Vox leser fredagslyrikk -Halvor Roll

Ingen fredagskveld uten et lite dikt. Jeg falt for denne hverdagsstemning som kanskje ikke er ukjent for noen hver. Halvor Roll skildrer stemningen ved et middagsbord nær deg.

Stormen

Middagsbordet
fyker opp til storm.
Du saler fornærmelsens tiger
og støper ansiktet i gråstein.
Øynene pisker luften
som en haglskur.

Det er ingen skam å snu

Vi merker at valgkampen er i gang. En streik, selv om det er i private barnehager, er ingen god valgkampsak for regjeringen. Debatten gikk høyt og lavt. Ikke minst i bloggosfæren.

I dag meldte regjeringen om helomvendingen. Men det er en litt merkelig pressemelding som ligger ute hos regjeringen.no

-Full likeverdig behandling for private barnehager er noe jeg hele tiden har ønsket å få i stand. Jeg er derfor glad for at det foreligger en løsning for de økonomiske konsekvensene slik at vi kan få dette til. Halvparten av barnehagebarna går i ikke-kommunale barnehager og det er viktig å sikre de økonomiske rammene for at de skal ha et like godt tilbud som andre.

Private barnehager vil få like god finansiering som offentlige barnehager. Det slås nå fast i lovs form. Les mer her.

Når du trykker på linken, så havner du hos Arbeiderpartiets hjemmesider. Der man kan få mer informasjon. Er dette helt ryddig?

Man skulle nesten tro at Gunn Karin Gjul har tatt over jobben til Bård Vegar. Det er grenser for selvutslettende beskjedenhet. Eller vil han ikke kobles mot private løsninger?

Oppdatert 27.05 kl. 1940: Nå har departemenetet endret siden slik at de har lagt linker til alle regjeringspartiene. Men nå havner du hos SV uansett hvilken link du bruker. Bård Vegar strikes back.

n'Haakon

Foto: Dagbladet


Golda Meir sa før stortingsvalget i 1961 at "I Norge holdes det ikke valg, men gjenvalg". Det var en presis beskrivelse av Arbeiderpartiets innflytelse i etterkrigsperioden. Det tror jeg i stor grad skyldes Haakon Lie.

I dag blir de store ordene hentet frem. Jeg skal ikke forsøke å overgå dem, men selv en liberalkonservativ har sterke minner knyttet til Haakon Lie.

Jeg har har hatt stor interesse for politikk i mer enn 35 år. Da er det umulig å ikke ha et forhold til Haakon Lie. Selv om mitt politiske ståsted var et annet, har han fascinert meg. En slik politisk kraft er det nesten ikke mulig å finne.

Han var partiets lyttepost hos den jevne mann og kvinne og sørget for at deres synspunkter ble hørt og formidlet inn i partiledelsen. Han var den sterke forkjemper for NATO. Han kjempet mot diktaturer både på venstre og høyre side. Og han var USAs beste venn. Selv om det røynet på de senere år.

Men det var også andre og mer kontroversielle sider ved Haakon Lie. Hans temperament. Hans manglende evne til å akseptere andres synspunkter. Og ikke minst hans overvåkning av de som hadde avvikende syn. Spesielt kommunistene. Men vi må også sette det inn i en annen tidsramme. Uten at det er en unnskyldning, men forklaring.

Jeg har lest alle hans memoarer. For 14 dager siden hentet jeg frem igjen "Slik jeg ser det nå". Skrevet av Hilde Harbo og Hans Olav Lahlum. Man er nødt til å bli imponert over en person som i sitt 104. år fortsatt hadde den klare tankes kraft.

I kveld sitter jeg og leser i hans egen "Slik jeg ser det." En bok som gav en åpen og innsiktsfull adgang til Arbeiderpartiet etter krigen. Og der n'Haakon sa klart fra hvordan partiet burde utvikles. Og der han sier:

"Det er bare en eneste sykdom som kan knekke Arbeider-partiet som den førende kraft i norsk samfunnsliv, og det er unnfallenhet og mangel på vilje til å sto opp og slåss for det som er sant og rett. Den mangelsykdommen har fått bre seg litt for lenge. De som vil lege partiet er de som vil følge Winston Churchills ord om at det finnes bare èn holdning som duger, den nemlig å gjøre det rette og ikke være redd for å si hva en tror er det rette."

Personlig gledet jeg meg over hans sterke engasjement for de svakeste. De narkomane bl. a. De som i følge ham, satt nederst ved bordet. Han fikk sitt barnebarn til å trille ham rundt på Plata. Han snakket med de narkomane og fikk slik førstehånds-kunnskap om deres situasjon. Det gav han klar beskjed om oppover i systemet.

Vi hadde nok ikke mye felles. Bortsett fra at både han og jeg hadde/har Economist som "husbibel", slik han selv formulerte det i biografien.

Stein Bjørlo har forøvrig skrevet et meget godt portrett av Haakon Lie som kan anbefales: Et bål av vilje Et bål som sluknet i dag. Men flammene vil nok varme mange utover partiet lenge.

Og NRK kan nå ta frem igjen nekrologen de publiserte litt i forkant.

I pressen øvrig:

Dagbladet:
En av de siste pionerene
Den siste i kvartetten er borte
Glad vi ble forsont

VG:
Han viet sitt liv til arbeiderbevegelsen
En av de mest betydningsfulle nordmenn i det 20. århundre

Dagsavisen:
Bålet som sluknet

Blogg:
Jarle Petterson: En stor politiker har gått bort

Svovelpredikant Erik Solheim

Erik Solheim har innsett at det ikke nytter med å be Ola og Kari Nordmann om å legge om sin livsstil. Vi tar ikke klimatrusselen alvorlig nok. Så derfor tar miljøvernministeren i bruk Bibelen og Det gamle testamentet. I en appell i den økumeniske gudstjenesten i Maridalen i dag luktet det svovel av hans besvergelser:

Advarer. Erik Solheim kom med en miljøappell til slutt. Han brukte Bibelens historier om flom og gresshoppesvermer som tegn på hva klimaendringene kan føre til. Han mener at Det gamle testamente kan leses som hva som vil skje med klimaet på kloden.

Man nekter seg ikke noe.

Nå vet jeg ikke om Solheim har reflektert noe over hvorfor Ola og Kari ikke hører nok på myndighetene. Kan det ha sammenheng med at de rødgrønne bryter ett av de sentrale løftene fra Soria-Moria?

Hva sier så noen av venstresidens egne?

Anders Heger skriver i Dagsavisen under tittelen Eventyrpolitikk bl. a.:

Men langt mer alvorlig enn at de «rødgrønne» forholder seg til sitt program og egne løfter som om det var et stykke surrealistisk litteratur, er jo hva de faktisk gjør. Saken er at vi sitter med den relativt sett rikeste regjeringen ikke bare i norgeshistorien, men antakeligvis i verdenshistorien. En regjering så velhavende at den kan gjøre omtrent hva den vil.

Denne rikdommen skyldes én, og bare én, ting: At vi, så raskt og mye vi klarer, forer jorden med en skadelig gift. Vi eksporterer klimavarme og blir supermilliardærer på det. Vi er klodens store CO2-pushere. Og hva bruker vi overskuddet til? Den store satsingen, som våre - haha – «rød(!)-grønne(!!)» ledere er usedvanlig stolte av, er et løfte om økt satsing på veibygging. Det vil si å massere biltrafikken.

Og politisk kommentator i samme avis; Hege Ulstein har følgende salve:

Regjeringens tredje virkemiddel i klimapolitikken er at du og jeg skal ansvarliggjøres og nødes til å «ta et tak» for klimaet. Altså: Jens setter ny personlig i rekord i å dele ut letekonsesjoner til oljeselskapene. Du oppfordres til å ta færre lange flyturer. Jens ordner kvotekjøp fra tvilsomme prosjekter i Kina. Du blir bedt om å skaffe deg sparedusj. Jens bygger ut Goliat. Du kildesorterer plast. Jens utvinner oljesand. Du sykler til jobben.

Hvorfor skal vi gidde? Det er nesten så man får lyst til å kjøre SUV og installere oljefyr på pur f. Erik Solheim er minst like frustrert. SV har – i likhet med Venstre – et bankende hjerte for miljøet generelt og klimaet spesielt. Problemet er at begge disse partiene regjerer enten med Ap eller Høyre. Da blir klimapolitikken deretter.

Inntil ett av disse to partiene tar til vettet har det like liten klimaeffekt å bytte regjering som å bytte til sparepærer.

Så da er det forståelig at Solheim tyr til bibelen for å skremme oss til action. Men om han leste litt mer i GT, så vil han også finne følgende hos Forkynneren kap5, vers3-6.

Når du gir Gud et løfte, dryg da ikke med å oppfylle det. For han bryr seg ikke om dårer. Gjør det du lover! Det er bedre at du ikke gir noe løfte enn at du lover og ikke holder ord. La ikke munnen føre skyld over deg, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med det du sier, så han ødelegger det du har gjort?

Bore-aktuelt har også gjort en grundig gjennomgang av de rød-grønnes? klimapolitikk. Og han nok også bedre kontakter i de bibelske kretser enn jeg har.

Oppdatert: Har Frp vært på besøk? Både heading og bibelsitat er å finne igjen på Frps hjemmesider.

Ja til aktiv dødshjelp

Mitt ja til aktiv dødshjelp eller eutanasi har ingen sammenheng med Frps vedtak på landsmøtet i helgen. Det er et standpunkt jeg har tvilt meg frem til, over tid. Frp skal imidlertid ha ros for at de tar et klart standpunkt og starter en debatt. En debatt som forsåvidt ikke er ny, men som stort sett har forekommet i andre og i de profesjonale rom.

For meg er det en meget tynn, men dog eksisterende grense mellom eutanasi og terminal sedering. Det er definisjonsmessige forskjeller, men jeg tror at de praktiske grensene noen ganger er flytende.

At det strider mot en kristen oppfatning å "leke Gud" har jeg en viss forståelse, men ikke all verdens respekt for. Politikere i Krf som har gått sterkt ut mot aktiv dødshjelp, har for lengst i gavnet akseptert selvbestemt abort. De har gått inn for kriger (Natos angrep på Balkan) og støtter Israels krig i Gaza. Så livets ukrenkelighet og verdi er ikke absolutt i den realpolitiske verden som Krf befinner seg i. Jeg ser at det finnes svakheter i denne argumentasjonen opp mot aktiv dødshjelp, men dette bør være dilemmaer for de mest kristne av oss.

Det er ærefullt å dø i en krig, men ikke å for egen hånd. Eller å bli assistert til det.

Jeg har sans for mange argumentene til Thor Bjarne Bore, men hans påstand om livets hellighet og uangripelighet er jeg uenig i. Selv et samfunn som vårt, som er tuftet på en kristen tradisjon, bryter mot denne helligheten og uangripeligheten, daglig.

Jeg ser også betenkelighetene om at eutanasi kan bli et press og føles som en plikt, fremfor et valg.

Jeg reagerer imidlertid på politikeres hykleri når det kommer til aktiv dødshjelp. De samme politikere toer sine hender når det ser snakk om en passiv dødshjelp som kort kan kokes ned til: Prioritering.

Daglig overlater våre politikere til helsepersonell å prioritere hvem som skal dø og hvem som skal leve. Den medisinsk-teknologiske utvikling bidrar til at grensene mellom liv og død flyttes kontinuerlig. I dette inngår også at kostnadene ved utviklingen bidrar til at vi ikke kan hjelpe alle. Derfor må vi velge. Dvs. politikerne toer sine hender og overlater til helsevesenet å velge. En kreftbehandling som kan koste millioner, men redde et ungt liv, må veies opp mot å forlenge livet til tre syttiåringer. For å forenkle det, om enn noe banalt.

Når samfunnet sier nei til det unge livet, kan det være at foreldrene betaler selv for å få behandling. De som ikke har råd, har ikke noe valg.

For når helsevesenet har brukt opp pengene, sier politikerne at budsjettene må holdes. Det innebærer at noen må dø, for å sette det på spissen. Men politikerne vil ikke sette grensene. Feighet, kalles det.

Kombinasjonen av medisinsk-teknologisk utvikling og en økende eldrebølge, kommer til å bringe denne debatten på banen igjen. Vi kommer rett og slett ikke til å ha økonomi til å hjelpe alle. Dette er en utvikling vi lukker øynene for. Det er jo så langt frem... La oss stikke hodene dypt ned i sanden.

Man prioriterer også når eldre mennesker overlates til en institusjon for å visne bort. "Jeg har aldri sagt at det skal skinne av eldreomsorgen" er Stoltenbergs forsvar. Jeg tror eldreomsorgen er i en så dårlig forfatning at mange mennesker heller ønsker en rask avslutning på livet, fremfor et liv i uverdighet på en institusjon.

Derfor ser vi at selvmordsraten blant eldre øker. En ting er den offisielle. Mørketallene er nok større en vi liker å innrømme.

Det problematiske ved mitt standpunkt er at noen må utføre den aktive handlingen om å avslutte mitt liv. Og jeg har stor respekt for helsepersonellet som reserverer seg mot dette.

Jeg har ikke noe stort ønske om å "leke Gud". Men jeg tror mer på et livet før døden, enn livet etter. Og som jeg har stor innflytelse på hvordan jeg lever dette livet, vil jeg ha en innflytelse på hvordan det bør avsluttes. Mange av oss driver sannsynligvis "aktiv dødshjelp" på oss selv, gjennom måten vi nyter livet og livets gleder på. Vi spiser feil mat, røyker for mye, trimmer for lite og drikker med begge hendene. Noen av oss.

Jeg vil ikke seigpines og tortureres av mine egne smerter, dersom det bare er for å forlenge livet med uker eller måneder. Om jeg skulle bli skadet i en ulykke, vil jeg ikke ligge som en grønnsak uten utsikter til et verdig liv. Det strider mot min oppfatning av et verdig liv.

Oppdatert 24.05 kl. 1557:

Jeg registrerer at Høyre synes det er et beklagelig vedtak Frp har gjort. I så fall er Høyre i utakt med sine velgere. I en meningsmåling utført for Foreningen Retten til en verdig død, viser at 78% av Høyres velgere og 77% av Frps velgere er enig i aktiv dødshjelp. Blant Ap og SVs velgere er det 70%. Jeg anbefaler forøvrig organisasjonens hjemmeside: livstestament.org for mer informasjon om temaet.

Vox leser fredagslyrikk - Kjerringa mot strømmen

Siv Jensen holdt en god landsmøtetale i dag. God fordi den var helt uten drittkasting på politiske motstandere og fordi hun hyllet sterke kvinner. Jeg skal følge opp og hylle den som kanskje er den sterkeste av dem alle. En som passer godt inn hos Frp. En individualist, amazone og heltinne. The one and only: Kjerringa mot strømmen. Her i Andrè Bjerkes ordprakt.

Kjerringa mot strømmen

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.

Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig plass i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften.

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

SV forsøker å knekke Frp-koder?

Fremskrittspartiet er samlet til landsmøte. Og det er tydelig at man i SV tar Frp på største alvor. Selv om man forsøker med latterliggjøring og skremsler, virker det mer som alvoret ligger under. I to bloggposter (den ene også som kommentar i Dagsavisen) gyver nestleder Audun Lysbakken løs på partiet.

Den første er så kort at jeg gjengir den i sin helhet:

Hvem er egentlig bærere av “norske” verdier, og hvem har et middelaldersk syn på likestilling og liberale rettigheter? Fremskrittspartiet snakker ofte om at muslimer ikke har et moderne verdisyn, og derfor ikke passer inn i Norge. Det samme har Dansk Folkeparti sagt i Danmark. Derfor er det ganske morsomt å se på en undersøkelse som nettopp ble gjort for Danmarks Radio.

Undersøkelsen viser at Dansk Folkeparti sine velgere i en rekke spørsmål er mer patriarkalske og autoritære enn landets muslimer. De minst “danske” verdiene, etter partiets egen definisjon, har de selv. For eksempel synes 40 prosent av DFs velgere at det er akseptabelt å gi sine barn en lusing. Bare 13 prosent av den danske befolkningen som helhet synes det samme. Og blant muslimene? Syv prosent…

Hvem tror du Fremskrittspartiet ligner mest på? Dansk Folkeparti eller danske muslimer?

Det eneste som er "morsomt" er at Audun Lysbakken enten ikke har lest undersøkelsen, eller satser på at hans lesere ikke har gjort det.

Det er mulig at DFs velgere og for den saks skyld Frps velger har et syn på enkelte samfunnsområder som i tråd med muslimers.

Nå er jo ikke det ukjent for SV at deres velgere har et annet syn enn partiet. 80% av Lysbakkens velgere er for NATO. SV er mot. Nesten 50% av SVs velgere er for norske soldater i Afghanistan. SV og Lysbakken er mot.

Men det er noen områder i undersøkelsen som blant annet handler om "liberale verdier" som jeg er helt sikkert på at de ikke deler. Og som kanskje er grunnen til at Frp har en så stor oppslutning som de har. Disse synspunktene har Lysbakken selvsagt utelatt i sitt forsøk på å stille Frp og deres velgere i et dårlig lys. Men i undersøkelsen: Din muslimske nabo finner man også følgende:

20% av danske muslimer mener at Danmark har fortjent det dersom de blir utsatt for terror
6% mener at terror er et akseptabelt middel til å spre et budskap eller protestere
55% mener at homoseksualitet er uakseptabelt.
36% mener at USA selv gjennomførte terrorangrepene 9/11
18% mener at Sharia bør integreres i dansk lov
20% mener at det er akseptabelt å motta sosiale ytelser man ikke har krav på.
64% mener at ytringsfriheten bør innskrenkes i visse tilfeller
80% mener at det burde være forbudt å offentliggjøre Muhammed-tegningene
54% mener at det bør være forbudt å kritisere religion

Det var dette med de "liberale verdier" da.

Det er dette "folk flest" er engstelig for, men som Lysbakken gjør et dårlig forsøk på å harsellere med. Det er derfor mange av disse stemmer Frp. Fordi de mener at SV ikke tar deres frykt på alvor. Fortsatt har man ikke knekt koden.

I sin kommentar "Operasjon Tåke" i Dagsavisen, tar en furten Lysbakken et oppgjør med Frp fordi de har stjålet SVs klær mens de bader i regjeringsbassenget. Et av de få der man kan ta seg vann over hodet.

Han har et aldri så lite poeng med at Frp ikke alltid er så nøye med å sjekke partiprogrammet når de uttaler seg. Det skal han ha. Men jeg er litt usikker på om det er en egen øvelse bare for Frp.

Men han er sur fordi Frp går inn for en likelønnspott. Siden de har vært i mot siden 1995, så skal de værsågod være mot nå også. Det er SVs sak. Men som de ikke får gjennomslag for i regjering.

Nå har Frp-ledelsen skjønt at de er kraftig på kollisjonskurs med folk flest i spørsmålet om sykelønn. Ekte liberalister vil naturligvis kutte i sykelønnen.

Nå har vel Lysbakkens sengekamerat i regjeringen, Ap vært inne på samme tanke ved et par anledninger. Uten at noen vil kalle dem liberalister av den grunn.

Operasjon Tåke avslører et parti som er villig til å si hva som helst for å få stemmer. Men all verdens politiske røykmaskiner kan ikke skjule at programmet som vedtas i helgen er programmet til et ytterliggående høyreparti. Det er et slikt parti som vil stige fram fra tåken hvis høyresiden vinner valget.

Det er noe kjent med partier som er villig til å si hva som helst for å få stemmer. Men som når de kommer i posisjon løper fra løftene. Eller svelger kameler til tungen blir stor og ullen. Som skal avskaffe fattigdom med et pennestrøk. Som er mot kapitalismen og markedskreftene, men som løper til børsen med sparepengene våre. Helst så mye som mulig. Eller minne om regjeringens klimapolitikk, eller Erik Solheims forsøk på å "styre" Statoil?

Men siden partiet ikke følger partiprogrammet sitt, så er de kanskje ikke så farlige allikevel?

Jeg tror mange velgere har gjennomskuet SVs retorikk. Og funnet at på dette området har ikke FrP noe å lære av SV. Lysbakken gjør jobben enklere for Siv Jensen. I sitt forsøk på å knekke FrP-kodene viser han sin avsky for mange velgere som man skulle tro ville høre hjemme i SV. Men det er kanskje gode grunner til at SV ikke har større oppslutning?

Jeg synes Hege Ulstein har forstått dette langt bedre.

Det er lenge til valget

For Kristin-effekt: Klikk på den for større versjon.


Det er under 4 måneder til stortingsvalget. Men bare for å minne om at det er langt fra mai til valg, så kan denne illustrasjonen vise at mye kan skje. Eller rettere sagt at meningsmålingene ikke helt fanger partienes oppslutning. Så kan jo de som gidder å kommentere enkeltmålinger være advart.

Venstre økte oppslutningen nesten 1,5 gang, mens SVs omtrent ble halvert. Blir det tilsvarende utslag i år? Og i hvilke partier kommer de?

Kilde: Bernt Aardals hjemmeside


Jeg minner om kåringen av Norges beste politiske blogg. Du kan avgi stemme hos Svein Tore Marthinsen. Du kan stemme på meg om du føler for det, eller for en av de andre, om du mener det er et bedre alternativ. Men stem!

Kurs i statlig eierskap

I dag kl. 1130 starter et kurs i hvordan man ikke utøver statlig eierskap. Det er kontroll og konstitusjonskomitèen som inviterer. Blant foredragsholderne finner vi nærings- og handelsminister Sylvia Brustad og tidligere næringsminister Dag Terje Andersen.

Det har rent mye vann i havet siden Dag Terje Andersen stolt poserte sammen Kjell Inge Røkke og Marcus Wallenberg, i 2007. Han hadde utvist stor handlekraft og kjøpt aksjer for 4,8 mrd. i det som den gang var Aker Kværner. Handlekraften var dessverre kombinert med stor inkompetanse. Derfor fikk vi Aker-saken. Se forøvrig fra pressekonferansen i 2007 her.

I går fikk vi en evaluering av avtalen, foretatt av 4 kompetente jus-professorer med selskapsrett som spesiale. Det var ikke god lesning for statsråden.

Harald Stanghelle har en bra kommentar i Aftenposten i dag og stiller spørsmålet mange av oss har undret på: Hvorfor gjorde Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad knefall for Kjell Inge Røkke. Hvordan kan en industrileder stille statsminister og næringsminister i største forlegenhet og komme unna med det. Vet Røkke noe han ikke burde vite? Noe som ikke bør komme velgerne til kunnskap?

Eller var det payback-time etter at Jens Stoltenberg satte foten ned for Røkkes oljedrøm?

At Berit Kjøll i dag trekker seg fra Aker Holdings styre er en naturlig konsekvens av ikke å ha gjort jobben sin.

Men realpolitisk endrer ikke dagens høring på noe som helst. Sylvia Brustad blir sittende, dog noe skadeskutt og brannskadet etter grillingen. Det samme gjør Dag Terje Andersen. Men det gror fort. Slike ministre vil tydeligvis Norge ha. Eller?

Men uansett så er en høring som kun går ut på å sine politiske motstander til å se mest mulig inkompentent ut, lite verdifull. Men om man klarer å lære noe av det, slik at staten kommer bedre ut av fremtidige avtaler, så er jeg mer fornøyd.

Under teppet

Nå skal det ryddes i hovedstaden. Politimester Gjengedal skal iverksette rydding av narkomiljøene. En garantert suksess kan ikke gjentas for ofte.

Da jeg flyttet til Tig(g)erstaden på 70-tallet hadde det såvidt etablert seg et miljø i Slottsparken, nærmere bestemt på Nisseberget.

Dette ble så populært blant noen og upopulært blant andre at det måtte flyttes. Så nære konge og statsråd, kunne vi jo ikke ha slike folk.

Så da ble samfunnets utstøtte drevet ned over Karl Johan til en stopp på Egertorget. Men der ble problemet også alt for synlig. Og dessuten var det litt for nære Stortinget. Så det måtte flyttes. Så Plata ble neste holdeplass. I tillegg har vi også fått et "miljø" langs Akerselva.

Og hver gang man har skjøvet "problemet" foran seg, så har det ikke vært måte på hvilke lovnader som har kommet. Om hvilken omsorg vi skulle vise for våre svakeste. Prat er gratis. Handling koster.

Men når de narkomane blir for ubehagelig synlig for våre politikere og øvrige myndighetspersoner, da må det handles. Og inkompetanse og stor handlekraft gir sjelden gode løsninger. Det er ikke så mange år siden Guardian utropte Oslo til en Europas verste narkobyer. Stasjonssjef Kåre Stølen foreslo å flytte de narkomane til Eidsvolls plass foran Stortinget, slik at problemet ble skikkelig synlig for våre folkevalgte. Det var ikke akkurat populært.

Men problemet skal ikke være synlig lenger. Da ekisterer det liksom ikke. Slik ordnet vi også opp i prostitusjonsmiljøet. Ute av øye - ute av sinn. Når de prostituerte ble for synlige og påtrengende (spesielt overfor stortingsrepresentanter) så ble det til slutt forbudt.

Denne gangen var det heller ikke noe problem med oppfølging av de prostituerte. Det var jo ikke de som skulle rammes, trodde (og mente) våre politikere. Men igjen er det mer ord enn handling. Er det rart at horene forlanger sluttpakke? Mens SU gir oss en leksjon i politisk naivitet eller forakt? Jeg er en smule usikker hva de mente.

Men la oss for all del fortsette vår suksessfulle politikk på rusområdet. 40 års gjentatt "krig" har jo løst problemene. Vi har fulgt en politikk som ble etablert da Karl Evang var helsedirektør. Og da frykt og straff var drivkreftene bak politikken. De samme drivkreftene som i dag. Og hvis du ikke slutter å kjøpe hasj, kan vi jo ta barna fra deg. Når sa vi det til en pol-kunde sist? (Og før dere stormer til tastaturet: Jeg vet at alkohol er en lovlig vare og at hasj er det ikke. Takk)

Mens andre land innser at krigen ikke er mulig å vinne på den måten den føres i dag, fortsetter vi. Portugal avkriminaliserte narkotikabruk i 2000. De angrer ikke. Og resultatene er interessante. I England har man også sett på andre løsninger.

Det er valgår i år og de sterke velgergruppene og regjeringens sponsorer får sine krav oppfylt. Da jeg i et forsøk på å være morsom, kommenterte en twitter-melding om at LO hadde fått oppfylt sine 58 krav, kom det sporenstreks korrigering fra statssekretær Torbjørn Eriksen ved SMK:

@voxpopulinor ikke i mål på ammefri med lønn, ingen tvil om at øvrige 57 løfter til fagbevegelsen er innfridd

Tenk om han hadde sagt det samme om alle løftene til våre narkomane. Men de sitter ikke en gang nederst ved bordet. Der er det ikke plass til dem. De har ingen sterk fagorganisasjon i ryggen som kan diktere sine betingelser til regjeringen. De utgjør ikke noen attraktiv velgergruppe. I den grad de stemmer i det hele tatt. Så derfor kommer det ingen skryteliste fra SMK.

I Norge skal vi fortsette som før. Nulltoleranse. Frykt. Og straff. Det virker jo så bra. Og når det ikke virker så rydder vi bare litt. Og feier problemet under teppet. Og når vi snubler i teppet, flytter vi bare litt på "problemet".

Farmor Gun

I Sverige fikk man i forbindelse med FRA-loven det som er kalt bloggbävningen. En massiv bloggstorm mot politikerne. Og som bidro til at deler av innholdet i loven ble endret.

En av de som har vært svært aktiv er Gun Svensson. En tøff svensk dame på 72 år. I den svenske bloggosfæren bedre kjent som Farmor Gun. Hun er også en av deltagerne i riksdagssvar.se, et nettsted som et ti-talls bloggere står bak. Yngstemann er 22 år. Gun er den eldste. DN.se har intervjuet Gun. Og det er anbefalt lesning.

- Jag har landat i en humanistisk livshållning och en socialliberal ståndpunkt i politiken. Men det är svårt att hitta ett parti som tar demokratin på allvar. Vi är många som känner oss vilsna, säger Gun.

Når det gjelder nettet og telekommunikasjon, så tror jeg det er flere som føler som Gun. Denne blogger inklusiv.

- Jag bestämde mig för att vi måste ha mänskliga rättigheter och få vara medborgare när vi är på nätet. Jag utgick från nätet, och kom fram till att det är inget internet om vi ska ha olika regler i olika länder. Så övervann jag mitt motstånd mot överstatlighet.

Jeg har funnet meg en svensk sjelsfrende som er opptatt av saker som også engasjerer meg. Så jeg blir fast leser.

Når man leser bloggen hennes skulle man ikke tro at det er autodidakt menneske som skriver. Hun er langt mer reflektert enn mange akademikere.

Jeg synes det er fint at flere "godt voksne" finner veien til bloggsfæren. Her hjemme leser jeg fast to av dem. Bore-aktuelt og Oddbjørn Evenshaug. De har en yrkes- og livserfaring som bidrar til nye vinklinger.

I gapestokken til Bergens Tidende

I Bergen kan man kødde med mye. Men ikke med Brann. Så nå har byens hovedorgan Bergens Tidende lyst casuals i brann. Fordi de sverter lagets rykte med sin oppførsel. Og får støtte fra lagets supportere.

Derfor rykker redaktørsheriff Trine Eilertsen ut. Nå skal uvesenet til livs. Hun har slått opp sin "wantedplakat" i lederspaltene. Overskriften: Trist, pinlig, farlig dekker godt hva jeg føler for denne bergenske selvtekt:

I BT HAR VI diskutert saken, og vi har kommet til at BT ikke skal beskytte pøbler som dere. Vi kommer ikke lenger til å sladde bilder av dere i aksjon. Vi mener det har offentlighetens interesse å se hvem dere er, slik at folk, skikkelige supportere og fotballarrangører kan beskytte seg selv mot dere så godt som mulig. Vi vil løpende vurdere å offentliggjøre navn og bilde på de av dere som gjentatte ganger blir pågrepet og straffeforfulgt for den typen offentlig vold. Det dere driver med kan i verste fall skade uskyldige mennesker, og her finnes vår begrunnelse for å fortelle hvem dere er.

Jeg går ut fra at dette er vurdert nøye i forhold til Vær varsom-plakaten og at det gjennomføres på prinsipielt grunnlag?

"I verste fall skade uskyldige mennesker" kan benyttes på de fleste aktiviteter som er på kanten eller over lovkanten.

"Lommemannen" er i høyeste grad kvalifisert for offentliggjøring. Alle som kjører på rødt lys kan "skade uskyldige mennesker". Det samme kan alle pedofile, råkjørere, fyllekjørere, voldtektsutøvere, voldsmenn. Listen kan gjøres tilnærmet uendelig.

Jeg liker voldsutøvelse som casuals utfører, svært dårlig. Selv om de hovedsaklig går løs på andre lags casuals og ikke "uskyldige". Men i Norge har vi politi som tar seg av lovbrytere. Og når disse er arrestert og eventuelt dømt, har pressen mulighet til å publisere navn og bilde. Før det bør de være tilbakeholden. Det er ikke pressens oppgave å innføre gapestokken igjen. Spesielt på et så tynt grunnlag som Eilertsen anfører.

Det er trist at lederen for Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, støtter identifiseringen.

- Jeg har ingen problemer med å følge argumentasjonen fra BT-redaktøren. Pøbelen er et voksende samfunnsproblem, som er en trussel mot det store og viktige supportermiljøet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund (NP) til Aftenposten.no.

Den eneste betenkeligheten han ser, er pøbelens alder:

- Den største bekymringen jeg ser i forhold til fotballpøbler er at de ofte kan være svært unge, sier Kokkvold.

Heldigvis har vi Georg Apenes som er en av de få som evner å tenke litt prinsipielt:

- Risikoen for at uskyldige kan bli hengt ut, er absolutt til stede. Kanskje passerte de bare forbi da bildet ble tatt, sier Apenes, som etterlyser et politisk klarsignal før en så radikal endring av prasis gjennomføres:- Dette er jo redaktørens ansvar, men det er ingen tvil om at offentliggjøring av et bilde også er spredning av personopplysninger, sier Apenes.

Det er en farlig linje BT legger seg på. En avis har sterke virkemidler til disposisjon. Å smøre en mulig uskyldig person ut over førstesiden er en skade som er uopprettelig. At man skal innføre "straffeordninger" på områder som redaktøren ikke liker, er et eksempel på dårlig vurderingsevne. Det ligner ikke Trine Eilertsen, som bør komme på bedre tanker.

Andre som blogger om temaet:

Snorre Valen
Filip Rygg

Dagbladets Magasinet har en interessant artikkel om temaet
Nina Reim har skrevet magisteroppgave om Vålerenga-supportere og casuals

P.S.: Liker du innholdet i bloggen, så kan du stemme på den (eller en annen som du liker bedre) i kåringen av Norges beste politiske blogger.

Vox leser fredagslyrikk - Dagny Tande Lid

Et lite lett maidikt som passer til den lysere årstid. Dagny Tande Lid som for de fleste er kjent som en eminent plantetegner, gir oss:

Hjem fra stevnemøte

Dansende sko
Det er mailys natt.
Bekkene ler i lysegrønn kratt
Og et fivreld flagrer.

Lette små sko
over gras og grus.
Blomstrende krossved. Sovende hus.
Og en gyllen måne.

Stansende sko
ved en hagedør.
Duft av fioler. Frukttrærne snør.
Og en dørlås knepper.

Meningsløse målinger

Det er mulig at noen synes jeg er i overkant masete om dette. Det får stå sin prøve. Men det er altså meningsmålinger jeg tenker på.

Det har gått inflasjon i målingene. Hver måned kommer det 10 stk. At disse kommenteres med det største gravalvor av politiske journalister uten peiling, skal jeg ikke dvele for mye med. Det er verre at politikerne blir med på dumhetene.

Det som bekymrer mer er hvilken troverdighet disse målingene har. Et par eks.:

I april var ytterpunktene for Høyre:

Infact: 17,6%
Norstat: 10,8%

Snittet av 10 målinger:14,0%

I går og i dag har vi fått tre målinger for Venstre:

Opinion: 8,7%
Sentio: 5,8%
Infact: 3,7%

Hvordan i alle dager skal Lars Sponheim si noe fornuftig om dette? Han trenger i alle fall et fleksibelt fikenblad med disse størrelsene.

Når avvikene blir så store, er det på tide at både oppdragsgiver og meningsmåler tar en seriøs runde og sjekker ut om metode og utvalg gjør målingene statistisk signifikante. (Ikke påvirket av tilfeldigheter)

Våre politikere kommenterer villig vekk enkeltmålinger og det blir jo unektelig litt komisk når målingen den ene dagen er 8,7% , 5,8% og 3,7% for ett og samme parti. Også hos enkelte bloggere, blir det unektelig stor komikk, slik som hos Aps komiske Ali.

Jeg synes det bør bli et krav til alle som publiserer meningsmålinger at vi får vite:

Hvilke spørremetoder er brukt
Utvalgsstørrelsen
Feilmarginer (dette finnes det tabeller for gitt utvalget, men det er enklere om det publiseres hver gang)

Men først bør de gå meningsmålingsinstituttene gå en runde med seg selv, før de mister all troverdighet.

For meg har enkeltmålinger null verdi, det er først mulig å se trender når snittmålingene publiseres og jeg kan anbefale to nettsteder for de som er interessert: professor Bernt Aardals hjemmeside og Svein Thore Martinsens blogg.

Anbefalt lesning:

Mediene lurer velgerne
Nyheten om en ikke-nyhet
Påvirkes velgerne av meningsmålinger

Kommentariatets klarsyn

De politiske kommentatorene skal være våre tolker i det politiske landskap. De hentes inn av media for å fortelle Ola og Kari Nordmann hva politikerene egentlig mener.

Som når Sylvia Brustad sier "etter en samlet vurdering", så betyr det at

"Det er 4 måneder igjen til valget. Vi tåler ikke at denne saken ruller lengre. Regjeringen har en dårlig sak, så vi velger å legge oss flate. Og satser på at folket har glemt saken om noen måneder"

Eksemplene kunne vært mange flere.

Torbjørn Røe-Isaksen og Audun Lysbakken gikk til frontalangrep på det de kalte Kommentariatets diktatur:

Kommentariatets diktatur oppstår når kommentatorene skal tolke stadig flere innslag på TV og radio, og til slutt komme med innslagets fasit. Spørsmålene de får er gjerne av typen: «Politisk redaktør Kyrre Nakkim, hva er det Lars Sponheim ønsker å oppnå med dette utspillet?». Og Mini svarer villig vekk, slik at ingen er i tvil om at han har fri tilgang til Lars Sponheims innerste tanker.

Og kommentariatet slo tilbake. Liktærne var mange og ømme. Blant andre hos Arne Strand som kalte det Gammelt oppgulp.

Etter hvert har kommentaren fått en bred plass i avisene og i etermediene. Reportasjens oppgave er å beskrive. Kommentarens jobb er å analysere, forklare og konkludere. Hvem påvirker hva? Hvorfor skjer det som skjer? Hva blir konsekvensene? I en stadig mer uoversiktlig politisk virkelighet er det avgjørende at kompetente kommentatorer stiller slike spørsmål og gir svar.

Dette er interessant. Man forutsetter at det store gross av folket ikke er i stand til å vurdere det de ser og reflektere over det. Kanskje han har rett? Men det gav meg inspirasjon til å ettergå Arne Strand i hans analyser og konklusjoner. Fordi det er så mye å velge i, skal jeg konsentrere det til Aker-saken. Og for all del. Dette er ikke et forsøk på å dukke Arne Strand spesielt. Det kunne vært nesten hvilken som helst kommentator.

Jeg leser Strand med stor interesse. Hans bakgrunn fra både presse og regjering er interessant. Som veskebærer (statssekretær) for Gro på 80-tallet har han gode kontakter og innsikt.

Noen ganger blir jeg forbanna, andre ganger oppgitt, ofte lattermild, men av og til nikkende til en god analyse. I stilen ligner han på en gammel krafthopper. Han som gikk knallhardt ut, høyt over kulen, gikk langt ned i bakken, men landet ikke alltid når han skulle og gikk på trynet.

Vi kan ta det kronologisk:

7. april: Staten lurt trill rundt

Kjell Inge Røkke ble sittende igjen med en pen gevinst. Næringsminister Sylvia Brustad ble sittende med skjegget i postkassa. Slik kunne hun ikke bli sittende lenge. I går gikk det opp for henne at granskningen av affæren ikke kunne overlates til Røkke-folkene. Da risikerte hun å bli rundlurt på nytt. Nå skal et uavhengig utvalg granske saken. Brustad vil til bunns i Røkke-saken før saken trekker henne til bunns.

8. april: Kan ha lurt seg selv

Sylvia Brustad lover at påsken ikke skal stanse granskningen av salget mellom Røkkes Aker og Aker Solutions. Det lover ikke godt for Kjell Inge Røkke. Salget hans henger i en tynn tråd. Har han svin på skogen, vil granskerne fange dem i løpet av kort tid. Næringsministeren er ute etter å nullstille salget og eventuelt inngå en ny avtale. Brustad føler seg lurt. Hvis Røkke er politisk klok, finner han en ordning med staten. Den politiske gjengen han har samlet rundt seg, bør kunne fortelle ham at en næringslivstopp aldri kan vinne en krig med regjeringen.

14. april: Røkkegate:

Denne gangen har Kjell Inge Røkke tatt seg vann over hodet. Salget av fem selskaper fra Aker som Røkke eier, til Aker Solutions som han eier sammen med staten og Wallenberg-sfæren, kan bli hans «Røkkegate». En kamp mot Stoltenberg, Stortinget og Wallenberg kommer Røkke til å tape. Han må bli enig med staten og svenskene om en ny avtale hvis han skal overleve denne krigen.

15. april: Imperiet slår tilbake:

Røkkes krig mot regjeringen er uvirkelig som en science fiction-film. Men i motsetning til «Star Wars» fra 1980-tallet – «Imperiet slår tilbake» – er denne krigen barsk norsk virkelighet med Røkke i rollen som den onde Darth Vader. I filmserien gikk det bra til slutt. Darth Vader måtte bite i gresset. Det tror jeg også Røkke gjør til slutt, men først skal kampen kjempes til the bitter end.

17. april: Kamp på liv og død

Røkkes vei mot Aker-toppen er ikke som Askeladdens vei mot Soria Moria. Veien er strødd med overkjørte næringslivstopper og rasende aksjonærer. Røkke er en mester i å snu seg slik at han selv kommer best ut. Denne gangen kan han ha møtt sin overmann i Jens Stoltenberg. Det vil svi. Ikke bare økonomisk, men også for Røkkes ettermæle.

18. april. Sikter mot høstens valg:

En langvarig krig med Røkke vil bli sett på av velgerne som en svakhet og mangel på handlekraft. Statsminister Stoltenberg bør derfor riste av seg Røkke på en måte som ikke etterlater noen tvil om at staten har fått viljen sin. Det vil være en skandale hvis landets regjering, som står ansvarlig overfor Stortinget, taper en kamp med en privatperson om forvaltningen av folks skattepenger.

23. april. Bøllete oppgjør med Brustad

Dette har nå utviklet seg til et oppgjør mellom Røkke og Brustad. Hvis den kommende uavhengige gjennomgangen viser at Røkke har rett, at han og Aker ikke har gjort noe galt, at salgsprisen er riktig og prosessen juridisk vanntett, går regjeringen på et dramatisk nederlag. Næringsministerens jobb henger da i en tynn tråd.

25. april. Brustad på vikende front:

De fleste trodde at regjeringen og næringsminister Sylvia Brustad ikke kunne tape en krig med en privatperson. Kjell Inge Røkke er riktignok mektig, ja, en av de mektigste i landet, men at han skulle gå seirende ut av det tøffeste oppgjøret mellom politikk og næringsliv på lange tider, det hadde i alle fall ikke jeg trodd. Men det er i ferd med å skje. Salget vil ikke bli nullstilt, slik regjeringen krevde, men prisen blir trolig justert.

12. mai. Røkke seiret på alle fronter:

Vi som av og til kritiserer Røkke for hans tøffe forretningsmetoder – som hovedregel overkjører Røkke sine minoritetsaksjonærer – og som trodde at statsråden hadde noe å fare med, må kanskje tro om igjen i denne saken.

Nå vet jeg av erfaring at det er en risikosport å stole fullt og fast på statsråder og regjeringer. Men at en statsråd til de grader skulle gå seg vill som Brustad gjorde her, er likevel oppsiktsvekkende.

Dette var bare et utvalg sitater. De kunne vært flere og med litt andre vinkler. Men dette er altså en kommentator som daglig i sin spalte i Dagsavisen og ukentlig i radio og TV forteller oss hvordan vi skal tolke og forstå politikken. Strand gikk høyt ut over kulen, men jeg litt usikker på om han har landet ennå. Jeg er vel ikke direkte imponert over svevet.



Bloggposter realtert til Aker-saken:

Julaften kom tidlig i år
Gutteklubben Ugrei
Krim og quiz
Hallo i Aker - i alle kanaler
Total ydmykelse
Som bestilt

Blogganbefaling: Teknologibloggen Cap Gemini

Cap Gemini har lansert teknologibloggen sin. For dere som er interessert i teknologi og innovasjon, så bør bloggen være et stoppested.

Spesielt for dere som følger med på sosiale medier og hvilken nytte man kan ha av de, finnes det allerede to poster: La de ansatte bruke Facebook på jobb og Arbeidsplassen blir sosial.

For de av dere som lurer på hvorfor jeg anbefaler en businessblogg, så har det sin enkle forklaring. Jeg fikk for stund tilbake en invitasjon fra Cap Gemini om å prate litt om blogging for teknologigruppa deres. Etter først å ha advart om at jeg nok ikke var den rette til å snakke teknologi, fikk de beroliget meg med at teknologien kunne de selv. Jeg skulle bare konsentrere meg om blogging og tips rundt temaet. Som sagt, så gjort.

Jeg hadde en meget trivelig time sammen med gjengen på CG og føler derfor et aldri så lite fadderskap til bloggen. Og ønsker lykke til. Jeg kommer nok til å si fra om de ikke "oppfører" seg bra.

Som bestilt

I går fikk Sylvia Brustad skikkelig juling. I alle kanaler. Etter at hun først var forbanna og skulle reversere alt, så hadde helgens forhandlinger med Røkke fått henne på bedre tanker. Full retrett. Som Are Slettan skrev i går; Røkke vant fordi han hadde god tid. Det hadde ikke regjeringen, med valget bare 4 måneder unna.

Selvsagt blir det bråk av slikt, men Arbeiderpartiet tar vare på sine egne.

For å helle litt olje på det opprørte havet og dempe kritikken noe så kunne de fleste som leste nettaviser i dag, våkne opp til den strålende nyheten: Flertall for statlig eierskap.

Om noen tror på tilfeldighetenes spill, så fortsett gjerne med det. Meningsmålingen kom som bestilt. Den var tatt opp 21.-23. april, like etter at Akersaken var på sitt varmeste. Og strategene i Ap la den parat til publisering. Fordi de visste hva som ville komme. I dag passet det veldig bra.

Det morsomme med meningsmålinger på bestilling er at de som ikke stemmer med oppdragsgivers agenda, havner i makulatoren. De andre sendes avisenes redaksjoner.

I dette tilfellet visste Ap hva de fikk. Selv jeg med min motstand mot statlig eierskap, er ikke fanatiker. Å svare på spørsmål om jeg er for eller mot statlig eierskap, er på nivå med "skal du slutte å slå din kone". Resultatene på denne målingen er litt vanskelig å tolke, så jeg skulle gjerne sett underlaget. "Flertall" har man kommet frem til ved å summere de som er enig i statlig eierskap (28%) + de som er delvis enig (50%). Litt kreativt kanskje.

Den beste kommentaren fant jeg på Helga Pedersens twittermelding:

"Det er fortsatt bred oppslutning i befolkningen om statlig eierskap!"

Ja, selv etter at Dag Terje Andersen og Sylvia Brustad har gjort sitt ytterste for å ødelegge den. Men Aps spin-doctors fikk en god dag. Men selv ikke størrelsen på snurrebassen til Lars Sponheim er nok til å få oss til å glemme Aker.

Total ydmykelse

Regjeringens spin-doctors har brukt helgen til å forsøke å få Sylvia Brustad til å fremstå som en vinner i Aker-saken. Det er sannsynligvis enklere å gå på vannet.

Aller helst skulle det se ut som om både Kjell Inge Røkke og regjeringen har vunnet. Snøballer i helvete har bedre odds.

Men de som evner å se gjennom retorikken fra regjeringen ser det opplagte. Kjell Inge Røkke fikk det som han planla. Ingen diskusjon om transaksjonene eller prisen. Set, game and match.

Vi husker alle bakteppet. En egenrådig Aker-eier. En statsminister som hyllet Røkke og hans gründerånd, en minister som var frustert og irritert og ville reverse hele saken. Det toppet seg med en Røkke i kamphumør som regelrett mobba næringsministeren. Uten at sjefen hennes løfta en finger.

Røkke fikk det som han ville. Men for at regjeringen ikke skulle fremstå som mer bortreist enn de er, så fikk de sin generalforsamling. Men først hadde de store eierne allerede blitt enige om at de skulle akseptere både transaksjon og pris. Denne gesten er kun rent skuebrød for at ikke ydmykelsen for Brustad skal bli helt total. Ren sandpåstrøing, med andre ord.

Det er verdt å merke seg at regjeringens prisanalytiker: Pareto mente at prisen var 500 mill for høy. Men nå vet ikke Brustad om prisen er riktig eller "gæli" som Dagbladet beskriver det.

Men ett poeng som er vel så viktig. Dag Terje Andersen gjorde en elendig jobb med å kvalitetssikre aksjonæravtalen. Den blir nå endret slik at man tar hensyn til transaksjoner i datterselskap. Slik går det når amatører går i møte med proffer.

Dagens mediarunde har vært morsom:

Regjeringsorganet Dagsavisen skrev først:

"Brustad fikk viljen sin." Men så våknet sannsynligvis noen i redaksjonen og endret den til: "Brustad og Røkke fikk viljen sin." For så å endre den til "Brustad tar ikke selvkritikk" Vi venter fortsatt på den riktige versjonen.

nrk.no
Er enda bedre. Stor overskrift: "Brustad fikk viljen sin" ,under med 10 pkt. brødtekst "Men Røkke vant" For så å rette den til "Røkke tok siste stikk".

Dagbladet:
"Røkke og Brustad enige" (Røkke er ikke vanskelig bare han får det som han vil)
"Ingen grunn til å si om prisen er riktig eller gæli" (Men vi aksepterer den åkke som)

VG:"Nederlag for Brustad"

BT:"Røkke får viljen sin"

Nettavisen: "Full seier til Røkke"


Og Jens lar som vanlig statsrådene sole seg i glansen av sine seire.


Følg saken på Aker-saken på Twitter

Mot sin hensikt

Mikal Hem i VG har en god kommentar i dagens VG. Men dessverre bare på papir. Men Hem burde lest sin egen avis først. Blant annet skriver han:

Det er viktig at myndighetene ikke overdramatiserer at svineinfluensaen har nådd landet. Det sa også helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på en presse konferanse i går kveld. "Det er ingen grunn til panikk. Vi visste at sykdommen ville komme hit", sa han på pressekonferansen. Jeg håper befolkningen følger Larsens råd. Ordene "ingen grunn til panikk" har en tendens til å virke mot sin hensikt.

Spot on, Hem. Men det forekommer som en noe merkelig kritikk av Larsen, når VG dag etter dag har dramatisert denne tydeligvis ufarlige sykdommen. Og når avisen bruker krigsoverskrifter på forsiden av dagens avis. Samt 3 helsider i tillegg. Så Hem burde egentlig sendt artikkelen som et internt notat. Media har i denne saken skapt langt større panikk enn helsemyndighetene. Hems kritikk har feil adresse.

Halden - LO/Aps utstillingsvindu

Når man leser twitterstrømmen fra Høyres landsmøte, kan man få inntrykk av at politiske motstandere tror at det for Høyre er en viktig målsetning å rasere arbeidstagernes rettigheter.

At Høyre vil gjøre det enklere å ansette midlertidig kan kanskje ha den effekt at det blir lettere å ansette noen som er uten jobb. Men at ikke fagbevegelsen og deres støttespillere synes dette er en god idè kan jeg vel ha sammenheng med en syk mor. Det blir kanskje noen færre fagorganiserte av det?

Men når fagbevegelsen er så opptatt av arbeidstakernes rettigheter, så er de vel ekstremt opptatt av å holde orden i eget hus?

Striden i Halden Arbeiderblad viser at samrøra LO/AP i Halden har noe å lære. Langt utover en strid i lokalavisa.

Den er i sin absurditet en tragisk øvelse i at noen tror at man kan skalte og valte med ansatte, bare det er i rørslas interesse. Da avisa endelig fikk en redaktør som ikke publiserte artikler ferdigskrevne av det lokale maktapparatet, måtte han fjernes. Frode Rekve forsøkte å grave litt i samrøra og få frem ett mer balansert syn. Dette likte leserne og annonsørene. Men ikke eierne.

Så portvakta på Kaken og styreformann i HA, Harald Bjerge hadde fått uriasposten med å fjerne direktør Anne-Grethe Kolstad og redaktør Frode Rekve. Han lagde en surrealistisk forestilling.

Jeg anbefaler alle å høre pressekonferansen (lydklipp fra Radio Prime) De er delt i 2.

Pressekonferanse, del 1
Pressekonferanse, del 2.
Intervju med styreformann Harald Bjerge

Få med dere når styreformannen argumenterer med at de ikke har råd til delt ansvar direktør/redaktør, men at dette må samles, for så å argumentere for at de skal ansette en daglig leder og en redaktør. Den kan ikke betales med penger.

Men de to ansattes rettigheter var ikke særlig ivaretatt. Det finnes regler i Arbeidsmiljøloven for hvordan oppsigelser skal foretas.

Anne-Grethe Kolstads advokat er ikke nådig.

Da flertallet i styret for Halden Arbeiderblad AS sist uke vedtok å si opp ansvarlig redaktør Frode Rekve og administrerende direktør Anne-Grethe Kolstad, måtte disse skaffe seg juridisk bistand. Jeg ble engasjert av Anne-Grethe Kolstad og skriver dette innlegget etter å ha satt meg inn i saken og deltatt i møtet 30. april med styreleder Harald Bjerge og styrets advokat. Jeg har vært advokat i snart 30 år, hvorav 20 år med arbeidsrett som fagområde. En verre opptreden blant arbeidsgivere enn den som HAs styreflertall nå har stått for, har jeg heldigvis ikke mange eksempler på. At det er representanter for fagbevegelsen som i dagene fram til 1. mai opptrer slik, er nedslående.

Du kan lese hans og andres reaksjoner på det som har skjedd her. Samrøret i Halden hadde gjort regning uten vert. Folket ble fly forbanna og viste det ved å si opp abonnementet i hundrevis. Facebookgruppa og opprop fikk tusenvis av medlemmer. Når annonsørene også viste hva de syntes om dette, ved å boikotte avisa, var løpet kjørt. Makta ble avkledt. Men noen i Halden mener tydeligvis at hensynet til rørsla står over hensynet til arbeidstagere.

DN har en stor reportasje i lørdagens avis om det ganske spesielle maktspillet i industribyen ved svenskegrensa. Nå også på nett. Bør leses: Stalinisme. Enevelde. Korrupsjon

Denne type metoder kunne kanskje brukes tidligere. I 2009 går det ikke. Det kan nok bli et spennende kommunevalg i 2011.

Og det er sannsynligvis helt tilfeldig at den samme Ap-styrte kommunen har 530 ansatte uten arbeidsavtale.

Endelig

Så ble Dagbladet og VG endelig bønnhørt. Svineinfluensaen, kamuflert som H1N1 er her. Nå kan man sette inn alle ressurser I morgen må Dagbladet rydde forsiden for vold, sex og fyll. Full unntakstilstand i redaksjonene. For nå er det dramatisk.

Direktoratet holdt i kveld en pressekonferanse, der helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet er tilstede.

Norske helsemyndigheter vil ikke sette i verk noen tiltak. - Det er ingen grunn til engstelse, sier helsedirektør Bjørn- Inge Larsen. Det er snakk om en mild influensatype.

Mild og mild fru Blom, Ikke mildere enn at Dagbladet fant frem den svarte ramma og negative teksten. Da forstår alle at dette ikke er noe å spøke med. Like greitt å stenge Svinesund.

Da gjenstår det bare å finne ofrene. Jeg antar at de to studentene kan spe på studielånet en smule.

Så da er vi igang igjen.

Oppdatert: TV2 er som en kommentator påpeker, ikke langt bak globoidene, men helsemyndighetene dramatiserer hendelsen på sin måte:

De to som er smittet, en kvinne fra Skien og en mann fra osloområdet, studerer til vanlig i Mexico. De ble syke onsdag og deretter testet. Influensaen skal være av den milde sorten. Den ene av dem er helt frisk, og den andre er på bedringens vei.

Hah, den går vi ikke på.




Utrykningsklar journalist.

Blått til lyst

Høyre har invitert bloggere på landsmøtet. Også slike som meg. Som stiller i åpen klasse. Dessverre får jeg ikke være tilstede så mye, fordi det kolliderer med familiesammenkomst.

Som partiløs er landsmøter upløyd mark, så jeg har vandret litt rundt for å "snuse" inn litt landsmøteatmosfære. Og etter en lang dag med stinn brakke, så blir det det.

Her er Unge Høyre-spirer i ivrig ideologidiskusjon. Hvorfor snakker unge politikere så jævlig fort? Som om de er livredd for at de skal begynne å tenke seg om. Skole er et viktig punkt, høres det ut som.

Jan Petersen er i sveisen samtale med en yngre, ambisiøs journalist. Og plutselig befinner jeg meg midt mellom Arne Strand og Kyrre Nakkim. Bakgårdskatten mellom hermelinerne.

Dirigenten virker ikke å holde Høyreklasse, surrer aldri så mye og "noen" antyder utskiftning om ikke så brått.

Herman Friele, den lavmælte bergenser, er elegant skreddersydd tilstede. Sobert nippende til ett glass vann, mens han balanserer en mobiltelefon til øret. Jeg mistenker SAS-hotellet for å holde seg med feil kaffemerke.

Vampus dukker opp feiende flott og rekker en kjapp ordveksling. Hun skal snart på talerstolen. Godt at Høyre har plass til en egne meninger.

Nettet er nede. Ikke Høyres skyld. En hektisk tekniker stikker innom bloggerommet og unnskylder seg så godt han kan. Dessverre har jeg glemt mobil kontor-dongelen, så jeg er nettstum. Og døv. Utenfor toger et utdrikkingslag forbi, kontrasterende alvoret i landsmøtesalen.

Det stemmes og telles og telles på nytt. Noen stemmegivere er så ivrige at det smeller høylydt i stemmetegnene. NRK-lisensen forsvant rett ut til høyre. Og russen må begynne å tro på et liv før 17. mai. Ikke alle talere klarer å følge med på taletiden og blir avbrutt før poenget. Hvilken skjebne. Her har man kanskje reist i kilometre etter kilometre for å markere seg som coming man eller coming woman og så, touchè, er det over.

Bloggerne deler rom med fylkessekretærer som har et høyere aktivitetsnivå enn oss. Tilsynelatende i alle fall. Fra mitt fødefylke, Sogn og Fjordane treffer jeg "omreisande fylkespartisekretær", en tittel som garantert ikke er approbert av partikontoret. Og får utvekslet litt politisk sladder fra gamlefylket. Man følger da litt med. I Firdaposten. Eller Høljeposten for innvidde. Partisekretæren blir tilgitt for å titulere bloggen "Lex populi". Egentlig ikke så ueffent, Ingvar.

Ingen snakker stygt om Erna. Ikke høyt i alle fall. Dannelsen er i alle fall sterkt tilstedeværende.

Det blir ikke mye politikk av dette, men det kommer. Eller dere kan finne den her. Eller på twitter: #hlm

Jeg synes Høyre har lagt det godt til rette for oss som "bare blogger" dypt der nede i kloakken, for å sitere Anne Holt. Litt ros er på sin plass.

Vox leser fredagslyrikk - en hilsen til Erna

Erna Solberg har fått mye pepper i det siste. Enda så mye de har forsøkt, har ikke journalistene fått blodet sitt. Ennå. Som en liten oppmuntring, så dediserer jeg fredagsdiktet til Erna. Det er Andre Bjerkes strålende oversettelse av Kiplings If.

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg,
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil står mot deg,
men også våkent lytte til kritikk;
hvis du kan ventetidens byrder bære
og møte løgn, med sannhet som ditt svar,
og møte hat -- du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke -- uten tanken selv som mål,
hvis du kan ta triumfen og misèren
med samme ro og samme rygg av stål;
hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
-- et enkelt kast på livet spillebord --
og tape alt -- og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord;
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg,
men sette inn hvert fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: "Gi aldri opp!"

Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt;
hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, -- da, som lønn,
er jorden din med alt som finnes i den,
og -- enda mer -- du er en mann, min
sønn!

Jeg er så drittlei

Jeg er så drittlei idrettsmetaforer og i særdeleshet fotballmetaforer overført til politikkens eller arbeidslivets verden.

Fotballmetaforer passer best på fotballbanen og knapt nok der. Fotballspillere er en gjeng overbetalte og underarbeida personer som skal prestere 1 gang pr.uke. (Oj, nå blir det bråk) Treneren har en tropp som han kan bytte folk ut og inn etter form, taktikk, etc. Slik funker det ikke i virkelighetens verden.

Sist ute i dag er sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land:

I idrettens verden er det slik at når et lag ligger an til nedrykk fem serierunder før slutt, er det en mulig strategi å kvitte seg med treneren. Med Høyres lederhistorier er det ikke lett, men Erna Solberg selv burde tatt initiativ.

Og andre henger seg på.

Historien viser vel at svært mange lag som skifter trener fordi de ligger an til nedrykk, rykker ned. Kanskje fordi det ikke var treneren det var noe galt med.

Det er riktig at Høyre har falt på meningsmålingene. Det er riktig at Erna sliter. Men å ta utgangspunkt i siste måling og lage fasit av den, viser at Helge Simonnes ikke vil/kan forstå så mye. I april viste høyeste måling for Høyre 17,6%, mens laveste viste 10,8. Begge to er sannsynligvis feil. Men hva blir konklusjonen til Simonnes da? Feil kan også NRKs 11,9-måling være.

Men Krf står sannsynligvis Simonnes hjerte nærmere enn Høyre. Hvorfor vil han ikke sparke Høybråten. Da han ble valgt som leder i 2005 skulle han ta partiet tilbake til valgresultatet i 2001 som var 12,4 %. I april 2009 var oppslutningen 6,0%. Halvparten av velgerne er borte. Men jeg hørte ikke antydning til trenerbytte da. Man er kanskje fornøyd med å være et 6%-parti.

Jeg tror det er en dårlig løsning å bytte trener i Høyre nå. Fordi i motsetning til et fotball-lag som kan velge fritt verden rundt, så må et parti velge mellom sine egne. Jeg ser ikke at det står et stjernelag bak Erna. I alle fall ikke når man ser hva nestlederne driver med.

Men Høyre kan jo hente inn Tom Nordli.

Den privatiserte rettsstat

Hemmeligholdelse av "Lyse-dommen" i Stavanger Tingrett i dag er svært problematisk. Fordi den ser ut til å flytte noen grensesteiner som ikke bør flyttes.

At tingretten går med på å hemmeligholde dommen etter ønske fra saksøkers advokat bør få våre politikere på banen fordi den reiser så viktige prinsipielle spørsmål som trenger avklaring.

Dette var et nytt skritt i det jeg tidligere har kalt "de små skritts tyranni". Det forrige skrittet tok den selvutnevnte sheriffen for internet i Norge, Willy "John Wayne" Jensen. Han mente at det var helt i orden at private kunne drive etterforskning så lenge de hadde de edle hensikter å rydde opp på nettet. Hvor "edle" hensiktene til film- og musikkbransjens juridiske leiesoldater er, kan diskuteres.

De representerer bransjer som har sovet tungt i timen. Og som når de våknet, fikk panikk og går løs på sine kunder. I stedet for å bruke kreftene og pengene på å utvikle løsninger som både reduserte ulovlig fildeling og kunne gi fremtidige inntektsmuligheter.

Stavanger Tingrett og Post- og Teletilsynet har med sin handlemåte utfordret noen av våre viktigste verdier. Ikke minst når det gjelder personvern og ytringsfrihet. Som Jan Omdahl sier det på dagbladet.no

Jakten på film- og musikkpirater kan vanskelig skje effektivt uten at man risikerer å komme i konflikt med andre av rettstatens og demokratiets grunnleggende prinsipper. Skal fildelerne tas, utfordres verdier som personvernet og ytringsfriheten, samt nettets grunnleggende åpenhet og nøytralitet.

Dersom denne hemmeligholdelsen er mulig pga hull i lov-verket, så får lovgiverne tette den. Våre politikere må på nettet eller banen. Ellers får vi en privatisert rettstat, administert av en rødgrønn regjering som får utslett av bare ordet nevnes.

Det er iverksatt en aksjon på twitter av @abrenna satt i gang en aksjon for offentliggjøring. Du kan følge aksjonen på #krevsvar

Oppdatert:

Hvor er politikerne?

Nå forsvant all din rettssikkerhet

Senterpartiet alltid foran

Når Angela Merkel viser sine frodige former på en reklameplakat, så er hun ikke den første statsministeren som stiller i trusa, i full offentlighet.

Som bildet viser, gjorde Per Borten det for 40 år siden. Så på det området er Senterpartiet alltid foran. Sammen med Dagbladet. Riktignok litt slappere i strikken.

Tabloidjournalisters nye arbeidsantrekk

Unnskyld alle lesere, men jeg kan ikke dy meg. Kan de holde på, kan jeg også.


Denne bloggen har via sikre kilder fått de første bildene av det nye arbeidsantrekket som influensA-journalistene i VG og Dagbladet blir utstyrt med, fra og med i dag. Fienden står kanskje i landet, allerede.

Redaktørene sier i en felles uttalelse at det er viktig at avisene er i stand til å fullføre sitt samfunnsansvar som består i å skremme så stor del av befolkningen som mulig.

Dette faller naturlig inn under vesentlighetskriteriet, understreker de. De har også bestemt seg for midlertidig å gå over fra tabloidformat til det gamle broadsheetformatet. 1000 punkt grotesk-fonter blir litt knuslete i tabloidformat.

Helseminister Bjarne-Håkon Hanssen og hans kriseteam har på sin side forsøkt å dempe frykten med å si at bare 1,2 mill nordmenn kan bli syke og 13 000 kan dø. Eller i verste fall blir halve arbeidsstokken sykemeldt. Som på en vanlig fredag altså.

Men i kveld ber Anne Aasheim og Bernt Olufsen felles kveldsbønn: "Kjære Gud! Vær så snill, la oss få det første norske virusofferet NÅ. Eller senest søndag formiddag, så skal du få Snill gutt-statuetten "


Jo da, jeg vet at det er stygt å sparke noen som ligger nede. Jo da, jeg vet at det er stygt å mobbe. Jo da, jeg vet at noen synes hysteriske bloggere er verre enn hysteriske medier. Men dette er i selvforsvar.

Oppdatert: Jeg glemte å si at dette ikke er første forsøket på pandemi-mobbing av influsensasmittede norske journalister. Blodtåka er byttet ut med viruståke.

Dette innlegget inngår i en kampanje. "Hysterisk blogger mot hysteriske medier". Du kan lese noen av de andre her:

Tabloidpandemi er noe svineri

Til minne om Davis Lewis

Memento mori, Dagbladet

Danmark - Norge: 1-0

Oppdatert II:

Ekstrabladet, som er Danmarks ledende tabloidavis, har en interessant leder i dag. Lad os gå i panik - for en sikkerheds skyld.

Ekstrabladet har for øvrig en norsk redaktør for webavisen sin: ekstrabladet.no, Geir Terje Ruud. Han er også på twitter.

Oppdater III:

Falsk alarm. Redaktørene ble ikke bønnhørt. Pasienten i Trondheim hadde ikke svineinfluensa.

Men VG gir ikke helt opp håpet. De skviser sitronen fra Folkehelseinstituttet helt tom: "Folk vil dø her også". Ja visst. Det er vel omtrent det eneste sikre. Gad vite hvor mange spaltemeter vi har fått med død og fordervelse uten at noe har skjedd. Det er vel snart bare redaktørene som ikke ser hvor latterlig det fremstår som.


Bildet viser redaktør Anne Aasheim på pigwalken i det nye pandemiantrekket til journalistene.

Hvem skal betale for bøndene, Jens?

Landbruket og bøndene er blant verstingene når det gjelder sosial dumping. Det er ikke min påstand, men kommer fra Arbeidstilsynet. Og fra og med i dag er det fritt frem for bøndene. Da står gjestearbeidere fra EU-land uten tariffavtale.

Men i dag har Jens lovet at de kan gå oppover i systemet for å få pengene sine.

- Vi vil gjennomføre det som kalles solidaransvar for lønn. Det betyr at arbeidstakere som ikke har fått utbetalt den lønna de skal ha, kan gå til bedriftene oppover i kontraktskjeden. De må ikke begrense seg til den bedriften de er ansatt i for å få lønna si, sa Jens Stoltenberg.

- Det er et viktig krav og det kravet innfris nå, fortsatte han.

Og siden det er landbruksdepartementet som er "oppover" i systemet for bøndene, kan dette bli dyrt for Jens. Og oss. Men det hadde han vel regnet med?

Men først skal Lundteigen kaste ut noen polakker.

Danmark - Norge: 1-0

Screenshot fra Dagbladet og Ekstrabladet, 1. mai kl. 1930





Dette viser kanskje litt av forskjellen på det norske og danske lynnet. Selv om de norske journalistene er grønne av influensamisunnelse på sine danske kolleger, så er danskene mer opptatt av ishockey, kjendisskilsmisse og Paris Hilton. Du må bla deg langt ned på siden før du klarer å finne ut at en dansk kvinne er smittet.

Men nå er det like før altså. Tampen brenner. Nå har de norske deskene hentet frem de største krigstypene. Den svarte ramma i Dagbladet kommer til å bli bredere. Begge tabloidene jakter på passasjerer fra virusflyet: Continental CO122N kl. 0735 til Kastrup.

VG:

VAR DU OM BORD I CONTINENTAL FLIGHT CO112N FRA NEWARK TIL KASTRUP 29. APRIL? Kontakt VG Nett!

Dagbladet:

• Var du om bord Continental-flyet fra Newark som landet på Kastrup 07.35 29. april? Kontakt oss på sms 2400, telefon 24 00 00 00 eller epost 2400@db.no.

Her er det muligheter for å innkassere litt reisepenger for den smarte forhandler.

Hva med min egen landing med Norwegian DY 1493 fra Paris 13.00, 25. april. Holder det?

En nordmann kan være nestemann. Hvem kommer først? Han eller hun kommer til å få førstesider, andresider etc. etc i dagene fremover. Familie, naboer og medpassasjerer også.

Bjarne Håkon har økt beredskapen og kontaktet Snåsamannen for å finne ut hvor mange som blir syke og hvor mange som skal d.... Han er også myndighetenes hemmelige våpen. En skarve svineinfluensa må han vel klare. Snåsamannen altså. Hva Bjarne Håkon er i stand til, er jeg mer usikker på.

Panikken brer seg i redaksjonene. Ikke så mye om pandemien. Men om hvem som blir smittet først. Og mest.

Ha en strålende, pandemifri fredag.

Gratulerer med dagen

På en dag som denne får man se litt stort på det og gratulere sine meningsmotstandere. Arbeidernes kampdag skinner ikke like rød og klar som før. De fleste "arbeiderne" har tatt fri fra tog og paroler. De er på hytta, i hagen eller pusser snekka.

Man skjønner at dagen ikke lenger har noe sprengkraft i Norge, når Aftenposten har egen 1. mai-seksjon. Også det andre "arbeiderpartiet" feirer i dag. Selv skal jeg lese litt og kose meg i sola.

Men som en gest til dere på venstresida skal jeg også denne fredagen bringe dere litt "lyrikk". I form av Internasjonalen. Når dere leser denne, forstår alle hvorfor det alltid bare synges max 2 vers.

Internasjonalen

Tekst: Eugéne Pottier
Oversettelse: Olav Kringen

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

refr.: Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.

refr.: Så samles vi på ...

I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

refr.: Så samles vi på ...

De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekke brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.

refr.: Så samles vi ....

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.

refr.: Så samles vi

Siden det er 1. mai så har jeg også fått vår statsminister og vinner av Aps talentkonkurranse: Jens Stoltenberg til å synge den for dere. I hvert fall de delene han husket.