Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker

Marie Antoinette hadde vel tilnærmet samme virkelighetsoppfatning som Robert Mugabe i Zimbabwe besitter. Hun er blitt herostatisk berømt for sitt utsagn da hun hørte om de endeløse brødkøene i Paris: "Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker".

Robert Mugabe skal bruke 1 mill på å feire 85-årsdagen. Mens folket hans sulter ihjel. Mannen som helt frem til 2002 fikk rause mengder med norske bistandspenger, har råd til å kjøpe seg et lite krypinn i Hong Kong til 35 mill. Gad vite hvordan statsledere i utviklingsland klarer å bygge seg opp slike formuer?

Norge burde spandert 1 mill på å hyre en dyktig leiemorder. Slik at problemet kunne vært løst en gang for alle. Fyren har tydeligvis ikke vett til å dø selv.

Oppdatert 010309 kl. 0925

Vox leser fredagslyrikk - Tarjei Vesaas

Vildo stilte forrige fredag spørsmål ved om lyrikkpostene egentlig fenget lesere. Det gjør de om en skal bruke besøkstall som målestokk. Men til ære for Vildo som har Tarjei Vesaas som yndlingsforfatter så skal han få diktet: "Dine kne og mine". Det avsluttes med ett ord. Som til gjengeld forteller alt:

Dine kne og mine

Dine kne og mine
og den varme mosen.
Og dei unge år.

Din torste sky,
som min.
Og tung som min.
Guds auga i ei sol
i gløding.
Ditt eige rådvilt
inn i mitt:
Farvel.

Feige kolleger?

Jeg skal ikke henge meg på spekulasjonskjøret om hva, hvem og hvorfor når det gjelder Knut Storbergets sykdom. Vi får tidsnok vite hva som feiler ham. Jeg kan bare ønske ham god bedring og at han håpe at han snart er på beina igjen.

Han stod i det minste oppreist i stormen. Både når det gjaldt blasfemi og hijab. Det er mer enn vi kan si om hans kolleger i regjeringen. Dersom NRK har rett.

Hvis det var slik som NRK meldte i nyhetene kl. 21, så er det mye som tyder på at hijabsaken er behandlet i regjeringen. For en statssekretær sa følgende til NRK 10. februar:

«Regjeringa har hatt sin runde på det her, og vi står bak justisminsterens tilråding i saken. Vi har jo ikke tatt noen dissens, så da står jo regjeringa i utgangspunktet samlet. »

Hvis det er korrekt, så er det ynkelig at ikke flere av Storbergets regjeringskolleger har stått frem og støttet ham, men heller har foret offentligheten med rykter om både statssekretær, politisk rådgiver og/eller en overivrig byråkrat som skal ha tatt saken i egne hender.

Mens det er mye som tyder på at dette var en villedningsmanøver for at det regjeringen trodde var en eksperingssak, vokste til en storm i mediene og blant folket.

Er nyheten i NRK korrekt, er det en ynkelig gjeng i regjeringen som ikke står opp for en kollega. Men det er jo bare 6 måneder til valget, så da må vel man ofre noe.

Jeg er mer imponert over at de klarer å stå oppreist. Uten ryggrad.

Noen av oss har snakka sammen

Dårlige vaner i Arbeiderpartiet sitter tydeligvis godt fast i veggene på Youngstorget. På et møte i Oslo Journalistlag i går, kunne partileder Jens Stoltenberg fortelle at Haakon Lie hadde utpekt den nye partisekretæren.

- Og det blir den personen Haakon vil at det skal bli, avslørte Stoltenberg.

Haakon Lie selv vil jo for alt i verden ikke røpe hvem han har i tankene og for å gjøre det ekstra vanskelig å forstå hvem han mener, sier han bare:

- Det er etter min mening én person som skiller seg helt klart ut. Jeg vil ikke si hva han heter, men kan avsløre at første gang jeg møtte denne karen — da var han rørlegger, sier Haakon Lie til Dagbladet.

Siden Raymond Johansen er den eneste aktuelle kandidaten som er rørlegger, så blir det vel han da. Selv om det er landsmøtet i partiet som velger generalsekretær. Raymond Johansen var en ihuga SV-er til han forstod hvor makta befant seg. Sikkert godt assistert av sine onkler: Torbjørn Berntsen og Reiulf Steen.

Og når makta har snakka sammen, så blir det vel slik da.

Både Fredrik Mellem og Tore O. Sandvik er en smule sure for at partiledelsen foregriper landsmøtets beslutning. Det forstår jeg, men de bør også ha forståelse for at vaner som er innarbeidet over mange år, ikke er så lette å endre. Så får landsmøtet heller få lov til å strø litt sand.

Gavepakken til Frp

Siv Jensens islamiseringsutspill var som vanlig godt "tima og tilrettelagt." Ved å gå så offensivt ut, visste hun at det ville komme motreaksjoner. Til dels sterke. Og de kom.

Først Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd (som jeg kommenterte i går) og i dag, Per Kristian Foss. Og begge trekker frem nazismekortet. Det er akkurat den gavepakken som Frp håpet de skulle få. Å bli sammenlignet med Hitler er ikke hyggelig for noen, men når det kan gi politisk gevinst, virker det som det er til å leve med. Det er kanskje derfor hun sier til Nettavisen:

- Indirekte sammenligner han jo meg med Hitler. Det er en grov avsporing av debatten. Men jeg blir ikke lei meg over å høre noe sånt. I Fremskrittspartiet er vi vant til å bli utsatt for usaklige angrep, sier Jensen til Nettavisen.

Men i VG, Dagbladet og til TV2, er det enda tydeligere at offer-rollen eksponeres og som passer Frp så godt.

Men når det er sagt, så forstår jeg også Siv Jensens reaksjon. Per Kristian Foss er på ville og farlige veier, når sammenligningen trekkes mellom nazistenes jødeforfølgelse og Siv Jensens utspill mot islamisering.

Per Kristian Foss vet utmerket godt hva jødeforfølgelsene førte til. Å antyde at Siv Jensen og Fremskrittspartiet aspirerer til å bli potensielle folkemordere er et drøyt stykke. Det er farlig retorikk når man drar sammenligninger til et av de verste folkemord i historien og indirekte sier at hans politiske motstandere gir assosiasjoner til dette.

Når hele det politisk "korrekte" Norge går i strupen på Frp, så er det to forhold man overser. For det første at muslimen og venstrepolitikeren Abid Raja gikk ut og roste utspillet:

– Frp har truffet spikeren på hodet når det gjelder hovedproblemstillingene. Det er ikke mange politikere som har turt å snakke realiteter, så jeg vil gi ros til Frp, sier Raja.

Han deler langt på vei bekymringen i deler av innvandrermiljøene.

– Det gjelder gettoer og indre justis. Vi ser en utvikling av parallelle samfunn. Og det er en økende tendens til indre justis i innvandrermiljøer, mener Raja til Aftenposten.

– Overdimensjonerer

Han er imidlertid kritisk til dimensjonene Jensen tillegger problemene.

– Jeg er enig i de fleste tingene Siv Jensen tar opp. Men dimensjonene er annerledes, påpeker Venstre-politikeren.

Det er lang avstand fra Raja til Per Kristian Foss. Og vel så langt til Lars Sponheim som mer eller mindre vil stenge Siv Jensen og Fremskrittspartiet ute fra debatten.

- Det er ikke utviklingen av debatten som er problmenet, men Siv Jensens utgangspunkt.Når hun velger et slikt nivå og antyder at det er fare for at norsk lov settes til side for sharia-lover, er utgangspunktet for debatten uansett meningsløs. Jeg har til gode å se noen reaksjoner som er på et så lavt nivå som utspillet hennes, sier Sponheim til VG Nett.

- Hvordan kan man få innvandrings- og integreringsdebatten inn på et mer konstruktivt spor?

- Sannsynligvis ved å holde Frp helt borte fra debatten. Istedenfor må vi la alle nyanser av folk som jobber med integrering få en helt annen plass i debatten. Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette, sier Venstre-lederen.

Det virker som det er noe i historien om ekteparet som begge stemte Venstre og som derfor sto langt fra hverandre politisk.

Men å kneble synspunkter man ikke liker, har sjelden gitt et godt utgangspunkt for debatt. Og utestenge landets nest største parti fra debatt er ikke noe smart trekk, i alle fall ikke når det kommer fra ett parti som sliter med å holde seg over sperregrensen.

Det andre som mange ser ut til å ha oversett er lørdagens 2 og 3 i VG (dessverre ikke på nett). Der Olav Versto gikk knallhardt ut i sin karakteristikk av islam og muslimer. Han dømmer ut hijabforslaget som et tilfelle av politisk korrekthet og som ville vært uhyrlig om det ble innført. Som symbol uttrykker hijab, islams systematiske undertrykkelser av kvinner.

Noen smakebiter fra lederen:

I islam er altså mannen bemyndiget av Gud til å gi kvinnen juling. Og tro endelig ikke at Koranens forskrifter om forholdet mellom mann og kvinne er gammelmodige og sovende bestemmelser som har opphørt med å ha levende og bindende kraft, slik tilfellet er med arkaiske dogmer i vårt bibels gamle testamente.

Og han ser på forskjellen mellom islam og kristendom:

Hele denne utvikling gikk islams hus forbi. Der er religionen, kulturen og samfunnet fortsatt ett og det samme: religionens lover er samfunnets lover, slik det var hos oss for tusen år siden, i middelalderen. For et moderne menneske er religionen i høyden en del av livet; for en muslim er livet en del av religion.

Det er derfor det blir så besværlig, for ikke å si umulig, å integrere en hel befolkningsgruppe med islamske forestillinger i et sekularisert samfunn.

-----

Men det viser seg at vi famler og feiler når vi rettledet av disse verdiene skal forholde oss til en religion og et samfunnssyn som selv ikke innebærer toleranse, som er imot likeverd, for eksempel mellom kvinne og mann, som bare i begrenset utstrekning innrømmer andre religions- og ytringsfrihet og som uttrykkelig ringeakter andre kulturer enn sin egen.

Det er sterke ord fra en politisk kommentator. Og det merkelige er at det nesten ikke er kommentert. Selv om det kanskje inneholder mer sprengkraft enn det Siv Jensen er i stand til å fremskaffe.

Og jeg er enig med Versto når han mener at debatten som Siv Jensen startet er bedre tjent med at man blir litt mer lavmælte. Men det kravet må stilles til flere enn Siv Jensen.

Det nivået som er på debatten nå, gavner kun Fremskrittspartiet.

Og om det skulle være noe som helst tvil om Høyres våte drøm om samarbeide med Frp: Det er tid for å tørke seg. Hvis ikke Erna forstår at Per Kristian Foss smelte døra igjen i dag, forstår hun det aldri.

Oppdatert 23.02 kl. 1640 "Det er ikke bare tull det hun sier"

Forsker Inger-Lise Lien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, sier til Dagbladet at det Siv Jensen påpeker, har en viss forankring i virkelighetens verden.

Lien advarer mot å avvise Frp-formannens utspill som tøv.

- Jeg har mange liberale informanter i innvandermiljøene som er redde for det samme som Siv Jensen. Det er ikke bare tull det hun sier. Jeg kjenner pakistanere og somaliere som frykter økt islamisering. Mange fra Iran også. De har flyktet fra et religiøst samfunn med Sharia, og frykter at det samme skal oppstå her. Særlig frykter mange kvinner disse kreftene, sier Lien til Dagbladet.no.

Lien har sagt en del fornuftig om dette i andre sammenhenger også. Her er noen eks.:

"Frihet som utopi"
"Norsk innvandrerforskning er feig"
"Jeg skulle ønske jeg var jomfru, men det er for seint nå. "
"Vil ikke møte Schjenken"

Kanskje litt forskerbasert fakta kan bringe debatten over i et mer konstruktivt spor?

Oppdatert:
Flåthen er ikke like kjapp på avtrekkeren som sin forgjenger, men i dag kom han på banen, dog uten at noen ble overrasket: Han gikk sterkt ut mot Frp og mener at Siv forgifter debatten.

Abid Raja på sin side mener at Flåthen og de andre på venstre side av "demarkasjonslinjen har neglisert integreringsdebatten.

Men han får til gjengjeld stryk av Aslam Ahsan: Raja er verre enn Siv.

Fra en anonym muslimsk forfatter får Siv støtte. Amel Aden (psevdonym) som har skrevet boken "Se oss", ble av Siv Jensen i Tabloid i går brukt som et av sannhetsvitnene. Det har hun ikke noe i mot:

- Kanskje overdriver hun litt, men ikke mye. Mange muslimske kvinner, som ønsker å leve like fritt som sine medsøstre fra andre religioner og kulturer, er glad for at Siv Jensen slåss for deres sak, skriver hun.

To muslimer er altså de som har gitt mest støtte til utspillet. Et aldri så lite tankekors?

Hvem snakker som tyskerne?

Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd går knallhardt ut mot Siv Jensen. Referansene til tyskere (jeg går ut fra at han mener nazister, men det blir kanskje for sterkt) garanterer ham i alle fall stort oppslag i media.

Den retorikken Siv Jensen bruker, synes vi minner om den retorikken som ble brukt i Tyskland og Europa under jødeforfølgelsene på 30- og 40-tallet. Dette er skremmende, sier Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd til NRK.

Nå kunne Asghar Ali tatt med en annen gruppe som ble forfulgt av de samme som forfulgte jødene; de homofile. Mens jødene fikk sin gule stjerne på jakken, ble de homofile utstyrt med en rosa trekant.

Det Asghar Ali ser ut til å ha glemt, er at han og nazistene hadde en sammefallende oppfatning av homofile. Da Asghar Ali på et debattmøte 7. november 2007, ikke klarte å ta avstand fra dødsdom for homofile, tror jeg var vel så skremmende for mange. Ikke minst i Arbeiderpartiet.

Selv om han ikke lenger sitter i Oslo Arbeidersamfunns styre, så er han fortsatt en av de som har direktelinje til Knut Storberget.

Jeg synes Asghar Ali skal være svært forsiktig med å hitlifisere debatten i et forsøk på å stigmatisere opponenten. Det singler i glasshuset hans.

Det må gå an å diskutere Siv Jensens utspill uten å ty til så primitiv debatt-teknikk som Ali gjør. Man kan f. eks. som Abid Raja. innrømme at Siv Jensen har noen poeng, selv om hun strekker islamstrikken i lengste laget. Det er sannsynligvis langt mer fruktbart.

Nå kan også du bli Obama

Det måtte jo bare komme. Muligheten til å bli en Obama. Nå kan du lage din egen Obama-plakat på nettet. Den berømte valgplakaten til Shepard Fairey av Obama i blå, rød og beige har blitt et ikonprodukt allerede.

Opprinnelig ble den trykt med ordene Hope (den mest populære), Change og Progress. Men nå kan du som sagt lage din egen med eget bilde og tekst. Du finner den på Obamicon.Me

Til ære for 2 av våre mest profilerte politikere forrige uke, Jens og Knut har jeg gjort jobben for dem.

Telenors problemløsning

Telenor har (hatt) problemer med en av sine DNS-servere i dag. Noe som har gjort det vanskelig å komme inn på .com-domener. Men i sedvanlig kundevennlig Telenorstil, så har man jo en løsning på problemet. For regional (des)informasjonssjef Knut Sollid er jo ikke dette mye å mase om:

- I teorien kan alle våre kunder være rammet av dette, sier Sollid og legger til:

- Vi får håpe at folk heller kommer seg ut i det fine været, istedenfor å sitte inne foran en datamaskin.

Jeg er litt usikker på hvordan Sollid definerer fint vær, men på Østlandet har det lavet ned med snø i hele dag. Og det kan jo tenkes at noen er avhengig av PCen til noe mer enn triviell surfing. Eller kanskje Sollid bare er en overvintra monopolist fra den gang det het Televerket.

Vox leser fredagslyrikk - Tilgivelse

Det er mulig at det er dette diktet av Danmarks store dikter Benny Andersen, Knut Storberget ville sendt sine nærmeste medarbeidere i dag. Kanskje?

Tilgivelse

Når nogen har gjort mig fortræd
er jeg den første til at tilgive
osse selv om der ikke er andre
en fremstrakt hånd
er noget meget vigtigt
selv om der sommetider
ikke er nogen til at tage den
for ofte aner folk ikke
at de har såret én
de ser bare på hånden og siger
skal du allerede gå
og så er det så besværligt at begynde at
forklare
men det luner en selv at vide
at man har tilgivet dem
selvom de ikke er klar over det
lige i øjeblikket.

Send e-post til Siv Jensen

Liberaleren har igangsatt en hurtigaksjon mot Frp for å få en klarere formulering om datalagringsdirektivet inn i partiprogrammet. Dette er et initiativ som selvsagt støttes av denne bloggen og jeg oppfordrer alle til å delta i denne aksjonen. Fra Liberalerens post er følgende sakset:

I disse dager behandler partienes landsstyrer utkastene til partiprogram for neste stortingsperiode, og innstiller på de endringsforslagene som er kommet inn fra partiorganisasjonen. FrP har landsstyremøte denne helgen. En klarere formulering om datalagringsdirektivet bør inn i partiprogrammet! Send epost til Siv Jensen!

I kapittelet ”Trygghet for liv og eiendom” i utkastet til arbeidsprogram for FrP fant jeg følgende formulering: “Innbyggerne skal ha trygghet for at det offentlige ikke kontrollerer privatlivet. Vi ønsker derfor å begrense bruken av overvåking med unntak av i de saker som gjelder rikets sikkerhet og alvorlig kriminalitet. Domstolene skal godkjenne bruk av overvåking.”

I en epost til FrPs 1.nestformann og programkomiteleder Per Sandberg spurte jeg m det ikke står noe i programutkastet om datalagringsdirektivet. Sandberg bekreftet at det ikke står noe, og mener at sitatet over dekker partiets holdning til direktivet. FrP har også et landsstyrevedtak på å si nei til at direktivet skal inn i norsk lov, og FrP vil at om nødvendig skal reservasjonsretten i EØS-avtalen brukes for å stanse direktivet.

Alt dette er vel og bra, men standpunktet bør inn i partiprogrammet.

Derfor oppfordrer jeg deg til å sende epost til Siv Jensen. Forslag til tekst:

“Kjære Siv Jensen!

Jeg skriver til deg for å yttrykke min bekymring for at FrPs syn på EUs datalagringsdirektiv ikke kommer frem klart og tydelig i utkastet til partiprogram for neste stortingsperiode. Det er bra at FrP har et landsstyrevedtak der dere sier at dere ikke vil ha EUs datalagringsdirektiv som en del av norsk lov, og om nødvendig vil bruke reservasjonsretten i EØS avtalen for å stanse direktivet. Dette standpunktet bør stå i partiprogrammet!

Som kjent har EU-domstolen ikke gitt Irland medhold i saken som var anlagt mot EU-kommisjonen. Domstolens uttalelse er klar: Direktivet må innføres.

Datalagringsdirektivet er det til nå kraftigste angrepet på personvernet i Norge.

Jeg håper at du som formann i Fremskrittspartiet kan bidra til at FrPs holdning til datalagringsdirektivet kommer klart og tydelig frem i partiprogrammet.

Jeg tillater meg å foreslå: “FrP vil arbeide mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og vil om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen”

Med optimistisk personvernhilsen”

Epostadressen til Siv Jensen er siv.jensen@stortinget.no

Du kan også sende til programkomiteens leder per.sandberg@stortinget.no

Hvis du også vil sende epost til noen av de andre som sitter i FrPs landsstyre finner du oversikten her.

Selv om Siv kanskje er mer opptatt av skalpen til Knut Storberget nå, så vil hun sikkert bli glad for å motta din mail. :-) Gjør det nå!

Oppdatert: Les Liberalerens oppdatering og Boye Bjerkholts kommentar.

It´s not the hijab, stupid

Egentlig handler det ikke om hijab eller blasfemiparagraf. Det handler om manglende politisk fingerspitzgefühl, ryggmargrefleks, magefølelse eller intuisjon. Kjært barn har mange navn. Men det er en egenskap som har vært fremtredende i Arbeiderpartiet tidligere. Håkon Lie kunne holdt timelange foredrag om hva det er. Det er ikke noe du lærer på universitetet, men er summen av kunnskap om sak, oss selv og den verden som omgir oss.

Denne egenskapen har vært totalt fraværende i justisdepartementet i det siste. Når verken minister eller hans rådgivere forstod at verdispørsmål som blasfemisak og bruk av hijab i politiet hadde politisk sprengkraft, da har de politiske instinkter sviktet kapitalt. Eller så har man ikke kontakt med den grasrot som man hyller i festtaler.

Aldri har en regjering hatt flere statssekretærer eller politiske rådgivere. Det kan virke som om noen lever i en beskyttet verden. Fjernt fra velgere. Eller så kan man ha blitt så fartsblinde og arrogante som en flertallsregjering innbyr til.

Det er også noe med hvordan aktørene prioriterer mens det stormer som verst: Statsminister Jens Stoltenberg reiser til Stockholm for å delta i talkshowet til Fredrik Skavlan. Hadia Tajik stiller opp i Nytt på nytt, mens Storberget er på vinterferie. Eller rettere sagt, var.

Men dersom noen av disse tror at dette er saker som man kan "lure" gjennom på bakrommet, så er de diskvalifisert til jobben. Da har man oppfylt Peters prinsipp og avansert til sitt eget inkompetansenivå.

Selv har jeg vondt for å tro at en sak har kunnet ligge i justisdepartementet i 2 måneder uten at ministeren på en eller annen måte har vært involvert. Uansett hvem som har gjort hva. Men vi får sannsynligvis aldri vite hvem som visste og gjorde hva. Stortinget kjenner bare ministeren.

Jeg tror Storberget fortsetter som justisminister. Avstanden til valget er kort og ser vi bort fra de grove tabbene han har gjort siste måned, så er ikke trackrecorden dårlig. Men jeg gjetter at Astri Aas-Hansen og Hadia Tajik må finne seg andre oppgaver. Skyldig eller ei.

Hadia Tajik får mer oppmerksomhet enn en politisk rådgiver normalt ville fått i en slik situasjon. Det er urettferdig. Jeg er enig med Frank Aarebrot. Hadde hun vært etnisk norsk, hadde statssekretæren fått et mye sterkere søkelys på seg. Hun er tross alt Tajiks overordnede. Men det ser ut til å hvile en forbannelse over flerkulturelle kvinner i regjeringsapparatet. Det er trist fordi det gir mange vann på mølla.

Og i media luktes det blod! Same procedure as last time.

Oppdatert: Storberget trekket hijabsaken. Slår ring om sine medarbeidere.

På direkte spørsmål om alle hans medarbeidere kommer til å fortsette svarer Knut Storberget følgende:

- Absolutt!

Så får vi se hvor lenge de fortsetter. Jeg vil anta at det om ikke lenge kommer en avskjedssøknad.

Oppdatert II: Bløffet Storberget?
Selv om Storberget har lagt saken "død", stilles det stadig flere spørsmål til hva som skjedde i departementet i månedene fra Politidirektoratet sendte "hijab-brevet" til Stavanger Aftenblad fikk en mail 4. februar om innføringen og til Storberget snudde. At dette skulle være en tabbe, er det vel bare Storberget som tror selv. Kanskje saken ikke er "død" før den har krevd noen offer?

Relaterte saker:

Machiavelli i regjeringen
Hvem er egentlig justisminister
Regjeringens krisekurs
Tilslørte politipiker
Hijab eller bunad
Vingle-Knut

Machiavelli i regjeringen?

"Avsløringen" i NRK i går kom beleilig. Etter å ha vært presset opp i et hjørne i flere dager, kan det hende Knut Storberget hadde behov for litt albuerom. Og det gjør mindre skade å ofre en statssekretær og en politisk rådgiver enn en minister. I så fall er det Machiavelli på sitt "ypperste". Staten er et maktapparat, og politikk er et maktspill, lyder Machiavellis realisme.

– Hele forfatterskapet har en grunnholdning: At alle bedrar alle. Derfor gjelder det å bli den som gjør andre til ofre, så man ikke gjøres til andres offer.
Trond Berg Eriksen til Klassekampen

Og "andres offer"- kjøret er i gang.

Så kanskje var det illusjonistene som slo til i går og fikk oss se noe vi annet enn det vi så. Sannheten får vi kanskje aldri.

....dersom fyrsten selv skulle være god, ville han gå under blant de som ikke er gode. Løgn, gjerrighet og grusomhet er blant tiltakene en må ty til når det kreves, men balansegangen er viktig. Fyrsten må for all del sørge for å ikke bli foraktet og hatet.

Det er nok noen i regjeringen som kan "Fyrsten" godt. Om de er gode i balansegang er ikke like sikkert. Det eneste som er sikkert er at denne saken ikke er død ennå. Og noen må sannsynligvis gå. Men hvem?

Hvem er egentlig justisminister?

" En statssekretær er en stedfortreder. Han/hun gjør fortred i statsrådens sted". C. J. Hambros kjente sitat rant meg i hu i kveld da Anders Magnus kunne berette at Knut Storberget var uvitende om hijab-utspillet 4. februar. Jeg forutsetter at Anders Magnus har gode kilder og er rimelig sikker på at dette er troverdig når han går ut i beste sendetid.

Det var statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik som var pådrivere bak forslaget:

Etter det NRK erfarer var Storbergets nærmeste medarbeidere stassekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik pådrivere for å få saken gjennom.

Det var bare en aldri så liten hake: Justisministeren visste ikke noe om det.

Selvsagt vil ingen kommentere dette. Men det forklarer kanskje noe av Storbergets opptreden.

Det vakte bestyrtelse i Arbeiderpartiets stortingsgruppe da hijab-vedtaket ble kjent i form av et diktat ingen hadde fått diskutere.

Statssekretærene og rådgiveren i departementet måtte stille til hastemøte etter krav fra tre stortingsrepresentanter og en statssekretær.

På møtet var Aas-Hansen og Tajik ivrige forsvarere av vedtaket om hijab i politiet.

Justisministeren var ikke tilstede, og det var altså heller ikke hans beslutning at et slikt vedtak skulle offentliggjøres.

Som departementets sjef måtte Storberget forsvare det utad, inntil presset fra partiets stortingsgruppe ble så stort at han måtte snu halvveis.

I dag har også statsministeren måttet forsvare for Stortinget et dokument som regjeringen ikke hadde tenkt å offentliggjøre.

Men i dette tilfellet var det altså ikke Storberget som startet problemene.

Det som er trist er at ikke Aas-Hansen eller Tajik forsto at dette ville det bli bråk av. Det tyder på en vurderingsevne som gjør dem uskikket til de posisjonene de har i dag. At de to ikke involverer justisministeren bare understreker dette. Og vi kommer garantert til å få debatt om Tajiks bakgrunn og beveggrunner for å gå så sterkt ut for hijab.

Kan Storberget leve med at det er usikkerhet om hvem som egentlig er justisminister?

Relaterte poster:

Vingle-Knut
Hijab eller bunad
Tilslørte politipiker


Oppdatert: Trekker Storberget hijabforslaget i morgen?

Storberget har spent på seg skiene og er på vei mot hovedstaden. I følge NRK for å skyte ned hijabsaken. Det er da en saksbehandling i tråd med det statsminister Jens Stoltenberg sa i Stortingets spørretime i går:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Grundig og ordentlig saksbehandling? Ja vel, nei.

Regjeringens krisekurs

Regjeringen har ikke hatt en heldig hånd med alle sine saker i det siste. Blasfemisaken, forlengelse av åremålet til Ingelin Killengren og Hijbasaken kunne nok alle vært behandlet på en noe mer elegant måte.

Jens Stoltenberg har derfor kalt inn en ekspert i problemløsing. Som det eneste nettsted/medie i landet har Vox populi fått tilgang til en video fra den første samlingen. Så vidt jeg kan bedømme, så burde dette være kjent stoff for politikere, men det gjelder å praktisere det man lærer.

Tilslørte politipiker

Jeg har tvilt meg frem til et standpunkt. Det tok tid, det skal jeg innrømme. En god del lesning og litt tenkning. Jeg ville gjerne utfordre fordommene mine. De som instinktivt landet på nei til hijab. Sluttresultatet ble det samme, men via mange omveier.

Knut Storberget og Ingelin Killengren forsto ikke hva dette handlet om. Det var ikke bare et tøystykke for å dekke håret. Selv ikke i runde 2 forstod Storberget dette. Etter å ha lest litt om hijab, og oppdatert meg på Islam, forstod jeg at det ikke var så enkelt. Unni Wikan skulle kanskje ha bedre forutsetninger enn meg til å vite noe om temaet.

Hijab er noe nytt
Hijabdebatten i vår hjemlige atmosfære er for enkel, mener islamkjenneren. Den handler stort sett bare om «hijab eller ikke hijab», mens det finnes et utall forskjellige kledninger innenfor islam.
– Dessuten snakker man om hijab som om det er en videreføring av en gammel muslimsk kledning. Det er det ikke. Hijab er et uttrykk for det politiske islam, en nyoppfatning i vår tid. Mange av de som forsvarer hijab, synes å være ubevisste om at hijab er et synlig uttrykk for en større begrensning. Hijabens påbud går sammen med at kvinners rett til å ferdes ute er blitt innskrenket, selv det å gå på markedet eller å besøke sin søster. Det å se på hijab som et tøystykke … oppriktig talt…, sier Unni Wikan og ler oppgitt.

Uttalte Wikan i 2005 og i et senere intervju trekker hun linjer til noe som vi er opptatt av i dag:

Å finne en treffende norsk betegnelse for hijab er vanskelig, og det er trolig derfor bokens tittel bruker det arabiske begrepet. Men hijab skjuler ikke bare håret. Halsen er vel så viktig. Hodeplagg som kun skjuler håret, betegnes med andre begreper, og anses som frilynte over det meste av Midtøsten i dag. Hijab er et helt spesifikt plagg som ble utviklet og kom på moten med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979.

Det er i disse dager 20 år siden fatwaen mot Salman Rushdie som i sin tur initerte drapsforsøket på William Nygaard. Altså den samme fundamentalisme som stod bak den iranske revolusjon og som har bidratt til hijabens popularitet. Les Bernhard Henri Levys kronikk: 20 år etter fatwaen. :

Saken markerer et vendepunkt i vår definisjon av prinsippet om toleranse. Toleransen var, før fatwaen, prinsippet om at flertallets stemme hadde forrang foran mindretallets, og om det offentlige rom være åpent for ytringer. Etter fatwaen utviklet det seg til å bli en hvilken som helst minoritets rett til å komme med ytringer som er stikk i strid med demokratiets tanke.

Jeg tok en tur innom en del muslimske nettsteder for å finne ut litt mer om hva og hvorfor og jeg fant, jeg fant.

Det er tydelig at ikke alt skal ut i det offentlige rom, som denne hos IslamOnline.net:

Dialogue

Muslim leaders warn that banning hijab-clad Muslims from joining the police force would be a violation of Norway's constitution as well as the international law.

"It restricts religious minorities' right to work," said Belkilani, whose group was established in 1987.

Norwegian Muslims are estimated at 150,000 out of the country's 4.5 million population.

The majority of Muslims have Pakistani, Somali, Iraqi and Moroccan backgrounds.

Community leaders have launched a media campaign to explain to the public the importance of hijab.

"Muslim leaders have published many articles and talked to the media to explain that hijab is not a religious emblem but an obligatory code of dress that every Muslim woman must wear," Belkilani said.

"It is the right and duty of Muslim women to wear hijab."

A series of meeting are also planned between Muslim community leaders and Norwegian officials on the issue.

"The discussions will be behind close doors to avoid outside influence and ensure that the issue will be dealt with in a good way," said Belkilani. (min uthevelse)

Basim Ghozlan, a community activist, said Norwegian Muslims favor dialogue on the issue.

At de norske myndigheter vil forhandle for "to avoid outside influence", tror jeg på . Man vil ha dialog. Ett av Gahr Støres honnørord. En mulighet som aldri Salman Rushdie er blitt tilbudt.

Jeg fant også "åndelig" støtte hos Islamic Culture Centre Norway. I artikkelen "Hijabs funksjoner for en kvinne" fant jeg følgende:

Sex-trakasseringer og voldtek er blitt er stort problem, særlig i vesten. Nest etter Sør-Afrika er det USA og andre vestlige land som sliter med voldtektsproblemer. Det er et allmenne godtatt faktum at det begås mest voldtekt om sommeren, noe som har sammenheng med den overdrevne alkohol-drikkinga samt de "oppfordrende" klærne. De aller fleste voldtekts ofre er da også lettkledde, ikke-muslimske kvinner. Det er på ingen måter riktig å si at en mann har rett til å voldta en kvinne selv om hun kanskje kler seg litt oppfordrende, men det er dessverre slik fakta er. Voldtekt av muslimske kvinner skjer først og fremst i forbindelse med gamle, ikke-islamske regler og straffemetoder, der kvinner straffes med voldtekt. Tallene for slike straffer er langt i fra store, men det er selvsagt svært trist å høre om sånt.

Statistikk (se for eks. www.nationmaster.com) viser at det skjer langt flere voldtekt i ikke-muslimske stater. Det kan ha tre forklaringer; Gudsfrykt hos muslimer, de strenge straffene eller de sømmelige kvinnene. Uansett føler en muslimsk kvinne seg beskyttet mot sex-trakassering og voldtekt når hun går med slør. De føler at de er sømmelige og tar vare på æren. De føler at kroppene ikke blir misbrukt, og at de er godt beskyttet mot mennenes begjær og "sultne" blikk.Hijab har med andre ord en viktig beskyttende funksjon.

Hørt den før, kanskje? Er det slike holdninger som skal inn i politiet vårt? Fra samme nettsted kan jeg også anbefale "Kvinnens stilling i islam"

Marit Nybakk kan fortelle om unge jenter som presses og mobbes til å bære hijab mens unge gutter roper "horer" til de som ikke følger påbudene. Hvilken "frihet" snakker vi om?

Men det som kanskje gjorde meg helt sikker var John O. Egelands kronikk i Dagbladet i går: "Hijab i politiet må aksepteres" Det var Dagbladet på sitt aller mest radikalliberale. Avisen som er mot prester, men for kvinnelige prester. For nynorsk, men ikke i Dagbladets spalter. Mot kvinnediskriminering, men for pornoannonser i egen avis (Jo da, de forsvant etter hvert).

Kjernen i politiets arbeid er rettsstatens bærende prinsipp om likebehandling av alle mennesker, uansett sosial bakgrunn, kjønn, etnisk bakgrunn politisk overbevisning eller religion. Skal politiet leve opp til slike krav, må det ha tillit og autoritet i befolkningen.

Skal politiet kjenne den befolkning det er satt til å tjene, må rekrutteringen omfatte hele bredden i det multikulturelle samfunnet. Det taler i seg selv for at etaten må legge til rette for bruk av ulike symboler som er knyttet til religiøs identitet, og som det enkelte trossamfunn mener er så viktig at det må bæres av de troende. Som kjent har Storbritannia årelang erfaring med en slik praksis, uten at det er registrert problemer av betydning.

Men spørsmålet er om det bare gjelder religiøse symboler eller hva man skal velge når disse religiøse symbolene frontkolliderer med likebehandling av kjønn f. eks. Mange muslimske kvinner kan ikke håndhilse på menn på bakgrunn av deres religiøse tro. Skal det være unntak for dette i politiet?

En annen interessant sak er at i henhold til Islam, kan ikke en kvinne være en nasjons leder:

So, she could be a minister but she cannot be the head of the state. There is a hadith where the Prophet (peace and blessings be upon him) describes the Persian people as being in error because they put a woman as the head of the state. But this hadith does not indicate that women are less than men; however, it shows us that it is better and more suitable that the head of the state should be a man.

Hvilke lojalitetsproblemer ville det gitt en muslimsk politikvinne som er pålagt å følge sin religion, under en kvinnelig norsk statsleder? Og er et slikt kvinnesyn i tråd med Egelands krav til rettstatens bærende prinsipp.

Og Egelands referanse til Storbritannia er interessant. Der har man hatt multikulturelle politifolk i over 100 år, men det tok sin tid før de kom i hijab eller turban. Og det er feil at det ikke har vært opphetede debatter der.

Men vi fikk et eksempel på den multikulturelle tilpasningen som Storbritannia bekjenner seg til, i forrige uke. Da ble det kontroversielle hollandske parlamentsmedlemmet Geert Wilders utvist med en selsom begrunnelse:

On Tuesday the government warned Mr Wilders that he threatened community harmony and told him he would be refused entry to the UK,

Både Guardian og The Times var ganske klare i sin dom.

For meg går det en rød tråd fra Rushdies fatwa, via Storbritannias hijabpolice, utestengelsen av Geert Wilders til vår hijabdebatt. Det multikulturelle knefallet for en mindretallsreligion. Er det religionsfrihet eller lik behandling.

Og i skrivende stund kommer Jonas Dialog Støre på TV2 og sier at Marit Nybakk tar feil. Debatten om hijab i politiet er ikke over. Det sørger Jonas for.

Men når Aslam Ahsan ber oss om å ikke gjøre Norge mer pakistansk enn Pakistan, er vel det meste sagt. I Pakistan er hijab forbudt for kvinnelig politi

Sannsynligvis ble dette en rotete, springende og for lang oppsummering av hva som har beveget meg frem til å lande på et forbud mot hijab. Men det gir kanskje et godt inntrykk av den smule forvirring som har vederfart meg. Underveis fikk jeg luftet noen fordommer. Det er alltid sunt.

Selv ville jeg ikke klart den fysiske delen av opptakskravet på Politihøgskolen. Er jeg diskriminert? Hvor kan jeg klage?


Annen lesning jeg fant om temaet som kan være av interesse:

It`s the Religion, Stupid, Morten Strøksnes BT (som jeg har rappet tittelen fra)

Can a Muslim Woman go to Public Swimming Pool

Hijab: What`s It All About

How can a Muslim woman practice her religion in a Western country?

The Status of Woman in Islam

Oppdatert: Karita Bekkemellem likestiller hijab med omskjæring.

I Studio 5 som sendes i kveld går Karita Bekkemellem knallhardt ut og likestiller hijab med omskjæring. Begrunnelsen ligger i at kvinnene ikke skal friste menn. At dette er et viktig element i å bære hijab kan man lese av de sitater som jeg har i posten over. Men det er kanskje å bringe debatten over på et feilspor, det Karita gjør her. Men bråk blir det garantert.

Temperaturen i studio skal ha blitt ganske høy med Karita og Eli Hagen på ene siden og Martine Aurdal på den andre. Så kanskje det blir min titterdebut på Studio 5 i kveld kl. 2130?

Oppdatert II: Ny avsporing av debatten, denne gang av lederen av Muslimsk Studentforening, Bushra Ishaq. "Skal alle politifolk som heter Muhammed skifte navn"

Jeg har en følelse av at det kan blir flere avsporinger, men jeg synes Bushra Ishaq gjør saken en bjørnetjeneste når hun går ut på denne måten. Det er ikke motstanden mot muslimske politifolk som er poenget. Men om disse politifolkene skal få vise sin religiøse tilknytning gjennom bruk av symboler som en hijab er.

Oppdatert III: Dette synliggjør problemet med å blande religion og yrkesutøvelse: Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn.

Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Det er lenge siden jeg hadde noe av Rolf Jacobsen, så det er på tide med et gjensyn. Jeg liker dette godt:

- NÅR DE SOVER

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
de åpner hendene og puster
i den stille rytmen himlen har gitt menneskene.

De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.

Kunne vi bare tale til hverandre da.

Hijab eller bunad

Debatten går høyt (og lavt) om hijab eller ei i politiet. Det er veldig viktig at politiet opptrer verdinøytralt og med en uniform som ikke kan tas til inntekt for noen andre synspunkt enn Statens. I følge Arne Johannessen.

Det fikk meg til å hente frem et bilde jeg tok sist 17. mai. Av en staut representant for ordensmakten. Som dere ser av bildet så har politiet i Asker og Bærum opprettet en egen bunadspolitiavdeling. For å ivareta den rotekte norske kulturarven. Kanskje man kunne få en egen hijabavdeling også? Slik at alle blir fornøyd, mener jeg.

Ha en fortreffelig weekend med eller uten bunad/hijab.

Nå er det bare 79 målinger igjen

Meningsmålingstyranniet fortsetter for fullt. Vi har fått den første for februar og som vanlig kommenteres det i vilden sky. Nå er det bare å vente på "partibloggene". De som går frem skriver bloggposter. De som går tilbake, holder kjeft. Sånn er livet i politikken.

Både hos meg og hos Mandag Morgen har meningsmålinger fått gjennomgå. Det er rett og slett for store sprik til at de kan taes helt seriøst. Som enkeltmålinger. Derfor er Bernt Aardals oversikt over månedlig snitt, eneste fornuftige sammenligningsgrunnlag. I alle fall om man har tenkt å gjøre en fornuftig analyse. Se også hans oversikt over hvordan instituttene favoriserer partier.

I januar var spriket mellom laveste og høyeste måling for Frp på hele 9,1 prosentpoeng og for Ap på 7,8 prosentpoeng. Det sier vel det meste.

Trenden er klar nok. Ap går frem og det skyldes nok i stor grad finanskrisen. Selv Frps forhold til bruk av oljepenger virker jo som ansvarlig politikk i forhold til det vi ser nå. Men det er kanskje nødvendig medisin?

Når man bruker så mye penger, handlingsregelen ikke gjelder og de borgerlige partiene har gitt opp, så kan ikke dette gå galt.

Ikke før man oppdager at krisepakkene kanskje ikke hjelper eller at de kom litt for sent. Da kan det jo hende at man får noe motvind på oppløpssiden.

Men god underholdning er det og vi har minst 79 målinger igjen før valget. Og vi får høre politikere som med stort gravalvor sier noe sånt som: "Målinger svinger" (oversatt: vi har gått tilbake på målingene) eller "Målinger går opp og ned" (oversatt: det samme som over). "I den grad dette er et uttrykk for at velgerne setter pris på vår politikk, så er dette gledelig" (da har man gått frem)

Vingle-Knut

Knut Storberget har hatt bedre dager på jobb. Først var han sterkt delaktig i blasfemidebatten og måtte gjøre en pinlig retrett. I dag er han på ny på god vei bort fra tidligere standpunkt i Hijab-saken. I begge saker fordi han og regjeringen ikke forstod at det ville bli sterk debatt uansett standpunkt.

Paradoksalt nok er det Senterpartiet som lager trøbbel for Storberget. I forrige uke, Liv Signe Navarsete. I dag var det Ola Borten Moes tur. Skal tro Storberget er passe fornøyd med sin agrare kolleger.

Befinner regjeringen seg i et vakum for langt unna virkelighetens verden? Er det derfor regjeringen går på nederlag etter nederlag i den offentlig debatt?

Aldri har man hatt flere statssekretærer og politiske rådgivere til disposisjon. Problemet er at de er ut til å være genmodifiserte kloner. Eller er de bare ja-sigere som i redsel for en karrieremessig katastrofe ikke tør å si den politiske ledelsen i mot. I så fall bør betegnelsen rådgiver forsvinne. Den politiske ledelsen hadde trengt noen som sa noe de ikke ville høre.

Jeg ble sjarmert av justisministerens uttalelse i Tabloid i dag:

- Beslutningen er ikke tatt. Det har kommet reaksjoner på forslaget som gjør at jeg vil ta en runde til og blant annet høre på hva politiets organisasjoner mener.

Dersom han er i tvil om hva Arne Johannessen mener, så er problemene større enn fryktet.

På justisdepartementets hjemmesider er omvendelsen tydelig:

4. februar: Hijab til politiuniforment

10. februar: Politiets uniformsreglement.

Fra "hijab" til "tildekning av hår" altså.

Som Peer Gynt ville sagt det: "Se der fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum"

EU-domstolen: Datalagringsdirektivet må innføres

I dag har EU-domstolen avslått Irlands utspill om at datalagringsdirektivet ikke handler om det indre markedet.

I domslutningen skriver domstolen at det indre markedet vil få en utilsiktet vridning om medlemslandene har ulike krav på datalagring og at EUs ministerråd fattet en riktig beslutning.

Finally, the Court finds that the provisions of the directive are essentially limited to the activities of service providers and do not govern access to data or the use thereof by the police or judicial authorities of the Member States. The measures provided for by the directive do not, in themselves, involve intervention by the police or law-enforcement authorities of the Member States.

Those issues, which fall in principle within the domain covered by police and judicial cooperation in criminal matters, have been excluded from the provisions of the directive. The Court therefore concludes that the directive relates predominately to the functioning of the internal market.

Accordingly, it was necessary to adopt the directive on the basis of Article 95 EC.

Hele dommen kan lastes ned her

Eller en kortversjon her.

Det lille halmstrået som vår regjering har lent seg til, brakk altså. Så nå må regjeringen på banen og i det minste sende saken på høring. Beredskapen her er høynet. Vi er ikke ferdig med saken ennå.

Den norske stats forretningsbank?

Arne Strand er noen ganger ufrivillig morsom. Som i dag. I en kommentar i Dagsavisen "Jubel for staten", drømmer han seg tilbake til de gode korporative dager. Arne Strand vil ha bank. Statsbank.

Arne Strand var statssekretær hos Gro i 1987-89. I 1987 gikk ett av Arbeiderpartiets industrielle fyrtårn, konkurs. Kongsberg Våpenfabrikk hadde bl. a. påtatt seg prosjekter de ikke hadde økonomi og kompetanse til. Gjenkjøpsavtale med F-16 bl. a.

Så Arne Strand burde ha god kunnskap om hva som skjer når staten engasjerer seg på områder den ikke har forutsetninger for å drifte. Derfor utøver statens det meste av sin eierpolitikk gjennom bedrifter som fungerer i det kapitalistiske system. Der profitt ikke er et skjellsord, men nødvendig for å overleve.

Så jeg lurer på hvordan Statsbanken til Arne Strand skal fungere i forhold til det vanlige bankvesenet. Skal den ta større risiko enn andre banker? Med skattebetalernes penger.
Skal den låne ut til lavere rente enn andre banker? I så fall kommer ESA og tar oss.

Selv ikke Kristin Halvorsen ser ut til å synes at det er en god idè.

Hvis Arne Strand sluttet å drømme så ser han kanskje det alle andre ser. De rødgrønne inisterer på at det er de lønnsomme prosjektene og bedriftene som skal få finansiering. Selv ikke Liv Signe vil la distriktshensyn gå foran lønnsomhet.

Selv om de later som markedskreftene er døde så er det markedskreftene som skal brukes når bankene skal få tilgang til lånekapital.

Det er ingen rødgrønne som snakker høyt om "samfunnsmessige hensyn" (oversatt betyr det at bedrifter som har mange ansatte og som ligger litt utenfor allfarvei, skal støttes uavhengig av om de er lønnsomme eller ikke). Det ble ekstra tydelig i RedaksjonEn i kveld. Michael Hall, tillitsvalgt på Hydro Aluminium Structures, Raufoss var den eneste som tok ordene samfunnsmessige hensyn i sin munn. Statsminister og finansminister var mest opptatt av lønnsomme prosjekter. Avstanden fra regjeringskvartalet til Raufoss var lenger enn normalt.

Så Arne Strand kan drømme seg tilbake til den gang Staten (Ap) trodde den kunne løse alle problemer bare fordi den var Stat. Det fungerte ikke da og det vil ikke fungere nå. Hvis ikke Statsbanken skal drive på markedsmessige vilkår, men da trengs den jo ikke.

Nice Try

Dagbladet gikk skikkelig på limpinnen da de trykte en kronikk skrevet av Kjetil Try. Reklamedirektør og statsministervenn. Try kritiserte i kronikken krisepakkene til Jens og ville gjerne ha en krisepakke til reklamebransjen.

Problemet var at det visstnok ikke var Try som hadde skrevet kronikken. Selvsagt bør Dagbladet få kritikk for sin noe lemfeldige kontroll av hva de setter på trykk. Men ærlig talt. Når regjeringen presenterer en krisepakke (eller tilpasning) i uka, er det da så merkelig at ikke reklamebransjen skulle få sin egen? Så flere enn Dagbladet kunne blitt lurt her.

Forøvrig er teksten skrevet med en stor dose ironi over forbrukssamfunnet. Kan det være Steinar Lem som står bak?

Oppdatert: Jo da, jeg har fått med meg at det er Runar Døving som har gitt seg ut for å være Try. Hadde han vært ørlite smartere og f. eks. brukt navnet Ingebrigt Kjetil Steen Try-Jensen, så kunne jo dette vært litt morsomt.

Vox leser fredagslyrikk - Runeberg

I går var det 205 år siden Finlands nasjonalskald Johan Ludvig Runeberg var født og i den anledning bringer vi ett av hans mange dikt:

Tanken.

Tanke, se hur fogeln svingar
Under molnet lätt och fri;
Äfven du har dina vingar
Och din rymd att flyga i.

10

Klaga ej, att du vid gruset
Som en fånge binds ännu;
Lätt som fogeln, snabb som ljuset,
Mer än båda fri är du.

Är det gladt på jorden, hvila
Bland dess fröjder glad också,
Är det sorgligt, ila, ila
Bort till högre verldar då.

Støre sa ja til blasfemiloven

Dagsavisen skriver at utenriksminister Jonas Gahr Støre sa ja til kompromisset om blasfemiloven.

Støre bekrefter overfor VG at han aksepterte kompromisset om den utskjelte blasfemiloven som regjeringen i går ble presse til å trekke tilbake.

– Jeg har vært med i diskusjonene om å åpne for en diskusjon om å presisere hatparagrafen til å omfatte hatefulle ytringer basert på religion. Men jeg har ikke vært med på å utarbeide formuleringene i proposisjonen, sier utenriksministeren.

– Kunne leve med det

Men så sent som tirsdag, før Stoltenbergs pressekonferanse, godtok Støre at regjeringens proposisjonstekst ikke ble trukket tilbake.

– Når kompromisset fra underutvalget i regjeringen var som det var, og med presiseringene om at det gjaldt hatefulle ytringer mot enkeltpersoner basert på religion, kunne jeg leve med det, og det ga jeg uttrykk for, sier Støre.

Uklar

I april skal Støre delta på Durban II-konferansen der muslimske land arbeider for at FNs medlemsland skal utvide definisjonen av rasisme slik at religion blir beskyttet mot kritikk.

Støre er uklar når han får spørsmål om han kan være med på å godta et tilsvarende kompromiss internasjonalt.

– Det er en hypotetisk problemstilling, vi jobber ikke med en internasjonal straffelov. Durban II handler om rasisme. Vi ønsker ikke at den skal spore av og vil arbeide mot dem som vil ha inn en tekst som kan begrense ytringsfriheten, sier utenriksministeren til VG.

Det tyder på at bloggposten min: Og bakom synger Midt-Østen, er nærmere blinken enn jeg fryktet. Denne saken er ikke over og vi bør følge vår utenriksminister med argusøyne. Dette lover ikke godt.

Dagsavisen: Støre sa ja til blasfemiloven

"We screwed up"

Fornuften seiret. Regjeringen (v/Sp) har innsett det de fleste andre har sett for lenge siden. Ingen vil ha forslaget til utvidelse av rasismeparagrafen.

De aller fleste følte vel en liten anelse sympati med vår statsminister i går. Han forsøkte så godt han kunne å overbevise folket om at fjerning av en paragraf som ikke har virket på 76 år kombinert med en utvidelse av rasismeparagrafen for å beskytte livssyn og trosretninger, skulle gi oss mer ytringsfrihet. Det var et håpløst prosjekt som måtte gå galt.

Derfor ble hun som angivelig presset Ap i kne, sendt ut i striden i dag. Og måtte ydmykende bekjenne at de hadde rotet det til. Men fortsatt hevder hun hårdnakket at opinionen ikke hadde forstått at Sp egentlig ville gi oss mer ytringsfrihet. Da foreslår jeg at hun og forsåvidt resten av regjeringen tar et kurs i grunnleggende pedagogikk. Og jeg tror ikke alle er helt ferdige med saken selv om den legges død utad.

Liv Signe burde tatt en Obama. Det måtte Gudmund Hernes hjelpe henne med i "Politisk kvarter" i dag.

Eller regjeringen kunne lært noe av fjellvettreglene. I dette tilfellet ville jeg valgt nr. 4: Lytt til erfarne fjellfolk og nr. 6: Bruk kart og kompass. Da hadde man unngått å måtte bruke nr. 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu. For da hadde man ikke lagt ut på denne hasardiøse turen.

Det er en god dag for ytringsfriheten og en god dag for demokratiet. Skål.

Relaterte poster (omvendt kronologisk rekkefølge):

Når de røde vågner

Og bakom synger Midt-Østen

Dagens beste innlegg i blasfemidebatten

Nei til straff for religionsfrihet

Når de røde vågner

Vi har misforstått alle sammen. Alle sammen inkluderer Francis Sejersted, Eivind Smith, Torbjørn Jagland, redaktørene i Aftenposten, VG, Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, BT og Vox populi. Vel, at sistemann har misforstått overrasker kanskje ikke, vil mange hevde.

Men noen av våre fremste eksperter på ytringsfrihet, lovtolkninger og politiske beslutninger har i følge vår statsminister, misforstått totalt. Det skal bli mer ytringsfrihet. Ikke mindre. Ædda bædda!

På en usedvanlig krystallklar måte holdt han først en pressekonferanse i dag og i Dagsnytt Atten ble han så klargjørende at de politiske kommentatorene Marie Simonsen, Arne Strand og Kyrre Nakkim var fra seg av beundring.

På pressekonferansen han holdt i dag, beviste statsministeren at han ikke har lest odelstingssproppen som er grunnlaget for bråket. Men det er det han sier nå som gjelder akkurat nå. På spørsmål fra VGs journalist om vi da kan se bort fra det som står i odelstingssproppen var han like krystallklar. "Nei, det har jeg ikke sagt".

Det som er mer utrolig er at statsministeren kan fastslå at Life of Brian og Muhammed-tegningene ikke blir forbudt med innskjerpingen i rasismeparagrafen. Spesielt siden han ikke har satt seg inn i proporsjonen. En som nok har satt seg inn i den, er statssekretær Marianne Aas-Hansen i Justisdept. . Hun er ikke like sikker på at Muhammedtegninger ikke blir forbudt:

– Hva med de mye omtalte Muhammed-karikaturene? Ville de ha blitt rammet, tror du?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, for dette har ikke blitt prøvd rettslig etter dagens lovverk heller. Jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Denne grenseoppgangen kommer som sagt senere.

Jeg har spilt klippet med statsministeren fra Dagsnytt Atten noen ganger. Jeg forstår at jeg har misforstått. Jeg forstår bare ikke hva jeg har misforstått.

Det jeg har forstått er at man skal fjerne en sovende blasfemiparagraf slik at denne bestemmelsen varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. At det blir mer ytringsfrihet av det, er det nok bare vår statsminister som forstår.

Problemet er at Jens (og Kristin) har sovet i timen. Kanskje fordi han har jobbet mer med finanskrise enn ytringsfrihet. Men debatten har til de grader vekket ham. Med et brak. De fleste som har bråvåknet har opplevd det samme som statsministeren. Man er ikke helt sikker på hvor man er, eller hva man sier. Det så vi med all tydelighet i dag.

Til alt overmål et det nesten ikke mulig å finne noen som vil ha utvidelse av rasismeparagrafen. Selv i Senterpartiet er det snart bare Liv Signe Navarsete igjen.

I følge Marie Simonsen er det nettdebatter som har drevet saken. I den grad jeg har bidratt med mine mikroskopiske bidrag til å drive debatten, er jeg stolt. Det at vi kan drive en debatt som mer eller mindre skulle knebles gjennom et tvungent vedtak i Stortinget, er demokrati på sitt beste. Å la 11 stortingsrepresentanter med 6-7% av befolkningen bak seg bestemme, er det motsatte.

De som kjenner til Liv Signes temperament vil nok helst ikke være i nærheten når regjeringens underutvalg møtes neste gang. Hennes seier med Aps knefall på fredag, er blitt et ydmykende nederlag i dag.

Men aller pinligst er det for Jens Stoltenberg.

Oppdatert onsdag 04.02 kl. 0910: Det gikk som det måtte gå, forslaget trekkes

Og bakom synger Midt-Østen?

Liv Signe Navarsete har fått mye og fortjent kritikk for forslaget til utvidet rasismeparagraf. Og ikke minst mediehåndeteringen i etterkant. Men hun og partiet burde ikke være ensomme om det.

Jeg er kanskje ikke alene om å undres over det som har skjedd. Både Sps behov for å fortelle at de har tvunget Ap i kne i en viktig sak om verdier i regjeringen og den nesten totale tausheten hos sentrale Ap-ledere.

Men SV og spesielt Arbeiderpartiet har sluppet billig unna bråket. Ufortjent billig. På tross av at det er justisminister Knut Storberget som legger frem forslaget. Kanskje man ikke helt forstod rekkevidden av hva man hestehandlet med Sp om og når man så reaksjonen i opinionen, så fikk man en smule angst.

Forslaget til den nye utvidelsen av rasismeparagrafen er ikke så veldig ulikt det forslaget som regjeringen påstår at de kjemper mot i DurbanII-forhandlingene.

Der forsøker de nye "menneskerettighetsfyrtårnene" som Iran, Syria, Libya og Saudi-Arabia å få vedtatt forbud mot kritikk av islam. Det skal bli interessant å høre hvordan Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen skal argumentere når vi vedtar vår lov. Hykleri er et ord som ligger snublende nær.

Eller er det slik at dette forslaget passer noen i Ap ganske godt? Kikk litt på noen av formuleringene i begrunnelsen til justisministeren:

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.

Støres ønske om å være stor statsmann og løse problemene i Midt-Østen har så langt ikke gitt de store resultater. Bortsett fra at vi får lov til å betale gildet. Og at norske media er nesegrus, ukritisk heiagjeng. Teflon-Jonas.

Hans unnfallenhet når det gjaldt karikaturstriden var påfallende. Forsøket på å gi Vebjørn Selbekk skylden, var ikke spesielt elegant og vår utenriksminister fikk fortjent pepper. Vår statsminister var ikke bedre.

Det er ikke første gang Ap viser unnfallenhet mot å kritisere alvorlige angrep på ytringsfriheten. Når det passer inn i deres politiske agenda. Også tidligere har det sammenfalt med vårt ønske om å markere oss som fredsmeglere. Vi har kanskje glemt at Gro Harlem Brundtland aldri hadde tid (eller ville) møte Salman Rushdie på slutten av 90-tallet. Noe som fikk William Nygaard til å ytre seg slik i Dagbladet:

Vår statsminister har aldri uttalt seg med tyngde og klarhet om den iranske mordtrussel mot Salman Rushdie - aldri noen gang.

Ja, det er formodentlig med forskrekkelse at hun har mottatt invitasjoner til å møte mannen selv ved hans ulike Norges-besøk. Da har hun også tiet eller i beste fall høflig takket nei. Er det nødvendig - i dette landet?

Hun har skjøvet andre ministere foran seg. De har strukket seg til å uttale de obligatoriske beklagelser. Korrekt i det uforpliktende, men enhveraktiv politisk handling er uteblitt. Ja, hva gjør Norge nå med EUs prinsippløse tanker om en fatwa-avklaring?

Hadde det ikke vært for Gros ministere, ville hun selv skilt seg ut som en av verstingene i klassen. Det ville hun ikke like. Trusselen er at vi kan rammes av den konforme tanketomhet - av selvsensuren. Det ville ikke vi like, hvis vi oppdaget det.

Er det regjeringens ønske om en dialog/meklerrolle og Støres søken mot verdens oppmerksomhet som gjør at Sps forslag ikke ble skutt ned med en gang?

Jeg registrerer at Ap-bloggere som Tore O. Sandvik og Fredrik Mellem ikke tror at dette forslaget får Aps støtte. Jeg tror de tar feil.

Hvorfor skal en Ap-statsråd fronte et lovforslag som så skal stemmes ned av Ap i Stortinget? Hvorfor skal Jens Stoltenberg tillate det enorme prestisjenederlaget det vil gi både Sp og Ap (indirekte) ved å stille representantene fritt og få et voteringsnederlag? Dessverre tror jeg løpet er kjørt.

Problemet er at man har malt seg inn i et hjørne og på veien inn dit har man ofret ett av våre viktigste prinsipp, på ett eller annet alter. Hestehandlet det bort som om det var en veistubb på Vestlandet eller et signalanlegg på Dovrebanen.

Så da gjelder det å lage støy og skylde på noen. Men dette blir ingen god sak å gå til valg på.

"Free speech is the whole thing, the whole ball game. Free speech is life itself."
Salman Rushdie

Men vi kan i det minste si hva vi mener om regjeringens unnfallenhet. Sørg for å skrive under oppropet mot forslaget.


Oppdatert søndag 01.02 kl. 1945:
Sp får viljen sin. Se Dagsrevy-intervjuet med Jens Stoltenberg.

Relaterte poster:

Nei til straff for religionskritikk

Dagens beste innlegg i blasfemi-debatten