SVs svik mot det afghanske folket

Hallgeir Langeland etterlyser debatt om vår deltagelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan. Eller rettere sagt, han later som om han vil ha en debatt. Han har nemlig konkludert før debatten har begynt. Nato og i særdeleshet de norske styrkene må ut av Afghanistan. Slikt blir det sjelden noen konstruktiv debatt av.

I tillegg er det også ganske selsomt med at så toneangivende politikere som Hallgeir Langeland og ikke minst Audun Lysbakken foretar den ene omkampen etter den andre. Samtidig som SV sender stadig nye soldater. Troverdigheten blir ikke spesielt fremtredende.

Langeland, Lysbakken og øvrige plensosialistene i SV, ofrer flertallet av det afghanske folket for å oppnå sitt mål: At Nato/ISAF mislykkes i Afghanistan. Det ville være en katastrofe for SV om ISAF-operasjonen lyktes i sin målsetning. Derfor må den bekjempes med alle midler.

"Sannsynligheten for at NATO blir pulverisert i Afghanistan – og jeg blir fornøyd – er stor. Men det er ikke målet mitt, sier Langeland."

Beklager, men jeg tror deg ikke. I tillegg viser dette noen av den kynismen som SV klarer å frembringe. Bekymringen for hva som skjer med det afghanske folket om ISAF-operasjonen nedlegges, er ikke påtrengende.

Vi fikk i oktober 2006 også demonstrert hva som er et bedre alternativ for SV. Våpenhandler Stein Ørnhøi skrev sin famøse kronikk i Dagbladet.

"DET ALTFOR MANGE ikke vet, eller vil vite, er at talibanregimet ikke bare er religiøst og militært. Det er et komplett politisk system som garanterer sosial trygghet, skole og helse, lov og orden. At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."

Jeg ble kvalm! At Taliban ikke fremstår som verre enn dagens ISAF-operasjon? Vel, det afghanske folket har en helt annen oppfatning av dette enn våpenhandler Ørnhøi. SV kan jo spørre noen av kvinnene i Afghanistan? Eller familiene til de lærerne som ble drept av Taliban fordi de underviste jenter. Eller familien til Safia Amanjan.

SVs retoriske kunststykke er at situasjonen for det afghanske folket er blitt verre etter Enduring Freedom og ISAF. En løgn blir ikke sannhet om den gjentas ofte. Heller ikke fra SV.

Selv om fakta har en tendens til å ødelegge de fleste debatter, tar jeg sjansen:

Helse:

• 83% av befolkningen ha nå adgang til medisinsk hjelp mot 9% i 2004.
• 76% av barna under 5 år har fått vaksine mot barnesykdommer.
• Mer enn 4000 lokaler for medisinsk hjelp er opprettet etter 2004.
• Over 600 jordmødre er lært opp og plassert i hver provins i Afghanistan

Økonomi:

• Bruttonasjonalprodukt er antatt å ligge på 12-14% i 2007
• Statens inntekter har steget med 25% fra 2005/2006 til 2006/07
• Inntekt per innbygger har steget fra 180 USD i 2004 til 355 USD i 2007
• Afghanistan er en av de raskest voksende økonomier i sør-øst Asia.

Infrastruktur:

• Mer enn 4000 km veier er sluttført
• Bygging av mer enn 20 000 hjem for afghanere som returerer til Kabul
• Mer enn 1 milliard m2 mark er ryddet for miner
• 17 000 lokalsamfunn har fått bistand fra utviklingsprogram som brønnbygging, skoler, sykehus og veier gjennom NSP (The Government National Solidarity Program)

Skoler:

• Over 7 millioner gutter og jenter går nå på grunnskoler og/eller høyere utdannelse. 30% av de syv mill er jenter. Under Taliban var det 1% jenter. Jenter fikk nemlig ikke lov til å gå på skole under Talibanstyret som Ørnhøi lovpriste.
• 10 universiteter rundt om i landet er etablert. Under Talibanstyret var det 1, som knapt nok fungerte.

Kvinner:

• (Mer enn 25% av kvinnene er medlemmer av parlamentet) rettelse: Mer enn 25% av parlamentet består av kvinner)
  
• Millioner av jenter er tilbake til skolene og 400 000 kvinnelige studenter startet universitetsutdannelsen for første gang i år.
• Mer enn 100 000 kvinner fikk mikrokredittlån for å starte sine egne forretninger.

Det er flere punkter på en lang liste som beviser at det har skjedde noe positivt i Afghanistan. Du kan se hele listen her.

Hjelpeorganisasjoner sier rett ut at uten ISAF tilstede, så må de trekke seg ut. Taliban og de muslimske fundamentalistene ønsker selvsagt ikke at hjelpetiltakene skal virke. Det underminerer bokstavelig talt deres eksistensberettigelse.

Til informasjon så drepte Taliban 6000 sivile i 2007. ISAF drepte 1000. Det er selvsagt 1000 for mange, men når SV får ISAF til å fremstå som aggressoren, så er det kanskje på sin plass å minne om dette.

Jeg synes også at Langeland skal ta seg tid til å lese Newsweek og Khaled Hosseini. Hosseini (kjent som forfatteren av Drageløperen og Tusen strålende soler, skriver bl. a. i artikkelen "Don`t give up on Afghanistan"

The only certain thing about Afghanistan is this: without a genuine and sustained long-term commitment on the part of the United States and its allies, Afghanistan is doomed. Though Afghans take pride in their sovereignty, polls have repeatedly shown that the majority of Afghans view the foreign presence in their country favorably. They know that a weakened Western resolve will mean that the gains made so painstakingly will vanish swiftly. I suppose that then, if someone were to raise his hand and ask me about the future of Afghanistan, I would have a ready answer. For now, I will settle for the shrug.

Det vi trenger, er en debatt om ISAF-strategien og gjenoppbygging av landet. I erkjennelsen av at Nato/ISAFs strategi ikke har vært så vellykket som den kunne være. Det finnes mange feilgrep og mangler.

Det viktigste har kanskje vært mangel på koordinering av innsatsen og for få soldater i denne perioden. Det er riktig at det ikke finnes en militær løsning på problemet, men for at man skal kunne komme så langt at man får implementert hjelpeprogrammer, så må ISAF trygge og stabilisere områdene. Dette er også synspunkter som deles av de norske hjelpeorganisasjonenene som er tilstede. Trekkes ISAF ut er det fritt frem for Taliban.

Så må vi også få en overordnet og bedre plan for gjenoppbyggingen av landet. Og ikke minst så må det bevilges mer penger.

Jeg synes det er verdt å lese Julianne Smith i CSIS og hennes kritiske syn på hva som har gått galt og hva som kan gjøres. For de som vil ha en mer utdypende kommentar/analyse, så anbefaler jeg Anthony Cordesmanns også han fra CSIS og hans: The Afghan-Pakistan war. A status report.

Talibans innflytelse må reduseres og deres forsøk på å etablere brohoder i nord i området rundt Kunduz, kan dette få katastrofale følger. Når vi også ser den problematiske utviklingen i nabolandet med atomvåpen: Pakistan, bør dette gjøre flere urolige. Ikke minst i SV.

Dette er debatten som SV ikke vil ta. Fordi de har konkludert allerede. Deres konklusjon sender det afghanske folket tilbake i armene på Taliban. Det er et offer som SV er villig til å ta for å oppnå målet om å få "imperialistmakten" USA og de øvrige NATO-landene ut av Afghanistan. NATO må for en pris ikke lykkes.

Det er i følge Stein Ørnhøi ikke noe stort offer fordi: "At talibansk lov og orden naturlig nok skremmer de fleste her landet, må ikke forlede nordmenn til å tro at det i Afghanistan framstår som verre enn dagens NATO-ledede fred, frihet og filibombombom."

Dette er et SVik mot det afganske folket.

La det bli lys?

Feilen skjedde i det Gud sa, Fiat lux: La det bli lys. Det burde han ikke gjort. Da hadde vi vært spart for mye. Jeg har kjørt en liten juletur. 16 timer på veien tur/retur Bærum-Florø. Det har gitt inspirasjon til denne posten.

På denne turen så jeg bokstavelig talt lyset. Det som i starten for sånn ca. 20 år siden var en liten forsiktig lyssetting av en gran eller furubusk har tatt av. Til de grader. Nå lyser vi opp alt mulig. En gammel bil. Et falleferdig hus eller bungalowen i beste Hollywoodstil. Det aller siste er å tvinne mangefargede lyspærer rundt flaggstanga. I full lengde. Der står den som en lysfontene og forsøpler himmelrommet. Fy f… så stygt.

I 1981 tilbragte jeg julen i Miami, Florida. Det jeg oppfattet som et amerikansk mesterskap i smakløshet, med lys i alle regnbuens farger, plastnisser, Rudolf og alt som ikke hører julen til, oppfatter jeg nå som relativt uskyldig. I forhold til det jeg ser her hjemme. Nordmenn har ikke bare tatt over. Vi overgår ofte våre amerikanske venner.

Her hjemme teller hensynet til våre omgivelser tungt. Det betyr at det er ganske strikte regler for hva du kan gjøre og ikke gjøre. Høyde på gjerder og hekker er lovregulert. Avstand til naboer, høyde på huset og ikke minst fargevalg likeså. Men ikke utendørs dekorasjoner med julelys, tydeligvis.

Jeg husker en en ”fargesak” fra Florø for noen år siden. Forargelsens hus ble malt rosa, noe som ikke gikk upåaktet hen i det kommunale byråkratiet. Til slutt måtte huseieren strekke hendene i været. Huset ble malt i en annen farge.

Men det er ingen som griper fatt i dagens styggedom. Julelys.

De står og skinner over alt. Hele døgnet. I alle farger og fasonger. Til og med i dannede, borgerlige og møblerte Bærum finner du de mest glorete varianter. Bilturen til Florø og tilbake ble en nedtur. By og land, hand i hand. Med de mest heslige julelysdekorasjoner.

Jeg velger å tro at mye av denne lysorgien er kjøpt for å irritere naboen. Vi kan ikke ha så dårlig smak? Eller blir vi så deprimert av mørketida at vi må ”pynte” opp med svineriet? Eller kanskje forklaringen er at jeg er i ferd med å bli en gammel grinebiter og gledesdreper? La det bli mørkt!

Driving home for Christmas

Selv om det kanskje blir en bloggpost eller to til før julen senker seg over oss, benytter jeg anledningen til å sende en liten julehilsen til trofaste lesere.

Siden turen i morgen tidlig går til min barndoms by, Florø (eller Høljebyen som Hjorthen kaller den), tar jeg med meg Chris Rea og lar julen sige sakte men sikkert inn.



Og som en skikkelig julegodis for dere som trofast besøker bloggen, har jeg spart en bonus her.

God jul til dere alle.

I en bane rundt jorden

Mongstad, we got a problem. Med dagens melding fra Olje og energiministeren om at planene for fangst og lagring av C02 ble skrinlagt, gikk mye av luften ut av gassballongen. Det er ingen ting som tyder på at det blir noen månelanding for Stoltenberg.

Selv om det er trist for miljøet, vil det være en glede for nasjonen. Å ha regjeringen Stoltenberg i en evig bane rundt jorden, er nesten verdt prisen.

Jeg kan nesten ikke tenke meg en politiker som står lengre fra John F. Kennedy, enn Jens Stoltenberg. JFK mente det han sa:

"First, I believe that this nation should commit itself to achieving the goal, before this decade is out, of landing a man on the Moon and returning him safely to the Earth."

Det begynner å gå opp for oss at JS bare tullet med oss da han skulle leke JFK.

Det er fristende å sitere (lettere omskrevet) Lloyd Bentsen:

Stolgenberg, I served with Jack Kennedy: I knew Jack Kennedy; Jack Kennedy was a friend of mine. Stoltenberg, you're no Jack Kennedy.

Amen!

Javel General

Forsvarssjef Diesen har nå fått alle sine menn på plass og har nå sluttet orden. Nå er det lutter konsensus i den øverste forsvarsledelsen. Den siste nei-siger er støtt ut i kulden. Og der blir han nok værende en god stund. Problemet er bare at når alle tenker det samme som sjefen, så er det bare sjefen som tenker. Ikke noe problem for Diesen, men kanskje for oss andre.

Forsvarssjefen gikk høyt ut mot kontreadmiral Atle Karlsvik og tapte så det suste i retten. For den samme turen som Reksten nå har blitt siktet for. Ankesaken skal Karlsvik skal opp i lagmannsretten ganske snart. God timing, med andre ord.

Viseadmiral Jan Reksten er en mann med integritet og sine meningers mot. Han er en av de få som har talt Sverre Diesen imot. Han har gått mot FS07 forslagene om å fjerne Skjoldklassen og mot å flytte Nato-hovedkvarteret fra Jåttå til Bodø. Slikt gjør man ikke ustraffet. Da passer det Diesen å få inn sin lojale våpendrager Jan Eirik Finseth.

Jan Reksten har betydelig støtte i Sjøforsvaret, nettopp fordi han ikke er en spyttslikker, men en mann som sier det han mener. Sjømilitære Samfund har sendt ut en pressemelding som er en klart tillitserklæring til Reksten og en like klar mistillit til General Diesen som gjengis in extensio:

PRESSEMELDING
Sjømilitære Samfund, etablert 1835, er en landsomfattende forening med mer enn 2050 medlemmer. Blant medlemmene er 60 % av Sjøforsvarets tjenestegjørende offiserer.

Sjømilitære Samfund arbeider under motto: ”For Sjøforsvarets tarv og utvikling”.
Viseadmiral Jan Reksten representerer faglig sterk bakgrunn og utfører tjenesten som Sjef for Forsvarets Fellesoperative Hovedkvarter på en måte som det står respekt av, - og som det norske folk skal kunne forvente. Hans uredde holdning og vilje til å vise en forsvarlig grad av åpenhet om Forsvarets utenlandsoperasjoner, har medført at media og befolkningen har fått glimt inn i virkeligheten.

Hans sterke faglige bakgrunn og personlige integritet gjør at han fremfører faglige synspunkter som enkelte ganger avviker fra den øvrige forsvarsledelsen.
Sjømilitære Samfund stiller seg uforstående til at han nå presses ut av sin stilling basert på en informasjon som fremkom under en rettssak for snart syv måneder siden.

Sjømilitære Samfund mener at Viseadmiral Jan Reksten må forbli i stillingen som Sjef for Forsvarets Fellesoperative Hovedkvarter, eventuelt gjeninnsettes i løpet av de nærmeste dager.

Bergen, 14.desember 2007
Åsmund Andersen (Sign)
President
Sjømilitære Samfund

Dette gleder nok Reksten og får nok Diesen til å se rødt. Men Diesen bestemmer. Han har klart å få oppmerksomheten festet på Reksten og noen andre offiserer han ikke liker. Dermed er søkelyset borte fra andre forhold. Blant annet Riksrevisjonens drepende kritikk av forsvarsevnen og ikke minst FS07. Godt jobbet.

Oh hellige enfold

De rødgrønne jubler for Spetalen, Stordalen og Gusevik. De er de rødgrønnes siste håp i Norske Skog. Verktøykassa er tom. Det er lenge til valg, det er vinter og ingen politikere gidder å reise til Hønefoss eller Skogn.

De rødgrønne anført av Jan Bøhler og Inge Ryan jubler over de 3 musketerer som har feid inn på banen i år som i 2005. Lydnivået deres er det ikke noe å si på.

– Hvis oppkjøpet betyr at de vil satse i Norge, så er det veldig bra. Norske Skog trenger slike eiere, mener Ryan.

Han får følge av Jan Bøhler, stortingsrepresentant og leder i Oslo Ap.

– Vi skal ikke undervurdere deres vilje til å fortsette virksomheten i Norge, slik de også ville med Union i Skien. Deres initiativ fortjener absolutt å bli tatt på alvor.

Hallo? Er det noen hjemme?

På en meget elegant måte viser de rødgrønne sin handlingslammelse. De setter sin lit til 3 turbokapitalister som har en eneste målsetning med å kjøpe ca. 6% av aksjene. Tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Den dagen Spetalen blir langsiktig, skal jeg begynne å gå på vannet.

Det Spetalen, Stordalen og Gusevik gjør, er ikke galt. Det er ikke umoralsk heller. De har funnet noe i balansen til Norske Skog som trigger dem. Spetalen er i verdensklasse til det. Dette ønsker de å få frem verdiene av. Da stiger kursen og gutta får en exit i 100 mill-klassen. Fordi ledelsen har sovet i timen. Det gidder jeg ikke å hisse meg opp over.

Men hvis Bøhler og Ryan i sin klamme omfavnelse av de 3 herrer, tror at de har fått inn en langsiktig eier, så er de dummere enn jeg fryktet. I den grad det er mulig.

Inntoget til Unionen(sic) som gutta har kalt selskapet, skjer til maksimal sigarføring. Det sørger Stordalens ropert, Hans Geelmuyden for. Slik det skjedde i Skien i 2005. Stordalen legger an sin breieste Porsgrunndialekt og sjarmerer rødfargen av Bøhler og Ryan. Godt gjort.

I 2005 mente de 3 investorer at det var overkapasitet på avispapir og at Follum Fabrikker burde legges ned. I år skal den visstnok leve videre. Analysen er tydeligvis endret.


Det som gleder meg aller mest, er at selv kraftsosialister som Bøhler og Ryan har skjønt at de skal holde fingrene av fatet. De stoler heller på at 3 investorer, der i alle fall en av dem står for noe av de arbeiderbevegelsen hater mest, kortsiktige klipp og raid av bedrifter, skal gjøre jobben for dem. Det kommer de kanskje til å gjøre, men ikke på den måten de rødgrønne håper og tror.

Det er ikke forbud mot å være naiv i Norge, men man straffes for det.

Ser ikke skogen for bare trær

Ledelsen i Norske Skog har lært èn ting. Ikke snakk om nedleggelse i et valgår. Derfor kommer det ikke til å være kolonnekjøring av politikere til Hønefoss og Skogn for å late som om de redder arbeidsplassene. Om nedleggelse skulle bli resultatet.

De som blålys-kjørte til Union og Skien for å redde bedriften, kommer til å sitte hjemme og se sørgmodige ut og si noen velvalgte ord om "en trist dag for norsk industri", "vi skal ha fullt fokus på å tilrettelegge for industrien" og Lundteigen kommer til å si at det er skam for nasjonen at vi ikke er i stand til å opprettholde en treforedlingsindustri i Norge.

Union-nedleggelsen ble vellykket. Alle fikk seg jobb eller gikk over i pensjon. Mange gikk til det langt mer fremtidsrettede REC for å produsere solcellepaneler, noen fikk puffet til å starte egne bedrifter og krisen ble avblåst. Fordi politikerne holdt fingrene av fatet. Det finnes ikke den sak som inkompetente politikere kan forverre.

Dette har nok mange av arten forstått. Og siden det ikke er valgår, kommer de ikke til å engasjere seg noe særlig. Det er ikke noe å vinne. Folk glemmer det gode du gjorde i 2007.

Næringsvirksomhet som ikke klarer å konkurrere uten en eller form for statsstøtte, enten det er rede penger, billig strøm eller andre fordeler, har ikke livets rett. Det er faktisk ikke godt samfunnsansvar å holde disse kunstig i live.

Det er viktigere at det skjer en omstilling. At nye bedrifter kan ansette de som mister jobben og så får samfunnet ta seg av de som ikke klarer omstillingen.

Vi har så mange gode eksempler på at det har reist seg nye og livskraftige bedrifter etter kriser. Kongsbergsamfunnet er kanskje det beste eksemplet. Men det finnes flere. Dess lenger unna politikere befinner seg, dess bedre går omstillingen.

Og for de som tror Stordalen, Spetalen og Gusevik skal redde Norske Skog har jeg en anbefaling. Gå i bokhylla og hent Asbjørnsen og Moe. Eventyr kalles det.

Revolusjon innen eldreomsorgen

Fra april neste år vil alle eldre pleietrengende få sitt eget budsjett. De får et avtalt beløp på kontoen og kan selv velge hva slags hjelp de trenger og ikke minst hvem som skal få gi denne hjelpen. Helseministeren lanserte i dag "Personlig omsorgsbudsjett".

Statsministeren sier:

"Støtte til den enkelte og familier når de trenger det, er svært viktig for oss alle. Dette forslaget til personlig budsjett, vil tillate at alle som trenger det, får sitt personlige budsjett og gjør at den reelee kontrollen blir lagt i hendene til de som trenger omsorg. Noe som bidrar til en langt mer personlig og ansvarlig omsorg."

Helseministeren sier:

"En av mine viktigste prioriteringer er å utvikle et nytt omsorgssystem som gir folket maksimal kontroll over deres egne omsorgsstjenester."

Nei, det har ikke vært statskupp i Norge. Carl Ivar har ikke blitt helseminister i Siv Jensens regjering.

Dette er hovedpunktene i Labours nye eldreomsorg. Jeg refererte i går i en bloggpost til en artikkel i Observer/Guardian.

I dag la den engelske regjeringen frem forslaget. Som til forveksling er veldig likt FrPs. Om du skulle være i tvil. Regjeringen i England ledes av Jens Stoltenbergs gode venn: Gordon Brown. Som er sosialdemokrat.

Jeg er ikke noen stor FrP-tilhenger. Men noen ganger finner også en blind høne et gullkorn.

For de som er strålende fornøyd med dagens eldreomsorg. I dagens Aftenposten Aften har daglig leder ved Sagenehjemmet, Inger-Marie Kullerud en meget tankevekkende artikkel. (Dessverre ikke på nett ennå) der hun refser skjemaveldet og kvalitetssikringen i eldreomsorgen. Som går ut over det som egentlig er kvalitet. Å vise medmenneskelighet.

Bestemor på anbud - Labour gjennomfører FrP-forslag

Noe av det verste venstresiden i Norge kan tenke seg, er å sette bestemor på anbud. Det er selve syretesten på et fungerende velferdssamfunn, at kun staten kan gi bestemor den omsorg hun trenger. At den samme venstresiden ikke har skrupler med å sette barnehjemsbarn på anbud, får så være.

APs søsterparti i England, Labour, ledet av Jens Stoltenbergs gode venn: Gordon Brown kommer fra og med april neste år til å sette bestemor på anbud. Med verdens beste samvittighet om man skal tro en artikkel i dagens Observer.

Tiltakene som skal gjennomføres, ligner mistenkelig på de som FrP er blitt latterliggjort for i lang tid. Man skal overføre penger til pasienten eller dens pårørerende som skal disponere pengene på den måten som passer den enkelte best.

Social care minister Ivan Lewis said: 'This is the end of a paternalistic and controlling culture and the beginning of a new way for older people and those with disabilities to be in charge of their lives.' He acknowledged there were inherent risks: 'Some may decide to spend money in unconventional ways; others may find making these choices very hard. We'll have to face these challenges as they arise, but we know this is the right thing to do. The more power you put into the hands of people, the more you end up with the package of care they want. We can't simply maintain a status quo where people have to receive the care handed out to them.'

Det skal bli interessant å se venstresidens reaksjoner på denne reformen som Observer kaller "Revolution in home care for old people".

Det har allerede vært gjennomført pilotprosjekter med gode resultater. Hva som skal til for å overbevise våre rødgrønne politikere, vites ikke, men suksess i England kan umulig være nok.

En av de pårørende sier til Observer/Guardian:

"One of those who has benefited enormously from having a personal budget is Chris Moon-Williams, whose parents, Beryl and Cyril Moon, are both at home and in their eighties. Moon-Williams, who lives in Worthing, West Sussex and works in social services, controls the £7,000-a-year budget they both receive for their personal care.

'It is no exaggeration to say that this has transformed their lives,' she said. 'My mother is physically frail and has some memory problems. In the past, someone would come to get her up in the morning, at any time between 9am and noon. That really upset my father, who was her main carer.

'When I was able to control their budget, I shopped around for their care, and interviewed different carers until I found the right person. Her carer now comes at 9am on the dot, but is also happy to take her to the GP, take them shopping and do other jobs that the previous person wasn't allowed to do.

'As I control the budget quite tightly, I can save a bit of money, which has meant they have both enjoyed the last week at a hotel in Bournemouth for the first time in ages. I've also used some of the money to buy a care alarm so I know if she's fallen down. My father now has a carer who can take him for a walk, and once a week they go to the pub for a pint.'"

I vårt land vil dette være spikeren i kista for velferdsttaten. Ifølge venstresiden. Vi får se når dette har fått virke hos engelskmennene. Kanskje det ikke er så dumt, allikevel?

Det forklarer alt

Dagbladet melder i dag at Bergen hever en bydel med 1 meter for ikke å bli våt på beina.

Bare synd at ingen fortalte det til de som har ansvaret for juletreet.


Foto: iBergen

Folket sa nei

Det venezuelanske folket så faresignalene og sa nei til Hugo Chavez. 51% takket nei til de nye grunnlovsreformene. Grunnlovsreformer som hadde samlet det meste av makten i Chavez` hender.

Dette er et hardt slag for presidenten som ikke har tapt et valg siden han kom til makten i 1998. På tross av at han hadde "pakket" grunnlovsreformene pent inn i sosiale reformer som bl. a. 6-timersdag og bedre sosiale rettigheter for de som ikke var fast ansatte. I tillegg gikk han hardt ut og karakteriserte de som stemte mot, som forrædere og at en stemme mot ham var en stemme til George Bush.

Flertallet lot seg ikke skremme, men så de tydelige faresignalene i at man kunne få et diktatur som Cuba. Det fristet tydeligvis ikke. Et demokrati kan velge en diktator, men en diktator velger ikke demokrati.

Så gjenstår det å se hvordan Chavez takler nederlaget. Rasjonalitet er ikke kjennetegnet på den stormannsgale presidenten.

Tidligere poster om temaet: Sier folket nei til Chavez?

Mer skatt, til hva da?

Jeg får ikke allergiske reaksjoner av å betale skatt. Det er drøyt å si at jeg betaler med glede, men ser behovet for et visst bidrag til felleskapet. Jeg er også tilhenger av en viss offentlig velferd.

Men når politikerne snakker om å øke skattene i 2009, så vil jeg gjerne vite hvorfor? Ja da, jeg har stilt spørsmålet tidligere, men har ikke sett et fornuftig svar.

Jeg er bekymret over at det mange steder er et misforhold mellom privat velstand og offentlig armod,

sier Torgeir Michaelsen som sitter i Arbeiderpartiets programkomité.

Hvilken armod? Staten skal bruke ufattelige 771 494 000 000 kroner i 2008. Det er ca. 160 000 pr. innbygger. Til sammenligning har Sverige budsjettert med 650 milliarder (omregnet til norske kroner) Det er ca. 71 000 kr. pr svenske. Da burde jo hele Sverige vært på fattigkassa?

Det er ingen armod i det offentlige Norge. Statskassa renner over av penger. I forrige uke salderte regjeringen budsjettet for 2007 og Eureka. Vi gikk i balanse selv om vi korrigerte for oljen. Vi har et overskudd på statsbudsjettet på over 300 milliarder kroner. Skatteinngangen økte med over 40 milliarder. Altså får vi inn langt mer skattepenger enn i 2004. Men regjeringen vil ikke bruke de ekstra pengene.

Men mer skatt ønsker de. Ikke fordi de trenger det, men fordi det er noen som tjener litt for mye penger. Som igjen investerer dette i et næringsliv som går som aldri før og som generer de økte skatteinntektene. En god sirkel. Ikke en ond, slik enkelte rødgrønne ynder å fremstille det som.

Vi er derimot utrutstet med politikere som ikke evner å bruke penger på best mulig måte. Derfor får vi altfor lite velstand for de nesten 800 mrd vi bruker. Det skaper den synlige armoden. Fordi vi ikke evner å prioritere. I Norge skal alt nivelleres i samme høyde.

Vi gjør det dårligst i Europa i skole-tester. Men vi bruker mest på skole. Allikevel råtner skolebyggene på rot. Finnene er best i Europa på skole og bruker langt mindre penger enn oss.

Vi er i verdenstoppen når det gjelder forbruk på helse og omsorg. Med lange køer som resultat. Og bestemor på lager. Selv fattigdommen klarer ikke regjeringen å gjøre noe med. Til tross for alle løftene og alle pengene. Det er en skam.

Vi gir 2000 statsansatte gullkantede ventelønnsordninger uten tidsbegrensing, mens ansatte privat sektor må nøye seg med reglene for dagpenger.

Alle pengene i offentlig sektor er i ferd med å gjøre oss sløve og apatiske. Om vi og politikerne ikke skjerper oss, kommer det ikke til å være nok med 1000 milliarder heller. Vi er nødt til å se kritisk på hvordan vi bruker felleskapets penger. Da er ikke svaret mer skatt.

Gi oss din stemme, men ikke din mening

I min nabokommune, Asker, er det tent en brann i den borgerlige leir. De nyvalgte politikerne fra Høyre, FrP og KrF er meget fornærmet fordi velgerne har vært så frekke at de har protestert mot budsjettet for 2008.

Både Asker og Bærum er i utgangspunktet rike kommuner, men de nye skatteutjevningsreglene gjør at det ikke blir så mye igjen. I tillegg har Asker gjort noen særdeles klønete investeringer i et kulturhus, så nå må man kutte i budsjettene. Ikke uten kamp.

I dette bakteppet hører det med at kommunen har skiftet rådmenn en rekke ganger de siste årene, noe som har kostet en del både penger og omorganisering. Dagens rådmann Einar Gaustad er også en omstridt mann. Som sist fikk fyken i Larvik, men som skulle være rett børste for Asker.

I budsjettbehandlingen, leide han inn konsulenter fra Ernst & Young, som selvsagt hadde laget en haug med Powerpointpresentasjoner. Som de toppet med å presentere Askers budsjett med E & Y logo på. Privatiseringsfiendtlige har man aldri vært i Asker.

I Asker har Høyre hatt ordfører så lenge at man nesten ikke husker sist det var en fra et annet parti. Selv om oppslutningen har falt noe, så er det definitivt en kommune for de møblerte hjem. En kommune der borgerskapet ikke går i demonstrasjonstog i tide og utide. Men da budsjettforslaget ble lagt frem i forrige uke var det på tide for en del hundre foreldre.

Politikerne valgte den ultimate feige vei. De kutter etter ostehøvelprinsippet. På denne måten kan de enkelt og greitt si at dette går ut over alle grupper og ingen er spart. I stedet for å gjøre det de er valgt til, prioritere midlene.

Høyre gikk forresten til valg for noen få måneder siden med en klar prioritering av skolen. Fra deres valgprogram kan vi sakse følgende:

"Askerskolen skal være best" og: "Skole er et av de viktigste satsingsområdene våre, og vi mener det er riktig å øke ressursene til skolen i perioden 2007-2011."

Det valgløftet er nå ca. 3 måneder gammelt og og gått ut på dato. Høyre skal redusere ressursene til skolen i perioden 2007-2011. Sammen med FrP og KrF. Hørte jeg noen mumle noe om politikerforakt, eller rettere sagt, politikerens forakt for velgerne?

Men som sagt, mandag kveld hadde mange foreldre fått nok av Høyres valgbløff og gikk i fakkeltog mot budsjettkuttet. Det skulle de ikke gjort. Den borgerlige opposisjonen med KrFs Hildur Horn Øien i spissen ble dødelig fornærmet. Tenke seg til at noen våget å kritisere politikerne for deres ostehøveldemokrati. Til Budstikka sier hun:

– Det går ikke an å holde på slik i rike Asker, sier Hildur Horn Øien i KrF. Hun mener aksjonistene viser liten forståelse for at kommunen må ta et felles dugnadsløft for å få økonomien på rett kjøl. 90 millioner skal kuttes, alle deler av kommunen må kutte like mye.

Også Høyre og FrP istemte denne kritikken. Det var rett og slett utidig at man skjøv barna foran seg i en slik aksjon. Fordi politikere blir feige og ikke tør å prioritere.

Jeg antar at mange av de som gikk i toget hadde stemt på ett av disse tre partiene. De fikk tilsammen 58,7 av stemmene. (Høyre alene 39,6%) I den tro at de virkelig skulle satse på skolen og ikke snu etter 3 måneder. Kanskje det var noe av grunnen til deres engasjement. I tillegg til barnas beste.

Dette viser en maktarroganse overfor sine velgere som man bør straffe partiene for. Når man har sittet med makten i generasjoner, så korrumperer denne makten tydeligvis. Man kan selvsagt ønske seg et annet folk, men det nytter sjelden.

For 3 måneder siden ville man ha og fikk deres stemme. Mandag ønsket man ikke å høre deres mening. Jeg håper skamrødmen brer seg hos Høyre, KrF og FrP når de forstår hva de holder på med. Dette er pinlig. Meget pinlig.

Oppdatert: Etter ønske fra Budstikka, er bildet som tidligere var brukt i denne posten, fjernet.

Terrarister må få strafferabatt

Den kjente forsvarsadvokat Tor Erling Straff sier i en pressemelding i dag at de terraristene som er involvert i Terra-skandalen må få en betydelig strafferabatt. De er ofre for en kultur der man setter sin ære i å lure folk, sier den kjente advokaten.

Man kan ikke bruke den samme strafferammen for disse stakkars menneskene. Vi må huske at disse hører til en kultur som har andre æresbegreper enn etiske nordmenn har. Man er under sterkt press hver eneste dag enten fra øvrige ansatte, ledelse eller konkurrenter.

Alle har et press på seg til å finne noen godtroende mennesker eller kommuner som de kan pushe dårlige investorprodukter på. Dette preger deres handlinger og er vanskelig å forstå for de som ikke har bakgrunn fra denne kulturen.

I finanskretser regnes det ikke som en særlig alvorlig forbrytelse å ikke fortelle om risiko eller aller helst lyve om den. Ja, det faktisk mange i kulturen som mener at dette ikke er en forbrytelse overhodet.

Derfor er det viktig at rettsvesenet tar denne kulturforskjellen alvorlig og sørger for at om noen av terraristene blir tiltalt, så må de få en betydelig strafferabatt. Gjerne på flere millioner, sier Straff i et intervju med Vox Populi.

Julebord

I kveld arrangerer firmaet julebord for de ansatte. Det er risikosport av høy klasse. Julebordet har en egen evne til å endre personligheten på de fleste. Men med den kjernegjengen av medarbeidere vi har hos oss, går det helt sikkert bra. Tror jeg.

For nøyaktig ett år siden skrev jeg noen tanker om norsk julebordfeiring. Det er et produkt av fri fantasi og har ingen relevans til kjente personer. Tror jeg.

Julebordet

Dagens julebordtradisjon følger en rett oppadstigende linje fra våre forfedres vinterblot. Maten og bordskikkene har fått et ørlite raffinement, men grunnprinsippene er de samme.

Nå som da, flyter det av mat i ulike kategorier og konsistens. Og det drikkes. Det drikkes mye.

Det kan ha en sammenheng med at det er hele årets opparbeidede frustrasjon og aggresjon som topper seg denne ene kvelden og som godt akkompagnert av overstadig kontakt med breibygdenes poteter i flytende form gjør at vi får det samme motet som Eirik Blodøks og co fikk for noen hundre år siden.

Da strammer yngstemann på lageret seg opp for å ta årets oppgjør med ledelsen. Reiser seg ustøtt og holder en flammende tale på vegne av oss underbetalte og overarbeidede. Fortvilte sidemenn og kvinner forsøker å trekke i jakkeskjøtene for å få til en rask retrett. Den uheldige taler svinger seg imidlertid til de oratoriske høyder og har på noen få minutter gått gjennom hele organisasjonskartet og fått sagt sin mening om kompetansenivået i ledelsen. Brått blir han innhentet av virkeligheten og setter seg med et brak. Nå må han drikke for å glemme og sirkelen er sluttet.

Bordskikkene er som sagt litt mer raffinert enn under blotene, men bare litt. Når rakfisk, lutefisk, pinnekjøtt og ribbe fordeles ujevnt utover tallerken kombinert med en stigende rus, kan det være vanskelig å få alt levert på riktig sted. Den nye dressen får stadig flere innslag av ubestemmelig karakter.

Når tiden er inne for karamellpuddingen og/eller multekremen, er skjegg og slips og utringninger fylt med de underligste kombinasjoner. Slipset er så velfylt med kveldens eksesser at det fint kan henges ut til fuglene.

De amorøse forhold i firmaet blomstrer på en slik kveld. Når den grå musa på lønningskontoret (unnskyld Erna) pluselig opptrer i en ettersittende sort kjole med cleavage som et vestlandsk fjellparti, skjer det noe med gutta. Sevja stiger og tangoene blir flatere og flatere. I de mørke krokene snakker man i munnen på hverandre på en måte som gir inntrykk av at måltidet ikke er helt slutt ennå. Gamle flammer tennes på nytt og etter en stund kjenner man hverandre inn og ut.

Gutta som har passert Clooney-nivået for 4 drinker siden får ubåt-hender. Det er hender som som du ikke vet hvor dukker opp. Men vi har en anelse.

En av damene på regnskapskontoret med fremtiden bak seg, gir etter sin 5. Cosmopolitan sterkt uttrykk for at det er alt for lite sexpress på jobben og går fysisk til håndgripeligheter på en av de yngste gutta. Hun gir begrepet sex-trakassering et nytt ansikt.

Natten går langsomt mot dag og nattklubbene som har nektet følget adgang, blir flere og flere. Da kommer nattens crescendo: Drosjekøen.

Gutta som har drukket seg til overmot, klarer ikke til enhver tid å holde balansenervene under kontroll. Det resulterer fort i at man tråkker litt på, eller dulter til sidemannen. Det har som regel en eksplosiv effekt. Da våkner urmannen i oss til liv. Han som vokter sitt territorium som en brunstig hannulv. Du måkke komme her og komme her.

Og når man står der og nyter de siste dråpene fra lommelerka, kommer slaget som bidrar til kveldens siste drink: Odals-campari: Like deler neseblod og hjemmebrent.

Blålysene flerrer nattehimmelen og fra marjas dype bakseter går turen til kost og losji på statens regning. Om ett år er allting glemt.

Terra-meglere i kø hos NAV

Meglerne i det konkursrammede Terra Securities stilte i dag i kø hos NAV for å registrere seg som arbeidsledige.

Moral? Hvilken moral?

Vår finansminister og statsminister mener sparebankene må plukke opp regningen etter en gjeng udugelige og lurte rådmenn og kommunepolitikere. At bankene har et moralsk ansvar. Det bør de ikke gjøre, for det har de ikke.

For det første er forfordeling av kreditorerer forbudt. Selv om Terra ikke har fortalt dem den fulle og hele sannhet, kan det ikke frita politikere og rådmenn for ansvar. Tvert i mot. Skal det være noen moral som huskes i denne saken, så er det at politikere ikke skal spekulere med skattebetalernes penger.

De bør hver eneste dag i de nesten 4 årene de har igjen av sin funksjonstid, minnes på hva de har gjort. Hver gang en budsjettpost må strykes eller reduseres, så bør minnet om egen grådighet komme tilbake. Slik at innbyggerne husker hvem de ikke skal velge neste gang.

For kommunenes grådighet er ikke så forskjellig fra andre som blir lurt. Når 50-60 000 nordmenn blir lurt i pyramidespill hvert år, så er det fordi de er grådige. Alle vet i utgangspunktet at det er umulig å bli rik på dette (med mindre du starter pyramiden), men vår innebygde ryggmargsrefleks svekkes av utsiktene til litt ekstra fortjeneste. Slik er det også med de som blir lurt av Nigeriabrev. Spør Henning Holstad, Oslo FrP. Han kan alt om det. Og slik er det også blant kommunepolitikere i 8 (foreløbig) norske kommuner.

Jeg vil også minne om at dette ikke er våre fattigste kommuner. Kraftkommuner er sjelden det. De kan nok ha en stram likviditet til tider, men de har en utømmelig kilde til fremtidige inntekter. Derfor er det ingen grunn til å kaste gode penger etter dårlige.

Et lite sidespor: Politikere også har en egen evne til å lure sine velgere. Jeg husker tilbake til da vi på 80-tallet hadde kjøpt et rekkehus som var i overkant dyrt. Men beregningene tilsa at det skulle gå greitt å betjene lån etc. Noen måneder senere endret politikerne forutsetningene og reduserte rentefradraget til 28%. (Og i tillegg skjøt renta i været) Det ble litt tøffere, men det var ingen andre til å plukke opp regninga. Men det var en digresjon.

Skilt ved fødselsen

Jeg vet ikke hvem som har mest grunn til å mislike dette. Kjell Idar Juvik, Terra-kunde og ordfører i Hemnes kommune eller Hugo Chavèz, president i Venezuela. Men slektskapet er tydelig.

Sier folket nei til Chavez?

Bare en uke før venezuelerne skal gå til folkeavstemning over forslag til reform av grunnloven, tyder en meningsmåling på at folket har skjønt hvilken retning dette tar. I følge AP.

Dersom man tar bryderiet med å lese alle forslagene (som det skal stemmes over i 2 omganger) så kan det vel vanskelig tolkes som annet en et skritt i retning en mer totalitær stat. En ting er forslaget om at presidenten skal kunne gjenvelges i det uendelige, men det ligger også forslag her som gir presidenten langt større fullmakter enn han har i dag.

Det venezuelanske meningsmålingsinstituttet Datanalisis (som tidligere har truffet meget godt med sine målinger) viser i en fersk måling at det nå er et betydelig flertall MOT. Av de som har sagt de vil stemme, sier 49% av befolkningen nei, mens 39% sier de vil stemme for.

Det tyder på at vinden har snudd for Hugo Chavez. I tillegg har han hans ex-forsvarsminister Raul Isais Baduel gått ut med sterke advarsler mot forslagene.

Chavez legger da heller ikke skjul på hva han mener om dem som ikke støtter ham:

Chavez is seeking to shore up support and is urging supporters to approve the 69 constitutional changes if they truly believe in him.

"He who says he supports Chavez but votes 'no' is a traitor, a true traitor," the president said in one of three campaign appearances Friday. "He's against me, against the revolution and against the people."

Forræder altså, intet mindre om man ikke mener det samme som presidenten. 2. desember blir en spennende dag.

Et spørsmål om tillit

Kommuneskandalene som er rullet opp de siste dagene gir bakteppe for refleksjoner. Hva er det som skjer i et lite lokalsamfunn når man svikter den tillit som innbyggerne har gitt en som folkevalgt. For det er et enorm tillitsvotum at innbyggerne ønsker DEG til å ta de viktige beslutningene for seg i lokalsamfunnet.

Man kan skylde på Terra. Man kan late som om var for dum til å forstå hva man vedtok eller på at man stolte på rådmannen. Men man kan ikke snakkes seg fra tillitssvikt.

Jo visst er det ille om Terra (In)securities har lurt kommunene. Og det er ikke bedre om rådmennene har stolt 100% på Terra og anbefalt noe de ikke burde. Rådmenn kan sparkes. Folkevalgte må man leve med i 4 år.

De som er valgt til å representere et lokalsamfunn har fått en enorm tillitserklæring. Da forutsettes det at man gjør sitt beste til å fortjene denne tilliten. At man gjør sitt aller beste for å unngå store tabber. I det minste at man leser alle sakspapirene. I denne saken kommer det frem at selv ikke alle ordførerene hadde lest prospektet.

Man låner millionbeløp for å spekulere uten å forstå hva man har investert i. Det er en grov tillitssvikt. Man kan jo undre seg om hvilke andre saker man ikke har forstått. Hvilke andre beslutninger burde ikke være tatt.

Dersom en kommune med 1600 innbyggere risikerer å ha sølt bort 100vis av millioner vil dette selvsagt få konsekvenser. Flere klasserom må stenges. Flere eldre må legges på lageret eller på gangen.

Og hver dag skal man møte det folket som man hadde tillit fra. Jeg går ut fra at den er borte nå. Men hver dag skal man møte sine medborgere. Det er ingen stor by å stikke seg bort i. Man må på butikken eller bensinstasjonen. Og se sine velgere i øynene. Det er en mild straff for tillitssvikt.

Det er mye som tyder på at tilliten fra regjeringen ikke er for stor heller. Når Kristin Halvorsen føler behov for å minne de kommunevalgte om at banken ikke er bestemora deres, har hun senket seg til sitt absolutte bunnmål. Noen burde ha satt henne skikkelig på plass. Nå holder man kjeft.

Og det verste er ikke over. Det kan finnes flere bomber. Kommunaldepartementet burde sette i gang en vurdering av de kommunale pensjonskasser. Det kan bli et langt større sjokk enn det vi har sett til nå. Men det er mulig de ikke tør. Det er grenser for hvor mye tillitssvikt vi tåler på en gang.

De siamesiske tvillingene - NRK og Norsk Tipping

Jeg har forsåvidt forsonet meg med tanken om at Norsk Tipping og NRK er norsk offentlighets siamesiske tvillinger. Ingen har turt å skille dem.

Selv om jeg ikke spiller, kan jeg godt forstå spenningen når man har levert en lottokupong og setter seg ned for å følge trekningen direkte. Gjerne med familien samlet.

Hvor godt dette sitter i ryggmargen til Norsk Tipping fikk vi illustrert torsdag kveld. Da innførte Norsk Tipping det nye spillet "Sjefs-spark". I beste sendetid sparket styreformannen adm. dir. Reidar Nordby.

Nordbys familie satt benket og ventet sikkert at Sigmund Thue igjen skulle rose Nordby og fortelle hvor uerstattelig han var. Men Nordby tapte trekningen og mistet jobben.

Jo da, jeg mente det var riktig å sparke Nordby. Men litt anstendighet får man utvise. Jeg tipper at Thue hadde fått en telefon fra Giske. Og Thune var så svimmel etter å rotert rundt sin egen akse med stadig nye forklaringer og bortforklaringer at han fant ut at Redaksjon En var passende arena.

Siden jeg er i gamblerhjørnet så vedder jeg på to ting til:

1. Giske sparker Thue som styreformann innen 30 dager.
2. Nordby får en ny avtale om å virke konsulent, men da i sitt eget selskap. Og da blir regningen større enn 1,6 millioner.

Slutt å mobbe bestemor

Venstresiden elsker metaforer med bestemor. De kan nesten ikke få nok av dem. Men nå er det nok.

I de rødes verden så er det "bestemor på anbud" som har vært slageren. "Bestemor på lager" har ikke vært så populært, naturlig nok, siden det er de røde Kongsberg som har plassert henne der. Men i dag tar finansminister Kristin Halvorsen kaka. "Banken er ikke bestemora di" får hun seg til å si.

- Disse kommunene, og mange andre småkommuner, har hatt et forhold til banken sin som om det var bestemora deres. Men bankene er ikke noen snill bestemor, tvert om.

Alle kommunene det her er snakk om, er selvsagt helt tilfeldigvis styrt av de rødgrønne. Men det er tydeligvis ingen tilfeldighet at SV har innlemmet banken i familien. Audun Lysbakken skrev forleden i bloggen sin Rett venstre:

For det første er det mange blant oss som tror at banken er en del av familien, som bare er der for å hjelpe deg.

Vel, shit happens i de beste familier. Jeg er beroliget av at Kristin så kontant har fortalt Lysbakken og andre villfarne SVer at de ikke er i familie med banken og at det definitivt ikke er bestemora deres.

Men nå er det bra, bestemor har på ingen måte fortjent å bli stigmatisert av venstresiden på denne måten. Hvis ikke, kommer snart Bestemødre mot SV og tar dere.

Å vinne i Lotto

Man trenger ikke kommer fra "Værdarn" for å vinne i Lotto. Noen ganger holder det å komme fra Hamar. Og være adm. dir. i Norsk Tipping.

Det er en ytterst pinlig sak. Først blir Reidar Nordby tatt for skattejuks. Så premierer styret ham for det. Ved at han beholder lønn og frynsegoder. Bortsett fra plenklipperen da. Det er ikke mye plen du får klippet for 50 000 i året. Det er et godt signal man sender. Statlig eid og med en rødgrønn generalforsamling.

Reidar Nordby er så viktig for Norsk Tippings fremtid at man ikke klarer seg uten ham. Om man skal tro styreformann Sigmund Thue. Det skal man ikke.

Nordby selv forlangte å få beholde lønnen:

- Lønnsspørsmålet kom opp i forbindelse med at vi diskuterte arbeidsoppgaver og betingelser i hans nye stilling. Det var Nordby som tok opp at han ville beholde direktørlønna på 1,6 millioner kroner, sier Thue til kanalen.

– Kompetansen Nordby har etter å ha jobbet med internasjonale spørsmål, er han ganske alene om, sier Thue som også forsvarer at den avgåtte administrerende direktøren beholder millionlønna.

Kulturministeren og Norsk Tippings høye beskytter, Trond Giske er inne på det samme:

– Nordby sitter inne på mye internasjonal kompetanse som Norsk Tipping har bruk for, sier Giske.

Det forteller meg at Nordby ikke har gjort jobben sin som daglig leder. At han ikke har sørget for at hans kompetanse på internasjonale forhold er videreført til andre i organisasjonen. Om man skal forfølge styrelederens logikk, så ville det internasjonale arbeidet i Norsk Tipping bli skadelidende om Nordby skulle få en takstein i hodet i morgen.

God ledelse handler om at organisasjonen ikke er avhengig av enkeltpersoners kompetanse i en grad som skader bedriften om han eller hun blir borte.

Sannheten er kanskje litt annerledes. Jeg vil anta at det er mer morsomt å spise høye canapèer og drikke årgangschampagne blant de store gutta, enn å hilse på lottovinnere fra Værdarn. Derfor har Nordby tviholdt på dette selv. Og fortsetter med styrets velsignelse.

Mannen burde fått lov til å slutte. Da ville han ha fått tid til å klippe plenen selv.

Endelig

Ventetiden er over. Nå er den her. Boken som jeg ikke trodde skulle bli skrevet. Boken som kommer til å endre livet til mange mennesker. For alltid. Som vil feie med seg alle litterære priser fra Brage til Nobel. Og som du forstår med en gang du holder den i hånden: Hvordan klarte jeg meg uten.

Dette litterære mesterverk. Boken som ikke inneholder ett dødpunkt. Men mange. Vi har fått en ny ABC og dens tittel vil bli skrevet med gullskrift over alt. Kjendisleksikonet er her. Det er boken som garantert kommer til å finnes i 8 av de 10 hjemmene vår statsministerfrue ikke frekventerer. Fra slott til utedo.

Til å fronte lanseringen var både levende og døde kjendiser. Og man hadde tatt med seg en velvillig A-kjendis: Rolv Wesenund. En høyst tilsynelatende uvillig B-kjendis: Egil Roger Olsen (ikke sant, uten leksikonet ville du ikke visst at det er Drillo. Og til slutt ga Lene Alexandra Øien C-kjendisene et ansikt og to store fordeler.

- Det er absolutt ikke noe å strebe etter. Da jeg var ungdomslandslagstrener var det litt moro å bli invitert på ting. Nå har jeg tydeligvis rykket ned fra A- til B-kjendis, og det er jeg glad for, sier Egil «Drillo» Olsen til VG Nett.

- Å-kjendis hadde virkelig gjort seg, fleiper han, og legger til at han definitivt ikke kommer til å gi bort leksikonet i julegave.

Men stille på pressekonferansen gjør den gamle RVer uten blygsel. Prinsipper er til salgs bare prisen er den riktige.

Det ble en tung dag for mange. Å ikke oppnå den statusen man i egne øyne har fortjent, kan være tungt å bære. Kikki Sørum (Nå må du ikke spørre "Hvem faen er Kikki Sørum". Det blir liksom litt feil. På en dag som denne.

- Jeg er mer berømt og kjent i utlandet enn de fleste på denne C-lista. Men man blir tydeligvis ikke profet i eget land, klager moteeksperten.

Sorry Kikki, men selvironi har du. Det får du for. Da synes jeg denne "sterke meningen" fra Dagbladet er utilstedelig infam:

Moteløve?
07.09.2001

Kikki Sørum går med de styggeste klærne, har de mest grusomme
frisyrer og den verste sminken. Likevel blir hun regnet som
Norges fremste moteekspert. Det er noe som ikke stemmer her.
-King David
(CD-ønske: Alicia Keys - «Song In A Minor»)

Det er bare en liten ting jeg lurer på. Hvis du er skikkelig kjent, hvorfor må du da være med i et leksikon for at lesere skal forstå hvor kjent du er?

Kommunal gambling

Når man forvalter andres penger, skal man være forsiktig. Spesielt når disse pengene er ment å brukes til barn, syke og eldres ve og vel. Men kraftkommuner er ikke som andre kommuner. Der vil man ha litt spenning i hverdagen. Men ikke med egne penger.

Så da Terra Securities lurte på hvor de skulle bli kvitt noen råtne amerikanske kommuneobligasjoner, var det viktig finne noen kommuner med følgende kriterier: Stor fremtidig kraftinntekt, sløve politikere og enda sløvere rådmenn. Og så startet salgsshowet.

Vik og Bremanger(Sogn og Fjordane), Hemnes, Narvik, Rana og Hattfjeldal slo til. Mer enn 800 millioner ble lånt 100% med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter. Her skulle det bli andre boller enn kjedelige norske statsobligasjoner eller bankkonto med 4-5% rente. Litt spenning i hverdagen må man kunne unne seg.

Så gikk det meste galt. Verdien av fondene sank dramatisk. Og med liten skrift, så liten at ikke våre folkevalgte klarte å lese den, sto det at når verdien falt under 55% måtte man inn med garantier. Så når har Terra bedt sine kunder prompte betale inn 100 mill. Ellers taper man alt.

Så nå er det bare å bygge om sykehjemmet til lagerhotell der man stable de eldre på paller, legge ned noen skoler og tappe noen svømmebasseng. For så å sende noen flere millioner til Terra.

Det hele er ganske enkelt. Risiko stiger i takt med avkastning. Men det skal norske kommuner ikke tenke på en gang. De skal ikke gamble med innbyggernes penger. Norske kommuner skal investere i kjedelige, sikre norske statsobligasjoner eller la pengene stå i banken. Det er så enkelt at selv en folkevalgt bør kunne forstå det.

Oppdatert: Det ser verre ut enn først antatt. Fordi investeringene er gearet opp 8-10 ganger, kan kommunene i verste fall være eksponert for tap i størrelsesorden 3-4 milliarder. Jeg synes ordføreren i Hemnes illustrerer dette godt:

Presentasjonen fra Citigroup advarer allerede på første side mot at investorene kan tape alt, men Hemnesordføreren leste ikke presentasjonen fra Citigroup.

– Jeg orienterte meg kun ut ifra det Terras rådgiver fortalte, og det tror jeg resten av kommunestyret gjorde også, forteller Juvik.

Hvorfor kaste bort tiden med å lese kjedelige prospekter. Jeg håper han og kommunestyret er like nøye i andre forretninger. Synd at det er 4 år til man kan si takk og farvel.

Våre beste menn

Jeg var på Ullevål i går kveld, for å se våre beste menn. Men de var ikke der. Gudene vet hvor de var. Med ett unntak. I det 12. minutt trodde jeg at dette skulle bli en festkveld. Jeg hadde sjefsutsikt til Hagens brassespark. Skulle det finnes en Gud, måtte han være norsk. Det varmet i nesten 90 minutter. Men bare nesten.

Etter hvert som kampen skred frem, like grå og kjedelig som tåketeppet som pakket inn stadion, var det andre ting som fanget oppmerksomheten. Med plassering på nordre del av langsiden, var ikke avstanden til de tyrkiske tilhengere lang.

Et massivt politioppbud skulle hindre at det kom til konfrontasjoner mellom dem og kurderne. Noen få episoder fikk meg til å grøsse. Og åpenbarte hatet mellom de to folkegruppene. To benker bak meg satt to kurdere. (Ut fra situasjonen antar jeg at de var det). De to alene klarte å hisse opp tyrkerne som satt 20 meter unna.

Hva de ropte, vet jeg ikke, men ”up yours”-fingeren var talende nok. Det utløste et hat som skremte meg. Bare et solid gjerde og håndfaste politifolk hindret hevnen. De to kurderne ble meget raskt fjernet fra tribunen. Vi fikk et lite glimt av den dype konflikten og det var ikke noe pent syn.

På gressmatta var det langt mer fredelig. Det var ikke mange skudd som ble løsnet der. Våre beste menn var mer opptatt av å telle gress-strå enn å spille en avgjørende EM-kvalifisering. Siden jeg hadde fått billetten, kan man jo si at jeg fikk valuta for pengene.

Husker du Per Hovda?

Noen som husker Per Hovda? Vel, vi som har levd en stund og nesten fikk være med på å bygge landet; vi husker ham. Han stod frem i 1990 som det personifiserte eldreopprør.

Det var den høyreiste Hovda som slo hånda i bordet og sa harmdirrende på beste Dagsrevytid:

”Gud! Tilgje dei ikkje, for dei veit kva dei gjer. ”

Og skremte politikerne rett ned i statskassa for å hente penger. Og etter 2 måneders kamp mellom opposisjon og regjering dukket man opp med en milliard. Som når den nådde de eldre, ikke lenger var en milliard, fordi noen kommuner måtte bygge en skole, eller et kulturhus eller et vannverk først.

Foranledningen til at Per Hovda ble et ansikt utad for eldreopprøret i 1990, var manglende sykehjemsplasser i en bydel i Oslo, der kona til Per Hovda var pleietrengende.

Opprøret fikk politikere uansett farge til å bevilge 1 milliard til den skakk-kjørte eldreomsorgen. For etter at Per Hovda sto frem, dukket selvsagt den ene skrekkhistorien etter den andre opp. Det blir ofte slik når noen først løfter på lokket til en trykk-koker.

Ressurssterke gamle mennesker feide stortingspolitikerne av bane i torsdagens ”Antenne Ti” på TV. Beskjeden var tindrende klar: Vi finner oss ikke i å høre på vrøvlete partikrangler lenger. Det haster med løsningen. Penga på bordet…………… (Dagbladet 8.februar 1990)

Historien gjentar seg. Igjen ruller den ene historien opp verre enn den andre. En dag er bestemor på lager, en annen er det et trimrom eller et bad som er bostedsadressen.

Eldresomsorgen fremstår i dag som et gedigent Hallowen-party med mer trick enn treat. Og som kan skremme vannet av de fleste. I hvertfall lettskremte politikere.

Men i dag mangler de eldre en skikkelig opprører. Som Per Hovda. Det blir ikke samme schwungen over Vidar Lønn-Ti-i-skuddet-Arnesen. En pensjonist som går rundt og gliser hele dagen og spiller pop-plater i radioen har ikke samme virkning, liksom.

For den som lever lykkelig i troen om at det går sånn ca. 20 år mellom hvert opprør kan jo lese dette. Det lyder kjent?

Og snart inntar 68-generasjonen sykehjemmet og eldresenteret. Det kommer ikke til å skje lydløst. Politikerne kommer lenge til å lure på hva som traff dem.

Så får de eldre håpe at det melder seg en skikkelig opprører denne gangen også. En Ny Per Hovda. Kanskje Håkon Lie er ledig? Sinna kan han være og alderen har han inne.

Bestemor på lager

Venstresiden er flink med metaforer. Spesielt når andre løsninger enn de offentlige skal beskrives. "Bestemor på anbud" og "stoppeklokke-politikk" er noen av de mest hyppige. At den samme venstreside ikke har noen problemer med å la private drive barnehager, eller at de setter ut drift av barnevernsenter på anbud, det hører vi ikke mye om. Bestemor på anbud er fy-fy, barnebarn på anbud er helt greit.

Men de kan nå føye enda et uttrykk til listen. "Bestemor på lager". Kongsberg kommune plasserte 89-årige Kari Kleppestø på et lagerrom. Uten vindu, uten luftemuligheter og uten alarm. Det er vel nesten ikke nødvendig å lete etter ord for å beskrive dette. Men vi kommer nok aldri til å høre dette uttrykket fra venstresiden. Kongsberg kommune er nemlig styrt av de rødgrønne.

Helt konge

Et svakt øyeblikk vurderte jeg å oppgi mine republikanske holdninger. Basert på denne videoen. Men fornuften kom heldigvis snikende tilbake. Det skal nok mer til. Men kong Juan Carlos får min honnør. Endelig noen som ber Chavez holde kjeft. Verken mer eller mindre.

Vox leser lyrikk - Benny Andersen

Jeg har stor sans for den danske poet, Benny Andersen. Hans underfundighet kommer godt til syne i diktet Lyseslukker fra samlingen "Det sidste øh"

Lyseslukker

Hvem har rodet i mine problemer
Hvem har brugt mine hæmninger
uden at hænge dem på plads igen

Jeg er tre måneder bagud med fortvivlelsen
og alligevel flyder det over med livsmod over det hele
og hvor er min faste hånd
som elles sidder så løst
kan man nu ikke engang ha sit vanvare i fred

Kom lige herhen
du har noget i den ene mundvig
lykke eller glæde eller sådan noget stads
nej
ikke der
ja der
ja sådan
må jeg lige se
ja
nu er det væk.

Det må vi regne med

Jeg er mildt sagt lite imponert over regneferdighetene i dette landet. Spesielt relatert til utbygningsprosjekter. Vi har en lang og vond historie.

Nye Holmenkollen skulle for noen måneder siden koste 500 mill. Mye penger, for all del. Men i dag har noen funnet ut at det var litt dårlige batterier i kalkulatoren. Nå er estimatet blitt til 1,4 milliarder. Jeg minner om at ingen spader er stukket i jorden ennå. Følg med dette kan bli morsomt/tragisk. (Stryk det som ikke passer)

Jeg håper det ikke er samme person(er) som skal kalkulere de nye lyntog-prosjektene.

Kristenfolkets ytringsfrihet

Kristenfundamentalistene på Vestlandet anført av IDag.no og redaktør Finn Jarle Sæle er voldsomt opptatt av ytringsfrihet. Så lenge det er deres ytringer som er truet. Under karikaturstriden var Sæle en av Magazinets sterkeste støttespillere.

Men denne ytringsfriheten er ikke absolutt. Når det så kommer en tv-serie som hr. Sæle ikke liker, da må den boikottes. Den samme ytringsfriheten skal ikke gjelde når noen setter søkelys på de kristne verdier. Dersom programmet krenker de kristne, så må det ikke sendes. Eller annonsørene må trues.

Det som like betenkelig er at noen av annonsørene lar seg true av en liten gruppe kristenfundamentalister. Jeg håper Maxbo, Expert og Opplysningen 1881 har tenkt nøye gjennom dette. Det kan godt hende det er flere som boikotter dem i det stille. I protest mot at fundamentalistene vinner frem. Foreløbig honnør til Coca Cola som har stått i mot.

Det gode med denne boikotten er at vi har fått anskueliggjort hva kristenfundamentalistene mener med ytringsfrihet. Det er frihet til egne ytringer. Ikke andres. Det skal vi huske neste gang de ber om støtte.

Og annonsørene har lagt seg laglig til for hugg. Vi vet nå at deres prinsipper er til salgs. Det kan bli en farlig praksis som de ikke kjenner rekkevidden av.

På feil spor

Når politikere snakker om å være kreative, da ringer alle mine alarmklokker. Lenge og høyt! Da er det som regel store pengebeløp det er snakk om. På felleskapets vegne.

Øyvind Halleraker fra Høyre er i togrus om dagen. Først har han vært i Japan og kjørt hurtigtog og mandag var han deltager på pressekonferansen som den tyske prosjektgruppa for hurtigtog holdt på Lillestrøm. Og der så Halleraker lyset i tunnellen. Problemet er at jeg er redd for at det er et hurtigtog i motgående, og ikke dagslyset han har sett.

Halleraker er meget opprømt over de tyske konsulentenes særdeles kreative kost/nytte-analyser. Og foreslår sporenstreks at det overføres til andre samfunnsprosjekter. Måtte noen se i nåde til mannen og stoppe ham. I Tyskland er det nemlig vanlig å beregne inn sysselsettingseffekt på inntektssiden av et prosjekt.

Det kan man forstå i et land med en arbeidsløshetsrate på 8,7% (3,66 millioner). Men i et land som har store problemer med å skaffe arbeidskraft til bygg og anlegg, så er og blir dette en kostnad. Men da blir ikke regnestykkene like gode. Tvert i mot. Professor i økonomi, Steinar Strøm, slakter rapportenes økonomiberegning.

Den totale kostnaden for investeringen i lyntog er på ca. 300 milliarder kroner. Sånn ca. 10 års drift av forsvaret vårt. Med den normale treffsikkerheten på norske prosjekter blir nok tallene litt annerledes. Gardermobanen ble kostnadsberegnet til 4,6 milliarder. Den kom på 10 mrd. Og ble plutselig lønnsom da man avskrev 7 mrd i gjeld. Slik kan det også gjøres.

Jeg kan også strø litt mer salt i sårene. Noen som husker OL på Lillehammer? Det ble gitt en garanti til Lillehammer på 1,817 mrd. Noe som også skulle dekke et underskudd, men underskudd ville det ikke bli. Daværende kulturstatsråd Hallvard Bakke sa fra stortingets talerstol:

"denne garantien ikke under noen omstendighet kom til å bli effektiv. Svært mange mener jo at dette vil bli et overskuddsforetakende"

Nettoregningen til selve OL-arrangementet kom på 5 milliarder. + en masse andre kostnader. Fortsatt har ingen turt å regne på kost/nytte.

Vi er altså i verdenstoppen på å underestimere kostnder og overestimere inntekter.

Kan Halleraker eller noen andre fortelle meg hva som skal velges bort for at vi skal få oss lyntog?

Skal det bli færre sykehus-senger. Skal vi kaste de gamle ut av eldresentrene? Skal vi legge ned noen skoler eller bare stenge noen barnehager? For man har vel ikke bare funnet 300 mrd i en skuff hos Kristin Halvorsen? Alle fornuftige mennesker vet at vi ikke kan røre Pensjonsfondet (det er en grunn til at det har fått det navnet)

Mitt råd er at Øyvind Halleraker (sammen med togkamerat Trond Helleland) innkalles til ekstratime i økonomi hos Per Kristian Foss.

Det store spørsmålet for meg er: Hvorfor har ikke Halleraker & co vært mer opptatt av å øke farten på dagens jernbanestrekninger. Mellom Oslo og Tønsberg er snitthastigheten i dag 67 km/t. Noe den har vært i uminnelige tider. Fordi politikere ikke har klart å prioritere. Det har alltid vært en sykehus-seng-, en barnehage- eller en skole for lite.

På Jernbaneverkets hjemmeside kan man lese de ulike rapportene og ikke minst kan man se på JBVets vurdering av kost/nytte-analysene.

Tallene spriker mildt sagt. VWI beregner en positiv kost/nytteverdi på Oslo-Trondheim til 50,2 milliarder. Jernbaneverket kommer til en negativ verdi på 54 milliarder. Et avvik på sølle 104 milliarder kroner. I tillegg er miljøeffekten nærmest fraværende.

Jeg blir ikke overrasket over om Stortinget klarer å vedta utbyggingen. Det blir noen andre som må forklare hva som gikk galt.

Oppdatert: Så har altså tyskerne regnet feil. De også. 3 nuller er feilplassert.

Når forsvarspolitikk er noe helt annet

En av APs fremskutte parlamentarikere, Rolf Terje Klungland er blitt ekspert på forsvarsspørsmål. Det har han ikke vært før nå. Fordi forsvarssjefen og Forsvarspolitisk utvalg vil legge de nye MTBene til kai trår Klungland til. Han lover omkamp eller kanskje omkrig er mer passende.

Men da MTB-satsningen ble vedtatt i 2003, var ikke Klungland særlig opptatt av det forsvarspolitiske. Da var det næringspolitikk og lokalpolitikk som var avgjørende. Slikt blir det ikke godt forsvar av. Dette er hva Klungland sa i debatten 21. oktober 2003: (Det er flere godbiter i denne debatten og det er ikke sikkert at alle er like imponert av seg selv i dag)

Rolf Terje Klungland (A) : I 1993 kom jeg inn på Stortinget for første gang. Da var man allerede i gang med å jobbe for bygging av MTB-er i Mandal. Ti år i et politisk liv er lenge. Som politikere er vi utålmodige, og ser helst at ting skjer over natten i forhold til det vi ønsker. Derfor er jeg helt enig med saksordføreren i dag når han sier at det er en gledens dag både forsvarspolitisk og i forhold til industriutviklingen her i landet. Endelig viste det seg at det fantes verktøy i verktøykassen til Regjeringen, også i dagens samfunn.

Jeg sitter ikke i forsvarskomiteen, og ut fra det jeg har hørt av forsvarspolitisk argumentasjon fra både komiteen og statsråden, vil jeg konsentrere meg litt om det som går på industripolitikk. Jeg vil i mitt innlegg prøve å fokusere på industriutvikling og kompetanseoppbygging i Norge.

Norge er i dag et høykostland. Det er et land med høy kompetanse, og vi vil i framtiden leve av å levere og produsere teknologi, som vi er gode på og som vi kan. Vi ser i dag en dramatisk nedbygging av industrien vår. Alle snakker om viktigheten av industrien, og at vi må gjøre oss mindre oljeavhengige - alle unntatt SV. I SV er de imot olje- og gassproduksjon. De vil bare bruke pengene. Det vi i dag kan slå fast, er at Sosialistisk Venstreparti overhodet ikke har noen industripolitikk. De er imot bygging av MTB-er. De er imot olje- og gassvirksomhet. De er imot vannkraftutbygging i Norge. De er imot EØS-avtalen. De er bare for å bruke de pengene som andre ansvarlige partier har skaffet landet.

Det er en kjent retorikk vi hører fra Sosialistisk Venstreparti i dag. Her bruker de forsvarssjefen og FO som sannhetsvitner. I andre saker bruker de andre - ut fra hva som passer deres retorikk. SV er motkreftene til utviklingen av et bedre velferdssamfunn. Jeg tror at SV før eller senere må vise kortene. Det vil komme fram hva SV egentlig står for i industripolitikken, og den dagen ser jeg fram til.

Mange års kamp og slit for mange gir i dag avkastning. I dag kommer påskjønnelsen, og det er ikke til å legge skjul på at dette er en førjulspresang f.eks til Mandal-samfunnet og Kongsberg-samfunnet. Umoe Mandal og Kongsberg Defence and Aerospace har vist at de er best i forhold til den teknologien som de nå skal produsere. De har hatt tålmodige arbeidstakere som har gått i uvisse i mange år. Ikke minst har de hatt en tålmodig eier, som har satset på dette, som har tatt store risker i forhold til økonomi, og som nå får uttelling i forhold til det. Jeg håper virkelig at de nå lykkes i forhold til det arbeidet de står foran.

Vi skal fra Arbeiderpartiets side støtte og skryte av Regjeringen når de har gjort en god jobb. Jeg beklager at det er første gang jeg har vært på talerstolen og gjort det i denne perioden. Jeg mener det sier mye om Regjeringens politikk, men de skal i hvert fall ha skryt i forhold til denne saken. Jeg er sikker på at vedtaket som i dag fattes, vil åpne dører for både Umoe Mandal og Kongsberg. Det vil medføre en videre industriutvikling på de plassene, som vi alle bør være glade for, og som Arbeiderpartiet selvfølgelig er kjempeglad for.

Det er derfor med en viss forbauselse jeg registerer at Klungland i dag argumenterer med forsvarspolitiske argumenter:

Det er meget sterke faglige grunner til å ta MTB-ene i bruk, ikke minst i forhold til terror-forsvaret, sier Klungland.

Bare synd at 3 forsvarssjefer og et enstemmig Forsvarspolitisk utvalg er uenig. Heldigvis er det andre politikere som er i stand til å ta selvkritikk.

Det er trist å se penger bli kastet ut av vinduet. Spesielt når det kommer det til å skje igjen. Og igjen.

Jeg har tidligere skrevet om dette her: Et nytt monument

Ekspert borte - fiasko hjemme

Eksperter er så mangt. Media er fulle av dem. Enten er tiltroen til egne krefter fraværende, eller så er det moteriktig å holde seg med egne "eksperter". Det kan selvsagt være fornuftig å hente inn eksterne kommentatorer som har tung kompetanse på sine områder, men da forventer jeg at de kan levere.

Jeg er som du sikkert har skjønt meget skeptisk til mange av dem. Jeg har i et langt yrkesliv truffet mange av dem og det er ikke alle som har passert syretesten.

To av ekspertene som har fascinert meg er Erik Solèr og Magne Lerø. Erik Solèr er ekspertkommentator i fotball på TV3. Han vet alltid hvordan andre skal gjøre det. Det har han gjort lenge. Sjelden har vel noen fått senior-Eggen til å tenne som Solèr. Han burde kanskje brukt litt mer tid i Kristiansand og litt mindre i studio. I Start ser det ut som om hans ekspertise har vært savnet.

Magne Lerø er tydeligvis NRKs favoritt-ekspert på ledelse. Noe han må ha blitt etter å være daglig leder for og redaktør i Ukeavisen Ledelse. Økonomien i avisen er en katastrofe. Den har aldri tjent penger og i fjor presterte den å tape 6,5 milloner av en omsetning på 20. Det er imponerende. Og denne bedriften ledes av "ledelsesekspert" Magne Lerø.

Kanskje Lerø burde konsentrere seg om å levere resultater i stedet for å løpe fra studio til studio for å fortelle andre hvordan de skal gjøre det.

For å sitere den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg: "Det finnes ting man må være fagmann for ikke å forstå."

Et nytt momument

Jeg foreslår at vi reiser et nytt monument foran Stortinget. For å minne våre politikere på hvor galt det går når når man ikke lytter på råd. Og for å minne dem om at det er felleskapets penger man sløser med.

I tillegg kan det kanskje også være en påminnelse om at det ikke er mangel på penger i vårt fedreland, men mer mangel på gode beslutninger.

Siden vi nå får opptil flere nybygde MTBer som Forsvaret ikke har bruk for (eller har hatt ønske om å få) kan en av disse plasseres på plenen foran vårt parlament. Det er god investering dersom det får politikere til å tenke seg om flere ganger før de sløser.

MTB-saken er en varslet katastrofe. Våre forsvarssjefer har gått i mot dem. De hadde ikke noen plass i det forsvaret man trengte. Sigurd Frisvold sa ganske klart fra før beslutningen ble tatt i 2001. Men Høyre og Ap visste bedre. Var det for å redde noen arbeidsplasser i Mandal, eller av distriktspolitiske hensyn?

Tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold tok et oppgjør med politikerne:

Fra din tid som Forsvarssjef, hva irriterte og skuffet deg mest?
- Politikernes kontinuerlige endringer av de ressursmessige rammevilkår til det verre, er et grunnleggende problem. Det blir nesten som å skyte på bevegelige mål, men uten at skytteren har nødvendig bevegelsesfrihet. For Forsvarets personell er dette svært slitsomt, og frustrerende.

Og sier om MTB-investeringene:

- Analysene viste videre at vi ikke engang hadde ressurser til å videreføre Hauk-klasse MTB. Å investere i nye Skjold-klasse MTBer ville være en feilinvestering fordi de ikke hadde nødvendig operativ prioritet, verken til investering eller drift. Denne type politiske avgjørelser bidrar til å forsterke ubalansen i Forsvaret, og er merkbar for Forsvarets aktivitet, ikke minst i Hæren som er blitt for liten.

Når både forsvarssjef Diesen og ikke minst det tverrpolitiske Forsvarspolitisk utvalg foreslår at man dropper de nye MTBene, så blir nok det også resultatet.

Derfor er det god gjenbruk å reise et monument over politikeres feilbeslutninger. Det kunne vært så mye annet å velge i, men siden vi ikke skal bruke MTBene til noe annet, så er dette et godt alternativ.

Vox leser lyrikk - Nils Ferlin

I kveld tenker jeg det passer med Nils Ferlin. Et av hans mer kjente dikt er:

Du har tappat ditt ord

Du har tappat ditt ord och din papperslapp,
du barfotabarn i livet.
Så sitter du åter på handlarns trapp
och gråter så övergivet.

Vad var det för ord - var det långt eller kort,
var det väl eller illa skrivet?
Tänk efter nu - förrn vi föser dej bort,
du barfotabarn i livet.

Ny budsjettpraksis i kommunene?

Jeg har ikke noe i mot at kommuner privatiserer tjenester. Men det finnes unntak. At rådmann Einar Gaustad i Asker Kommune, leier inn Ernst og Young til å utarbeide kommunens budsjett er en sak. Men at det er konsulentene som presenterer budsjettet for de folkevalgte med E&Y-logo på Powerpointpresentasjonen er ikke spesielt smart. Gaustad og økonomisjefen satt på bakerste benk mens konsulentene boltret seg med budsjettkutt på 90 millioner.

At det borgerlige flertallet med ordfører Lene Conradi (H) i spissen, aksepterer dette, er uforståelig. Selv om det har vært nødvendig med konsultenthjelp er det en underlig praksis at ikke den administrative ansvarlige står for gjennomgangen. Om det da ikke er en måte å fraskrive seg ansvaret for et kutt på 90 millioner på?

Det hadde kanskje sett litt rart ut om Råd og Vink hadde lagt frem statsbudsjettet, i stedet for finansministeren?

At budsjettkuttene skal gjennomføres etter ostehøvelprinsippet er også uheldig, men kanskje ikke overraskende. Det tar vel en konsulent sånn ca. 2 minutter å gjennomføre et slikt kutt i Excel-arket sitt. Men slik sparer man også penger. Å kutte gjennom prioriteringer tar vesentlig lengre tid. Og er en større belastning.

Jeg håper ingen kopierer rådmann Einar Gaustads budsjetthåndtering.

Skatten til Jonas

Det er opprør i UD. Finansminister Kristin har kommet på den formastelige tanke å likebehandle UD-ansatte og ansatte i privat sektor. For oss som blir skattet for alt fra mobiltelefon, aviser, biler, you name it, er det en selvfølge at offentlig ansatte skal skattes for de samme fordeler som vi andre. Det synes ikke UD-ansatte.

Nå er det egentlig Høyesterett som har sørget for dette. De dømte at offentlige og private ansatte skulle likebehandles. Det er ikke uten grunn at det er de klokeste juridiske hodene som normalt inntar landets høyeste dommerembeter. Og det kommer selvsagt ikke på tale for finansministeren å fjerne skatt fra de privates fordeler. Derfor må UD-ansatte lide.

Den kjekke og flinke Jonas Gahr Støre har sovet i timen og har ikke fått med seg dette. Derfor er han sur på Kristin.

Og helvete er løs i UD. Det snakkes om streik. Og at ingen skal søke på utestasjonering. Det er et voldsomt overgrep mot de stakkars UD-ansatte. Her ofrer man alt for landet. Søker seg til grisgrendte strøk som New York, London og Madrid. Og så skal man bli straffet for at man får en gratis bolig. Skulle en Hydroansatt være dum nok å søke seg til Quatar og få betalt for boligen, så får han eller hun takke seg selv. Det får jo være grenser. Det skal jo være litt forskjell å jobbe i diplomatiet, må vite.

Denne gangen håper jeg Kristin står på sitt. Hvis ikke, minner nok Høyesterett henne på at det bør hun.

Barcelona - tidlig en søndag morgen

Det er tidlig søndagsmorgen. Solen har så vidt krøpet opp på himmelen. Siden klokken er stilt en time tilbake, så får den litt mer spillerom enn dagen før. Jeg legger min morgenvandring til de stille bakgatene i El Raval.

De trange smauene som har vært et arbeiderstrøk, men som nå er et fristed for kunstnere og frie sjeler. Faktisk regnes dette området som verdens mest etniske og kulturelt varierte urbane område. Det bærer omgivelsene preg av.

Mange av butikkportene og husveggene har fått sin utsmykning. Ikke i form av tager, men langt mer kunstnerlig utført. En skabbete hund stryker langs rennesteinen på hvileløs leting etter noe spiselig. Barer, forretninger og kunstneratelierer i mangfold. Men så tidlig er gitterporten nede. Det er om kvelden og natten, denne bydelen leves ut. Kun noen steinkast unna (ikke meglerkast) ligger turistfellen La Rambla, men selv her er det stille nå.

Brått utvider de trange smauene seg til en stor plass.

De tradisjonsrike 5-etasjers trange gårdene brytes av et nytt moderne bygg. En renlinjet bygning som bryter helt med stilen forøvrig. Det er Museu d`Art Contemporani de Barcelona. Richard Meyers vakre hvite bygning virker nesten litt påtrengende. Det er utrolig at det bare er vel 50 m mellom de to bildene. Kontrastene kan knapt bli større.

På min vei tilbake til leiligheten, møter jeg en av de eldre
innbyggerne. Kanskje på vei for å få seg litt frokost, eller bare for å møte venner til en sosial prat. Min lille morgenvandring er snart over og byen våkner til sitt støyende liv. Slik en by skal.