liker godt følelsen av å ha lest en kronikk el i en avis og ha reagert skikkelig, tenkt at dette er det dummeste noe menneske kan mene…!!! for så å lese en post om selvsamme tekst på Vox Populi der han argumenterer for at dette er den lureste kronikken han har lest på lenge. Og han sier det på en sånn måte at jeg skjønner poengene hans, selv om jeg er veldig uenig ”

Den kommentaren var verdt mer enn hele nominasjonen og hadde for meg større betydning enn hvilken plass jeg havnet på.

For ikke lenge siden fikk jeg en annen hyggelig melding. Denne gang også fra en blogger som står på den andre siden av den politiske skillelinjen enn meg. Sigve Indregaard skrev:

” Knut Johannessen (Vox Populi). Etter å ha drevet flerdagers verbalslåssing på iNorden om Afghanistan, trer folkets røst inn for å roe gemyttene for meg dagen etter. Det står det respekt av. Og det made my day.”

Da føler jeg at gråtonene i meg har vunnet over det svarte og hvite. De finnes selvsagt hos meg som hos de fleste andre. Men aller helst vil jeg være grå.

Gratulerer med dagen

Unnfangelsen skjedde i 1949, men et usedvanlig langt svangerskap varte til januar 1958. Da så jubilanten dagens lys. Og den har gitt flere generasjoner mange fine stunder. Foreldre har kanskje fått både en liten fristund, men også deltatt med liv og lyst. Barna har boblet over av glede. Ofte skaperglede. Både i barnehage og hjemme. Hva jeg snakker om?

Legoklossen selvsagt.

Jeg er bittelitte grann eldre og hadde først et forhold til LEGO selv, siden overtok barna og vi har fortsatt flere kasser på loftet, til glede for neste generasjon.

Ole Kirk Christiansen startet egentlig med treleker i 1932 og etablerte selskapet LEGO utledet av ordene "Leg godt." Han oppdaget så plasten og dens muligheter i 1948. Prototypen til legoklossen ble laget i 1949, men ble først markedsklar i 1958. Selv om legoklossen har utviklet seg mye på 50 år, så kan du faktisk sette sammen klosser fra 58 med dagens.

Det er nesten ufattelig at noen klosser med knotter på, kan gi rom for så mye kreativitet og lek. Hvem husker ikke stolte barn som absolutt måtte vise hva de hadde fått til, strålende fornøyde. De fleste som blogger er jo ikke eldre enn at de godt husker sine egne byggverk.

Selv om elektroniske leker nå har gitt LEGO problemer og redusert salg, så er det fortsatt mange barn som setter sammen klosser med samme barnslige glede som jeg gjorde for for en steinalder siden.

Gratulerer med dagen. Gid du lenge, lenge, leve må!

Dårlig forslag fra Unge Høyre

Lille Blå vil straffe 14-åringer. Det er et usedvanlig dårlig forslag.

Torbjørn Røe Isaksen mener at:

Tøffere inngripen og et tidligere møte med rettsvesenet kan forhindre at flere unge lovbrytere forblir kriminelle.

Det er mulig Unge Høyre tror på så lettvinte løsninger. Jeg gjør det ikke. Kanskje Unge Høyre skal stille seg spørsmålet om hvorfor mindreårige begår straffbare handlinger. Først når vi kjenner årsaksforholdet kan vi behandle problemet.

- Vårt forslag er basert på en trend som viser at det blir grovere kriminalitet blant ungdomsgruppene og at flere unge begår lovbrudd. Når stadig flere seiler inn i en kriminell løpebane så tidlig, må politiet få mulighet til å reagere, sier han og viser til en trendrapport fra Oslo politiet og Oslo kommune, det såkalte Salto- prosjektet, som viser at vold og trusler er et økende problem blant barn og ungdom.

Kanskje Torbjørn Røe Isaksen skulle brukt litt mer tid på å studere tilgjengelig tallmateriale. Det som fremkommer i Salto-rapporten er anmeldte forhold. Det er betydelig forskjell mellom å være anmeldt og få en straffereaksjon. Saltoprosjektet viser også at antall førstegangs kriminelle under 15 år sank hver år både i 2004 og 2005 sammenlignet med 2003. (side 16 , tabell 12)

Det er i tråd med statistikkene fra SSB.

For 2006 viser SSB-statistikken at straffereaksjoner (forenklede forelegg unntatt) for aldersgruppen 15-17 år 5 650 tilfeller. Det utgjør 5% av alle straffereaksjoner.

Tilsvarende tall for 2005 viser at 15-17 åringer sto for 6021 av tilfellene, som pga av lavere antall straffereaksjoner totalt, utgjorde 7%. Selv om dette tallmaterialet ikke angir yngre enn 15 år, så er det en indikasjon.

Siste tilgjengelige materiell for forbrytelser utført av mindreårige er fra 2005 og den viser samme trend.

I aldersgruppen 5-14 år hadde vi en topp i 2000 med 4499 tilfeller. I 2005 er denne redusert til 3462. En nedgang på 23%. Det tyder på at det ikke er en oppadgående trend.

Hva er så straff?

I følge vår ubestridte orakel på området, avdøde professor dr. juris Johs. Andenæs:

"Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde"

Er en 14-åring i stand til å gjøre slike refleksjoner? Noen er det helt sikkert, men modenhetsnivået er nok veldig forskjellig.

Jeg tror Unge Høyre er på ville veier når det gjelder å rope på mer straff. Det betyr ikke at barn under 15 år ikke skal konfronteres med sine handlinger. Men det blir et dårlig substitutt for at vi har et barnevern og barnepsykiatri i krise. Det er mulig at straff er en billigere måte å gjøre det på, men den er ikke bedre.

I den sammenheng kan det være klokt å lytte til Carsten Smiths ord ved hans avgang fra Høyesterett:

- Når kravet om strengere straffer kommer fra flere kanter, er det også vesentlig å fremheve at et lavt straffenivå har bidratt til å skape et mildere og mer humant samfunn.

Men som et populistisk utspill slår det nok an i opinionen. Jeg hadde ventet det fra Jan Arild Ellingsen, ikke Torbjørn Røe Isaksen.

Jeg går ut fra at det er en ren tilfeldighet, men når Dagbladet skal illustrere artikkelen så har de plassert Lille Blå i Åkebergveien, utenfor Botsen. Men det er ikke mulig å se. I stedet troner moskèen til World Islamic Mission sterkt i synsfeltet. Det var vel helt utilsiktet og skulle ikke få oss til å tenke på noe spesielt.

Jeg kan heller ikke dy meg for et lite sidesprang fra hovedpoenget:

- Er man gammel nok til å stjele eller å selge narkotika, er man gammel nok til å gjøre opp for seg, sier han.

Men ikke gammel nok til å ha stemmerett.

Statlig eieravmakt

Jeg er fly forbanna på Statoil. Det var miljøvernsbistandsminister Erik Solheims reaksjon på at StatoilHydro ville øke utslippene av CO2 på Melkøya. Oj sann. Vart du skræmt no, Helge Lund. Neppe.

Denne saken viste med stor tydelighet at selv om Staten eier over 60% av StatoilHydro, så driter Helge Lund i hva Erik Solheim måtte mene. Han kan bli så forbanna han vil. Åslaug Haga må gjerne kåres til landets mektigste kvinne så mange ganger man orker. Hun heller styrer uansett ikke StatoilHydro. StatoilHydro styrer Haga. Og Solheim.

Miljøvernministeren sa han var «fly forbanna» på StatoilHydro, men levnet lite håp om at søknaden om å få utvide utslippet fra LNG-anlegget på Melkøya vil bli avvist.

– Dette er skuffende og alvorlig og tærer på StatoilHydros prestisje. Jeg forventer at man snur hver en stein for å se om det finnes alternativer. SV var imot Snøhvit, og tiden er over for store utbygginger uten å ha løsningen klar for hvordan utslippene skal håndteres, sa Solheim.

Han ville ikke svare på om regjeringen har en grense for hvor store utslippsøkningene kan bli før hele Snøhvit-prosjektet legges på is. Han ønsket heller ikke å forskuttere behandlingen av søknaden fra oljegiganten.

Vel, for å spare Staten for tid og penger, så kan jeg godt avgjøre det her og nå. Søknaden er innvilget. For det blir den.

Er det noen med vettet i behold som tror at en utbygging som foreløbig har kostet 53 milliarder (og øker fortsatt) og som er blitt 50% dyrere enn budsjettert, blir stanset av litt ekstra CO2?

Men jeg forstå Erik Solheims forbannelse. Det er ikke lett å motivere for at du og jeg skal redusere bilbruken med økte avgifter, betale for parkeringsplasser og få en evt. veiprising på toppen, når Statoil kan ture frem som de vil.

De lokale politikerne er allerede kommet på banen. Man biter selvsagt ikke hånden som mater en.

Hammerfest-ordfører Kristine Jørstad Bock (Ap) stiller seg bak Høyres og FrPs krav om at StatoilHydros søknad må godkjennes.

– Vi må ha minst mulig bråk, og la Statoil gjøre jobben med minst mulig utslipp. Godkjenn søknaden, og la oss komme i gang, sier ordføreren.

Klart det. Minst mulig bråk. Man kødder ikke med Statoil.

Men også i andre sammenhenger viser Helge Lund hvem som bestemmer. Stikk i strid med vedtatte planer, har han bestemt seg for at StatoilHydro skal i gang på de utsatte områdene i Lofoten og Vesterålen.

Konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro legger betydelig press på politikerne for å få dem til å åpne sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet fra 2010.

Får selskapet ikke gå i gang i dette området vil StatoilHydros produksjon på norsk sokkel falle, sier Lund. Men hvis de snart får slippe til på denne omstridte og uhyre følsomme sokkelen, blant skrei og lofottorsk, lover Lund at selskapet kan holde sin produksjon minst på dagens nivå i flere år fremover.

Dette er en melding de forstår som steller med Statens pensjonsfond, det som en gang kaltes Oljefondet.

I følge Harstad Tidende. Er det noen som tviler på om Helge Lund får viljen sin. Hans dulgte trusler hjelper godt. Han er under hardt press fra finansmarkedet fordi StatoilHydro ikke leverer som forventet. En nedgang i inntektsstrømmen vil derfor være tungt å bære for selskapet. Og Staten vil få reduserte inntekter. Bare i 2006 var utbyttet på 14 milliarder. I tillegg kom verdistigningen.

Bare i Rogaland legger StatoilHydro igjen 42 milliarder kroner til innkjøp av varer og tjenester. Som uttrykt i en leder i Stavanger Aftenblad: "E det løye at me lyttar til Helge Lund?"

Nei, det er ikke "løye".

Uansett om StatoilHydro hadde vært eid 100% av staten og tatt av børsen, så hadde StatoilHydro bestemt. Det er et demokratisk tankekors.

Selskapet legger igjen så mye penger rundt hele kysten at forsøk på å vingestekke selskapet ville vært utelukket. Statoil har alltid bygget sterke relasjoner til politikere. Enten ved å antyde en utbygging eller å true med å trekke seg ut.

Gjøkungen har vokst seg for stor for reiret. Å fusjonere inn Hydros oljedivisjon gjorde ikke Helge Lund mindre "høy og mørk".

Man kan godt forsvare eierandelen i Statoil av rent økonomiske årsaker, men å bringe inn svulstige ord som "samfunnsansvar" duger ikke. I følge Statoil er det som er best for Statoil også best for samfunnet. Punktum.

Det som skjer er en meget klar og tydelig demonstrasjon i statlig avmakt. Statlig eieravmakt.

Justisministeren tåkelegger

Vår justisminister vil nyansere debatten om EUs datalagringsdirektiv. Forsøket er særdeles dårlig. Nærmere en tåkelegging er vanskelig å komme.

- Dette direktivet innebærer ikke at hele folket skal overvåkes. Lagring av trafikkdata er ikke noe nytt, slik man kan få inntrykk av. Det er ikke slik at dette utvider politiets rett til innsyn, sier Storberget til Aftenposten.

Så fint. Da trenger vi jo ikke innføre direktivet. Men det er nok ikke så enkelt.

Overvåkning. Det kunne vært interessant å høre hvordan statsråden tolker overvåkning. Jeg er klar over at dette er et negativt ladet begrep og som sådan ikke ønsket i debatten, men dog

Jeg siterer fra min synonymordbok:

Overvåke: kontrollere, passe, vokte
Overvåking: oppsikt, oppsyn

Lagring av trafikkdata. Det er riktig at lagring av trafikkdata ikke er noe nytt, men det påligger ikke noen tilbydere noen plikt til å lagre mer enn det som trengs for fakturagrunnlag. Det er et stort sprang fra det og til datalagringsdirektivet.

Fra NOU 2004:6 Mellom effektivitet og personvern - Politimetoder i forebyggende øyemed:

7.12.2. Lagring av trafikkdata
Etter gjeldende rett foreligger det ingen plikt for teletilbyderne å lagre trafikkdata av hensyn til politiets oppgaver. Likevel lagres en rekke opplysninger av hensyn til teletilbyders fakturering. Opplysninger må slettes når fakturaen er gjort opp, eventuelt når klagefristen er gått ut og senest tre måneder etter at opplysningene ble registrert.

Politiets rett til innsyn. På punktet med at "direktivet ikke utvider politiets rett til innsyn", må Storberget tillegges synske evner. Det er jo Stortinget som til slutt skal avgjøre hvilket innsyn politiet skal få, da det i direktivet legges opp til at det er de enkelte medlemsstater som bestemmer. Sitat fra direktivet (dansk utgave:)

Hver medlemsstat fastsettætter i sin nationale lovgivning den procedure, der skal følges, og de betingelser der skal være opfyldt for at få adgang til de lagrede data i overensstemmelse med kravet om nødvendighed og proportionalitet, under hensyn til de relevante bestemmelser i EU-retten og folkeretten, herunder navnlig den europæiske menneskerettighedsknovention, således som den er fortolket af Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol.

Foran valget i 2005 ble det sendt spørsmål til partiene om holdninger til personvern og it-politiske spørsmål. Svaret fra AP er interessant:

Vår justispolitiske talsmann Knut Storberget har gått inn for å styrke
personvernet i lovverket og sikre at dette prinsippet får forrang i
forhold til andre lover. Eventuell grunnlovsfesting vil bli vurdert.

Vi kan også ta med denne godbiten fra Dagbladet. Men det var altså før valget.

Angrepskrig i Afghanistan er helt nødvendig

Ordene er ikke mine. Det er NUPI-direktør Jan Egeland som sier dette til Dagbladet i dag (bare på papir).

Det er umulig å skille mellom defensiv og offensiv krigføring. Soldatene kan ikke sitte og vente på at at Taliban skal rykke fram. De må møtes med overveldende styrke. Men strategien så langt har vært mislykket. Nå trenger Afghanistan langt flere soldater som kan erstatte luftkrigen. Å trekke dem ut ville være totalt umoralsk, sier Jan Egeland til Dagbladet.

Dette er stikk i strid med de konklusjonene som SV har trukket. Men det er ikke uten en viss autoritet Egeland uttaler seg. Om sitt møte med Taliban som statssekretær i 1997 sier han:

Jeg så hvilket terrorvelde Taliban var. Kvinner ble steinet. Jenter fikke ikke gå på skole og politisk opposisjon ble hundset. Nå er de verre. De har gått gjennom en ekstrem radikalisering. Og de er aktivt inne i opiumsproduksjonen som de den gang var imot.

Han gir ros til SV for å trekke opp debatten men er som sagt sterkt uenig i konklusjonene deres.

Han mener også at tilbaketrekning av soldatene er det verst tenkelige alternativet.

Vi må belage oss på 30 år med massive miitære, humanitære og sivile investeringer i Afghanistan. Hvis vi trekker oss ut, vil Taliban vinne og ta en grusom hevn over ”kollaboratører”. Da vil det ikke bli èn lange knivers natt, men mange.

Han har ingen stor tro på en fredsbevarende styrke. Og med hans bakgrunn fra FN har han en erfaringsbakgrunn som få andre. Det er verdt å lytte på ham.

Nei, det vil bare være effektivt når det er en fred å bevare. Det blir ikke sikkerhet og stabilitet i Darfur av mat, medisiner, telt og ulltepper alene. Det blir det heller ikke i Afghanistan.

På ett annet punkt går han sterkt imot dagens policy. Han mener at vi ikke bør behandle nord og sør forskjellig og forstår nederlendere og canadieres skuffelse over at andre land ikke stiller opp.

Det er selvsagt ikke vanskelig å få støtte hos undertegnede for det Egeland sier. Det er de samme argumentene som jeg har brukt (uten noen andre sammenligninger)

I en periode da SV og deres støttespillere har dominert media med sin svartmaling av situasjonen og deres ensidige tro på tilbaketrekning og dialog med Taliban, var det befriende med Egelands utspill.

Det angår ikke oss

Tove Paule i Norges Idrettsforbund er bekymret. Bekymret for at noen skal ødelegge det velfriserte OL som skal arrangeres i Kina i år. Hun har hatt en prat med Jaques Rogge i IOC og mener at "noen organisasjoner" bruker OL til å plante saker om menneskerettighetene i Kina. . Jeg anbefaler alle å se intervjuet med Paule på TV2-nyhetene. Det er sterk kost. Du kan se det her.

Herre Gud! Hvor dum går det an å bli. Selv med minimumskunnskap og lånt IQ har de fleste fått med seg at man trenger ikke trenger å"plante" beskyldninger. Det er uansett mye verre i virkeligheten. Kina er en totalitær stat. Kina driver systematisk forfølgelse av dissidenter. Ytringsfrihet er ikke-eksisterende. Og under skjul av terrorisme mishandler og dreper kinesiske myndigheter.

Paule er opptatt av at vi ikke må boikotte Kina (og det er kanskje et riktig standpunkt), men hennes argumente er nå søte da:

Etter boikotten av Moska-OL i 1980 slo en rapport fast at effekten av en boikott ikke var så stor som en på forhånd hadde trodd. I tillegg mener vi det er viktig å ikke ta fra hardtkjempende idrettsutøvere sin store drøm her i livet, nemlig å delta i verdens største idrettsevenement. Etter boikotten i 1980 sluttet mange med idretten sin, det vil vi ikke skal skje igjen. Det er to viktige argument for at vi skal være representert i Kina.

sier Paule bl. a. i et intervju med ABC-nyheter

Stakkars norske idrettskvinner og menn. Tenk om de ikke får lov til å bli nummer 20 eller 30 i Beijing. Tenk om de får drømmen om å komme sist i mål, knust? Tenk om de skulle komme til å legge opp. Hvilken katastrofe. Hva med landesorg?

Tove Paule: Tenk på de kinesere som får sine drømmer knust. Ikke om å delta i OL, men om å få lov til å si det de mener og nyte den friheten som vi tar for gitt. Tenk på de kinesere som ikke får drømmene sine knust, men kneskålene. Som blir dømt uten rettsak.

Nei, det må vi ikke fokusere så mye på. Det forstyrrer våre "sunne" sjeler i sine "sunne" legemer.

At IOC og Rogge tror at Kina er blitt den snille gutten i klassen behøver ikke bety at det er sant. Og veldig mye tyder på at det ikke er det.

Human Rights Watch har sin egen OL-side som stiller seg sterkt tvilende til IOCs påstander. Noen smakebiter:

Major areas for human rights reform in the Olympic run-up:

• Forced evictions and school closures. The construction of facilities for the 2008 Olympic Games in Beijing has involved forced evictions of thousands of citizens in and around Beijing, often without adequate compensation or access to new housing. The pre-Olympic “clean-up” of Beijing has resulted in the closure of dozens of officially unregistered schools for the children of migrant workers.
  
  
• Labor rights abuses. Thousands of migrant workers employed on Olympic and other construction sites across Beijing do not receive legally mandated pay and benefits including labor insurance and days off, and are often compelled to do dangerous work without adequate safeguards.
  
  
• Repression of ethnic minorities. China continues to use the “war on terrorism” to justify policies to eradicate the “three evil forces” – terrorism, separatism, and religious extremism – allegedly prevalent among Uighurs, a Turkic-speaking Muslim population in China’s Xinjiang Uighur Autonomous Region. Uighurs who express “separatist” tendencies are routinely sentenced to quick, secret and summary trials, sometimes accompanied by mass sentencing rallies. The death penalty is common. In Tibet, Chinese authorities still view the Dalai Lama, in exile in India since 1959, as central to the effort to separate Tibet from China and view Tibetan Buddhist belief as supportive of these efforts. Suspected “separatists,” many of whom come from monasteries and nunneries, are routinely imprisoned.
  
  
• Controls on religious freedom. China does not recognize freedom of religion outside the state-controlled system in which all congregations, mosques, temples, churches and monasteries must register. The government also curtails religious freedom by designating and repressing some groups as “cults,” such as the Falungong.
  
  
• The death penalty and executions. The government does not publicize figures for the death penalty, but it is mandated for no fewer than 68 crimes. Though the exact number is a state secret, it is estimated that as many as 10,000 executions are carried out each year.
  
  
• HIV/AIDS rights advocacy obstruction. Measures to address China’s HIV/AIDS crisis are hampered as local officials and security forces continue to obstruct efforts by activists and grassroots organizations to contribute to prevention and education efforts and to organize care-giving.
  
  
• Use of house arrest system. Numerous human rights defenders and government critics have been harassed, detained and subject to house arrest. If today’s pattern holds, a pre-Olympic clampdown in the weeks and months before the Games is likely.
  
  
• Ties with rights violators. China’s close relations with countries linked to severe, ongoing human rights violations are also a serious source of concern. China maintains relations with and provides aid to regimes including Sudan, the site of egregious human rights violations in Darfur, and Burma, whose military junta violently suppresses civilians. China has also not ratified the International Covenant on Political and Civil Rights, which it signed in 1998.

Reporters without Borders har også en egen temadel om OL 2008. De har til alt overmål blitt kastet ut av Kina.

Hvis det er disse organisasjonene hun mener har "plantet" informasjon, så tar hun grundig feil.

Jeg ser imidlertid Paules utspill i en annen setting. Rogge er invitert til Tromsø i sommer. For en sjarmoffensiv for Tromsø-OL. Da er det viktig at idretts-Norge ikke gjør noe som kan irritere IOC. Kynismen kjenner ingen grenser. Heller ikke dumheten.

Hvor er Høyre på vei?

En time ekstra på en flyplass kan brukes til så mangt. Som å reflektere litt over Høyre og deres krumspring i det siste. Ja, riktig. Klimaforliket er stikkordet.

De fleste trodde vel at miljøvern og klimasaker var noe Børge Brende fikk holde på med, slik at han ikke gjorde for mye skade i næringspolitikken (Ja, jeg tenkte Union nå.) Samtidig fikk Høyre et klimapolitisk alibi. Det ble forsterket at av at Erna ikke ville snakke om miljø og klima og sånn foran lokalvalgkampen i høst. Men så hvisket/ropte noen rådgivere i øret hennes at det var en av de heteste sakene bokstavlig talt. Med ett var Høyre mer katolsk enn paven. (Dette er selvsagt veldig spissformulert og for ikke å fornærme Høyre for mye, så tror jeg ikke de tenkte på en FrP-variant)

Det jeg lurer på nå er om Høyre har malt seg inn i en krok, eller om de rett har slett har malt seg ut av en.

Hvilke signaler er det de forsøker å gi? Ved å gå så langt som til først å lansere 61 teser i den tre-enighet som H+Krf+V kom frem til, samt å inngå i Klimaforliket, var det opplagt at de måtte vite at dette ville ekskludere FrP. AP var smarte som utelot FrP fra forhandlingene. Da unngikk de at FrP kunne trekke seg ut av prosessen.

Alle besvergelser om å etablere et tettere samarbeid med FrP falt døde og maktesløse til jorden i samme sekund som klimaforliket ble lagt frem. Erna forsterket det i Redaksjon En da hun påpekte forpliktelsene i forliket. Direkte til Siv Jensen.

Siden både Venstre og KrF har sagt bastant nei til å være i en regjering der FrP inngår og FrP har sagt nei til å støtte en borgerlig regjering de ikke er medlem av, så er frontene fastlåst.

Er Høyre redd for å bli klistret til et FrP som ikke tar klimakrisen alvorlig, men som benytter enhver anledning til å vise sin skepsis. Eller til å håne Al Gore og FNs klimapanel. Var det derfor det var så viktig å inngå i klimaforliket og dermed male seg ut av det hjørnet de følte FrP var i ferd med å bli?

Eller erde fanget i et hjørne med sen-tørkende maling rundt. Som regel havner man i et slikt hjørne fordi man er opptatt av alt mulig annet og glemmer seg.

Uansett så styrker dette FrP. De fremstiller seg selv igjen som offerlammet alle rovdyrene jakter på. Når man studerer klimaforliket, så er det like ullent og fri for forpliktelser som en forsikringspolise på skadeoppgjørets dag. Det er enkelt for å FrP å peke på dette og spørre hva man har oppnådd. Og det er nok miljøskeptikere i landet til at de kan holde en oppslutning på +/- 25-30%.

Det viser også at Høyre har problemer med å bestemme seg for ”hokken de ska goblunke tel.”

For å bruke en travmetafor, så minner Høyres løp mye om det som kalles "dødens posisjon." («Dødens posisjon» betyr å ligge utvendig for lederhesten. Da får man all luftmotstand og må gå alle yttersvingene. Det er sjeldent at hester i dødens posisjon vinner travløp.) En borgerlig regjering i 2009 virker fjernere enn noensinne.

Men en sak gjenstår. Tiden frem til valget i 2009 er i politikkens kalender, uendelig lang. Men nå er FrP ute i kulda. Og siden de ikke akspeterer global oppvarming, så vil de kanskje være der en stund.

Hvor er Høyre på vei? Inn i hjørnet eller på vei ut?

8000 underskrifter mot EUs datalagringsdirektiv

Kl. 22:33 signerte nr. 8000 oppropet mot EUs datalagringsdirektiv. Det er langt flere enn jeg hadde våget å håpe på. Og det stopper nok ikke der. Thomas Ingul i Schrødingers katt kontaktet meg i dag og ville ha litt bakgrunn om oppropet. De vurderer å lage en sak på digitale spor og overvåkning. Ingul hadde vært i kontakt med Datatilsynet som var meget imponert over oppslutningen som oppropet hadde fått.

I have a dream

Under en minnegudstjeneste for Martin Luther King jr, er det vel ganske naturlig at man drømmer litt.

Dagbladet om Lommemannen og identifisering

Under vignetten Mediekom i Dagbladet i dag (kun på døde trær) har Andreas Wiese en kronikk der han problematiserer om at nettet er langt mer slepphendt enn MSM. Selv om han innser at MSM har bidratt til identifiseringen så er det nettet som har gjort det. Siden artikkelen ikke er tilgjengelig på nettet, så siterer jeg deler av den:

"Noen synes at når navnet er søkbart på nett, blir det kunstig å holde hemmelig i mediene. Det alle kan finne ut av, kan man like gjerne fortelle med en gang, synes å være logikken. Men så enkelt er det ikke. Vi praktiserer på mange områder skjermet offentlighet i Norge. Oppsøker du en rettsal, kan du hver dag i rettsaker få høre detaljer og navn ingen avis vil fortelle deg. Informasjonen er tilgjengelig hvis du aktivt oppsøker den, men bare da. Slik gradert åpenhet er sunt.

Men nettets åpenhet er en annen: Alt som trengs er en person med ønske om å offentliggjøre. Det er ikke noen lov å røpe "lommemannens" identitet. Det er nettopp derfor politiet henstiller om at det ikke gjøres I vår gamle medievirkelighet var alt som trengtes en avtale mellom politi og medier. Men selv da gikk sladderen på bygda. Nå setter den samme sladderen avtrykk på nett. Og de som velger å offentliggjøre mistenktes navn, mens de selv foretrekker å være anonyme kan jo gjerne bruke litt tid på å finne ut akkurat hvorfor de ønsker å være det."

Men er Dagbladet og andre medier så uskyldsrene som han forsøker å fremstille det som. Det er så lett å angripe det "forferdelige nettet". Wiese føyer seg inn i rekken av selvoppnevnte ombudsmenn for nettofre, uten å skjele til egne feil.

Dagbladet er en versting i så måte. Dagbladet og Dagbladet.no var i 2007 innklaget til PFU 19 ganger og dømt 8 ganger for brudd på vær-varsom-plakaten.

Og når Wiese sier:

Oppsøker du en rettsal, kan du hver dag i rettsaker få høre detaljer og navn ingen avis vil fortelle deg.

Så husker vi ett av de verste overtrampene som har skjedd i pressen på lenge. Dagbladet navnga jenta som overlevde det brutale og tragiske dobbeltdrapet i Overhalla. Det hjelper lite å beklage i ettertid når noen millioner har lest det du har skrevet. De fikk da også en ganske sterk melding fra PFU.

Og det finnes flere eksempler på det samme.

PFU-sak 098/07
PFU-sak 191/07
PFU-sak 046/07

Det er også interessant at det er hensynet til politiet og etterforskningen som er sterkeste motivet til Wiese. Ett politi som pågrep mannen med 14 journalister fra VG på tilskuerbenken. Ikke ett ord om å verne "lommemannens" barn og nære familie.

Det er også interessant å vite motivet for å informere allmenheten om: mannens alder, bosted, inntekt og formue. Med denne informasjonen tok det normalt oppvakte mennesker et par minutter å finne navnet. Behendig hjulpet av at Dagbladet plasserer "skattelistesøk" under hver artikkel. Et skattesøk som nå gjør oss i stand til søke med en helt annen nøyaktighet enn tidligere.

Avisene kjenner godt til kikkermentaliteten. Det er det de lever av. Å levere alt for å finne identiteten på et fat, for så å kritisere det forferdelige "nettet", er i beste fall dobbelmoral.

Det blir enda verre når Dagbladet selv har en relativt lemfeldig omgang med å identifisere personer. Ett poeng har Wiese. De gjør det ikke anonymt. Som om det lindrer smerten for de som lider av overtrampet. Men de gjør det til gjengjeld i større opplag og på et medium som ikke kan slettes.

Kristin Halvorsen løy i Tabloid

Under debatten mellom Kristin Halvorsen og Siv Jensen i kveldens Tabloid, kom Kristin Halvorsen med flere tvilsomme påstander når det gjaldt forholdene i Afghanistan. På ett punkt kom hun med en direkte løgn:

Kristin Halvorsen: 2/3 av det afghanske folk vil ha USA ut!

Det er en regn løgn.

En meningsmåling utført av ARD, BBC og CBS i september/oktober 2007 viser et helt annet bilde:

Q16. Do you strongly support, somewhat support, somewhat oppose or strongly oppose the presence of the following groups in Afghanistan today?

U.S. military forces
2007

Strongly support: 20%

Somewhat support: 51%

Somewhat oppose: 15%

Strongly oppose: 12%

No opinion: 2%

Riktignok er dette noe dårligere enn i 2006, men 71% for USAs tilstedeværelse er noe annet enn at 2/3 vil ha dem ut.

Når det gjelder NATO/ISAF-styrkene er tallene:

NATO/ISAF military forces
2007

Strongly support: 25%

Somewhat support: 42%

Somewhat oppose: 17%

Strongly oppose: 13%

No opinion: 2%

Og for å understreke hvor sterkt afghanerne har "trykket" Taliban til sitt bryst, så kan vi ta med tallene for dem også.

Fighters from the Taliban
2007

Strongly support: 1%

Somewhat support: 4%

Somewhat oppose: 19%

Strongly oppose: 73%

No opinion: 3%

Selv om feilmarginene skulle være større enn normalt, så sier altså afghanerne selv akkurat det motsatte av hva Kristin Halvorsen sa for åpent kamera.

Jeg skal ta det forbeholdet at hun er så kunnskapsløs at hun ikke vet bedre. Ellers er det en bevisst løgn for å få terrenget til å stemme med hennes kart. Dersom SV har fått utført en ny meningsmåling, så ser jeg med spenning frem til å få presentert den.

En annen meningsmåling fra CBC i samme tidsperiode som tar for seg Canadas rolle, gir noe av det samme bildet.

Oppdatert: Kristin Halvorsen sier i en mail, at hun har fått informasjonen som hun bragte videre fra Kristian Berg Harpviken, (Prio) en av foredragsholderne i på seminaret i går. Jeg har bedt Harpviken om en kommentar og kommer tilbake med mer info.

Hvorfor kapitalisme er godt for sjelen

Kanskje for spesielt interesserte, men kan anbefales for alle, uavhengig av om hjertet befinner seg på høyre eller venstre side. Høyresiden vil nok nikke, venstresiden vil riste på hodet.

Jeg fant denne artikkelen mer "by accident" enn bevisst leting. Men den fanget interessen. Paul Saunders har skrevet et engasjert "forsvar" for kapitalismen.

" The problem for those of us who believe that capitalism offers the best chance we have for leading meaningful and worthwhile lives is that in this debate, the devil has always had the best tunes to play. Capitalism lacks romantic appeal. It does not set the pulse racing in the way that opposing ideologies like socialism, fascism, or environmentalism can.

It does not stir the blood, for it identifies no dragons to slay. It offers no grand vision for the future, for in an open market system the future is shaped not by the imposition of utopian blueprints, but by billions of individuals pursuing their own preferences. Capitalism can justifiably boast that it is excellent at delivering the goods, but this fails to impress in countries like Australia that have come to take affluence for granted.

It is quite the opposite with socialism. Where capitalism delivers but cannot inspire, socialism inspires despite never having delivered. Socialism’s history is littered with repeated failures and with human misery on a massive scale, yet it still attracts smiles rather than curses from people who never had to live under it.

Affluent young Australians who would never dream of patronising an Adolf Hitler bierkeller decked out in swastikas are nevertheless happy to hang out in the Lenin Bar at Sydney’s Circular Quay, sipping chilled vodka cocktails under hammer and sickle flags, indifferent to the twenty million victims of the Soviet regime. Chic westerners are still sporting Che Guevara t-shirts, forty years after the man’s death, and flocking to the cinema to see him on a motor bike, apparently oblivious to their handsome hero’s legacy of firing squads and labour camps."

God lesning.

Top secret

Myndighetene består av mennesker. Mennesker av kjøtt og blod. Som gjør feil, er ukonsentrerte, avhengig av rusmidler, korrupte, dumme. Ja hele skalaen av menneskelige egenskaper og svakheter finnes. Selv om de ikke tilhører flertallet.

Derfor kommer data på avveier. Man trenger ikke være særskilt paranoid eller konspiratorisk for å se det.

En del av debatten rundt EUs datalagringsdirektiv har dreid som om sikker lagring. At direktivet bidrar til en større sikkerhet for de trafikkdataene som lagres. Det at myndighetene kommer på banen, skal liksom være garantisten for dette.

I Storbritannia har det skjedd tre ganger på kort tid. 9-10. januar ble en marineoffiser frastjålet en laptop. Der befant det seg til dels detaljert informasjon om 600 000 mennesker som hadde vært i kontakt med eller begynt i det militære.

The information held is not the same for every individual. In some cases, for casual enquiries, the record is no more than a name. But, for those who progressed as far as submitting an application to join the Forces, extensive personal data may be held, including passport details, National Insurance numbers, drivers’ licence details, family details, doctors’ addresses and National Health Service numbers.

kan man lese på Forsvarsdepartementets hjemmesider.

Dette kommer i tillegg til en episode der blant annet detaljert bankinformasjon om 25 millioner innbyggere som mottar barnetrygd, forsvant sporløst. Og 25 millioner er ca halve befolkningen i Storbritannia

Så kom en ny forsvinning, denne gang handlet det om pasientinformasjonen til 160 000 barn.

Så lenge det finnes mennesker involvert, så vil det kunne gå galt, uansett lover og regler. Så også i Norge og med trafikkdata i datalagringsdirektivet. Det kan skje etter at politiet har hentet ut og sammenstilt alle kommunikasjonsdata for et område, en person eller bestemte datoer.

Ikke glem Murhphys lov: Hvis noe kan gå galt, så vil det gjøre det og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt.

Til alle redaktører, journalister, bloggere m.m

Kan vi ikke prøve å bli enige om en liten ting. Det finnes ingen som har tapt eller tjent ei krone før de har solgt det de eier.

Verdien av huset, aksjene eller fondsandelene kan bli redusert eller øke, men tap eller gevinst oppstår kun når man selger. Verdien på mine små aksjefondsposter har blitt redusert med 8% siden nyttår, men siden jeg kjøpte dem har de steget med 183%. Men jeg skal ikke selge, derfor har jeg ikke tapt ei krone. Prøv å forstå det, vær så snill. Det var bare det jeg ville si.

Forslag til helt ny grunnlov

Det største problemet med vår Grunnlov, er det utrolig snirklete språket som er brukt. Men ikke bare språket, men også innholdet kunne trenge en oppussing. I en bydel i Vilnius finnes det en republik, Užupis som har noen enkle og greie paragrafer i grunnloven. Kanskje verden hadde vært et bedre sted om man kunne følge disse:

Užupis Constitution:

1. Man has the right to live by the River Vilnelė, while the River Vilnelė has the right to flow by man.

2. Man has the right to hot water, heating in winter and a tiled roof.

3. Man has the right to die, but it is not his obligation.

4. Man has the right to make mistakes.

5. Man has the right to individuality.

6. Man has the right to love.

7. Man has the right to be not loved, but not necessarily.

8. Man has the right not to be distinguished and famous.

9. Man has the right to be idle.

10. Man has the right to love and take care of a cat.

11. Man has the right to look after a dog till one or the other dies.

12. A dog has the right to be a dog.

13. A cat is not obliged to love its master, but it must help him in hardness.

14. Sometimes man has the right to be unaware of his duties.

15. Man has the right to be in doubt, but this is not his duty.

16. Man has the right to be happy.

17. Man has the right to be unhappy.

18. Man has the right to be silent.

19. Man has the right to have faith.

20. No one has the right to violence.

21. Man has the right to realize his negligibility and magnificence.

22. Man has the right to encroach upon eternity.

23. Man has the right to understand.

24. Man has the right to understand nothing.

25. Man has the right to be of various nationalities.

26. Man has the right to celebrate or not to celebrate his birthday.

27. Man shall remember his name.

28. Man may share what he possesses.

29. Man cannot share what he does not possess.

30. Man has the right to have brothers, sisters and parents.

31. Man is capable of independence.

32. Man is responsible for his freedom.

33. Man has the right to cry.

34. Man has the right to be misunderstood.

35. Man has no right to make another person guilty.

36. Man has the right to be personal.

37. Man has the right to have no rights.

38. Man has the right not to be afraid.

39. Do not defeat.

40. Do not figth back.

41. Do not surrender.

What have you changed your mind about?

Hvert år stiller Edge ett spørsmål til en rekke tenkende mennesker. Foran 2008 var spørsmålet: What have you changed your mind about.

Svarene viser at selv noen av verdens skarpeste hjerner tar feil, her kan du lese om hvorfor. Kanskje noe å tenke på for hver enkelt av oss. Endrer vi standpunkt når vi får nye bevis på bordet? Du er advart. Det er 165 bidragsytere og 112 600 ord. Men har du 3-4 timer til overs, er det verdt hvert eneste minutt.

The Edge Annual Question — 2008

When thinking changes your mind, that's philosophy.
When God changes your mind, that's faith.
When facts change your mind, that's science.

WHAT HAVE YOU CHANGED YOUR MIND ABOUT? WHY?

Science is based on evidence. What happens when the data change? How have scientific findings or arguments changed your mind?"

165 contributors; 112,600 words

Lykke til!

De små skritts tyranni

Det er de stadige tilpasninger og utvidelser av bruksområder som utgjør min redsel for det som i utgangspunktet fremstår som fornuftige tiltak. De små skritts tyranni. Så også når det gjelder EUs datalagringsdirektiv.

Jeg hadde ikke min villeste fantasi forestilt meg at en bloggpost og et opprop skulle skape så stor oppmerksomhet. Den siste uka har det vært hektisk med medieoppslag, mailer og kommentarer. Det mest gledelig er det store engasjementet det har skapt blant ”folk flest”. Jeg får mailer der folk forteller at de har startet mailkampanjer for oppropet og videresendt til flere hundre kontakter. Det tyder på at vi er på vei ut av søvngjengeriet. Og når også politikere kommer på banen, så øker medietrykket. Men det er langt frem og jeg er dessverre ikke for optimistisk.

De små skritts tyranni har vi sett resultatet av i mange sammenhenger. Da vi fikk bom-/autopassbrikke, så vi det som en stor lettelse. Slutt med stopp og fomling etter penger. Så langt så bra. Men noen fant fort ut at data om bilers passeringer kunne brukes til noe ”fornuftig”.

Politiet tok raskt i bruk trafikkdata i kriminalsaker. Ja, en forsmådd ektemann fikk tilgang til konas passeringer for å sjekke om hun hadde vært på et aldri så lite eventyr. Så fant skattemyndighetene i Vestfold ut at de kunne sjekke om biler med grønne skilter befant seg der de skulle, eller om de ble brukt skattefritt hjem-arbeid. NAV vil gjerne sjekke om trygdede befinner seg på steder de ikke burde eller skulle. Og det stopper nok ikke der.

Denne utviklingen kommer garantert til å skje med EUs datalagringsdirektiv også. Med all kommunikasjonstrafikken lett tilgjengelig vil det komme krav om å benytte dataene til andre ting. Og politikerne vil lett følge med på ferden. Det er f. eks. lagt opp til at politiet får tilgang når noen lovbruddene har en viss strafferamme. 2 år er foreslått. Men med de enorme restansesakene og saker som henlegges hos politiet, vil raskt bringe forslag om å senke kravene.

Bildet viser et sosiogram som er tegnet av en spesiell software. Det viser et venne-nettverks mobiler og mobilbruk. Det viser hvem som har ringt til hvem. Informasjon som enkelt kan hentes ut på bakgrunn av datalagringsdirektivet. Slik kan man fange sammenhenger. Du har en venn som igjen har en venn. Denne vennen er under mistanke for narko-kriminalitet. I nettverket vil du, din venn og hans venn inngå. Selv om du aldri har snakket med vedkommende. Creepy?

Pressen har etter hvert forstått at datalagringsdirektivet undergraver kildevernet. Farvel til kildevernet, skriver Jan Omdahl i dagens avis. Hvem tar sjansen på å tipse media når politiet han hente informasjonen ved behov? Derfor kan vi regne med å ha pressen på laget i kampen.

Men EU har mer på lager. De færreste har hørt om eCall. I Norge har vi allerede undertegnet et memorandum som tilsier at vi skal ta dette i bruk. Det skal visstnok ikke være bindende?

I korthet går det ut på at alle nye biler fra og med år 2010 skal utstyres med en ”svart boks” som ringer det nye felles nødnummeret 112, dersom bilen blir utsatt for en ulykke. Det vil si at bilen hele tiden er geografisk plassert gjennom det nye europeiske alternativet til GPS, Galileo. Når ulykken skjer vil nødsentralen øyeblikklig vite i hvilken grøft den befinner seg i. I utgangspunktet virker dette som et meget fornuftig produkt som kan bidra til å redusere antall trafikkdrepte.

Men det åpner for en rekke ”tilleggsprodukter” Man kan regne ut farten man kjører i og utstede automatiske bøter. Man kan i tillegg til data fra datalagringsdirektivet få et komplett bevegelsesmønster. Forsikringsselskapene vil be om å få data over uansvarlige førere, i trafikksikkerhetens navn selvsagt, men i realiteten for å skru opp premien om du er litt hard på gassen på vei til hytta. Jeg har dessverre ikke så god fantasi som myndighetene, derfor er jeg redd konsekvensene. Det er også datatilsynene i Europa.

Det er altså de små skrittene jeg frykter mest. De vi aksepterer hver for seg, men som samlet gir myndighetene et maktovertak. Rett og slett fordi de vet for mye om oss. I stedet for at vi kontrollerer staten, kontrollerer den oss.

Dersom du vil ha litt skrekklitteratur om hvordan det kan gå om vi ikke sier fra, anbefaler jeg ”A Report on the Surveillance Society” Den forteller oss hvordan England er blitt versting på overvåkning. Jeg håper du ”vart skræmt no.” Norge er gradvis i ferd med å bli Oceania.

Dette innlegget er også publisert hos Minerva.

Staff anmeldt til Advokatforenigen

Tor Erling Staff har i følge Dagbladet blitt anmeldt til Advokatforeningen for uttalelsene sine i lommemannen-saken.

Det er advokat Inger Marie Støen, bistandsadvokat for 3 barn på Jevnaker som sier dette til NRK. De tre barna skal ha blitt utsatt for overgrep av lommemannen for 2 år siden.

Jeg håper Inger Marie Støen normalt gjør en grundigere jobb for barna enn hun har gjort her. Tor Erling Staff er ikke medlem av Advokatforeningen og de kan derfor ikke gjøre noe med saken.

Overvåkningssamfunnet

Bladet Tromsø hadde torsdag en meget interessant artikkel om EUs datalagringsdirektiv, skrevet av journalist Jostein Østring. Jeg har fått tillatelse til å gjengi den her:

"Et Norge der myndighetene har tilgang til detaljopplysninger om enhver privatperson. Snart kan det bli en realitet.

Informatikkprofessor Dag Johansen (46) ved Universitetet i Tromsø frykter i alle fall at en gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv kan føre til nettopp det mange vil kalle et "overvåkingssamfunn".

Direktivet er planlagt innført i Norge innen 15. mars 2009, og innebærer at all trafikk fra enkeltpersoners bruk av Internett og telefon skal lagres over lengre tid for at myndighetene skal kunne bruke opplysningene mot terrorvirksomhet.

Eksempelvis vil alle telefonsamtaler logges med sted, tid, samtalelengde og personinfo. Også e-postkorrespondanse og SMS-er blir logget.
Slike tiltak er foreløpig reservert enkeltpersoner eller grupper politiet har særlig grunn til å mistenke for grov kriminalitet. Det prinsippet vil snus fullstendig på hodet straks direktivet inntreffer for fullt.

– Dette betyr at det vil være opp til folk å bevise sin uskyld, i motsetning til dagens rettspraksis. Ved å være i tilfeldig kontakt med kriminelle uten å vite det risikerer man å bli mistenkeliggjort og overvåket, sier Johansen.

Blant verdens fremste

Ingen har så stor anerkjennelse innen informasjonsspredning og -innhenting i landet som tromsøværingen Dag Johansen (46). I tillegg til å være professor i informatikk er han sjefsforsker i søkemotorselskapet Fast Search Transfer, og regnes som en av verdens fremste forskere på søk i store datamengder.

En ting er å søke informasjon fra åpne kilder. Noe helt annet er å innhente informasjon fra gjennomsnittsborgeres privatliv, noe Johansen mener direktivet åpner for.

– Å innføre dette direktivet blir en slags "første fase". Kan man først lagre informasjon om hvem som helst, skal det ikke mye til for at man under dekke av å forebygge en terrorhandling vil kunne se på innhold i opplysningene som finnes, sier Dag Johansen, som presiserer at det er som informatikkprofessor han uttaler seg.

– Kan misbrukes

Han frykter at opplysningene om enkeltpersoner kan bli misbrukt på det groveste.

– At databaser med mengder av svært privat informasjon skal ligge spredt rundt omkring hos private aktører blir helt feil. Da er sjansen stor for at informasjonen skal kunne misbrukes, sier professoren.

– En egen interdepartemental gruppe jobber for Stortinget med å innpasse direktivet til norske regelverk. Tror du ikke de vil kunne forhindre at noe slikt skal kunne skje?

– Jeg er ikke så naiv at jeg tror at et norsk regelverk kan hindre misbruk. Hvordan kan man vite at ikke en eventuell intern utro tjener i systemet vil kunne benytte seg av informasjonen? Dessuten er dette en prinsipiell sak. Hvor går grensa for å gå inn i folks privatliv? spør professoren seg.

– Mot sin hensikt

Datatilsynet har i sin personvernrapport for 2007 refset direktivet, og uttalt seg svært negative til det. Også Johansen advarer stortingspolitikerne.

– Jeg tror ikke det tenkes over konsekvensene ved en slik innføring. Myndighetene må ikke uten videre ta inn over seg slike direktiv fra EU, som igjen kan være påvirket av USA, og importere dem til Norge, sier Johansen.

– Et annet problem med dette er at en lagring av slik informasjon vil generere ufattelig store datamengder. Den relevante infoen vil kunne skjules blant store mengder helt ordinær virksomhet. Hvis målet er å komme personer som truer rikets sikkerhet i forkant, vil direktivet kunne virke negativt, advarer han.

Han understreker at han i utgangspunktet har stor respekt for politiet, og ønsker at de skal kunne benytte mest mulig av tekniske virkemidler for å bekjempe kriminalitet.

– Men det må skje en selektering om hvem man vil overvåke, konstaterer Dag Johansen.

I tilknytning til denne artikkelen er Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen intervjuet. Det intervjuet kommer i en egen post.

Det ruller på

Det startet med en liten tanke om å rope høyt om noe jeg ikke likte. EUs datalagringsdirektiv. Det traff tydeligvis en nerve i bloggsfæren og når nå media er kommet på banen, så ruller snøballen fortere og større.

Akkurat nå er det 6207 underskrifter på oppropet. Og det ser ikke ut til å avta. Jeg ville vært fornøyd med 2000. Dagbladet skal ha mye av æren for dette, men jeg får meldinger og mailer om engasjerte mennesker som har sendt oppfordring på hele kontaktlista si på e-post. En pensjonert kollega sendte en engasjert mail og fortalte at han hadde sendt oppfordring til 40 kontakter.

I dag ble bloggen sitert i lederen i Klassekampen. Hovedfokuset var riktignok på Torbjørn Røe Isaksen og UHs utspill, men jeg deler gjerne. Bare synd at ikke KK har lært å linke.

For en skarve blogger som er storfornøyd med 150-200 unike besøkende, så er det Nirvana når snittet ligger på 500. Og når bloggen i tillegg blir sitert i MSM, så er det bare overvekten som hindrer en i å forlate bakken. Jeg innrømmer det gjerne, jeg er barnslig stolt. Og nyter hvert sekund, til glemselens slør atter senker seg. Det kommer nok fortere enn ønskelig.

Liberaleren har også startet sin aksjon som bør støttes. I tillegg er det flere blogger som har omtale av aksjonenen og direktivet. La de 1000 blogger blomstre, for å omskrive salig Mao.

Jeg jobber med den videre strategien, for det er ingen 100m som er startet. Mer en maraton med hinder. Det gjelder å holde trøkket oppe.

Friends in high places

Nyheten om at arbeiderpartitopper forsøkte å få plassert en av sine venner i en toppstilling i A-pressen er av samme kaliber som ”Hund biter mann”. Altså en ikke-nyhet.

Dette har skjedd før og vil skje igjen. Og igjen. Forskjellen er at man har flyttet åstedet fra et bøttekott på Youngstorget til et møblert hjem på verste bestkant.

Men jeg tenker på den stakkars kandidaten. Følgende scenario: Her får du referanser av en konfliktsky statsminister og en utenriksminister med fransk åpning. Og ikke nok med det, for å sitere en knivselger på torget, de to herrer allierer seg med en dronningsønn og inviterer et styremedlem i A-pressen på audition.

Touchè. Styremedlemmet og Telenor-direktøren liker ikke det han ser og hører. Kandidaten blir veiet og funnet for lett. Alt for lett. Tross dødvekta fra statsminister, utenriksminister og Knut Grosønn Brundtland. Det må være tidenes karrierestopp. Stakkars mann.

Hvilket styremedlem hadde så store baller: Stig Eide Sivertsen. Norge takker deg.

Derfor støtter jeg Staff

Tor Erling Staff står frem som Dr. Stockman i ”En folkefiende” og sier ting som flertallet av oss ikke tåler å høre. Å si at man støtter ham, er ikke commè il faut i den norske opinionen. Jeg gjør det allikevel. Jeg liker ikke det han sier, men jeg forsvarer det han har gjort. Vi er ikke mange.

Det er to sitater fra ”En folkefiende” som jeg synes passer godt til situasjonen. Det mest kjente om at

”Den sterkeste mann i verden er han som står alene”

er ett, men det andre:

"En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger.”

synes jeg er enda mer passende.

Det beskriver litt av utviklingen i overgrepssaker mot barn og kan relateres til Bjugnsaken. Da skaptes det også et massehysteri, og den gang var det de sakkyndige og deres utsagn som var grunnlag for aksjonen. Men det preget ikke bare Bjugn-saken. Det ble en vedtatt sannhet i incestsak etter incestsak og skapte mange tapere. Både blant påståtte offer og påståtte overgripere.

De ansvarlige for feilslutningen den gang, anført av Erik Kreyberg Norman mener den dag i dag at de ikke gjorde noe feil. Men de var forblindet av troen på egne metoder og så ingen motforestillinger.

Bare kort tid etter at Norman fikk avløsning som ansvarlig for avdelingen på Aker Sykehus, ble overgrepssakene dramatisk redusert. Fordi den nye overlegen hadde sett feil ved metodebruken.

Men for påtalemyndighet og rettsvesen var Normans sakkyndighet sannheten. Den varte vel i nesten 15 år. Som Ibsens "sannhet" Og gjorde ubotelig skade.

En pensjonert lagmann, Trygve Lange-Nielsen så til slutt galskapen og engasjerte seg. Han hadde selv dømt i fire incestsaker og alle ble kjent skyldige. Han begynte å gå gjennom bunken med incestsaker og fant tvilsom bruk av sakkyndighet i mange av dem. Han fikk oppklart 24 justismord. For noen kom frikjennelsen litt sent. De hadde valgt å avslutte livet fremfor å bære skammen som incestdømt. Uskyldig dømt, sådan.

Vi har hatt to store barnepornosaker på 2000-tallet der også politiet gikk høyt ut på banen. Pendulumsaken og Eneasaken. I begge saker ble det holdt en serie pressekonferanser der politiet ”markedsførte” sakene med et stort antall mistenkte og siktede. Det ble ikke fullt så mange domfelte etter hvert.

Det finnes også en overgrepsindustri som har stor interesse av at man fokuserer sterkt på denne type saker. Ikke misforstå. De gjør en nyttig og viktig jobb, men de må samtidig slåss for sin berettigelse. Det er ingen Sareptas krukke for disse organisasjonene og fagfolkene.

Overgrep mot barn opprører oss selvsagt. Man trenger ikke ha egne barn for å forstå det. Men fordi det oppfattes som så avskyelig, så formes også opinionens bilde.

En mann som er mistenkt for flere hundre overgrep har i praksis ingen sjanse. Media skylapper gjør at de ser bare rett frem. De har et opplag å tenke på. Man selger ikke mange aviser på motforestillinger. Folket vil ha hevn. Jeg talte over 30 helsider i de to tabloidenens lørdagsnummer.

Det er i denne konteksten jeg ser Staffs handling. Staff gjorde et helhjertet forsøk på å være mannens lynavleder en stakket stund i går. Han minnet om faren for en hekseprosess. Han minnet oss om at det var 14 siktelser. Ikke 150. Med årelang erfaring i hva som bringer frem overskriftene og medias oppmerksomhet.

Han kjemper mot en kompakt majoritet. Han kjemper mot de umiddelbare og primitive følelsene i oss som naturlig sier: korsfest, korsfest. Han kjemper mot politiker-"idiotene". En ordfører som trenger litt oppmerksomhet, men som på tross av at han er advokat fortsatt ikke har funnet paragrafen han skal anmelde ham etter. En FrP-politiker som vil ha livstidsdom. Skikkelig livstid, ikke "fengsel-livstid". Det undret meg at han ikke forslo dødsdom. Det fremstår som mer humant.

Og for en stakket stund var det Staff som var overgriperen. Avskyen fikk en ny adresse for en stund. Han fikk drapstrusler og ble bedt om å begå selvmord.

At mange reagerte sterkt på hans utspill forstår jeg godt. Jeg gjorde det det selv også. Men jeg tror ikke det var Staffs bevisste handling å såre ofrene. Og han blir sikkert ikke trodd når han nå beklager. Jeg oppfatter hans handling som en del av hans forsvarergjerning som et forsøk på å helle litt olje på havet av avsky. Det støtter jeg.

Det nytter

"Ondt ofte lider den bloggermand".... Jeg håper salige Petter Dass ser i nåde til denne uerbødige radbrekking av hans kjente dikt.

I dag opplever jeg et av disse små gyldne øyeblikk som gjør det verdt å blogge. Som gir en troen på at noen ganger så kan det gjøre en forskjell.

Som noen av dere sikkert har fått med dere, så brenner jeg for personvern og ikke minst er jeg sterk motstander av det nye EU-direktivet om datalagring, direktiv 2006/24/EF. Derfor har jeg brukt bloggen som et virkemiddel i kampen mot det jeg opplever som et overgrep mot personvernet.

Jeg har fått god hjelp fra andre bloggere noe jeg er takknemlig for. (Nederst ser du en oversikt) Sakte men sikkert har budskapet spredt seg.

Men det er når MSM slår på stortromma at det merkes. Dagbladet har i dag to oppslag om direktivet. Det ene: Alle nordmenn skal overvåkes, toner Dagbladet flagg (de har gjort det tidligere også) mot direktivet. De har også lagt ut en link til oppropet mitt.

I tillegg har også Dagbladet viet en artikkel til bloggposten min: Du må ikke sove.

For dette skal Dagbladet ha ros. Jeg har mange nok ganger kritisert avisen, men i denne sammenhengen fortjener de ros for å sette en viktig sak på dagsordenen og for å gi kreditt til bloggposter.

Det blir nok lenge til neste gang, og jeg har ikke fått noen naiv, overdrevet tro på bloggers betydning, men det gjelder å glede seg over de små dryppene. De små dryppene som kan uthule en sten.

Links:

Nei til EUs datalagringsdirektiv.

Si Nei og gjør det nå

Bryr vi oss ikke om datalagringsdirektivet

Siste nytt

Tusenvis engasjet mot overvåkning

Stille avvikling av rettsprinsipper

Datalagringsdirektivet, Directive 2006/24/EF

Store bror ser deg

Datalagringsdirektivet - nei takk

Nei til overvåkning i 100

I kveld passerte vi 100 underskrivere mot EUs datalagringsdirektiv på opprop.no. Det er en liten andel når potensialet er hele befolkningen. Men alt hjelper.

Jeg oppfordrer alle som er i mot EUs datalagringsdirektiv til å underskrive. I tillegg hadde det vært fint med en liten epostkampanje. Send oppfordring om å skrive under til 10 av dine beste venner. Dette er en viktig sak dersom du er opptatt av å verne privatlivet ditt. Takk for hjelpen.

Tidligere poster: Du må ikke sove
Storebror ser deg lenge

Vi lever i et merkelig land

Først kommer det to herrer med saldo i sin favør og kritiserer Norge for å være et sosialistparadis som bare er ute etter å flå de rike og ta alle pengene deres.

Så blir først statsministeren og så finansministeren sure for de ytringene. Merkelig. Spesielt Kristin Halvorsen burde jo blitt hoppende glad. Det betyr jo bare at hun har nådd målet for SVs politikk.

Du må ikke sove

Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.

Men når myndighetsgnomene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonene din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det sammme med alle SMSene og MMSene dine. Da er det helt greitt, ikke sant. Det eneste som ikke blir lagret er innholdet i dine samtaler og e-post. Det tar nok ikke lang tid før kravet om det kommer.

Om du synes det minner om STASI-metoder, så er det en ganske god analogi. Men dette kommer til å skje i Norge. Om vi ikke sier nei takk. Høyt og tydelig.

Innføres datalagringsdirektivet i Norge, så er det den siste spikeren i personvernkisten. Da er det snakk om at alle er skyldige før det motsatte er bevist. Jeg har god samvittighet fordi jeg ikke har gjort noe galt. Da er det ingen grunn til at myndighetene skal overvåke meg. At det skal være mulig å gjennomføre ved mistanke om kriminelle handlinger er noe helt annet.

Ved å innføre direktivet har frykten for terrorister overtatt for normal tankeaktivitet i våre myndigheters hode. Om det sa Benjamin Franklin: ”Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet.”

Det uforståelige er at pressen er nesten fraværende. Men det er jo så mye annet om er viktig, kanskje. Dagens Næringsliv trodde dette var innført fra og med 1. januar. Det er det ikke, så det ennå tid til å si fra. Min honnør går til Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. De har på lederplass og i de digitale utgavene fokusert på temaet. Jeg anbefaler både Sven Egil Omdals ”I stillhet blir vi Øst-Tyskland” og lederen i BT ”De andres liv”.

Datatilsynet er eksemplarisk tilstede og advarer. Du kan forøvrig lese hele direktivet på tilsynets hjemmeside (dansk tekst)

Dataene vil selvsagt bli lagret på beste og sikreste måte. Hvor sikkert det er, kan sikkert 25 millioner engelskmenn fortelle noe om.

En måte å si fra at du ikke ønsker direktivet, er å skrive under på dette oppropet. Jeg håper flest mulig vil bidra.

Oppdatert: Lørdag 12.08 kl. 1720: Det er problemer med å signere. Jeg har vært i kontakt med Dagbladet som bekrefter dette, men de regner med å ha orden på opprop.no i løpet av kort tid. Så ikke gi opp, men prøv igjen litt senere.

Oppdatert: Lørdag 12.08 kl. 1731: Det skal nå være ordnet slik at du kan signere igjen.

Nullskatteytere skal vi ha vekk!

At liv og lære ikke alltid går hand i hand kan følgende sitat bekrefte.

En skikkelig skattereform vil gi skatteetaten helt andre muligheter for en effektiv kamp mot dem som ikke betaler sin del av regningen.

Nullskatteytere skal vi ha vekk!

Valg av vei i skattepolitikken kan komme til å være avgjørende for Arbeiderpartiets muligheter til å bygge velferdssamfunnet videre ut.

Hvem som sa de bevingede ord:

Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet foran 1990-årene, innledningsforedrag på Aps landsmøte, Oslo, 21. mars 1985.

Oppdatert: Hadde jeg hatt den fjerneste anelse om at Gro skulle ta en så grusom hevn som å flytte hjem, hadde posten ikke blitt skrevet. :-)

Tyven - tyven

Jeg har blitt utsatt for et simpelt tyveri. Ikke av gods og gull, men av store deler av en bloggpost. Til min store overraskelse fant jeg igjen 3/4 av denne posten, i Blink (Dagbladet). Med noen få endringer, ordrett gjengitt. (krever innlogging for å leses) Uten henvisning til bloggen min.

En ung mann med nicket "digiboy" som ifølge egen profil er singel, eier en leilighet og sympatiserer med Fremskrittpartiet (noen sammenheng her?) er tyven. Heldigvis var en av de andre debattantene oppmerksom på kilden og gav uttrykk for at det kanskje var andre som burde krediteres artikkelen og linket samtidig til bloggposten min. Slik ble jeg oppmerksom på sammenhengen.

Det er vel grenser for hvor opprørt man bør bli, men jeg liker det ikke. Av flere grunner.

For det første tok det tid å hente frem kildemateriell og for det andre har man aldri kontroll på hvordan andre bruker eller misbruker materialet. Dessuten bør vi som opererer på nettet som bloggere, nettdebattanter og i andre sammenhenger, holde oss for gode til å stjele. Det blir noe simpelt over det.

Digiboy skal ha ros for at han oppga alle mine kilder. Bare synd han glemte forfatteren.

Oppdatert: Digiboy har forklart sine intensjoner med "tyveriet" på denne måten

"Det er beklageligvis gjort med intensjon og da fordi opptil flere i denne gruppen med stor sansynlighet ville brukt tiden på å diskutere ditt og din bloggs politiske agenda fremfor saken i seg selv.

Derfor valgte jeg å presentere dette på denne måten, selv om jeg selvsagt skulle ønske at det ikke var nødvendig.

Jeg skjønner forøverig også godt at du føler dette som et simpelt tyveri av hard arbeide (som jeg forøverig synes er meget godt utført), men jeg håper at det er mulighet for litt forståelse med tanke på overnevnte. Hvis ikke beklager jeg selvsagt på det sterkeste."

Vel, vel.

Ble du glemt i nyttårstalen?

De eldre i samfunnet er bitre på statsministeren. Seniorsakens pressetalsmann, Vidar Lønn-Andersen er djupt såra og vonbråten. Ikke med et ord ble de som bygde landet, nevnt. Det har sannsynligvis ikke skjedd siden radioen ble funnet opp. Eller siden 2005. De husker jo ikke så godt de folka der.

Ved statsministerens kontor er man selvsagt lei seg og ønsker selvsagt ikke å støte noen. Man har derfor besluttet at Statsministeren vil starte nyttårstalen for 2009, mandag 5. januar. Han vil da lese opp navnene til samtlige norske statsborgere for å avslutte 1. januar 2009 med å ønske alle oppleste godt nytt år.

Siden jeg gikk på skolen før PISA, og mens Jens Stoltenberg var et glimt i sin fars øye, så fant jeg via enkel hoderegning ut at han skal lese ca. 18-19 navn i minuttet, 12 timer i døgnet, 360 dager. Alle nevnt, ingen glemt.

I tillegg driver han jo med noe nyttig mens han leser. Han kan eventuelt dele på oppgaven med Kristin Halvorsen. Hun har jo gått av, så vidt jeg har forstått.

Det som gjorde meg aller mest nedstemt var følgende formulering i pressemeldingen fra Seniorsaken:

"Etter at Seniorsaken har avdekket tallrike skandaler i eldreomsorgen blant annet gjennom vår SOS-telefon, er det utrolig at statsministeren holder en tale til folket og unnlater å si et hyggelig ord til tredjeparten av landets borgere – det vil si alle over 50."

De vil si alle over 50? Ikke f...

Jeg vil ikke være innblandet i en forening som har Vidar Lønn Arnesen som pressetalsmann.

Så Jens, du kan utelate meg. Jeg skal ikke bråke.